Dagligvarehandelen, v. daglig leder Reidar Molthe mot Handelsbladet FK

PFU-sak 053/09


SAMMENDRAG:

Handelsbladet FK hadde i sin utgave nr. 5 (uke 5) i 2009 en lederartikkel med tittelen «Takk for laget». Første avsnitt gikk slik:

«Kjære leder! I dag er det siste gang jeg skriver leder i Handelsbladet FK. Etter 12 år i dagligvarebransjens fagblad, går jeg tilbake til å arbeide i dagsavis. Jeg kommer til å savne kilder, intervjuobjekter, lesere, annonsører og kolleger.»

I tredje avsnitt heter det:

«Det er selvsagt kjedelig å konkurrere om annonsekronene med medier som ikke følger de samme etiske grunnprinsippene eller arbeider med den samme journalistiske yrkesstoltheten. Jeg tenker for eksempel på trykksaken Dagligvarhandelen, som setter på trykk uredigerte pressemeldinger fra sine egne annonsører og selger pakkeløsninger som omfatter både annonser og redaksjonell omtale. For oss som lever av troverdigheten vår, er slikt utenkelig. Men i det lange løp er det den som velger ut de viktigste sakene og hjelper leserne sine frem i en øredøvende flom av informasjon som vil vinne. Jeg vil gjerne si det med et sitat som er blitt tillagt Abraham Lincoln: «You can fool some of the people all of the time, and all of the people some of the time, but you can not fool all of the people all of the time.»

KLAGEN:

Klager er Dagligvarehandelen, og klagen gjelder påstandene i lederartikkelens tredje avsnitt, gjengitt over. I klagebrevet heter det:

«Avtroppende redaktør, Georg Mathisen, kommer med kraftige og usanne påstander som verken kan begrunnes eller dokumenteres. Det hevdes blant annet at vi kobler redaksjonell omtale og salg av annonser. Disse beskyldningene fremsettes mot bedre vitende.»

Klageren framhever at man ikke driver med slik kobling, og det vises også til at beskyldningene om at bladets presseetiske prinsipper er mindreverdige ikke er nærmere begrunnet. Klageren mener Handelsbladet FK burde ha innhentet samtidig kommentar, og mener også at bladet har brutt Vær Varsom-plakaten «i sin alminnelighet».

Det understrekes i klagen at man er klar over at det på lederplass må være anledning til sterke karakteristikker, «men selv på lederplass er det etter vår vurdering ikke adgang til usanne, grove og injurierende beskyldninger når dokumentasjonen er helt fraværende».

Klageren oppfatter avtroppende redaktørs beskyldninger i den påklagede lederartikkelen «som et avmektig forsøk på å bortforklare sin utilstrekkelighet».

TILSVARSRUNDEN:

Handelsbladet FKs nye ansvarlige redaktør skriver:

«Vi er på det rene med at lederartikkelen målbar sterke påstander om innklageren, men mener ikke at disse utløser samtidig tilsvarsrett. Som innklager selv anfører, har man på lederplass adgang til å komme med langt sterkere karakteristikker enn på andre steder i avisen.»

Om imøtegåelsesretten heter det i tilsvaret: «Det er ikke tradisjon for å kontakte noen med sikte på imøtegåelse av innholdet i en leder. Det vil ofte være motstridende synspunkter på om de faktiske forhold stemmer i en artikkel i denne sjangeren, men det er ikke praksis i norsk presse for at dette hjemler noen automatisk rett til samtidig imøtegåelse.»

Bladet anfører at man er åpen for tilsvar, i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, men registrerer at klageren har benyttet egen lederplass til å imøtegå de innklagede påstandene. Dessuten vises det til plakatens punkt 4.1, annet ledd, der det heter at det er pressens plikt å sette kritisk på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

Partene har etter dette ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren, bladet Dagligvarehandelen, mener konkurrenten Handelsbladet FK brøt god presseskikk i en lederartikkel der det ble hevdet at klageren ikke følger pressens etiske prinsipper. Dette ble konkretisert ved at det ble hevdet at klageren setter på trykk uredigerte pressemeldinger fra annonsørene, og at man selger «pakker» ved å koble annonser og redaksjonell omtale. Klageren mener omtalen i lederartikkelen utløste en rett til å få komme samtidig til orde for å ta til motmæle.

Handelsbladet FK medgir at påstandene som er påklaget i lederartikkelen er sterke, men viser til at det må være rom for sterke karakteristikker på lederplass. Bladet anfører dessuten at det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene fyller sin samfunnsrolle.

Pressens Faglige Utvalg viser til at utvalget i utallige uttalelser har klargjort at selv om de presseetiske normene naturligvis også gjelder på lederplass, må det være stor takhøyde for synspunkter og karakteristikker i meningssjangrene. Handelsbladet FK har dessuten satt fingeren på en viktig problemstilling i pressesammenheng, i tråd med kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 1.4.

Utvalget vil imidlertid understreke at den omtalte takhøyden nettopp gjelder meninger, i form av ytringer og karakteristikker. Men også på lederplass er det viktig å tilstrebe at faktiske opplysninger er dokumenterte. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det heter: «Vær kritisk i valg av kilder og kontroller av opplysningene som gis er korrekte.»

Etter utvalgets mening kan det ikke være tvil om at den påklagede lederartikkelen inneholder påstander av faktisk art, påstander om at Dagligvarehandelen har en praksis som ikke er forenlig med de krav pressen selv setter. Derfor mener utvalget at klageren burde ha fått mulighet til samtidig imøtegåelse. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

Slik utvalget ser det, kunne ikke Handelsbladet FK fremsette slike påstander uten at klageren fikk komme samtidig til orde. At det så ikke er naturlig med samtidig imøtegåelse i den relevante sjangeren, kan etter utvalgets mening ikke brukes som argument for å bringe påstandene uten å ha gitt klageren mulighet til å få forsvare seg.

Handelsbladet FK har brutt god presseskikk.

Oslo, 31. mars 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Hege Holm, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Stig Inge Bjørnebye