Mona og Bård Wendelborg mot Smaalenenes Avis

PFU-sak 051/19


SAMMENDRAG:

 Smaalenenes Avis publiserte torsdag 7. mars 2019 en nettartikkel med tittelen «Bilist oppdaget mystisk overvåkningskamera kloss inntil fylkesvei i Askim» og ingressen «Grunneieren på stedet er svært lite fornøyd med at Smaalenenes Avis omtaler saken.».

Det sto at kameraet var fjernet, at det var ukjent hvem som hadde satt det opp samt fjernet det. Det fremkom også at Statens vegvesen var blitt tipset av en bilist som hadde tatt bilde av kameraet, og det ble oppgitt at ansatte i Veidrift as hadde tatt ytterligere bilder av kameraet.

Videre fremgikk det at Statens vegvesen hadde kontaktet grunneierne der hvor kameraet var oppdaget, men at vegvesenet ikke anså at det lå noe dramatikk i brevet som ble sendt, eller hadde holdepunkter for å si at noen var blitt overvåket. I brødteksten sto det:

«Også et kamera på en vegg på en av driftsbygningene ved gården er omtalt i brevet fra Statens vegvesen. Dette må ikke stå slik at det fanger inn trafikk på fylkesveien.»

Grunneierne ble navngitt, og det ble opplyst at den ene er advokat og lokal listekandidat for KrF. Det fremgikk at grunneierne var kritiske til at saken ble omtalt, og at de hadde gitt uttrykk for at dette kunne få rettslige etterspill for avisen. Grunneierne skrev i sitt svarbrev til Statens vegvesen, som ble gjengitt i avisen, at de ikke kjente til kameraet og heller ikke kunne finne det. Det fremgikk at deler av svarbrevet var sladdet av vegvesenet, og at grunneierne ikke ville utdype overfor avisen hva som var sladdet. Grunneier opplyste overfor avisen at de hadde kamera inne på egen eiendom, men at dette ikke var rettet mot fylkesveien. Grunneier anførte også at det i all hovedsak var dette Statens vegvesen tok opp med dem, da noen feilaktig hadde fortalt vegvesenet at grunneier overvåket veien.

 Artikkelen ble også publisert på papir påfølgende dag, med forsidehenvisning.

KLAGEN:

 Klagerne er de omtalte gårdeierne Mona og Bård Wendelborg som mener at den påklagede publiseringen var i strid med Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 3.1, 3.2, 3.3, 3.7, 4.1, 4.3, 4.4, 4.5, 4.7 og 4.14. Klagerne viser til e-postkorrespondanse med redaksjonen før publisering (se vedlegg til klage, sekr. anm.) der de svarte på spørsmål og ga klart uttrykk for at de ikke hadde noe med saken å gjøre. Klagerne reagerer derfor på at redaktøren likevel publiserte saken og, etter klagernes syn, hang dem ut.

Når det gjelder opptakten til artikkelen, skriver klagerne at journalisten den 19. februar[1] tok bilder av klagernes eiendom fra veien fordi han, ifølge eget utsagn, hadde funnet informasjon om kameraovervåkning i offentlig postjournal. Klagerne fortalte da journalisten at de bare overvåket egen grunn, noe det er anledning til. Klagerne ba også journalisten om å sende over det han eventuelt ville publisere, hvilket journalisten lovet å gjøre (se vedlagt sms-korrespondanse av 19. februar, sekr. anm.).

Klagerne anfører at de ikke hørte fra journalisten igjen før 6. mars, da han tok kontakt og stilte spørsmål om et kamera han mente skulle befinne seg langs en fylkesvei ved klagernes eiendom. Klagerne stiller spørsmål ved hvorfor journalisten ville ta tak i saken igjen noen uker senere, ettersom Statens vegvesen alt hadde arkivert saken. Klagerne anser det ikke som troverdig at redaksjonen opprinnelig kom over informasjonen i offentlig postjournal, og mistenker at avisen er blitt tipset av en person i Veidrift as som klagerne har ligget i konflikt med. Det antas at informanten feilaktig har oppgitt overfor avisen at klagerne både har overvåket veien med privat overvåkningskamera, og har satt opp kamera i et tre ved veien.

[2]3.1

Ettersom klagerne mistenker at en konkret person i Veidrift as har tipset redaksjonen, anføres det at artikkelen er basert på kilder det ikke refereres til. Klagerne mener artikkelen bærer preg av at det er mottatt informasjon som man ikke ønsker å sette lys på. Klagerne tror at den omtalte «bilisten» er den samme personen som jobber i Veidrift as.

3.2

Det oppgis at klagerne svarte på spørsmål fra Statens vegvesen i januar, at veivesenet arkiverte saken, og at veivesenet bekreftet i artikkelen at det ikke fins holdepunkter for å si at det har funnet sted overvåking. Klagerne stiller spørsmål ved grunnlaget for saken og anfører at redaksjonen ikke har sett kameraet selv og heller ikke ville svare på om den hadde undersøkt om kameraet faktisk eksisterte i området. Det anføres at hele saken kan være oppspinn. Videre lurer klagerne på hvordan redaksjonen vet at kameraet er fjernet, slik det står i den påklagede publiseringen, ettersom dette ikke fremgår av brevet fra Statens vegvesen. Klagerne kan ikke se at dokumenter i saken ga grunnlag for fremstillingen, og kan heller ikke se at redaksjonen i tilstrekkelig grad gjorde egne undersøkelser før publisering.

3.3

Klagerne viser til at journalisten i e-post ba klagerne presisere hvilke deler av svaret som var ment for publisering. Klagerne svarte ikke på dette spørsmålet, da de mente, og hadde gitt uttrykk for, at det ble feil å knytte dem til saken. Klagerne anfører dermed at det ikke ble gitt samtykke til å bruke kommentarene i den påklagede artikkelen. Videre viser klagerne til at redaksjonen i februar sendte lovnad på sms om at klagerne skulle få tilsendt et utkast til en eventuell artikkel før publisering. Dette ble ikke gjort.

3.7

Klagerne mener at redaksjonen siterte dem «i den grad journalisten fant det tjenlig» for å sette dem i et dårlig lys. Klagerne mener dessuten at det feilaktig ble fremstilt i artikkelen som om de var lite fornøyd med at saken i det hele tatt ble omtalt, og at dette medvirket til at de fremsto ekstra skyldige. Ifølge klagerne kunne saken fint ha blitt omtalt så lenge redaksjonen ikke hang ut en familie som ikke hadde noe med saken å gjøre.

4.1

Klagerne mener at avisen på utilbørlig vis knyttet saken om det angivelige veikameraet til det at klagerne hadde overvåkningskamera på eiendommen. Ifølge klagerne forsøkte redaksjonen å sannsynliggjøre at klagerne sto bak veikameraet ved å vise til at klagerne hadde et overvåkningskamera på eiendommen. Videre oppfatter klagerne at redaksjonen mislikte at det ble truet med rettslige etterspill, og at den hevnet seg ved å vise til klagernes trusler i publiseringen. Klagerne mener at redaksjoner bør tåle mer enn som så, og anfører at også dette elementet bidro til å skape inntrykk av at klagerne hadde ansvar for veikameraet.

4.3

Klagerne mener at redaksjonen brøt privatlivets fred da den blandet inn klagerne i saken. Etter klagers syn ble det blandet inn personlige og private forhold uten sammenheng med saken.

4.4

Klagerne mener det går tydelig frem av ingressen at artikkelen ønsker å henge dem ut. Etter klagernes oppfatning er ikke ingressen i tråd med innholdet, da den formodentlige essensen i artikkelen for øvrig var det angivelige kameraet i treet, mens ingressen handlet om at klagerne ikke ønsket saken omtalt. Dette kunne gi inntrykk av at artikkelen for øvrig handlet om nettopp dette, anfører klagerne.

4.5

Klagerne opplever at det skapes et inntrykk fra ingressen og ut brødteksten om at de er «skyldige», og mener at hovedfokus i saken er å la leserne tro at grunneierne har satt opp et kamera i et tre. Klagerne viser til at mistenkte i kriminalsaker anonymiseres, og fremholder at journalisten har gjort seg selv til dommer i denne saken.

4.7

Klagerne mener at det hadde vært fullt mulig å omtale saken uten å identifisere dem ved å bare vise til at grunneierne avviste å ha kjennskap til kameraet. Etter klagernes syn gjorde redaksjonen det motsatte ved å trekke inn navn, gård, yrke og politisk liste. Klagerne kan ikke se at noe ved saken gjorde dette nødvendig.

4.14.

Klagerne skriver:

«Det fremkommer indirekte beskyldninger som ikke har grunnlag i faktum. Måten det fremkommer at vi benekter å ha noe med saken å gjøre, sammen med resten av artikkelen, får det til å fremstå som vi likevel skulle hatt noe med dette å gjøre. Saken har ingenting med nyhetsformidling å gjøre, og bærer preg av at avisens ansatte eller en anonym kilde ønsker oss negativt fremstilt.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

 Smaalenenes Avis avviser at noen i redaksjonen har interesse av å henge ut klagerne. Det vises til at ingen i redaksjonen har hatt kontakt med klagerne før partene møttes for å diskutere en minnelig ordning. På dette møtet understreket også redaksjonen overfor klagerne at journalistens kilde ikke var den personen som klagerne angriper i sin klage.

Videre viser redaksjonen til at den minst seks ganger tidligere har omtalt problemstillinger knyttet til kameraovervåking (se lenker i tilsvar, sekr. anm.), og at det var én av grunnene til at redaksjonen valgte å omtale forholdet med veikameraet, som angivelig har vært et forsøk på overvåking. Redaksjonen svarer opp klagers anførsler punktvis:

3.1/3.2

Redaksjonen viser til at kildene i saken er brevene mellom klagerne og Statens vegvesen. Disse brevene ligger i veivesenets logg, anføres det.

3.3

Redaksjonen viser til at klagerne mottok og svarte på spørsmålene på e-post (se e-postkorrespondanse vedlagt klage, sekr. anm.)

3.7

Redaksjonen mener at den gjenga klagernes svar presist.

4.1

Redaksjonen anfører at det ikke er noen faktafeil i artikkelen.

4.3/4.7

Redaksjonen anfører at en som er partitopp i KrF og advokat, er å anse som offentlig person.

4.4

Redaksjonen mener at det er dekning for overskrift og henvisninger.

4.5

Redaksjonen viser til at ingen er anklaget for noe, men at klagerne har svart på et brev fra Statens vegvesen, og at redaksjonen i tillegg har brukt klagerne egne svar.

4.14

Redaksjonen viser til at klagerne fikk adgang til samtidig imøtegåelse.

Klagerne ønsket å komme med kommentarer til redaksjonens tilsvar. For å underbygge anførselen om at klagerne ble hengt ut av redaksjonen, legger klagerne ved en versjon av den påklagede artikkelen der de har uthevet alle elementer i teksten som angår dem (se vedlegg til klagers kommentarer, sekr. anm.). Klagerne minner utvalget om flere forhold:

– Statens vegvesen har ingen holdepunkter for at noen ble overvåket.

– Redaksjonen har ikke sett dette kameraet ved veien selv.

– Grunneierne har ikke sett kameraet ved veien.

– Kameraet skal angivelig ha blitt sett av en bilist.

Med dette som utgangspunkt stiller klagerne spørsmål ved nyhetsverdien. Det argumenteres igjen for at redaksjonen må ha hatt andre kilder enn brevet fra veivesenet:

«Avisen prøver å bortforklare at saken kom ut først i mars, med at det først dreide seg om ulovlig overvåkning av vår grunn, men dette stemmer ikke med sakens faktum. Det brev som avisen henviser til fra januar, innehar også spørsmål til kamera langs fylkesvei. Det er altså ingen skjellig grunn til at avisen skulle døye til mars med å skrive om noe de syntes var interessant i januar.»

 Klagerne legger til grunn at redaksjonen hadde mottatt tips og stiller spørsmål ved hvorfor ikke journalisten oppsøkte stedet det ble tipset om for å se kameraet selv. Klagerne mener at redaksjonen burde har presisert at den ikke har verifisert at det faktisk finnes/fantes noe veikamera på klagernes grunn.

Klagerne gjentar at redaksjonen publiserte klagernes svar uten samtykke, og at svarene ble gitt for å forklare at de ikke hadde noe med saken å gjøre. Videre skriver klagerne:

«Mange leser kun overskrift og ingress, før de gjør seg opp en mening. I dette tilfellet får man da inntrykk av at grunneier står bak det mystiske overvåkningskamera. Når man bruker ordet «overvåkning» er det jo nettopp fordi det har skjedd en overvåkning. Når Statens Vegvesen uttaler at de ikke har holdepunkter for at det har skjedd noen overvåkning, er det direkte feil at avisen å omtale dette som et «overvåkningskamera», som i tillegg knyttes opp mot oss som en av mange grunneiere langs fylkesveien. Vi er således IKKE enige om at det ikke er feil i artikkelen.»

Klagerne viser til at redaktøren, under møtet om minnelig løsning, ga uttrykk for at ingressen kunne ha vært løst annerledes. Videre bemerker klagerne at redaksjonens tilsvar ikke gikk inn på hvorfor det var nødvendig å nevne navn, gårdsnavn, yrke og politisk parti i omtalen. Avslutningsvis skriver klagerne:

«Vi har ikke tatt del i noen ulovlig overvåkning. Vi overvåker vårt eget gårdstun etter grovt innbrudd. Det trekker avisen inn som et moment: at undertegnede «likevel» opplyser at gården har overvåkning på egen grunn. Hva er poenget med å skrive likevel? Avisen gir inntrykk av at det «likevel» er vi som skal ha hatt et ikke-overvåkende kamera et eller annet sted langs fylkesveien i området. Spørsmålet er hvorfor det er viktig for avisen å gi et feilaktig inntrykk, fremfor å skrive om kameraovervåkning generelt, slik de pretenderer å ha gjort. Vi tillegges å ha en aktiv rolle, uten at avisen skriver det direkte, men gjennom hele artikkelen er vi med og det legges opp til at leser skal anta at vi står bak «saken». Artikkelen i sin helhet, ingress og vinkling gjør at vi føler oss uthengt som de skyldige i saken. Når vi har avvist å ha noen rolle i saken, utover å ha mottatt ett brev fra Statens Vegvesen, er dette intet annet enn uthenging.»

Smaalenenes Avis ønsket å komme med et tilsvar til klagers kommentarer. Redaksjonen skriver at det er umulig å ha en dialog med klagerne om at noen i eller utenfor redaksjonen skulle ha et motiv for å fabrikkere saker som rammer klagerne, da dette er noe redaksjonen ikke har kjennskap til at noen har.

Redaksjonen kan heller ikke se at det påvises faktafeil i klagernes kommentarer.

Endelig skriver redaksjonen:

«To kilder sier de har sett det nevnte kameraet og en har tatt bilde av det. Det er nå fjernet. […] Grunneieren ble tilskrevet av Statens vegvesen og det er årsaken til at de er intervjuet, og svarene er korrekt gjengitt fra eposten vi fikk. Vi klarer ikke å se hvorfor en advokat og toppkandidat  på KrFs liste (4.plass) til den nye storkommunen, Indre Østfold, ikke skal navngis. Vi tar det for gitt at en sentral politiker og advokat forstår, aksepterer og respekterer at lokalavisen, pressen kan ta opp de saker, temaer den ønsker og står fritt til å intervjue de personene den ønsker.»

[1] I klagen står det at møtet med journalisten og sms-utvekslingen fant sted 19. januar. Klager har forklart sekretariatet i ettertid at korrekt dato er 19. februar.

[2] Sekretariatets strukturering av klagen.

 PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

 Klagen gjelder en artikkel i Smaalenenes Avis publisert på nett og papir. I tittelen het det at det var oppdaget et overvåkningskamera ved en fylkesvei, og i ingressen sto det at grunneierne ved stedet mislikte at saken ble omtalt. Det fremgikk at grunneierne var blitt kontaktet av Statens vegvesen, som hadde fått tips om et ulovlig kamera.

Klagerne er grunneierne som mener at artikkelen urettmessig ga inntrykk av at de hadde satt opp et kamera ved veien. Klagerne stiller spørsmål ved selve grunnlaget for oppslaget og mistenker at redaksjonen ukritisk har fulgt opp tips fra en som vil dem vondt. I klagen anføres det at avisen ikke har undersøkt fakta godt nok, at det bringes inn opplysninger som er saken uvedkommende, at redaksjonen ikke overholdt et løfte om sitatsjekk, og at en av klagerne ble sitert uten å ha gitt sitt samtykke. Endelig er klagerne kritiske til at de ble identifisert, og at det ble oppgitt yrke og politisk rolle.

Smaalenenes Avis viser til at omtalen var basert på brev mellom Statens vegvesen og klagerne som var innhentet fra offentlig journal, samt korrekt gjengivelse av klagernes svar i e-post. Videre stiller redaksjonen seg uforstående til klagernes mistanke om andre kilder. Det fremholdes at det ikke er faktafeil i artikkelen, at det var naturlig å identifisere en lokal partitopp, og at klagerne fikk adgang til samtidig imøtegåelse.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) kan ikke vurdere klagers påstand om bruk av anonym kilde, men vil benytte anledningen til å si at redaksjoner ikke er forpliktet til å oppgi eventuelle tipsere. Den publiserte omtalen er, så langt utvalget kan se, basert på offentlige dokumenter samt intervju med Statens vegvesen og klagerne. PFU mener at avisen i dette tilfellet måtte kunne skrive om veivesenets kontakt med klagerne uten å etterprøve veivesenets opplysninger, forutsatt at usikkerhetsmomenter ved saken gikk frem av omtalen. Det fremkom at det ikke fantes holdepunkter for å si at det hadde funnet sted overvåking, at det var uklart hvem som hadde satt opp kameraet, og at klagerne selv var tydelige på at de ikke hadde noe med kameraet å gjøre. Det kunne ha gått tydeligere frem at klagerne stiller spørsmål ved om kameraet i det hele tatt har eksistert, men samlet sett anser utvalget at det var tilstrekkelig kildebredde, balanse og forbehold i omtalen.

Videre registrerer PFU klagernes anførsel om at redaksjonen ikke holdt sitt eget løfte om å tilby gjennomlesning før publisering. Utvalget oppfatter imidlertid at dette løftet ble gitt i forbindelse med en påtenkt artikkel innenfor samme sakskompleks som senere ble lagt bort. Da redaksjonen tok kontakt med klagerne igjen noen uker senere under arbeidet med den påklagede artikkelen, klargjorde journalisten premissene i henhold til VVP 3.3. Det ble ikke inngått en ny avtale om sitatsjekk, og PFU finner heller ingen avtaler om fortrolighet som tilsier at redaksjonen brøt god presseskikk ved å gjengi klagernes svar. PFU vil likevel minne om at det er redaksjonen som må skape tydelige rammer. Når slike uoverensstemmelser oppstår, er det ofte et tegn på at redaksjonen kunne ha opptrådt tydeligere.

PFU vurderer de publiserte sitatene som korrekte gjengivelser av klagernes svar, jf. VVP 3.7 om å gjengi meningsinnhold presist. PFU ser heller ikke at det ble utelatt kommentarer fra klagerne som redaksjonen var presseetisk forpliktet til å publisere, og etter utvalgets syn ivaretok redaksjonen klagernes rett til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.

Utvalget mener også det var innenfor det presseetisk akseptable å vise til klagernes trusler om rettslige skritt i omtalen. PFU registrerer at én av klagerne har en politisk posisjon som tilsier at hun må akseptere et sterkere kritisk søkelys enn folk flest. Ettersom politikere er avhengige av tillit fra velgerne, kan også forhold utenfor det politiske virke være av offentlig interesse. I det foreliggende tilfellet kan utvalget ikke se at det var brudd på god presseskikk å identifisere grunneierne, jf. VVP 4.7. Til vurdering kommer det da også at artikkelen var nyansert nok til at identifiseringen og omtalen for øvrig, ikke ble uforholdsmessig rammende.

Smaalenenes Avis har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 19. juni 2019

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg
Øyvind Kvalnes, Kristin Taraldsrud Hoff, Nina Fjeldheim