Nordisk Institutt for Scene og Studio AS (NISS) v. adm. dir. Jørgen H.V. Gjerdrum mot NRK

NRK Østlandssendingen (radio) brakte i sine morgensendinger 7. januar 2009 et nyhetsinnslag der det ble opplyst at «Alle elevene i 3. klasse på Nordisk Institutt for Scene og Studios skuespillerutdanning har midt i skoleåret slutta i protest». I innslaget sier reporteren blant annet:

«- Heile året kostar eigentleg 80 000 kroner, men elevane fekk 20 000 kvar i avslag sidan skulen i fleire månader lot vere å fortelje studentane at retten til lånefinansiering hadde falle bort. Elevane meiner no at dei ikkje har fått den utdanninga som dei har betalt for, og vil kreve erstatning frå skulen.»

«- Men problema i NISS starta allereie før skuleåret kom i gang. For medan leiinga allereie i februar visste at lånefinansieringa ville falle bort fra hausten av, venta dei heilt til juni med å fortelje det til elevane.»

En elevtillitsvalgt intervjues, og hevder at skolen ikke på noe tidspunkt har kommet kritikken fra elevene i møte. «- I administrasjonen på skolen så har det vært så mye tull, og ting går så treigt at vi får dårlige svar og ingenting er planlagt…»

Også adm. dir. Jørgen Gjerdrum ved NISS uttaler seg på bakgrunn av at åtte elever har valgt å slutte:

«- Hvis det er med begrunnelse av at de ikke er fornøyd med det faglige innholdet, så stiller vi oss uforstående til det, for det har vært gjennomført som det skulle og etter det prosjektopplegg som har vært lagt tidligere.»

Direktøren kan ikke se at skolen har gjort noe galt i forhold til elevene, og tilføyer:

«- Vi har gjennomført studiet, vi har hatt dialog, vi har gitt dem en pakke på finansiering og på studieavgift, som de har akseptertog som vi mener er meget god, hvor vi har strukket oss langt for å kompensere for bortfallet av lånekassefinansiering og kan ikke si at vi har noe vi burde ha gjort særlig annerledes.»

På spørsmål til direktøren om hvordan han vil stille seg til at elevene vil kreve 30 000 kroner tilbakebetalt, svarer han:

«- Ja, det har jeg ikke hørt noe om tidligere. Det er nytt for meg, og hvis de ønsker dette og ønsker en dialog om sånne ting, så må man jo da ta kontakt med oss om dette. Det har ikke vært debattert tidligere.»

Samme morgen ble en artikkel med tilsvarende innhold lagt ut NRK Østlandssendingens nettsider, under tittelen «Alle elevene har sluttet».

20. januar ble nettartikkelen oppdatert, nå med tittelen «Alle elevene i 3. klasse har sluttet», og med en tilføyelse som ble presentert slik: «NISS er uenige i fremstillingen og skriver dette i et brev:» I det gjengitte brevet, undertegnet av adm. dir. Gjerdrum, het det bl.a.:

«NRK Østlandssendingen og studentenes talskvinne påstår at skolens ledelse bevisst ventet i 3 til 5 måneder, til juni 2008, med å informere disse studentene om at lånekassefinansieringen av studiet ville falle bort. Dette er selvsagt ikke riktig.

Faktum er at vi ved en feil ikke fikk videreformidlet denne informasjonen til studentene før mot slutten av vårsemesteret 2008. Dette har vi tidligere beklaget, og deretter gjort alt i vår makt for å tilrettelegge finansiering og studietilbud for de aktuelle studentene.»

KLAGEN:

Klager er NISS ved adm. dir. Jørgen H.V. Gjerdrum, som skriver: «I radioinnslaget og i NRK.no-artikkelen slapp NISS ikke til med imøtegåelse av den alvorligste anklagen som ble rettet mot oss, nemlig at NISS har holdt tilbake informasjon om bortfall av mulighet for lånekassefinansiering for studentene.» Klageren mener derfor NRK brøt med Vær Varsom-punkt 4.14.

Og videre: «Beskyldningen om tilbakeholdelse av informasjon var feil. Det var også inntrykket som ble skapt av at studentene først etter at de hadde begynt på prosjektåret fikk vite at de ikke kunne lånekassefinansiere dette. NRK baserte seg kun på studentenes versjon om at informasjonen var tilbakeholdt, og sjekket ikke med NISS om dette var riktig.» Klageren anser dermed at NRK også har brutt med Vær Varsom-punkt 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger.

I sammenheng med det feilaktige inntrykket klageren mener ble skapt, påpekes det spesielt at NRK-medarbeidernes «egne og konstaterende ord» bidro til dette.

Det redegjøres ellers detaljert i klagebrevet for hvorfor det tok tid før studentene fikk informasjonen om bortfall av mulighet for lånekassefinansiering. «Det stod med andre ord ikke på NISS sin vilje, men på at den nye ledelsen brukte tid på å oppdage at prosjektåret ved skuespillerutdanningen ikke kunne lånekassefinansieres fra høsten 2008 av.»

Når det gjelder den opprinnelige tittelen på nettartikkelen, «Alle elevene har sluttet» betegner klageren denne som misvisende, idet den «skapte et inntrykk det ikke var dekning for». «Det dreide seg kun om åtte av 500 elever ved skolen. Vi mener NRK.no her brøt VVP punkt 4.4…».

«Det gikk hele åtte dager fra vi gjorde NRK oppmerksom (vedlegg 4 og 5) på at tittelen var misvisende, at NRKs påstand om at ”ledelsen allerede i februar visste at lånekassefinansieringen ville falle bort fra høsten av” var feil, og at inntrykket som ble skapt av at studentene fikk vite om dette først etter at de var begynt på prosjektåret, var feil, til NRK endret tittelen og tok inn vårt tilsvar.»

Klageren viser også til Vær Varsom-punkt 4.13, om at feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig. Etter klagerens mening hadde NRK et selvstendig ansvar for å korrigere da det ble tatt kontakt med redaksjonen og gjort oppmerksom på feilene. Her peker klageren for øvrig på at PFU tidligere har uttalt (sak 082/92):

«Et leserinnlegg vil uansett plassering… bli oppfattet som et partsinnlegg, og uttrykker ikke at [redaksjonen] innrømmer at den har begått feil. I de tilfeller klageren likevel ønsker å få sin versjon på trykk, må [redaksjonen] i tillegg gjøre det klart for leserne at den innrømmer og beklager feilen.»

TILSVARSRUNDEN:

NRK opplyser at man har hatt møte med klageren «for om mulig å komme fram til forlik i saken, men dette viste seg ikke mulig».

Når det gjelder bakgrunnen for det påklagede radioinnslaget og nettartikkelen, viser NRK til en vedlagt nyhetsartikkel fra Aftenpostens nettsider noen dager tidligere, om NISS-elevenes misnøye. Her svarte klageren bekreftende på spørsmål om ikke elevene burde vært tidligere informert om at skolen «ikke var godkjent av NOKUT» (Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen). (Vedlegg 1).

Slik NRK ser det, var det nødvendig å nevne at elevene mener skolen har holdt tilbake informasjon angående finansiering av studiet, for å forklare årsaken til konflikten. NRK kan imidlertid ikke se at dette punktet utgjør «noen stor del av vår sak», og mener klageren fikk anledning til «tilsvar» både i radioinnslaget og i nettartikkelen. «Vi mener dermed at han har fått imøtegå påstandene og bestrider at NRK har brutt Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.14.»

«NISS mener at fakta i saken er feil, at påstandene om at skolen har tilbakeholdt informasjon angående finansieringen ikke er riktige. Vi mener å ha dekning på å si at skolen i februar 2008 fikk vite at det kunne bli problemer med finansieringen. Da fikk skolen et brev fra Statens Lånekasse der de ble bedt om å være nøye med å informere elevene om usikkerheten angående finansieringen. (…) Det er utarbeidet en juridisk vurdering av saken, og der slås det fast at skolen bevisst har tilbakeholdt relevant informasjon for sine elever/kunder. (Vedlegg 2). At skolen ikke forsto at finansieringen kunne bli et problem, fritar ikke skolen for ansvar.»

NRK mener dermed å ha oppfylt også kravene i Vær Varsom-punkt 3.2.

«Østlandssendingen har ikke sagt at dette var noe skolen informerte om etter at skoleåret hadde startet. Vi har sagt, og mener vi har belegg for det, at skolen informerte om forholdet i juni. Skolens adm. dir. innrømmer også at de ikke sa noe om finansieringssituasjonen før i juni. At skolen i ettertid har gjort mye for å hjelpe elevene endrer ikke det faktum at de fikk beskjed fra Statens Lånekasse i februar 2008 om å opplyse elevene om usikker finansieringssituasjon, men at skolen ventet med dette til juni.»

Når det gjelder den opprinnelige nett-tittelen, «Alle elevene har sluttet», anser NRK at denne «holder seg innenfor rammen av hva som er godtatt spissing i en overskrift». «Likevel valgte vi, for å komme NISS i møte da selskapets administrerende direktør kontaktet oss og klaget, å endre tittelen…». «Vi tilbakeviser dermed påstanden om at vi har brutt VVP-punkt 4.4.»

Om den samtidige oppdateringen av artikkelen, med klagerens tilsvar lagt til, heter det: «Dette gjorde vi selv om vi altså ikke fant at NISS hadde krav på det, men for å være imøtekommende og for å gi et så godt bilde av saken som overhode mulig.»

Angående klagepunktet om at det gikk «hele åtte dager» innen tittelen ble endret og tilsvaret hengt på artikkelen, skriver NRK blant annet:

«NISS sendte 12. januar en mail til to av våre reportere og ba om å få inn et tilsvar på radio- og nettsaken 07.01.09 (all mailveksling i vedlegg 4). «Som mailutvekslingen viser står NISS selv for fem dager av denne tiden…».

«Problemet fra NRKs side var at NISS ville ha inn et tilsvar på en påstand vi ikke har kommet med. NISS hevdet at vi i innslaget hadde påstått at skolen hadde unnlatt å nevne finansieringsproblemene i et halvt år. Det som ble sagt i reportasjen var at skolen fikk varsel om manglende Lånekassefinansiering av studiet i februar, og ventet til juni med å si det til elevene. Det er fire måneder, ikke et halvt år, og dermed måtte tilsvaret korrigeres hvis vi skulle ta det inn. Vi kan ikke ta inn noe som er direkte feil eller usant.»

Klageren fastholder som et faktum at han ikke ble konfrontert med og derfor ikke fikk imøtegå «den groveste og mest skadelige av beskyldningene som ble rettet mot skolen». Etter klagerens mening hadde ikke spørsmålene journalisten stilte noe å gjøre med «en beskyldning om en bevisst tilbakeholdelse av informasjon». «For å imøtegå denne på en rimelig måte, måtte vi jo få sagt hva grunnen var til at det tok så lang tid før den aktuelle informasjonen ble videreformidlet til elevene.»

«NRK later til å tro at det er slik at bare man lar en angrepet part få imøtegå én av flere beskyldninger, og at hvis man lar den angrepne part få si at ”Nei, det kan vi ikke” på spørsmål om hun eller han kan se at noe galt er gjort, så er kravet om samtidig imøtegåelse i VVP 4.14 oppfylt.»
«Som forsvar for at NISS ikke fikk imøtegå beskyldningen… prøver NRK å fremstille det som et faktum at NISS i februar 2008 visste at lånekassemuligheten ville falle bort. Dette bestrider NISS på det sterkeste…».

«For det første rotet Aftenposten når avisen skrev at undertegnede visste at skolen ikke var godkjent av NOKUT… Når jeg ikke korrigerte feilen, var det dels fordi NOKUT… ikke hadde noe med den aktuelle saken å gjøre, dels fordi jeg var relativt ny i jobben og helt uten erfaring med mediekontakt. For det andre: Når undertegnede i Aftenposten vedgikk at NISS burde informert elevene på et tidligere tidspunkt, hadde dette, slik man kan få inntrykk av, ikke sammenheng med at NISS ”har lenge visst at skolen ikke var godkjent av NOKUT”.»

«Når NRK trekker frem brevet fra Lånekassen i februar 2008 (vedlegg 1), og bruker dette som dokumentasjon på at NISS allerede i februar visste at muligheten for lånekassefinansiering ville falle bort. Slik er det imidlertid ikke. Som man vil se av brevet, dreide det seg om et generelt brev som gikk ut til norske læresteder. Det ble ikke spesifisert hvilke studieretninger som ville miste lånekassefinansiering.»

Klageren kommer her med en detaljert gjennomgang av hvordan lånekassebrevet ble oppfattet da det kom. «At tredjeåret på vår skuespillerutdanning ikke var godkjent under Privatskoleloven, var ikke åpenbart. Fordi de to første årene var det, hadde vi grunn til å tro at det samme var tilfelle for tredjeåret.»

«Det som uansett er et faktum, er at vi umiddelbart etter å ha mottatt brevet fra Lånekassen i februar 2008 varslet elevene ved de tre studieretningene det var åpenbart ville miste Lånekassefinansieringen (makeup, frisør og spesialeffekter). Dette beviser at vi var i god tro, og at det ikke stod på vår vilje til å informere elevene når tredjeårselevene ved skuespillerutdanningen ikke fikk denne informasjonen i februar.»

«Når NRK viser til en juridisk vurdering av saken der det fremgår at NISS bevisst skal ha tilbakeholdt relevant informasjon for elevene. Det dreier seg her om en juridisk betenkning elevene fikk fra sin advokat, og dette er derfor et rent partsinnlegg. Et slikt juridisk partsinnlegg kan vel uansett ikke frita NRK fra den presseetiske plikten til å gi NISS rett til samtidig imøtegåelse…». «NISS mener videre at den juridiske betenkningen… ikke kan være tilstrekkelig til at VVP 3.2 er oppfylt.»

For øvrig fastholder klageren at den opprinnelige nett-tittelen gikk lenger enn det var dekning for i stoffet. Deretter skriver klageren:

«I alle e-poster fra meg i dagene som fulgte etter at vi ba om tilsvar og sendte tilsvar til NRK den 12. januar, går det helt klart frem [at] vi ønsket at nettartikkelen skulle endres. Det var overhodet ingen grunn for Bjørnar Brechan (nyhetssjef i Østlandssendingen; sekr. anm.) og NRK til å tro at vi plutselig skulle ha ombestemt oss og likevel ikke ønsket noen endring i nettartikkelen. Selvfølgelig ønsket vi dette. Men NRK gjorde ingenting før etter at vi purret den 19. januar.»

Avslutningsvis anfører klageren at nettopp fordi NISS ikke samtidig fikk imøtegå den opprinnelige beskyldningen om tilbakeholdelse av informasjon, var det kritikkverdig av NRK å «la det gå åtte dager» før han fikk sitt tilsvar publisert. Etter klagerens mening hadde NRK, i henhold til Vær Varsom-punkt 4.15, en plikt til snarest mulig å la ham komme til orde med tilsvaret. Samtidig fastholdes klagepunktet om redaksjoners selvstendige ansvar for å korrigere feilaktige opplysninger.
NRK hevder fortsatt at man hadde dekning for sin omtale av forholdene ved NISS. Likeledes mener NRK at klageren hadde tilstrekkelig kjennskap til Østlandssendingens materiale i saken, og derfor «ble gitt tid og rom for samtidig tilsvar».

«Da Østlandssendingen publiserte saken var konflikten med studentene kommet så vidt at hele årskullet hadde trukket seg fra tredje års studier. Hovedankepunktet mot ledelsen i NISS var, foruten misnøye med undervisningstilbudet generelt, nettopp manglende informasjon om bortfallet av studiefinansiering. Bortfallet av finansiering omtales i det tidligere vedlagte brevet fra Statens Lånekasse.»

«NISS v/ administrerende direktør erkjenner å ha lest brevet, men oppgir sin egen manglende erfaring som grunn for at ledelsen ikke informerte studentene. Vi kan ha forståelse for at ledelsen ved NISS ergrer seg over dette, men Østlandssendingen må kunne forutsette at ledelsen gjør ledelsens arbeid.»

«Østlandssendingens henvendelse til NISS var forårsaket av studentenes reaksjon. Studentene hadde vært i forhandlinger med ledelsen ved skolen, men partene hadde ikke lyktes i å komme til en enighet.»

«Som en av de to partene i saken kjente ledelsen i NISS hele bakteppet da Østlandssendingen tok kontakt. Ledelsen hadde full anledning til å gi sin versjon til det åpne spørsmålet om skolen hadde noe å beklage, eller om det var noe skolen hadde gjort feil. Spørsmålet var ganske riktig åpent formulert, og hensikten var å gi skolen full mulighet til å formulere sin versjon.»

«Både her og i mailutvekslingen mellom NRK Østlandssendingen og NISS, unnskylder NISS seg med at ledelsen var ny og kommer med mange forklaringer på hvorfor elevene fikk sen beskjed. De tilbakeviser ikke det faktum at NISS burde sagt fra til elevene om finansieringsproblemene.»

For øvrig finner NRK det bemerkelsesverdig at klageren fortsatt mener redaksjonen skulle ha korrigert gale opplysninger, samtidig som han viser til egne e-poster «som forklarer i detalj hva som var årsaken til at skolen ikke informerte elevene i februar». «Med andre ord klager NISS på Østlandssendingen, men samtidig bekrefter skolen at det vi presenterte var riktig.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) påklager at NRK Østlandssendingen i flere radioinnslag og i en nettartikkel skapte et inntrykk av at skolens ledelse bevisst hadde unnlatt å informere elever om bortfall av lånekassefinansiering det siste studieåret.

Skolens administrerende direktør klager særlig på at han i intervju med NRK ikke ble konfrontert med en slik alvorlig anklage, og dermed heller ikke ble gitt mulighet til samtidig å ta til motmæle. Ved å forelegge påstanden for NISS, mener klageren at redaksjonen også ville oppfylt kravet om å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. I tillegg reagerer klageren på at den opprinnelige nettartikkelen fikk den misvisende tittelen «Alle elevene har sluttet», og at det etter hans mening gikk urimelig lang tid før redaksjonen fikk knyttet hans tilsvar til artikkelen.

NRK Østlandssendingen mener det var nødvendig å formidle elevenes oppfatning om at skoleledelsen hadde holdt tilbake informasjon angående studiefinansieringen. Det vises til at NISS hadde fått brev fra Statens Lånekasse flere måneder før studentene ble orientert. Slik redaksjonen ser det, fikk klageren mulighet til å imøtegå de aktuelle påstandene, både i radioinnslagene og i nettartikkelen. For øvrig påpeker NRK at artikkelens tittel ble endret på klagerens anmodning, og at han selv sterkt bidro til at tilsvaret fra NISS ikke ble tidligere publisert.

Pressens Faglige Utvalg mener NRK Østlandssendingen var i sin fulle rett til å sette søkelys på konflikten som hadde oppstått mellom elever og ledelse ved skolen. Det måtte også være legitimt å formidle den oppfatning elevene hadde av ledelsens rolle når det gjaldt uteblitt informasjon om noe så viktig som studiefinansieringen.

Selv om det verken i radioinnslag eller nettartikkel eksplisitt hevdes at NISS-ledelsen bevisst unnlot å orientere elevene, må utvalget likevel gi klageren medhold i at formuleringene som brukes, er egnet til å skape et slikt inntrykk. Utvalget finner det dessuten godtgjort at klageren ikke ble konfrontert med en slik insinuasjon da han samtidig ble bedt om å kommentere konflikten med elevene. Han ble heller ikke spurt om en forklaring på hvorfor det hadde gått flere måneder fra lånekassens brev forelå, til realitetene ble gjort kjent for elevene. Utvalget er derfor sterkt uenig når NRK mener retten til samtidig imøtegåelse i dette tilfellet er fullgodt ivaretatt.

Sett på denne bakgrunn, finner utvalget at klageren hadde et berettiget presseetisk krav på å komme til orde med tilsvar i etterkant. Utvalget noterer seg at NRK i sine kommentarer til klagen mener det ikke forelå reell tilsvarsrett, men at redaksjonen likevel ønsket å være imøtekommende overfor klageren. Dermed konstaterer utvalget at tilsvarsretten i praksis ble oppfylt, selv om det ideelt sett burde ha skjedd raskere.

Utvalget kan imidlertid ikke se at redaksjonen med dette skulle ha rettet opp den opprinnelige forsømmelsen knyttet til hvilke påstander klageren ikke ble forelagt i intervjusituasjonen. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger, og til punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

For øvrig anser utvalget at redaksjonen ved å bruke den misvisende nett-tittelen ”Alle elevene har sluttet”, brøt med Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det heter: ”Sørg for at overskrifter, henvisinger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.”

NRK Østlandssendingen har brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 26. mai 2009

Hilde Haugsgjerd,
Halldis Nergård, Hege Lyngved Odinsen,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Stig Inge Bjørnebye

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK Østlandssendingen brøt god presseskikk både i radio og på nett da en konflikt mellom ledelse og elever ved Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) ble omtalt. PFU finner det uakseptabelt at NISS-ledelsen ikke ble konfrontert med opplysninger som insinuerte at informasjon til elevene bevisst var holdt tilbake. PFU viser til det presseetiske kravet om kildekritikk og kontroll av opplysninger, og til den angrepne parts rett til samtidig imøtegåelse. I tillegg kritiserer utvalget NRK for en tittel det ikke var dekning for på nettsidene.