Sidsel Lorentz mot Akershus Amtstidende
Akershus Amtidende (Amta) hadde tirsdag 8. februar 2005 et oppslag over hele sin første side med tittelen « – Dal skole for dårlig». Henvisningen hadde følgende tekst:
« – Elevene ved Dal skole får ikke den nødvendige opplæringen de har krav på, tordner Kristin V. Arøe Waaler, mor til en av elevene ved skolen. Ufaglærte lærere, for få lærere, sammenslåtte klassetrinn og mobbing av både elever, foreldre og lærere over flere år er blant punktene Waaler nå ber kommunen rydde opp i.»
Inne i avisen var det et lengre intervju med Waaler, under tittelen « – Dal skole bryter loven». Intervjuet inneholdt kraftig kritikk av skolen, og Waaler mener at skolens leder bør «overlate roret til andre». I tillegg var det kommenterer både fra skolens leder og fra rådmannen i Frogn kommune.
Onsdag 16. februar 2005 brakte så Amta et leserbrev der leserbrevforfatteren gikk til motangrep mot oppslaget og den intervjuede kvinnen. Leserbrevet hadde tittelen «Akershus Amtstidende og presseetikk». Etter en innledning om viktigheten av ytrings- og pressefrihet, het det i leserinnlegget:
«Det som imidlertid også er svært viktig, er at pressen er i stand til å avveie hva som bør/skal komme på trykk, og hva som ikke hører hjemme på avissidene. Det er vel redaktørens ansvar? «Vær varsom plakaten» skal være en påminnelse om
dette. Min mening er at tirsdag 8/2 greide ikke Amta denne avveiningen. Avisen hadde denne dagen en reportasje om Dal skole, som ble laget ut ifra en klage forfattet og sendt ut til ulike instanser i kommunen av en forelder ved skolen. Ut ifra reportasjen inneholdt klagen så mange uriktige og usaklige påstander om skolen at den hadde ingenting i avisen å gjøre.»
Leserinnlegget tok deretter for seg en del av påstandene i den omtalte artikkelen og konkluderte med å oppfordre samarbeidsutvalget ved skolen (SU) til å klage den inn for Pressens Faglige Utvalg. Innlegget var undertegnet Sidsel Lorentz.
Påfølgende dag, torsdag 17. februar 2005 , hadde Amta følgende leserartikkel, som her gjengis i sin helhet:
«Amta og presseskikken
Amta har i flere artikler skrevet om forholdene ved Dal skole. Sidsel Lorentz mener Amta har brutt god presseskikk, og synes noen bør klage avisa inn for Pressens Faglige Utvalg.
Lorentz vil ha seg frabedt at lokalavisa tar opp saker som egentlig hører hjemme i skolens egne organer, og beskylder Amta for å spre rykter.
Flere enn Sidsel Lorentz har reagert på at Amta har pirket bort i det som tydeligvis har vært en verkebyll i lang tid, og som etter vår mening bør belyses utenfor de lukkede rom.
Det vil alltid være en avveining hvor grensa for ytringsfriheten går. Vi mener at forholdene på Dal skole så absolutt bør belyses, og har så langt ikke blitt møtt av argumenter som har gjort at vi har ønsket at vi ikke skrev om dette forholdet.
Kristin Aarøe Waaler gikk ut med sterke synspunkter om skolen, og er blitt møtt med like sterke synspunkter. Det er ganske så tydelig at Waaler og hennes meningsfeller er i mindretall, men det er vel ikke dermed sagt at saken bør sopes under teppet?
Amta har også fått leserbrev fra elever som er glad i skolen sin, og som er fornøyde med hvordan de har det. Dette er jo flott, men spørsmålet er om alle er like fornøyde som dem som skrev leserbrev.
Vi har aldri ment å ramme elevene, og vi er helt overbevist om at lærerne gjør så godt de kan, men det er tydeligvis sterke krefter på Dal ? krefter som har jobbet mot hverandre i så lang tid at språkbruken i debatten vitner om at Amta burde ha tatt fatt i saken tidligere, slik at man kunne fått i gang en debatt på et litt annet nivå.
Hva er det som skiller Dal fra andre skoler i Frogn? Ikke mye, bortsett fra størrelsen. Det blir ofte slik i små samfunn at alle kjenner alle, og alle har et forhold til de impliserte i saken ? på godt og vondt. Sidsel Lorentz er fra Dal og har tette bånd til rektor Andersen, noe hennes leserbrev bærer klart preg av.
Vi har sagt det før, og gjentar det gjerne; nå må ledelsen i Frogn kommune gå inn i denne saken og rydde opp. Vi ser ikke bort ifra at det som er viktigst å rydde opp i, er å få til et bedre samarbeid mellom elever og foreldre. Miljøet rundt skolen er tydeligvis gjennomsyret av motsetninger, som gjør at skolen påvirkes. Det kan være nok å få de «riktige» folkene til å snakke sammen, men de bør snakke sammen nå, og ikke vente til ting blir enda vanskeligere.»
Torsdag 24. februar 2005 gikk så leserbrevforfatteren til angrep på Amta i et nytt leserinnlegg, under tittelen «Akershus Amtstidende og presseetikk nok en gang ». I innlegget het det blant annet:
«Denne gangen gjelder det lederen i avisen torsdag 17.2, der det kommer fram direkte feilinformasjon om min egen person. Jeg kan blant annet lese at jeg er fra Dal (og dermed ikke bør uttale meg om denne saken?). Beklager Amta, jeg er nok østfolding. Jeg bodde flere år på Dal før jeg flyttet til Heer, men det er 14 år siden. Det påstås også at jeg har tette bånd til enhetslederen på Dal. Feil igjen, Amta! Jeg har knapt nok snakket med ham på disse 14 årene. Og om så var, burde jeg i så fall ikke korrigere usannheter og usakeligheter som avisen har kommet med?»
Det het videre i leserbrevet at det synes som om avisen vil bort fra selve saken og vil ta personen i stedet. Brevskriveren avslutter med å opplyse om at hun vil klage lederartikkelen inn for Pressens Faglige Utvalg.
KLAGEN:
Klageren er altså identisk med kvinnen som skrev de to leserinnleggene, og som ble omtalt i lederartikkelen. Klagen gjelder formuleringer i lederartikkelen, om at hun er fra Dal og har tette bånd til rektoren ved Dal skole. Hun skriver i klagebrevet:
«Dette utspillet opplever jeg som arrogant og frekt. For det første er dette uriktige opplysninger. Jeg er ikke fra Dal (ikke en gang fra Frogn), selv om jeg bodde der og jobbet der noen år for 14 år siden. Rektoren der har jeg ikke hatt kontakt med siden jeg flyttet, kun når jeg har møtt ham noen få ganger på felles kurs/møter. For det andre hadde jeg full rett til å reagere på reportasjen 8/2, som jeg så inneholdt flere uriktige påstander, og som etter mitt skjønn ville føre til uopprettelig skade for skolen den rammet, selv om jeg kom fra Dal og kjente rektoren godt.»
Klageren mener at avisen med hensikt har gitt ukorrekte opplysninger i den innklagede lederartikkelen, for å formidle til leserne at hun er inhabil i saken. Hun peker på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte.
TILSVARSRUNDEN:
Akershus Amtstidende avviser klagen. Redaktøren gir i sitt tilsvar en relativt omfattende orientering om bakgrunnen for artiklene om problemene ved Dal skole. Så tar han for seg selve klagen:
«Når det gjelder lederartikkelen, som Lorentz har klaget inn for utvalget, står den for seg selv, bortsett fra på to punkter. Jeg skriver at Lorentz er fra Dal. Dette må vurderes utfra at hun har bodd på Dal i mange år og har vært lærer på Dal skole i mange år. Som Amta-medarbeider siden 1980 har jeg gjennom årene vært i kontakt med mange som bor i den delen av Frogn-bygda der Dal skole er et samlingspunkt også utenom skoletid, og jeg har fra tid til annen vært i kontakt med skolen, lærere, foreldre og elever. Rektor Leif Ansgar Andersen og hans kone, som er lærer ved skolen, er kristne. Rektor Andersen har til og med skrevet skolens lærebok i religion. Ansettelser av lærere ved Dal skole bar preg av rektors livssyn. Sidsel Lorentz (klageren; sekr. anm.) og mannen Paul er kristne, det samme var et annet lærerpar som ble ansatt i samme periode. Dette tar jeg med for å beskrive det jeg omtaler som «tette bånd» i lederartikkelen. Sidsel Lorentz sier hun møter rektor Andersen i skolesammeheng, og at hun ikke snakker med ham annet enn i skolesammenheng. De båndene jeg beskriver går også på båndene som lærerkollegiet i Frogn har, og det livssynet rektor, nåværende og tidligere lærere ved Dal skole deler, og at Tom Lorentz fortsatt jobber ved skolen. Men båndene er også tette når det gjelder kritikk, noe lærer/rektorkollegiet i Frogn er dårlige til å takle.»
Klageren presiserer at motivet for hennes innlegg, som den innklagede lederartikkelen var en reaksjon på, var at hun mente oppslaget om Dal skole inneholdt feilinformasjon og hadde en sensasjonspreget form. Hun avviser at hun kjenner sannheten om de interne forholdene ved Dal skole, og opplyser at hun reagerte «som oppdatert lærer i Frogn kommune». Videre skriver hun at hun reagerer på at Amta i lederartikkelen gir opplysninger om henne og hennes liv, og tillegger henne motiver ut fra det. Hun imøtegår i tilsvaret en rekke påstander om henne, og forhold rundt hennes privatliv avisen har kommet med.
Akershus Amtstidende har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klager gjelder en lederartikkel i Akershus Amtstidende, om forholdene ved en barneskole i Frogn kommune. Klageren, en lærer i kommunen, hadde skrevet et leserbrev der hun kritiserte avisen for dens omtale av en konflikt ved skolen. Lederartikkelen var delvis et svar på dette leserinnlegget, og klageren mener avisen brøt god presseskikk ved å bringe feilaktige påstander om hennes forhold til lokalsamfunnet, skolen og skolens rektor.
Akershus Amtstidende avviser klagen og anfører at lederartikkelen «står for seg selv», og at opplysningene som er gitt er tilstrekkelig korrekte når det gjelder klagerens forhold til skolen og skolens leder.
Pressens Faglige Utvalg har en rekke ganger understreket viktigheten av stor takhøyde i leder- og kommentarartikler i norsk presse. Slik sett hører det med til unntakene når utvalget har valgt å avgi fellende uttalelser for artikler i kommentarsjangrene. Når det har skjedd, har det så å si alltid dreid seg om at artiklene har inneholdt feilaktige faktaopplysninger, eller kommet med beskyldninger av en slik karakter at det har brutt med de presseetiske normene.
I det påklagede tilfellet dreier det seg nettopp om faktiske opplysninger som er bestridt av klageren. Etter utvalgets mening har ikke Akershus Amtstidene på en tilfredsstillende måte ført dokumentasjon som fullt ut støtter avisens påstander. Det presseetiske spørsmålet blir da, slik utvalget ser det, om opplysningene i lederartikkelen, om klagerens forhold til skolen og dens leder, er av en slik art at de rammes av de presseetiske normene. Utvalget vil her vektlegge at det var klageren som var initiativtaker til debatten, og at hun også fikk komme til orde med et tilsvar i etterkant.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Akershus Amtstidene ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 24. mai 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Kathrine Aspaas,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller