NN mot Nyss

PRESSENS  FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en kort nyhetsmelding i Nyss, publisert i februar 2022, med tittelen: «Trafikkuhell mellom buss og bil – sjåfør politimeldt». Artikkelen var illustrert med to bilder fra ulykkesstedet.

Klager er den omtalte bussjåføren, som mener det var svært belastende å bli avbildet og omtalt i denne situasjonen. Klager mener avisens fotograf tok bilder av henne i skjul med mobiltelefonen. Hun mener det var mulig å zoome inn på det ene bildet og se ansiktet hennes gjennom frontruten på ambulansen. På det andre bildet mener klager hun er lett gjenkjennelig bakfra, i en liten bygd med 7500 innbyggere. Klager anfører at hun har kjørt den samme bussruten i 10 år.
Videre påpeker klager at det er uenighet om hva som skjedde, men at dette ikke fremkom i artikkelen. Istedet virker det som hun ble anmeldt på glassklare bevis, ifølge klager.

Nyss mener omtalen av saken var kort og nøktern, og at den hadde allmenn interesse. Det ble ikke konstatert skyld eller ansvar, bare at det forelå en anmeldelse, påpeker avisen. Avisen påpeker at fotografen hadde gul refleksvest tydelig merket Nyss og Presse. Redaksjonen mener klager ikke er identifisert utover en svært avgrenset krets med kjennskap til bussrutene og hvem som kjører dem. Avisen mener den tok hensyn til klager ved å forsøke å bruke bilder som ikke eksponerte sjåføren. Da PFU-klagen kom, ble ansiktet hennes pikselert, og bildet der hun var synlig bakfra, beskåret. Nyss mener den nøkterne meldingen basert på politiets twittermelding ikke utløste en rett til samtidig imøtegåelse, gitt den sterke anonymiseringen av klager.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet, jf. punkt 1.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP). For avisens lesere var det av interesse å få vite om trafikkuhellet. Avisen måtte kunne melde at en buss og personbil var involvert. Det var også naturlig å bringe bilder fra hendelsen, og utvalget kan ikke se at fotografen har opptrådt i strid med god presseskikk på ulykkesstedet.

I den presseetiske vurderingen må identifiseringsgraden og belastningen for den omtalte veies opp mot sakens offentlige interesse. Utvalget skjønner at klager opplevde omtalen som belastende. For en yrkessjåfør er det alvorlig å bli beskyldt for å ikke følge trafikkreglene. I dette tilfellet hadde ikke offentligheten et berettiget behov for å vite hvem som kjørte bussen, jf. VVP 4.7, som pålegger mediene å være varsomme med å identifisere personer som omtales i forbindelse med straffbare eller klanderverdige forhold. Utvalget registrerer at avisen ikke identifiserte klager med navn, men konstaterer at mange av avisens lesere likevel kunne gjenkjenne henne gjennom bildebruken og navn på bussruten. Nyss burde vært mer tilbakeholdne i bildebruken.

En politianmeldelse innebærer som regel at man utsettes for en sterk beskyldning, og presseetikken krever at den angrepne i slike tilfeller så vidt mulig skal få samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger, jf. VVP 4.14. I dette tilfellet var det politiet selv som anmeldte, noe som forsterket beskyldningen. Gitt identifiseringen av klager, burde Nyss sørget for at klager fikk mulighet til å komme med sin versjon av hendelsen.

Nyss har brutt god presseskikk på punktene 4.7 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 26. april 2022

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Melissa Jocelyn Lesamana