Stargate AS v. adv. Runar Homble, Advokatfirmaet Jareld mot TV 2
TV 2 sendte 29. januar 2004 , i forbrukermagasinet » TV 2 hjelper deg «, et innslag der søkelys ble satt på problemer med bruken av et CD-dataprogram for angivelig oversettelse av tekst til 40 ulike språk. I innslaget intervjues en kvinne, opprinnelig fra Uganda (Anu Frølandshagen), som hadde kjøpt oversettelsesprogrammet Universal Translator 2000 og hatt store vanskeligheter med å få det til funksjonere. Sammen med reporteren gjør kvinnen flere forsøk på oversettelse fra norsk til engelsk, med til dels meningsløse resultater. » Oversettelsene ble like meningsløse på blant annet swahili og arabisk. »
Reporteren fastslår etter hvert at » Anu har altså betalt over 600 kroner for å få tilsendt et helt ubrukelig produkt «. «Ifølge reklameteksten har dette fantastiske produktet også en rekke profesjonelle kunder, deriblant Statoil, Volvo, Esso og Color Line. Vår sjekkerunde viste at ingen av selskapene det reklameres for kjenner til produktet.»
Videre tar reporteren dataprogrammet med til en profesjonell oversetter, Torstein Bugge Høverstad, som » synes programmet har høy verdi, det vil si underholdningsverdi «.
Det framgår at Anu kontaktet leverandørfirmaet Stargate for å få pengene tilbake, uten å lykkes, men en juridisk rådgiver i Forbrukerrådet bekrefter at hun har en reklamasjonsrett på minst to år. «TV 2 hjelper deg» lar Anu få møte den danske salgssjefen i Stargate (Ivan Tinggaard), med påfølgende uavklarende diskusjon om kvinnens rett til å få CD-kjøpet
opphevet. Salgssjefen blir også bedt om å vise på en PC hvordan oversettelsesprogrammet skal virke, men svarer: » -Det har jeg ikke lyst til «. Og dessuten til reporteren: » -Jeg forteller deg at vi har et produkt som er i utvikling, og det utvikler vi hele tiden.
Tinggaard inngår deretter i et for ham skjult opptak, idet reporteren sier: » -Men etter intervjuet kommer salgssjefens virkelige mening frem .» Og Tinggaard uttaler bl.a.: » -Men jeg vil jo gjerne at produktet var mye, mye bedre. Men jeg kan jo ikke stå foran den norske befolkning og fortelle at det er noe møkk. » Senere under det skjulte opptaket sier salgssjefen dessuten til Anu: » -Du skal få din 500-kronerseddel, og så skal vi nok… Jeg vil bare ikke innfor TV-teamet… «.
KLAGEN:
Klager er firmaet Stargate AS, via advokat Runar Homble, som bl.a. skriver: «I samtalene mellom reporteren og min klient ble det brukt skjult kamera i en periode hvor TV-teamet forsøkte å gi inntrykk av at opptakssesjonen var over. I denne perioden gav min klient kunden pengene tilbake , til tross for at han fortsatt mener at produktet ikke har mangler. Dette ble i reportasjen framstilt som om vår klient likevel var av en annen oppfatning enn den han hadde gitt uttrykk for i perioden han var klar over at han ble filmet. » Klageren viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.10.
Om tilbakebetalingen til Anu heter det dessuten: «Av TV2s markedsføring av programmet på internett (se bilag 1) fremkommer det klart at denne hyggelige gesten fra Tinggaards side blir brukt akkurat slik han fryktet – som et tegn på at han egentlig mente noe annet enn han gav uttrykk for. (…) Tinggaard ønsket ikke å avslutte saken mens kameraene var på fordi han anså at det å gi tilbud om tilbakebetaling på TV ville kunne oppfattes slik at han mente at produktet hadde mangel.»
» Hvis TV2 sine journalister som arbeider med denne type programmer, virkelig ikke forstår forskjellen mellom å ha en oppfatning om hva som juridisk sett er en korrekt løsning i en sak og det å likevel ha en forliksvilje i retning av en annen løsning, er dette egnet til å overraske. »
Klageren mener TV 2 i stedet for skjult opptak, åpent kunne ha stilt salgssjefen spørsmål om «selskapet var villige til å forlike saken på tross av at det ikke forelå grunnlag for prisavslag eller erstatning». » Ved å stille dette spørsmålet ville i hvert fall Tinggaard fått en mulighet til å presisere sitt syn om at forlikstilbudet framsettes på tross av selskapets mening om realiteten i saken. (…) Når poenget nevnes her er det for å vise at bruk av skjult kamera ikke var den eneste måten å belyse de aktuelle forholdene på. (…) TV2 synes å legge til grunn at forbrukerspørsmål i seg selv er av vesentlig samfunnsmessig betydning.»
Klageren viser også til Vær Varsom-punkt 3.3, om premissene for intervjusituasjonen, idet Tinggaard på forhånd ikke var blitt forespeilet at han ville bli spurt om å demonstrere oversettelsesprogrammet på en PC som reporteren hadde satt opp.
Når det gjelder inntrykket TV 2 skapte av oversettelsesprogrammets mangelfulle funksjon, viser klageren til nødvendigheten av riktig installasjon på PC?en og oppdatering via
internett. «Et produkt som det angjeldende vil alltid ha et forbedringspotensiale, og det er også Stargate enige i at er tilfelle for det angjeldende produktet. Det avgjørende i den aktuelle saken og Stargates holdning til den, er likevel basert på reglene i loven, og etter disse foreligger det ikke mangel. »
For øvrig skriver klageren bl.a.: «I programmer som TV2 hjelper deg er det også spesielt at journalistene opptrer som partsrepresentanter og ikke som en nøytral og kritisk formidler. I tillegg til å lage spennende TV ønsker journalistene å få til en løsning for sin ?klient?, og kan ta i bruk en rekke virkemidler for å få til dette. (…) Rent journalistetisk bør det således settes et sterkt kritisk lys på spørsmålet om hvorvidt virkemidlene som brukes er egnet til å lage en balansert framstilling av saken. »
TILSVARSRUNDEN:
TV 2 viser innledningsvis til forutgående korrespondanse mellom partene (kopier vedlagt), og til flere klager på det aktuelle oversettelsesprogrammet. » TV 2 mener derfor det er av vesentlig samfunnsmessig betydning at man setter søkelys på dette produktet, dets funksjonalitet, markedsføringen av det, selskapet som selger dette og hvordan produktet vurderes .»
Om «produktets funksjon» skriver TV 2 bl.a.: «Det bør ikke være tvil om at kjøperen (Anu; sekr. anm.) hadde installert programmet korrekt (etter den vedlagte bruksanvisning, og testet ut programmet slik hun fikk det tilsendt) og også brukte det korrekt. Klageren fikk også – som det fremgår klart av programmet – mulighet til selv å demonstrere programmet, noe han uttrykkelig avsto fra. (…) At Stargates representant selv valgte ikke å demonstrere produktet og først uttaler at han er ?utmerket tilfreds med? dette og deretter innrømmer at ?er ikke ferdig utviklet? må klageren selv ta konsekvensen av.»
TV 2 legger dessuten vekt på at salgssjefen under det skjulte opptaket sier at » vi vil jo gjerne at produktet var mye, mye bedre, men jeg kan ikke stå foran den norske befolkning og fortelle at det er noe møkk .» «Vi kan vanskelig tolke det annerledes enn at Universal Translator er i støpeskjeen og ikke ferdig utviklet som produkt.»
Om hva som skjedde etter at det ordinære intervjuet med Tinggaard var avsluttet, skriver TV 2:
«Fotografen satte da kameraet ned fra skulderen og på et bord, mens kameraet ble stående på. Fotografen forlot ikke rommet da uttalelsene som ble brukt i innslaget ble uttalt. Fremstillingen til klageren på dette punkt er altså ikke korrekt. Reporter og fotograf diskuterte også det oppsiktsvekkende som var fremkommet, etter at salgssjef Tinggaard hadde gått, men før man hadde sett gjennom opptakene og var klar over at dette var kommet med på filmen.»
» Et helt sentralt poeng er at samtalen foregikk i samme rom som intervjuet der fotografen brukte kameraet aktivt. De samme fire aktørene var til stede, og man fortsatte å snakke om den samme saken med sikte på eventuelt å klarlegge hva klageren mente og forholdene rundt forbrukersaken for øvrig. I denne ?redaksjonelle settingen? er det
salgssjef Tinggaard helt overraskende og uten å bli bedt om det legger 500 kr på bordet til Frølandshagen. (…) I et slikt tilfelle må salgssjef Tnggaard forstå at dette er noe redaksjonen vil og må fortelle og om mulig dokumentere overfor seerne. »
Etter TV 2s mening ville det være feil av redaksjonen å holde denne informasjonen tilbake. «Her får altså saken et helt annet utfall, og selv om det skjer etter at salgssjef Tinggaard mener at man er ferdige med intervjuet, dokumenterer innslaget det som faktisk skjer. Dersom denne saken hadde vært laget for avis, ville skillet mellom synlig opptak og ikke synlig opptak være helt fraværende. »
TV 2 finner det derfor ikke helt relevant å trekke inn Vær Varsom-plakatens punkt 3.10, siden opptaket ikke var «skjult», » da kamera og mikrofon under hele intervjuet var godt synlig rett foran salgssjef Tinggaard «.
Videre anfører TV 2 at Tinggaard og hans advokat ble gjort kjent med opptaket før det ble sendt. «Først fikk de uttalelsene forelagt skriftlig, deretter kom de til redaksjonen for å se gjennom det ferdig redigerte innslaget. Stargate fikk gjentatte ganger beskjed om at de hadde muligheten til å korrigere faktiske feil, men avslo dette da det ikke var noe å sette fingeren på i så måte. »
TV påpeker dessuten «at salgssjef Tinggaards sentrale ankepunkt mot innslaget under den forutgående gjennomgangen var at Stargate reagerte på oversettelsen, at man oversatte danske ?møkk? til norsk ?møkk? før sendetidspunkt (i den skriftlige dialogen)». TV 2 viser her til kontakt med Universitetet i Oslo, som bekreftet at man kunne oversette det danske «møkk» med «møkk eller dritt».
For øvrig viser TV 2 til at det er «en klassisk problemstilling innenfor journalistikken og etermediene spesielt – at intervjuobjekter framstår med en bestemt holdning i den delen av intervjuet som skjer foran kameraet, men kommer med andre, avvikende uttalelser etterpå.»
Klageren mener «et gjennomgående problem med TV2s kommentarer er at de fortsatt forsøker å gi inntrykk av at de har stått for en objektiv journalistikk, mens både det produserte TV-innslaget og kommentarene som er gitt i ettertid viser at de tidlig bestemte seg for å lage et innslag som gikk i disfavør av Stargate . Dette ligger for så vidt også innbakt i hele programkonseptet..».
Når det gjelder muligheten TV 2 mener å ha gitt salgssjefen til å demonstrere oversettelses- programmet, skriver klageren:
«Faktum er at Tinggaard ikke var forespeilet dette på forhånd i det hele tatt, og at den rammen som ble laget rundt opptaksseansen overhodet ikke gav grunnlag for dette. For å spisse klagen har vi bevisst valgt å fokusere på forholdet til bruken av skjult kamera, men siden TV2 synes å gjøre et poeng av dette vil vi understreke at premissene for intervjuet, slik disse var presisert for Stargate på forhånd, ikke gav noen åpning for en slik gjennomgang .»
Videre hevder klageren at «kameramannen forlot rommet etter å ha satt fra seg kameraet der det sto når det gjorde skjulte opptak». Klageren betegner derfor TV 2s beskrivelse av situasjonen som «ikke korrekt». (…) «Vi ser fortsatt svært alvorlig på TV2s bevisste bruk av skjult kamera i den aktuelle saken…».
TV 2 «vil bemerke at man, når salgssjefen for dataprogrammet intervjues, må kunne forutsette at han rimelig raskt må kunne demonstrere programmet og kjenne dets virkemåte. Det kan ikke ha vært noen tvil om at det var klargjort på forhånd at intervjuet dreide seg om dataprogrammet og dets virkemåte.»
For øvrig registrerer TV 2 at påstand står mot påstand «om fotografens tilstedeværelse under opptaket, men mener fortsatt at fremstillingen herfra er korrekt, uten at dette kan være avgjørende for saken».
Om det klageren kaller bruk av skjult kamera, skriver TV 2 til slutt:
» Redaksjonens hovedpoeng er at man naturligvis ikke hadde noen mulighet til å forutse at salgssjef Tinggaard plutselig skulle skifte mening etter at opptaket var gjort. Det var således ingen som helst grunn til å rigge for et ?skjult opptak?. Når salgssjefen imidlertid snur helt om og dette skjer overfor journalisten inne i studioet hvor kameraet tilfeldigvis fortsatt står på, måtte dette kunne dokumenteres slik det her ble gjort. »
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et innslag i forbrukermagasinet «TV 2 hjelper deg», der søkelyset ble satt på et CD-basert dataprogram for angivelig oversettelse av tekst til 40 ulike språk. I innslaget prøves dataprogrammet med dårlig resultat, noe leverandørfirmaet Stargate?s salgssjef konfronteres med. Stargate klager via advokat over at det på forhånd ikke var avtalt at salgssjefen ville bli bedt om å demonstrere riktig bruk av programmet, men først og fremst over at det ble gjort «skjult opptak» mens salgssjefen likevel velger å tilbakebetale kjøpesummen til en misfornøyd kunde.
TV 2 mener det måtte kunne forutsettes at salgssjefen for dataprogrammet raskt ville være i stand til å demonstrere programmet og kjenne dets virkemåte. Ifølge TV 2 kunne det ikke herske tvil om at det nettopp var virkemåten intervjuet med salgssjefen skulle dreie seg om. Når det gjelder klagepunktet om bruk av «skjult opptak», forsvarer TV 2 dette med nødvendigheten av å dokumentere at salgssjefen underveis endret sin holdning til den misfornøyde kundens ønske om å oppheve handelen.
Pressens Faglige Utvalg vil generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, der det heter: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.» Utvalget viser generelt også til punkt 3.10, der det heter: «Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.»
I det påklagede tilfellet mener utvalget at den intervjuede salgssjefen måtte være forberedt på å bli bedt om å demonstrere det aktuelle dataprogrammet, siden programmets mangelfulle funksjon var hovedgrunnen til ønsket om intervju.
Videre anser utvalget at «TV 2 hjelper deg» måtte kunne formidle de opplysninger som framkom i den del av samtalen med reporteren og kunden der salgssjefen antok at kameraet var avslått. Utvalget kan ikke se at det fra salgssjefens side ble lagt noen begrensninger når det gjaldt en slik formidling, og klageren har heller ikke i etterkant hevdet at opplysningene ikke skulle vært viderebrakt. Uansett måtte salgssjefen forutsette at formidlingen ville skje via reporteren.
Ut fra dette finner utvalget det vanskelig å klandre redaksjonen for at den med bilder og lyd valgte å dokumentere salgssjefens endrede holdning til kundens ønskemål, og samtidig formidle hans egen karakteristikk av et produkt som ikke holder mål. Utvalget legger i sin vurdering vekt på at det såkalt «skjulte» opptaket kun omhandler det avgjørende kjernepunktet i saken, og at det skjer i samtale mellom de samme aktørene som tidligere.
TV 2 har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. april 2004
Thor Woje,
Annette Groth, Sigrun Slapgard,
Jan Vincents Johannessen, Camilla Serck-Hanssen