Haukeland universitetssykehus, Psykiatrisk div. v. leder Dag Ø. Nordanger mot Stavanger Aftenblad
Stavanger Aftenblad hadde lørdag 11. februar 2006 en artikkel på side to med tittelen «Mistet kona på psykiatrisk» over fem spalter. Et bilde over like mange spalter viser en mann og et foto hengende på en vegg. Bildetekst: «ENKEMANN: Lars Chr. Sande er takknemlig for alt det gode han fikk oppleve sammen med sin kone. Ved siden av ham henger et bilde av henne og datteren.» Over bildet står tittelen «Den 63 år gamle kvinnen begikk selvmord på Psykiatrisk klinikk i Stavanger. Hun skulle vært passet bedre på, konkluderer ekstern psykiater.»
Deler av artikkelen:
«SELVMORD: Psykiater Terje Andersen i Bergen kritiserer i en rapport behandlingen av kvinnen.
«Man synes ikke å ha ført et bevisst og aktivt tilsyn med henne. Travelhet og overbelegg kan verken forklare eller unnskylde dette. Følgelig kan de tiltakene som ble iverksatt, ikke anses som korrekte og tilstrekkelige og i tråd med alminnelige medisinske retningslinjer». Dette skriver psykiateren i sin rapport til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).
– Det ble gjort skjebnesvangre feil overfor min kone, men jeg er ikke bitter på noen. Likevel hadde jeg satt pris på en innrømmelse fra sykehuset, sier Lars Chr. Sande i Stavanger til Aftenbladet.
Den tidligere informasjonskonsulenten i fylkeskommunen og journalisten i RA mistet sin kone 30. januar i fjor. Liv Torun Sande ble to dager tidligere tvangsinnlagt på psykiatrisk klinikk ved Stavanger Universitetssjukehus, der hun fikk seng på gangen bak et skjermbrett. Hun led av paranoid psykose og hadde røpet selvmordstanker. I forbindelse med et vaktskifte fant en pleier henne hengt i dusjen.
Erstatning (mellomtittel)
Gjennom Pasientombudet i Rogaland søkte Lars Chr. Sande erstatning gjennom NPE. På grunnlag av rapporten fra psykiater Andersen anbefaler ombudet søknaden innvilget. Siden avdøde ikke var yrkesaktiv, er det stort sett utgifter i forbindelse med begravelsen som kan bli dekket.
Den ansvarlige overlegen på post E1 har skrevet et notat om dødsfallet. «I ettertid ser vi at dusjdøren skulle vært låst, og det skulle vært forordnet kontinuerlig tilsyn for pasienten. Overfylt post med høy arbeidsbelastning på personalet kan ha bidratt til hendelsen,» anfører overlegen.
Politiet etterforsket (mellomtittel)
Slik regelen er, etterforsket politiet dødsfallet. Etterpå gikk papirene til Helsetilsynet i Rogaland, som i mai 2005 tilrådde at det ikke ble begjært påtale, fordi «involvert helsepersonell ikke hadde handlet forsettlig eller grovt uaktsomt».
Men i januar i år, etter at saken «ved en feil» hadde blitt liggende, gir Helsetilsynet sykehuset beskjed om at dødsfallet er blitt en tilsynssak. I brevet skriver tilsynet at det er av særlig interesse å få avklart spørsmål omkring selvmordsfare.
– Vi trodde mor var trygg på sykehuset, sier sønnen Allan Sande til Aftenbladet. Han er førsteamanuensis i sosiologi på Høgskolen i Bodø.»
En mindre undersak hadde tittelen «3-4 pasientselvmord i året». Her heter det at det i gjennomsnitt skjer 3-4 selvmord i året blant pasienter som er innlagt eller behandles poliklinisk på Psykiatrisk klinikk ved Stavanger Universitetssjukehus. Men ledelsen vil, med henvisning til taushetsplikt, ikke si noe om den konkrete saken.
KLAGEN:
Klager er Regionalt ressurssenter om vold, traumer og selvmordsforebygging ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Det henvises i klagen spesielt til setningen «I forbindelse med et vaktskifte fant en pleier henne hengt i dusjen». I klagebrevet henvises det til Norsk Presseforbunds egen veileder for omtale av selvmord, der det blant annet heter:
«Vi må ta hensyn til at ukritisk og uheldig omtale kan føre til at flere personer kan komme til å ta sitt eget liv. Forskning viser at medieomtalen kan føre til økning i selvmordsatferd særlig når:
– metoden er presentert
– det er store og gjentatte oppslag
– det er kjendiser som har tatt livet av seg»
Videre vises det til følgende formulering fra den samme veilederen:
«Vær forsiktig med å publisere selvmordsmetode, brev eller bilder fra åstedet. Særlig detaljert beskrivelse av metode regnes som en faktor som kan bidra til imiterende atferd hos andre selvmordstruede personer.» Klageren anfører at sakens natur ikke gir grunnlag for ikke å følge de veiledninger som er gitt i Norsk Presseforbundets egen veileder.
TILSVARSRUNDEN:
Stavanger Aftenblad avviser klagen. Det vises til at klagen gjelder en pasient som var tvangsinnlagt og som, selv om hun var diagnostisert som paranoid psykotisk og hadde røpet suicidale tanker, ble plassert som korridorpasient, hvorpå hun tok livet av seg ved å henge seg i dusjen. Det vises i avisens tilsvar videre til at Helsetilsynet har åpnet tilsynssak mot sykehuset og at saken dreier seg om faglig omsorgssvikt, og at den har offentlig interesser.
Når det gjelder omtalen av metoden for selvmordet, heter det i tilsvaret:
«Vi kunne selvfølgelig nøyd oss med å skrive at «hun tok sitt eget liv», eller en lignende generell beskrivelse. Men det er et viktig poeng i saken at avdelingens overlege selv innrømmer at «dusjdøren skulle vært låst». Et visst kjennskap til selvmordsmetoden er derfor vesentlig for å kunne vurdere graden av faglig svikt fra helsepersonellets side. Etter vår oppfatning kan ikke formuleringen i VV 4.9 om å unngå beskrivelse av metode, tolkes så strengt at man ikke kan bruke en såpass generell formulering som at noen hengte seg, når dette er en vesentlig opplysning, Det er ikke tatt med noen detaljer om hvordan hun hengte seg.»
Klageren er enig med avisen i at saken har offentlig interesse og at omtalen ikke er spekulativ. Men klageren er uenig med avisens vurdering av om omtalen av måten selvmordet skjedde på, representerer et presseetisk overtramp. I tilsvaret fra klageren heter det:
«Vi kan ikke være enig i at det kan karakteriseres som en generell formulering å skrive at en pleier fant henne hengt i dusjen. Da er metoden beskrevet og også hvor det ble gjort. På hvilken måte hun tok sitt eget liv, var ingen nødvendig opplysning for allmennheten. Det var vesentlig for Helsetilsynet, men de får tilgang til opplysningene andre steder.»
Klageren mener beskrivelsen av hvor og hvordan selvmordshandlingen ble utført inne på en psykiatrisk institusjon der selvmordstruede mennesker innlegges, kan være en medvirkende til «imiterende atferd».
Stavanger Aftenblad har ikke hatt mer å tilføye i saken.
PRESSENS FAGLIGE UTVALGS FLERTALL UTTALER:
Klageren, Regionalt ressurssenter om vold, traumer og selvmordsforebygging ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen, mener Stavanger Aftenblad brøt god presseskikk i forbindelse med omtalen av et selvmord ved Psykiatrisk klinikk ved Stavanger Universitetssjukehus. I artikkelen ble det opplyst hvor og hvordan at en pleier hadde funnet den døde pasienten. Klageren mener avisen på den måten har beskrevet både hvor og hvordan selvmordet skjedde, i strid med en ny formulering i Vær Varsom-plakaten som advarer nettopp mot å omtale hvordan selvmord skjer, av hensyn til mulig smitteeffekt.
Stavanger Aftenblad avviser klagen. Det anføres fra avisens side at omtalen ikke er detaljert, og at et visst kjennskap til selvmordsmetoden er vesentlig for å kunne vurdere graden av faglig svikt fra sykehusets og personalets side. Avisen mener en eventuell felling for brudd på god presseskikk etter den nye formuleringen i Vær Varsom-plakaten, vil være for streng.
Pressens Faglige Utvalg viser på generelt grunnlag til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det blant annet heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.» Etter utvalgets mening var Stavanger Aftenblad på den bakgrunn i sin fulle rett til å omtale det konkrete selvmordet.
Det omstridte spørsmålet er om opplysningen i artikkelen om hvor og hvordan pasienten ble funnet , er i strid med formuleringen: «Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger» i Vær Varsom-plakatens punkt 4.9. Etter utvalgets flertalls mening burde avisen ha utelatt opplysningen om hvordan selvmordet skjedde. Dette ville ikke i vesentlig grad ha svekket informasjonsverdien i artikkelen. Samtidig legger utvalget vekt på at artikkelen ikke har sensasjonspreg, og er skrevet med både respekt og grundighet.
Stavanger Aftenblad har opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 20. juni 2006
Hilde Haugsgjerd,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Henrik Syse
Også utvalgets mindretall mener det omstridte spørsmålet er om opplysningen i artikkelen om hvor og hvordan pasienten ble funnet er i strid med formuleringen: «Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger» i Vær Varsom-plakatens punkt 4.9. Etter mindretallets mening kunne avisen med fordel utelatt opplysningen om hvordan selvmordet skjedde uten at det i vesentlig grad ville ha svekket informasjonsverdien i artikkelen. På den annen side legger utvalget vekt på at artikkelen ikke har sensasjonspreg, og er skrevet med både respekt og grundighet. Den påklagede opplysningen om selvmordsmetoden er heller ikke på noen måte framhevet i artikkelen.
Etter en samlet vurdering finner utvalgets mindretall at Stavanger Aftenblad ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 20. juni 2006
Odd Isungset,
John Olav Egeland, Halldis Nergård