Formuesforvaltning AS ved adm.dir. Øystein Bø mot Finansavisen

PFU-sak 039/19


SAMMENDRAG:  

Finansavisen publiserte fredag 12. oktober 2019 en nyhetsartikkel om Formuesforvaltning under tittelen «Gir råd med ryggen mot veggen». Artikkelen omtalte at ledelsen i Formuesforvaltning har mange millioner i gjeld etter et aksjekjøp i 2017, som skjedde gjennom selskapet Phoenix Management, og at det påløper store rentekostnader på lånet.

Under mellomtittelen «140 millioner i lån» het det:

«Bare for de syv gjenværende månedene i fjor påløp det rentekostnader i Phoenix Management på 10,3 millioner kroner. Det tilsvarer årlige rentekostnader på 17 millioner som må betjenes fra overskudd generert i Formuesforvaltning.»

Dette ble også stilt spørsmål ved hvor uavhengig Formuesforvaltnings råd til kundene er. En anonym kilde, presentert som en ansatt i Formuesforvaltning, uttalte seg:

«– Ledelsen har et spesielt sterkt incentiv til å få hele organisasjonen til å selge produkter som gir struktureringshonorar på 3 prosent (…) – Investeringen på[f]ører Formuesforvaltning strengt talt ingen kostnader, kanskje 0,5 prosent. Resten går rett på bunnlinjen. – Dette har ført til misnøye internt siden ansatte ikke stoler på motivasjonen til de som styrer selskapet, sier den ansatte.»

Det fremgikk at administrerende direktør Øystein Bø i Formuesforvaltning var kontaktet. Finansavisen skrev i denne sammenheng:

«Finansavisens to spørsmål om dette temaet blir ikke besvart, men Bø sender en lang argumentasjon for denne typen investeringer på generell basis sammen med en forsikring om at de alltid har kundens interesse i tankene.»

Bø var avbildet og i bildeteksten sto det:

«HØYT BELÅNT: Adm. direktør Øystein Bø i Formuesforvaltning lånefinansierte sammen med aksjonærer og ledere aksjer for 249 millioner. Da gjelder det at Formuesforvaltning-kundene betaler høye honorarer.»

 

Mandag 22. oktober 2018 omtalte Finansavisen også Formuesforvaltning, denne gang i hovedoppslaget. Administrerende direktør var avbildet på førstesiden sammen med tittelen «Formuesforvaltning-prosjekt havarerte: Advokat reddet fra tapssluk. 45 andre kunder tapte alt.» Nederst på siden var også advokaten avbildet sammen med følgende tittel:

«Advokatens forklaring: – Investeringen var ikke trygg.»

I artikkelens ingress sto det:

«Formuesforvaltnings egen advokat og kunde, Andreas Mellbye, fikk tilbake alle pengene sine da en investering kollapset, mens forfatter Jo Nesbø og 44 andre kunder tapte alt.»

Det fremgikk at prosjektet som havarerte handlet om Sentrumsbygg Eiendomsinvest og en investering i SPG Sentrumsbygg. Finansavisen skrev at det var «én kunde i Formuesforvaltning som nektet å godta tapet» – advokat Andreas Mellbye:

«I tillegg til å være kunde av Formuesforvaltning, både var han og fortsatt er han selskapets advokat.»

Administrerende direktør Øystein Bø var kontaktet og ble sitert blant annet under mellomtittelen «– Ingen forskjellsbehandling»:

«For én aktiv forvaltningskunde i 2013 var det gjennomført en investering som ikke samsvarte med mandatet i forvaltningsavtalen med vedkommende kunde (…) [Dette] ble rettet opp ved at investering ble tilbakeført og porteføljen brakt i samsvar med forvaltningsmandatet.»

«Dette tilfellet hadde med andre ord intet med forskjellsbehandling å gjøre, men det dreide seg om å korrigere en feil i porteføljen til en aktiv forvaltningskunde.»

 Finansavisen skrev:

«Likevel var Andreas Mellbye hele tiden kjent med investeringen i Sentrumsbygg Eiendomsinvest (…)»

 Advokaten uttalte seg i en undersak med tittelen «- Investeringen var ikke trygg». Det fremkom at han hadde en mandatavtale om «pensjonssparing» med risikoprofil «trygg», og at Formuesforvaltning var enig med han i at Sentrumsbygg Eiendomsinvest lå utenfor mandatet. Administrerende direktør ble sitert:

«Adm. direktør Øystein Bø i Formuesforvaltning opplyser at det handler om ‘en formaliafeil som hadde sin opprinnelse mange år tilbake knyttet til etablering av forvaltningsfullmakten og ikke til investeringsløsningen Sentrumsbygg Eiendomsinvest.’ Han opplyser at det for ingen andre kunder i Formuesforvaltning er avdekket tilsvarende feil.»

 

Lørdag 27. oktober 2018 hadde Finansavisen et nytt hovedoppslag om Formuesforvaltning, dette med tittelen «Slakter Formuesforvaltning: ‘’De lyver eller er geniale». Førsteamanuensis ved BI, Espen Henriksen, var avbildet, og videre i forsideteksten het det:

«Forespeiler kunder avkastning milevis over bransjestandard. – Ikke mulig, sier førsteamanuensis ved BI, Espen Henriksen.»

 I artikkelen ble avkastningen som forespeiles kundene, nærmere omtalt:

«Formuesforvaltning selger seg nå inn til sine kunder med mellom 6 og 8 prosents forventet avkastning på obligasjonsfond og 11–12 prosents avkastning på aksjer før kostnader. – Enten lyver de med overlegg, eventuelt underkommuniserer de enorm risiko og mulighet for tap, ellers er de både geniale og snille, sier Espen Henriksen.»

 Det het også:

«Formuesforvaltning opererer med nesten 2,5 ganger så høy forventet avkastning på sine aksjer som det Mork-utvalget opererer med i forventet avkastning fra verdens største og beste aksjeforvaltere.»

Henriksen ble dessuten sitert på umuligheten av å forespeile 5 prosent avkastning fra pengemarkedsfond:

«- Jeg er genuint nysgjerrig på hvilken magisk saus de har funnet opp for å kunne love 5 prosent forventet avkastning på et pengemarkedsfond uten å bryte retningslinjene, sier Henriksen.»

Finansavisen skrev også at Formuesforvaltning skal belaste svært høye honorarer, men at spørsmål om forventet avkastning som de forespeiler kundene, ikke har blitt besvart. Finansavisen skrev:

«Via andre kilder har Finansavisen skaffet utskriften av de reelle produktene Formuesforvaltning tilbyr i sine porteføljer, og hvilken forventet avkastning kundene forespeiles fra disse.»

Videre fremgikk det at Formuesforvaltning sluser kundene sine inn i fond hos f.eks. DNB, Pareto og Storebrand, og at det altså er disse som må levere avkastningen som er forespeilet. Men disse forespeiler «langt lavere nivåer», skrev Finansavisen.

Det fremgikk også at Formuesforvaltning var konfrontert med avkastningstallene «som er milevis over bransjestandard». Investeringsdirektør Niclas Hiller ble sitert:

«De tallene du oppgir i din mail er ikke våre forventede markedsavkastningstall.»

Det ble videre referert til andre tall fra Hiller, før Finansavisen skrev:

«Tallene avviker imidlertid sterkt fra utskrifter Finansavisen har fått fra Formuesforvaltnings eget materiale. Her vises 62 konkrete fond Formuesforvaltning tilbyr med tilhørende avkastningsforventning.
Adm. direktør Øystein Bø holdt 7. september i år en presentasjon for Finansavisen som han selv uttrykte skulle være ‘lik den han holdt for kunder’. (…) Hiller sier så at de 62 verdipapirfondene som forespeiler skyhøy forventet avkastning er tall fra Formuesforvaltnings egen database som han hevder ikke brukes mot kunder.»

(Finansavisen publiserte høsten 2018 også en rekke andre artikler om Formuesforvaltning som ikke er direkte påklaget. Se vedlegg, sekr. anm.)

 

KLAGEN:

Klager er Formuesforvaltning AS ved administrerende direktør Øystein Bø. Det er også innhentet samtykke fra daglig leder i Phoenix Management AS til klage på artikkelen publisert 12. oktober. Videre er det vedlagt godkjennelse fra Espen Henriksen til klage på artikkelen publisert 27. oktober for brudd på punktene 3.2 og 3.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP) (se vedlegg).

Klager opplyser at Finansavisen i flere artikler høsten 2018 omtalte Formuesforvaltning «med kritisk vinkling og sterke beskyldninger». Klager skriver: «Vi forstår selvsagt at det inngår i FAs samfunnsoppdrag å rette et kritisk søkelys mot aktører i finansnæringen, herunder FF. Vi mener imidlertid at journalistikken som ligger bak flere av artiklene ikke samsvarer med god presseskikk.»

Klager påpeker: «Til tross for at vi mener at det fra avisens side er begått presseetiske overtramp i mange av de nevnte oppslagene, har vi valgt å begrense klagen til tre artikler. I disse artiklene mener vi overtrampene er mest graverende, og de inneholder også de sterkeste beskyldningene mot FF og dets ledelse.»

Slik klager ser det, har Finansavisen brutt følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

  • 3.1, anonym kilde
  • 3.2, kildekritikk og kontroll av opplysninger
  • 3.3, premiss
  • 3.7, gjengi meningsinnhold i avgitt uttalelse / sitering
  • 4.1, saklighet og omtanke i innhold og presentasjon
  • 4.2, skille fakta og kommentar
  • 4.4, dekning for tittel og ingress
  • 4.13, rette feil
  • 4.14, samtidig imøtegåelse
  • 4.15, tilsvar

Vedr. artikkel publisert 12. oktober: «Gir råd med ryggen mot veggen»
Slik klager ser det, bygger artikkelen på et hovedpremiss «om at FF tjener mye mer på at kunder investerer i alternative aktivaklasser», og at «FF dermed ikke er uavhengig i sin rådgivning». Klager reagerer på denne fremstillingen og viser til at Finansavisen hadde mottatt et notat før publisering, der klager mener å ha forklart at Finansavisens journalist og redaktør Steinar Grini hadde misforstått.

Klager innvender at Finansavisen knapt gjenga noe av det som fremkom i svaret (notatet) som var sendt, blant annet at det er høye kostnader forbundet med å tilby forsvarlig rådgivning innen den aktuelle typen investeringer. Klager viser også til at notatet inneholdt en oversikt som viser hvordan kundeporteføljen har vært fordelt mellom de ulike aktivaklassene de siste ti årene; fordelingen har vært temmelig stabil, og viser «at det i alle fall ikke har er noen påfallende økning av andelen investert i alternative aktivaklasser de seneste fem årene».

Etter klagers mening fremstiller Finansavisen i stedet for å gjengi mer fra svar-notatet «sarkastisk og feilaktig at (…) spørsmål ikke ble besvart, men at FF i stedet hadde sendt ’en lang argumentasjon for denne typen investeringer på generell basis sammen med en forsikring om at de alltid har kundens interesse i tankene’».

Klager påpeker: «Imøtegåelsesretten etter VVP skal ikke bare gi den som er utsatt for en beskyldning mulighet til å imøtegå den. Dersom det gis en imøtegåelse, skal i alle fall substansen i imøtegåelsen tas med i oppslaget. Hvis Grini mente å kunne bestride FFs svar, eller ikke forsto svaret, skulle han kontaktet FF for en klargjøring, ikke bare unnlatt å ta med imøtegåelse, noe som strider mot VVP pkt. 3.7.»

Slik klager ser det, insinueres det også at «FFs ansatte og ledelse (…) har et personlig økonomisk motiv til å råde kunder til å investere i alternative aktivaklasser».

Klager skriver: «Som et tilleggsmoment (…) trekker oppslaget inn selskapet Phoenix Management (PM), der [adm.dir.] Bø og FFs styreleder Ole Jacob Sunde samt 48 andre ansatte er aksjonærer. I 2017 kjøpte dette selskapet 20,8 prosentandel av aksjene i FF fra Storebrand, der 140 millioner kroner av kjøpesummen på 249 millioner kroner, var lånefinansiert. Basert på PMs regnskap for 2017, har journalisten fremstilt et regnestykke som viser at inntektene fra PMs (eneste) investering (aksjeposten i FF), ikke er store nok til å dekke PMs utgifter til renter på selskapets lån. Den åpenbare insinuasjonen i oppslaget er at FFs ansatte og ledelse derfor har et personlig økonomisk motiv til å råde kunder til å investere i alternative aktivaklasser for å få tilstrekkelig penger til rentebelastninger.»

Etter klagers mening klarla Finansavisen ikke premissene tydelig i kontakten forut for publiseringen, fordi: «i e-posten av 2. oktober, fremgikk det ingenting om at en anonym ansatt påsto at det blant de ansatte var en oppfatning av at FFs ledelse var motivert av eget og ikke kundenes beste når råd ble gitt. Klager mener at både Formuesforvaltning og administrerende direktør Øystein Bø og styreleder Ole Jakob Sunde personlig, skulle fått mulighet til å imøtegå påstanden samtidig, jf. VVP 4.14.

Det reageres også på at Formuesforvaltning ikke ble gjort kjent med at regnskapet til PM skulle omtales: «i denne konteksten burde ledelsen i PM ha blitt kontaktet slik at de hadde fått en mulighet til å korrigere artikkelens feilaktige insinuasjon om at PM befinner seg i en anstrengt økonomisk situasjon. (…) Hadde Grini kontaktet ledelsen i PM, eller spurt Bø eller Sunde, hadde han fått vite at hans anslag for PMs lånerente er helt feil og at fremtidige rentebetalinger er godt sikret. Etter vårt syn foreligger det brudd både på VVP pkt 4.14 og pkt 3.2.» Klager legger også til at det heller ikke er dekning for tittel og ingress, jf. VVP 4.4.

For øvrig mener klager at Finansavisen blander inn en redaksjonell kommentar på nyhetsplass (jf. VVP 4.2) i følgende formulering i artikkelen: «Men når Formuesforvaltning selv rådgir sine kunder om hvordan de skal plassere kapitalen, er det noen produkter som fremstår særlig fristende å anbefale».

(Klager opplyser at Formuesforvaltning fikk et tilsvar på trykk etter artikkelen, der blant annet feil ble påpekt, se vedlegg 14.)

 

Vedr. artikkel publisert 22. oktober: «Betalte ut egen advokat fra tapssluk»
Klager viser til korrespondanse (eposter) med Finansavisen (se vedlegg 15–18) angående det omtalte kundeforholdet, der Formuesforvaltnings undersøkelser viste at det var gjennomført en investering som ikke samsvarte med mandatet i forvaltningsavtalen med kunden (advokaten). Selskapet forklarer at man derfor rettet opp ved at investeringen ble tilbakeført.

Klager innvender at Finansavisen feilaktig påstår at kunden var selskapets advokat da han fikk tilbake sine penger, og at avisen derfor har brutt VVP 3.2. Klager skriver: «Det mer enn insinueres at FF på bakgrunn av dette skal ha hatt motivasjon for å reversere den omtalte investering (…), som medførte at han fikk tilbake sine penger, mens FFs øvrige kunder som hadde investert i samme eiendomsprosjekt ble sittende med sine tap. Med andre ord at [kunden] hadde fått (usaklig) særbehandling fordi han var FFs advokat. Dette er imidlertid en usann påstand (…) FF ble, som vedleggene viser, heller aldri konfrontert med denne påstanden før den sto på trykk i artikkelen.» Slik klager ser det, innebærer dette derfor også brudd på VVP 4.14.

Det opplyses at Formuesforvaltning sendte et tilsvar til Finansavisen, men at dette ikke ble publisert. Selskapet mottok i stedet et svar fra ansvarlig redaktør som mente deres innvendinger var «villedende og løgnaktige». Klager skriver i denne sammenheng at spørsmålet som ble stilt før publisering knyttet til kunden, var om Formuesforvaltning kunne bekrefte «et klientforhold». Klager opplyser at selskapet som verdiforetak ikke har anledning til å opplyse om kunde-/klientforhold, og at dersom avisen ønsket å finne ut om kunden var selskapets advokat, så skulle avisen ha spurt om det. «Det kunne vi enkelt avkreftet, ettersom det er et forhold vi kunne ha uttalt oss om», skriver Formuesforvaltning.

For øvrig mener klager at Finansavisen også i denne sammenheng brøt VVP 3.3, om å klargjøre premissene. Klager tilføyer: «Når FA i ettertid – til tross for at redaksjonen har fått informasjon i en epost fra administrerende direktør Øystein Bø (bilag 19) som tilbakeviser påstanden som utgjorde oppslagets bærende premiss – både nekter å innta FFs tilsvar og unnlater å publisere en egen redaksjonell oppfølgning der påstanden dementeres og beklages, utgjør det brudd på VVP henholdsvis pkt. 4.15 og 4.13.»

Vedr. artikkel publisert 27. oktober: «De lyver eller er geniale»
Klager skriver: «Både på forsiden og i saken gir FA leseren et inntrykk av at førsteamanuensis ved BI Espen Henriksen, som er en anerkjent fagperson, er blitt forelagt informasjon som FF presenterer for sine kunder og at han uttaler seg om spesifikt om FF. (…) Artikkelen etterlater et inntrykk av at Henriksen mener FF lyver overfor sine kunder og at måten FF opererer på kan være i strid med Verdipapirforeningens retningslinjer.»

Slik klager ser det, er dette for det første noe Formuesforvaltning skulle fått imøtegå samtidig, jf. VVP 4.14.

For det andre skriver klager at Formuesforvaltning aldri ble nevnt da Henriksen ble kontaktet av Finansavisen om saken: «Henriksen ble spurt om å gi en vurdering av en hypotetisk fondsforvalter som forespeiler sine kunder en avkastning på 5-7 prosent på obligasjonsfond, og 10-12 prosent på aksjefond. Dette er svært høye tall og Henriksen står inne for de vurderingene han gav til FA av en ‘hypotetisk fondsforvalter’ som forespeiler kundene en slik avkastning.  Det presseetiske overtrampet skjer når Grini hekter Henriksens uttalelser på Formuesforvaltning og gir inntrykk av at Henriksen har vurdert FFs kundeveiledning og uttaler seg konkret om oss.»

Klager viser til et møte 7. september samt korrespondanse med Finansavisen forut for publiseringen om avkastning og hva som forespeiles kundene (se vedlegg), og at Grini i Finansavisen derfor var «fullt klar over at de tallene han presenterte til Henriksen ikke samsvarer med de tallene vi kommuniserer til våre kunder». Etter klagers mening har Finansavisen her brutt VVP 3.2 og 3.3.

Med hensyn til møtet 7. september, opplyser klager at bakgrunnen for dette var at Grini i Finansavisen hadde stilt en del spørsmål rundt Formuesforvaltnings kostnader. Klager forklarer også hva som ble presentert i møtet: «I møtet hadde Øystein Bø med seg to presentasjoner, en som var skreddersydd til Steinar Grini med tittelen, Presentasjon for Steinar Grini/Finansavisen samt en kundepresentasjon som våre rådgivere bruker overfor våre kunder. I møtet ønsket Grini å ha mest fokus på den skreddersydde presentasjonen vi hadde lagt til ham. For å gi Grini gode svar på de spørsmålene han hadde rundt kundenes kostnader, viste vi i denne presentasjonen en ny modell som var under utprøving (utdrag i bilag 22).»

Videre opplyser klager at Grini kontaktet Bø på epost 24. oktober (jf. vedlegg 23), angående «hvilken avkastning FF forespeiler sine kunder». Klager skriver: «I eposten skrev Grini at han ‘var gjort kjent med tall’ for forventet avkastning som Formuesforvaltning ‘tilbyr’ sine kunder. I mailen listet han opp en rekke avkastningstall for ulike aktivaklasser som vi angivelig skulle ha forespeilet våre kunder og skrev videre at disse tallene ‘avviker sterkt fra tallene som er nedfelt i ‘Avtale om avkastningsprognoser’ vedtatt av Finans Norge.» Det ble også stilt spørsmål i eposten.

Investeringsdirektør Niclas Hiller svarte på eposten fra Finansavisen 26. oktober. Han svarte da at tallene Grini viste til ikke var Formuesforvaltnings forventede markedsavkastningstall, og la ved de korrekte – to tabeller som viste forventet avkastning på kort og lang sikt. Ifølge klager samsvarer deres tall med bransjestandard. Klager opplyser at det fulgte mer korrespondanse med Grini etter dette, men klager påpeker: «De avkastningstallene pr aktivaklasse som Grini sendte oss i sin epost (bilag 23) ble ikke kommunisert i noen av våre presentasjoner til ham i møtet den 7. september. (…) Hiller var tydelig på, i flere mailer at de tallene Grini hadde sett i vår presentasjon, var hentet fra et kalkulasjonsprogram for beregning av kostnader som var under utprøving og at de tallene for avkastning som kom frem der, ikke stemmer overens med de tallene for forventet avkastning som FF presenterer til sine kunder.» Det vises til at Hiller i en epost 26. oktober blant annet skrev at «langsiktige forventede markedsavkastning er 7,5%».

Oppsummert skriver klager om de påklagede publiseringene: «Avisen har blant annet basert seg på en anonym kilde, en angivelig ansatt i FF, som har fremsatt skadelige og sterke beskyldninger mot FF som vi ikke har fått imøtegått på en presseetisk korrekt måte. Vi mener også at avisen har kommet med påstander i flere ingresser og i overskrifter som det ikke er dekning for, og som vi ikke har fått samtidig imøtegått. I flere tilfeller har redaksjonen ved redaktør Steinar Grini, som skrev alle artiklene, enten unnlatt å gjøre premissene for sine spørsmål til FF klare/unnlatt å konfrontere FF med beskyldningene/påstandene, eller har gjort det, men unnlatt å gjengi våre imøtegåelser. Grini har også oversett informasjon gitt fra oss som har vist at innholdet i det som ble publisert, ikke kunne være riktig. På denne måten har Finansavisen etterlatt et feilaktig inntrykk av vår virksomhet som har skadet FFs omdømme.»

For øvrig mener Formuesforvaltning å ha vært imøtekommende overfor Finansavisen og svart på spørsmål og gitt utdypende informasjon, når avisen har tatt kontakt.

Som det fremgår over, er klagen begrenset til tre artikler, selv om Finansavisen har omtalt Formuesforvaltning i flere publiseringer (se vedlegg). Etter klagers mening fremstår artikkelserien i sum «som en svertekampanje, snarere enn et journalistisk prosjekt for å avsløre kritikkverdige forhold i Formuesforvaltning». Klager ber derfor PFU vurdere «om den samlede dekningen er et brudd på VVP pkt. 4.1».

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN: 

Finansavisen avviser klagers påstand om imøtekommenhet, og mener derimot det har vært vanskelig å få svar på spørsmål og informasjon fra klager. Finansavisen viser blant annet til at dokumenter er oversendt kryptert, med vannmerker og skrivesperrer, samt at kilder har rapportert om «intern kildejakt blant ansatte i selskapet, hvilket har skapt frykt for å gi mer informasjon», noe som har gjort arbeidet for avisen vanskelig.

Finansavisen skriver: «Det er også slik at Finansavisen har stilt enkle spørsmål på e-post slik som ved første innklagede artikkel ‘Gir råd med ryggen mot veggen’ den 12. oktober. Her sendte vi e-post med fem enkle spørsmål den 2. oktober. Først 8. oktober kom det respons, og da ikke i form av svar på spørsmålene, men i form av et fem siders generelt og overordnet notat om blant annet utviklingen i antall børsnoterte selskaper i USA og hva amerikanske universitetsstiftelser gjør. Formuesforvaltning gjør alt de kan for å unngå å svare på spørsmål. Til alt overmål er også dette notatet sendt kryptert med behov for autentiseringskode og der det i tillegg er lagt inn sperre slik at dokumentet ikke kan skrives ut på papir.»

 

Artikkel 12. oktober: «Gir råd med ryggen mot veggen»
Finansavisen forklarer at utgangspunktet for den første av de påklagede artiklene, som omtaler uavhengighet, var at «nettopp Formuesforvaltning selv kritiserte sine konkurrenter for å mangle uavhengighet i rådgivningen overfor kunder». Det vises til en publisering i Dagens Næringsliv 13. september, der administrerende direktør Øystein Bø «fremholdt at spesielt norske banker manglet uavhengighet, men at Formuesforvaltning var det selskapet i Norge som sto for uavhengighet».

Finansavisen skriver: «Med dette bakteppet hadde Finansavisen fått innspill fra en ansatt i Formuesforvaltning og fra andre utenfor selskapet som kjenner aktiviteten i selskapet godt. Fra begge hold ble det fremholdt at Formuesforvaltning har en stor egeninteresse i å anbefale investeringer som er særlig lønnsomme for selskapet. Dette temaet ble tydelig adressert overfor Øystein Bø i vår e-post den 2. oktober. Her ble det stilt fem konkrete spørsmål. (…) I stedet for å besvare spørsmålene som ble stilt sendte Formuesforvaltning et langt skriv om deres eget syn på bransjen. Vi lette for å finne de deler av skrivet som berørte spørsmålene som ble stilt, og inkluderte i artikkelen det som i noen grad var relevante for spørsmålene som ble stilt. (…)»

Finansavisen reagerer derfor på at Formuesforvaltning mener de ikke har fått tilstrekkelig imøtegåelse: «To av sitatene [fra ansatte] er allerede godt dekket i de fem spørsmålene Formuesforvaltning unnlot å besvare. Det siste, uthevede, sitatet [se artikkelen, sekr. anm.] er ingen kritikk som krever samtidig imøtegåelse, men en beskrivelse av en følelse blant enkelte ansatte som i tillegg umulig kan imøtegås av enkeltpersoner, og absolutt aller minst av selskapets ledelse. Finansavisens fem spørsmål til Formuesforvaltning adresserte nøyaktig det som var temaet i påfølgende artikkel. Premissene må følgelig ha vært krystallklare. Problemet er at Formuesforvaltning ikke har ønsket å svare på spørsmålene.»

Finansavisen påpeker at selv om spørsmål ikke ble besvart, så kan det ikke forhindre at avisen omtaler saken. Finansavisen skriver: «Når ikke Formuesforvaltning har ønsket å svare, har Finansavisen gjort undersøkelser hos flere andre aktører i bransjen. Fra disse slås det fast at kostnadene hos dem knyttet til eiendomsinvesteringer og hedgefond ikke skiller seg fra kostnadene i andre aktivaklasser. De fremhever at det er de samme rådgiverne som rådgir, og hvorvidt de anbefaler et aksjefond, eiendomsfond eller et hedgefond spiller liten rolle. Det utelukkes dog ikke at Formuesforvaltning kan ha et eget oppsett som er dyrere enn alle andre, men ettersom denne typen investeringer binder opp kundens investeringer i hele ti år, og det følgelig ikke påløper kostnader i perioden, burde kostnadene vært lave. I stedet for kun å slå fast at Formuesforvaltning har høye kostnader knyttet til illikvide investeringer ber Finansavisen selskapet forklare hvorfor selskapet har så mye høyere kostnader knyttet til disse investeringer enn konkurrentene.»

Når det gjelder setningen klager mener er en kommentar og ikke hører hjemme på nyhetsplass, avviser Finansavisen dette og skriver: «Når honorarer på noen produkter er 6 ganger høyere enn på andre produkter må det være mulig å ha med en setning om at noen produkter fremstår særlig fristende å anbefale.»

For øvrig avviser Finansavisen også påstanden om at det ikke skulle være dekning for tittel og ingress: «VVP 4.4 har åpenbart til hensikt å forhindre vesentlig avvik mellom et viktig ord i tittel/vinkling og brødteksten. Ordet ‘må’ i ingressen er hverken vesentlig eller avvik.»

Artikkel 22. oktober: «Betalte ut egen advokat fra tapssluk»
Finansavisen viser til kontakt med advokat Mellbye før publisering, og at han skal ha sagt følgende til avisens journalist: «Jeg må være forsiktig med hvordan jeg ordlegger meg ettersom jeg både er og var Formuesforvaltnings advokat, men ettersom dette gjelder min private investering kan jeg uttale meg». Slik Finansavisen ser det, måtte reaksjonen ut fra dette kunne legge til grunn at han fortsatt er (på publiseringstidspunktet) selskapets advokat og at han var deres advokat da han ble kjøpt ut.

Finansavisen opplyser at også administrerende direktør i Formuesforvaltning ble kontaktet om saken: «Av fire spørsmål var ett av spørsmålene om de kunne bekrefte at Mellbye var deres advokat i det vi spurte om klientforholdet mellom Mellbye og Formuesforvaltning. Formuesforvaltning gir i sin PFU-klage inntrykk av at Finansavisen spurte om kundeforholdet i Formuesforvaltning. Det er vel kjent at ordet ‘klientforhold’ er noe man bruker om forholdet mellom en advokat og dennes klient. I finansbransjen brukes alltid ordet ‘kunde’. (…) I stedet for å svare på spørsmålet, eller i det minste spørre om bruken av advokat-ordet ‘klient’ om et spørsmål som gjaldt Formuesforvaltnings egen advokat, valgte Formuesforvaltning å nekte å besvare spørsmålet.»

Slik Finansavisen ser det, er tittel og ingress samt tekst i påklaget artikkel altså korrekt: «Mellbye er selskapets advokat, og han ble kjøpt ut av tapssluket. Finansavisen legger dog ikke skjul på at vi oppfattet at Mellbye var selskapets advokat på det tidspunktet han ble kjøpt ut, hvilket ble gjengitt ordrett slik Mellbye uttalte seg til Finansavisen (…)»

Finansavisen opplyser at deres spalter «har stått åpne for Formuesforvaltning i hele perioden», og at avisen også har publisert flere leserinnlegg. Finansavisen tilføyer: «Til alt overmål tok vi inn en helsides annonse fra Formuesforvaltning da de ønsket å kalle inn Finansavisens lesere til en selskapspresentasjon i lys av artiklene i Finansavisen. Det eneste vi ikke har tatt inn er et sjikanerende innlegg knyttet til Mellbye-artikkelen der Bø skrev at han ikke var forelagt spørsmålet om klientforholdet til Mellbye, hvilket beviselig var feil. Ifølge VVP har man ikke krav på tilsvar på noe man tidligere har nektet å svare på. Bø protesterte ikke på dette, og det har vært helt ukjent for Finansavisen at han hadde misforståtte spørsmålet om klientforholdet helt frem til mottak av denne PFU-klagen. Bø kunne utmerket ha gjort oppmerksom på dette da innlegget ble avvist, men valgte ikke å gjøre det.»

 

Artikkel 27. oktober: «De lyver eller er geniale»
Finansavisen opplyser at bakgrunnen for omtalen var tips fra en kunde om at «selskapet tok svært høye honorarer uten at kundene forsto hvor mye de reelt sett betalte». Finansavisen tok deretter kontakt med Øystein Bø og spurte om «både honorarstrukturen selskapet opererte med, samt avkastningen til kundene». Det resulterte i møtet mellom partene 7. september 2018.

Finansavisen skriver: «Allerede før møtet gjorde Bø det klart at han ville presentere Formuesforvaltning slik selskapet presenterer seg overfor kunder.»

Slik Finansavisen ser det, skjuler Formuesforvaltning «halve sannheten» når bakgrunnen for møtet omtales i klagen: «Sannheten er at vi hadde stilt spørsmål om kostnader og avkastning. Det er nettopp Formuesforvaltnings fremleggelse av tall for forventet avkastning som er det sentrale i artikkelen ‘De lyver eller er geniale’. Det er forståelig at Formuesforvaltning forsøker å skjule dette utgangspunktet, men det er svært uredelig. Vi vil be PFU forstå sidene 8, 9 og 10 i presentasjonen Formuesforvaltning holdt for Finansavisen (se vedlegg). På disse tre sidene avslører Formuesforvaltning selv forventningene de har forespeilet kundene sine i mange år, og som er kjernen i den innklagede artikkelen med Espen Henriksen den 27. oktober 2018 (…) Formuesforvaltnings adm. direktør Øystein Bø gjorde det krystallklart muntlig og skriftlig i nevnte presentasjon at den forventede avkastningen som er presentert på side 9 og 10 er den kundene blir forespeilet.»

Finansavisen avviser derfor Formuesforvaltnings påstand om at tallene er «hentet fra et kalkulasjonsprogram for beregning av kostnader som var under utprøving», og at tallene derfor ikke skulle være de samme som presenteres kundene. Det vises også til en note i presentasjonen der det opplyses: «Forventet avkastning er basert på langsiktige avkastningsforventninger.» Finansavisen viser dessuten til opplysningene fra investeringsdirektør Niclas Hiller om at selskapet opererer med to sett tall (kortsiktig og langsiktig). Det vises også til kommentar fra Espen Henriksen (se vedlegg).

Finansavisen tilføyer: «Kunder Finansavisen har vært i kontakt med forteller uansett at de er forespeilet de høye avkastningsforventningene. Det var også de høye avkastningsforventningene som ble brukt i presentasjonen av kostnader og avkastningsforventninger for Finansavisen, og det er de Finansavisen har fått skrevet ut fra Formuesforvaltnings datasystemer. Det er også de langsiktige (altså høye) avkastningsforventningene samtlige kunder av Formuesforvaltning vil forholde seg til uansett om selskapet også skulle operere med kortsiktige forventninger. (…) Ikke i noe materiale fra Formuesforvaltning brukes ‘kortsiktig avkastning’.»

Etter Finansavisens mening er «Øystein Bøs presentasjon for Finansavisen [et] dokumentert bevis på at Formuesforvaltning opererer med skyhøy, og faglig helt uforsvarlig, forventet avkastning for å selge seg inn overfor kunder.»

Når det gjelder kontakten med førsteamanuensis Espen Henriksen og hans vurderinger, viser Finansavisen til at redaksjonen ønsket «en faglig nøytral vurdering av de forventede avkastningstallene som er hentet rett ut fra Formuesforvaltnings databaser». Avisen skriver: «For å få en mest mulig nøytral vurdering, uten påvirkning av vennskap/uvennskap, bekjentskap eller andre bindinger mellom den faglige profilen og Formuesforvaltning, ble ikke Formuesforvaltnings navn nevnt.»

Finansavisen avviser imidlertid at Henriksen ble presentert en hypotetisk forvalter: «Sannheten er at Finansavisen kontaktet Henriksen og fremla at vi ønsket en vurdering av et helt reelt tilfelle av en forvalter som opererte med de nevnte tallene for forventet avkastning innen ulike aktivaklasser. Ikke på noe tidspunkt ble det sagt at det var et hypotetisk tilfelle – snarere ble det understreket at det var et reelt tilfelle.»

Avisen opplyser å ha kontaktet Henriksen på bakgrunn av påstanden i klagen, for å finne ut om han hadde oppfattet det slik Formuesforvaltning skriver [som et hypotetisk tilfelle]. Finansavisen skriver: «Kun ett minutt etter avsendelse av e-posten ringte Espen Henriksen oss. Han avviste Formuesforvaltnings fremstilling (…) Etter nevnte e-post og telefonsamtale sendte Henriksen Finansavisen en e-post der han understreket at han i den opprinnelige samtalen med Finansavisen var med utgangspunkt i en reell forvalter. Altså ikke, som Formuesforvaltning misvisende skriver i sin klage, at det var en hypotetisk forvalter.»

For øvrig understreker Finansavisen at redaksjonen ønsket Formuesforvaltning syn på saken, og at klager derfor ble kontaktet: «Våre spalter sto vidåpne hvis Formuesforvaltning ville forsvare sine høye forventede avkastningstall, men problemet var at investeringsdirektør Niclas Hiller mente at tallene Finansavisen bygget artikkelen på var feil, hvilket han kom til orde med. Men det gir ingen mening å forsvare tall man allerede har uttrykt at ikke stemmer. Ettersom tallene vi bygget artikkelen på stammet fra forventede avkastningstall hentet direkte ut fra Formuesforvaltnings interne datasystemer, og disse tallene stemte med tallene Øystein Bø fremla for Finansavisen 7. september der det understrekes at dette er typiske avkastningstall kunder av Formuesforvaltning blir presentert for, mente, og mener vi fortsatt, det var helt riktig å skrive artikkelen. Hiller og Formuesforvaltning fikk dessuten komme til orde med hvilke tall han mente var korrekte.»

Oppsummert mener Finansavisen at den «gjennom flere artikler høsten 2018 [har] dokumentert at et svært viktig selskap i den norske forvaltningsbransjen, og som nyter stor respekt som forvalter for blant annet kongehuset, har operert med svært høye honorarsatser».

Finansavisen avslutter: «Finansavisen har etter beste evne formulert de mest relevante spørsmålene for temaene som er tatt opp. Vi har jobbet iherdig i mer enn tre måneder for å få svar på spørsmål. Vi har hatt et betydelig antall samtaler med Formuesforvaltning og deres representanter for å tydeliggjøre tematikken og enda flere e-poster med en håndfull av selskapets ledere. Samtlige artikler har vært relevante, og faglige vurderingene er gitt av Norges mest anerkjente fra akademia som begge angriper Formuesforvaltnings uforsvarlige forespeiling om høy forventet avkastning og høye kostnader. Kombinasjonen av disse to faktorene har gjort Formuesforvaltning i stand til å tjene ekstremt mye penger på kundenes bekostning. Nettopp slike avsløringer er pressens samfunnsoppdrag. At Formuesforvaltning kaller det en svertekampanje viser med all tydelighet at selskapet ikke har forstått alvoret i sakene som er tatt opp.»

 

Klager avviser at Formuesforvaltning ikke har tatt sakene på alvor, og mener Finansavisen retter «alvorlige beskyldninger mot [selskapet] som ikke har rot i virkeligheten». Klager skriver: «[Artikkelserien] har vært svært skadelig for vårt omdømme og den har påført våre ansatte en stor belastning. Å påstå at en artikkelserie på 11 oppslag der det er fremsatt alvorlige påstander om hvordan vi driver vår virksomhet, ikke er tatt på alvor av vår ledelse og vårt selskap faller på sin egen urimelighet.»

Klager er enig i at det ligger i pressens samfunnsoppdrag å «avsløre selskaper som skjuler sine høye honorarer overfor kundene og gir dem ‘uforsvarlige forespeilinger om høy forventet avkastning’». Klager skriver: «Vi er imidlertid totalt uenig i at FA har avslørt noe som helst som gir grunnlag for å påstå at det er slik vi driver vår virksomhet. Det som er meget alvorlig, er at FA har skapt dette inntrykket av oss ved bruk av en rekke feilaktige opplysninger og grove beskyldninger som vi ikke har fått imøtegå. Det er derfor vi har sendt vår klage til PFU.»

Formuesforvaltning tilføyer i denne sammenheng at selskapet skiller seg fra vanlige kapitalforvaltere, blant annet fordi selskapet ikke har egne fond, og at det har vært utfordrende å få Finansavisen til å forstå dette.

 

Artikkelen 12. oktober: «Gir råd med ryggen mot veggen».
Klager forstår Finansavisen slik at svaret som ble sendt i form av et notat, «ikke hadde den formen som FA ønsket». Klager kommenterer: «Det betyr ikke at spørsmålene ikke er besvart eller at vi har nektet å svare på spørsmålene slik som FA påstår. Man kan ikke unnlate å referere meningsinnholdet fordi kvaliteten på imøtegåelsen etter avisens mening ikke er god nok, jfr VVP 4.14 og VVP. 3.7.»

Etter klagers mening burde redaksjonen bedt klager endre svaret, «eller i det minste tatt med at den andelen av våre kunders midler som plasseres i illikvide investeringer, eller det vi omtaler som alternative aktivaklasser, har vært helt stabil de siste ti årene. Det hadde tilbakevist avisens etterlatte inntrykk av at vi pusher illikvide investeringer på våre kunder for å kunne håve inn høye honorarer». Klager tilføyer: «I notatet skrev vi også at det å tilby denne aktivaklassen til våre kunder påfører oss betydelige kostnader for oss, i form av faglig kompetanse og støttesystemer. I vår første presentasjon til Grini gjorde vi han også oppmerksom på at våre inntekter i 2017 utgjorde 0,9 prosent av vår forvaltningskapital. Hvis vi hadde pushet dyre investeringsløsninger på våre kunder, slik som FA påstår, ville denne prosentsatsen vært høyere.»

Videre fastholder klager at det var flere forhold Formuesforvaltning ikke ble konfrontert med før publisering, som skulle vært imøtegått: «Det er feil å påstå, slik FA hevder i sin klage, at FAs vinkel og uttalelser fra de ansatte dekkes inn av de fem spørsmålene som FA sendte oss.»

 

Artikkelen 22. oktober: «Betalte ut egen advokat fra tapssluk»
Med hensyn til omtalen av advokat Mellbye, kommenterer klager: «Det er fnt at FA innrømmer at artikkelen er skrevet i den tro at Andreas Mellbye var Formuesforvaltnings advokat da han fikk tilbakeført sin investering i 2013. I lys av dette burde de umiddelbart korrigert sin sak, jfr VVP 4.13. Vi gjorde dem kjent med at dette ikke var tilfelle samme dag som artikkelen stod på trykk.»

Videre vedgår klager at man ikke kan vite hva advokaten har uttalt til avisen, men klager mener likevel at kan han ikke kan ha bekreftet vinklingen. Klager skriver: «Faktum er at Mellbye utførte sine første oppdrag for FF i 2016/2017, og da knyttet til en sak som ikke hadde noe med Sentrumsbygg å gjøre. Det var heller ikke FF som var formell oppdragsgiver, men et tilknyttet selskap.» Slik klager ser det, må Finansavisen eventuelt ha mistolket advokatens uttalelser.

For øvrig avviser klager at ordet «klient» ikke brukes i finansbransjen: «Hadde vi forstått at FA var ute etter å få bekreftet om Mellbye var vår advokat i 2013 så hadde vi selvsagt ønsket å få avkreftet det. Hvorfor i all verden skulle vi misforstå et slikt spørsmål med vilje slik at FAs oppslag kunne stå uimotsagt? Det faller på sin egen urimelighet.»

Etter klagers mening er artikkelen «misvisende og etterlater seg et inntrykk uten dekning i virkeligheten». Klager skriver: «Dersom FA alene baserer advokatvinklingen på denne ene ‘løse’ telefonsamtalen høsten 2018 uten at avisen fulgte opp verken advokat Mellbye eller FF med å få verifisert avisens konkrete vinkling mot utkjøpstidspunktet fem år tidligere (dvs i 2013), viser det at FA har brutt VVP punkt 3.2 og pkt. 4.14. At en advokat viser til sin taushetsplikt for en klient i en aktuell situasjon, er ikke en bekreftelse på at han var advokat for samme klient fem år tidligere. Det burde journalisten ha forstått, og dermed ha undersøkt nærmere.»

 

Artikkelen 27.oktober «De lyver eller er geniale»
Formuesforvaltning avviser at selskapet tar så høye honorarer at det må skjule hva tjenestene koster. Klager viser til at alle kunder får en «skreddersydd formuesplan», og at det også inngås en oppdragsavtale, som inkluderer «et særskilt kapittel om honorarer til Formuesforvaltning, som signeres separat av kunden». Klager forklarer også at alle kunder til enhver tid kan logge seg inn «og få god oversikt over hva vi har fakturert i honorar og hva som har påløpt av kostnader i de fondene de har investert i».

Etter klagers mening gjør Finansavisen en «total feilslutning» når avisen omtaler avkastningene som skal være forespeilet kundene: «Våre kunder har aldri blitt forespeilet de tallene som Trygve Hegnar i sitt tilsvar opplyser at FA ‘har fått skrevet ut fra Formuesforvaltnings datasystemer’. Kilden som har skrevet ut disse tallene til FA har åpenbart fått avisen til å tro at dette er tall vi presenterer kundene. Men dette er ikke riktig. Tallene som FA har fått fra sin kilde, fremkommer i et kostnadssystem som i fjor høst var under utvikling. Det er ikke de avkastningstallene vi forespeiler kundene. Avisen har ikke lagt frem hverken kundepresentasjoner eller noe offisielt markedsføringsmateriale fra oss til våre kunder der disse tallene fremkommer. Det skyldes den enkle grunn at slike dokumenter ikke eksisterer. Hele FAs premiss for sin påstand og sin sak ‘De lyver eller er geniale’ er at vi skal ha forespeilet kundene disse tallene. Det har vi ikke og det har heller FA aldri dokumentert. Vi fastholder derfor at dette både representerer et brudd på VVP pkt. 3.2 og dessuten VVP pkt. 4.14 ettersom vi ikke får imøtegå den grove uttalelsen om at vi lyver til våre kunder og at leserne ikke blir kjent med vår versjon av saken.»

Videre fastholder klager at Formuesforvaltning har vist en åpen/imøtekommende holdning. Det vises til at avisens journalist ble invitert i to møter, men at han avslo det siste. Formuesforvaltning opplyser at det også ble avholdt et åpent møte «for å svare på spørsmål i etterkant av det feilaktige inntrykket som ble skapt av oss i FAs artikler». Videre har ifølge klager Finansavisens journalist fått tilsendt «rundt 30 eposter, et langt notat og (…) en omfattende presentasjon». Det tilføyes at både leder for investeringsrådgivning og administrerende direktør, samt styreleder i Formuesforvaltning har bidratt i dialogen med avisen.

Ifølge klager stemmer det heller ikke at informasjon er sendt kryptert, men det opplyses at Microsoft 365 og OneDrive er benyttet som «verktøy for effektiv og sikker deling av informasjon». Klager bekrefter at presentasjonen som ble oversendt ble vannmerket, men bemerker: «Vi har ikke noe anstrengt forhold til å gi fra oss informasjon som sådan, men som verdipapirforetak har vi høye sikkerhetskrav til de eksterne dokumenter vi sender fra oss og finner det naturlig.»

Når det gjelder kundepresentasjonen som ble holdt for avisens journalist i møtet 7. september, fastholder klager at dette ikke var en kundepresentasjon, men «en spesiallaget presentasjon til Steinar Grini som skulle forklare våre honorarmodeller og kostnader».

Hva gjelder kommentarene fra førsteamanuensis ved BI, mener klager det relevante er hvilke tall som ble fremlagt for han, og hvilke tall som ble publisert. Klager mener det handler om tall «som FA skal ha fått fra en anonym kilde i Formuesforvaltning, og de ligger høyt over de markedsavkastningsforventningene vi forespeiler våre kunder på lang sikt (bilag 24 i vårt første brev)».

Klager skriver: «Som vi allerede har forklart, har kilden gitt Grini tall som lå inne i et kostnadssystem som vi hadde under utvikling i fjor høst. De tallene Grini viste til Henriksen har hverken vært forespeilet våre kunder. Artikkelens bærende premiss er at vi skal ha forespeilet de høye tallene som Henriksen ble forelagt til våre kunder, men det har vi altså aldri gjort, jfr. VVP pkt. 3.2. Det er ikke nok dokumentasjon å vise til noen tall på en spesiallaget presentasjon til Grini (bilag 22 i vårt første brev)) og anføre disse som bevis for helt andre tall (jfr. bilag 23 i vårt første brev) som FA skal ha fått tak i fra våre datasystemer via en anonym kilde.»

Hva gjelder innvendingen om at Henriksen ikke ble presentert «en hypotetisk forvalter», skriver klager at det handler om en misforståelse knyttet til begrepsbruk: «Henriksen godkjente vår klage slik den ble sendt inn til PFU, med det begrepet [‘hypotetisk forvalter’]. Etter å ha blitt kontaktet av Grini, etter vår PFU-klage, var Henriksen helt på det rene med at Grini hadde brukt begrepet ‘en reell’ forvalter. FA må gjerne lage et stort nummer ut av at vi brukte ordet ‘hypotetisk forvalter’ i vår klage. Som Henriksen skriver i sin epost (Bilag 1) er ordbruken helt irrelevant.»

Klager påpeker at klagen gjelder det journalistiske håndverket; at Henriksen er presentert andre tall enn Formuesforvaltning forespeiler sine kunder, og at avisen har presentert disse «som tall ‘en reell forvalter’ forespeiler sine kunder». Klager skriver: «Han [journalisten] unnlater å fortelle Henriksen hvor han har fått tallene fra, at FF har bestridt at dette er tall som er presentert for våre kunder og at hans uttalelser om tallene skal henges på Formuesforvaltning. FA mener tilsynelatende at det er en helt grei måte å operere på. Det er både vi og Henriksen uenige med FA i. Vi mener det er å føre en kilde bak lyset og at journalistikken strider med VVP pkt 3.2 og pkt 3.3.»

Dessuten tilføyer klager en kommentar til Finansavisen poeng om at de ønsket en nøytral vurdering av tallene: «[S]om Henriksen selv skriver, så hadde han gitt den samme vurderingen til Grini selv om forvalteren hadde vært navngitt. Problemet til Grini, var at ved å bruke fullt navn kunne Henriksen ha kontrollert om dette faktisk var tall som Formuesforvaltning presenterte til sine kunder. Det ønsket åpenbart ikke FA, for da hadde saken falt sammen.» (Se for øvrig vedlegg, epost fra Henriksen til klager, sekr. anm.)

For øvrig mener klager at deres rett på samtidig imøtegåelse av påstanden om at de lyver, ikke opphører fordi de fikk uttale at tallene var gale.

Oppsummert mener klager at Finansavisen «gjentatte ganger har utvist dårlig journalistisk håndverk når det gjelder både kildekritikk/-kontroll, premisser for intervjusituasjoner, bruk av anonyme kilder, retten til samtidig imøtegåelse, og at de heller ikke har gitt [Formuesforvaltning] anledning til tilsvarsrett eller ønsket å rette feil».

 

Finansavisen fastholder at klager har fått tilstrekkelig anledning til samtidig imøtegåelse. I og med at klager opplyser å ha sendt avisen 30 eposter, viser avisen også til egen opptelling av hvor mange eposter som er sendt den andre veien – til klager: «Vi har sendt Formuesforvaltning hele 60 e-poster der vi enten har stilt spørsmål eller kommet med oppfølgingsspørsmål eller klargjørende spørsmål i tilfeller der Formuesforvaltning ikke har svart på våre spørsmål. Dette viser med all mulig tydelighet at Finansavisen har tilstrebet at Formuesforvaltning skal få gi sin versjon og sine svar av forholdene som omtales.»

Finansavisen kommenterer: «Det sentrale poenget er imidlertid hvor mange av disse e-postene som faktisk svarer på spørsmålene Finansavisen har stilt.»

Artikkel 12. oktober: «Gir råd med ryggen mot veggen»
Finansavisen står fast på at klager i sitt svar ikke svarte på de «fem enkle, nærmest banale, spørsmål» som avisen sendte 2. oktober (vedlegg 3): «Vi lette for å finne det lille som hadde relevans, og tok med det.»

At Formuesforvaltning mener Finansavisen burde tatt med at deres inntekter i 2017 utgjorde 0,9 prosent av forvaltningskapitalen, og at dette skal være argument mot at det selges dyre investeringsløsninger til kunder, avviser avisen: «Det er ubegripelig at Formuesforvaltning bruker dette argumentet ettersom selskapet selv har bekreftet at selskapet tar 3 prosent honorar for investeringer i eiendom og 3 prosent i hedgefond. Og at produktene selges har selskapet heller aldri benektet. Så hvorfor er ikke gjennomsnittshonoraret høyere? Det er naturligvis fordi selskapet har flere svært store og profesjonelle kunder som vet nøyaktig hva man skal betale for investeringsprodukter. Disse betaler ikke de høye prisene Formuesforvaltning tar, men like lave priser som de betaler hos konkurrentene, noe Formuesforvaltning naturlig nok må akseptere hvis de vil være konkurransedyktige. Ettersom disse har mange milliarder til forvaltning veier deres forvaltningskostnad tungt, hvilket reduserer gjennomsnittshonoraret til 0,9 prosent.»

 

Artikkel 22. oktober: «Betalte ut egen advokat fra tapssluk»
Finansavisen understreker at artikkelen ikke ble skrevet «på grunn av at Andreas Mellbye var Formuesforvaltnings advokat». Arbeidshypotesen var derimot at han «som erfaren advokat, hadde brukt sin juridiske kompetanse til å presse Formuesforvaltning til å kjøpe ham ut av en dårlig investering».

Slik Finansavisen ser det, har redaksjonen ikke mistolket Mellbye. Avisen skriver: «Han brukte ordene ‘er og var Formuesforvaltnings advokat’, og det var tydelig at Mellbye mente han hadde vært Formuesforvaltnings advokat også før tidspunktet han ble kjøpt ut på. Samtalen med Mellbye skjedde søndag 14. oktober. Mandag 15. oktober tok Mellbye kontakt pr. SMS, og han tok på ny kontakt fredag 19. oktober. Da ga han en forklaring på hvorfor han mente han skulle kjøpes ut. I denne SMS-utvekslingen (vedlegg 12) gjør Finansavisen oppmerksom på at vi synes det fremstår veldig spesielt at Mellbye, som ‘advokaten’ i bestemt form, ble kjøpt ut, mens alle andre kunder taper alt. ‘Ettersom det høres vilt ut at advokaten blir berget fra en mislykket investering, mens de andre kundene taper alt, ønsker jeg å bruke din SMS-forklaring på hvorfor du ble kjøpt ut’, skrev Finansavisen pr. SMS til Mellbye. Det var med andre ord tydelig for Mellbye at Formuesforvaltning kjøpte ut ‘advokaten’ og at han også var advokat på det tidspunktet. Mellbye hadde ingen innvendinger mot dette, men svarte kun at han ønsket å se teksten, hvilket han fikk.»

Finansavisen viser også til kontakt med klager angående saken (se vedlegg 9), og skriver: «Saksforholdet der Mellbye ble kjøpt ut, uten at han måtte ta tap slik alle andre kunder måtte, var et tema Formuesforvaltning ikke ønsket å diskutere i det hele tatt som følge av at det ville røpe om Mellbye var kunde. Det er dette som også fremgår tydelig av svaret Formuesforvaltning gir på spørsmålet om klientforhold. Finansavisen presset ikke Formuesforvaltning enda mer på dette spørsmålet da Mellbye allerede hadde bekreftet det selv direkte i telefonsamtale med Finansavisen, og senere besvart vår SMS om at ‘advokaten ble berget’ uten å korrigere dette. Like viktig er det dog at artikkelen ville stått uavhengig av om Mellbye var selskapets advokat eller ikke. En Høyesterettsadvokat var uansett løftet ut av en investering der alle andre tapte alle pengene sine. Etter Mellbyes opplysning om at han ‘er og var’ selskapets advokat ble dette tatt med.»

Når det gjelder bakgrunnen for at et leserinnlegg ble avvist, forklarer Finansavisen: «Årsaken var ene og alene at det eneste vesentlige innholdet e-posten var at Finansavisen ikke hadde spurt Formuesforvaltning om klientforholdet med Mellbye. Finansavisen viste så til spørsmål 4 i e-posten til Formuesforvaltning som nettopp omhandlet dette, men som selskapet ikke ønsket å besvare.»

Finansavisen tilføyer: «Hvis det er slik at Formuesforvaltning var uenig i dette, så burde selskapet opplyst at selskapet tolket spørsmål 4 som om Finansavisen spurte om Mellbye var kunde av Formuesforvaltning og ikke at det var advokatforholdet vi spurte om. I så fall burde tilsvaret blitt tatt inn som alle andre tilsvar fra selskapet. I Bøs påfølgende e-post har han skrevet ‘Vi har ikke i tilsvar kommentert hvorvidt Mellbye har kundeforhold til Formuesforvaltning’. Det er ingenting i denne e-posten som tilsier at Formuesforvaltning hadde misforstått spørsmålet om klientforhold, og følgelig var det fortsatt i Finansavisens tro at selskapet hadde innsett at de var blitt forespurt om klientforholdet til Mellbye, og følgelig at selskapet ikke hadde noen grunn til å klage.»

Artikkelen 22. oktober: «De lyver eller er geniale»
Finansavisen viser til at denne artikkelen bygger på «den direkte ordlyden i presentasjonen Øystein Bø holdt for Finansavisen» (det vises til vedlegg). Finansavisen skriver: «Senere er det riktig at Finansavisen har fått utskrift fra interne oversikter fra Formuesforvaltnings datasystem der det fremgår forventet avkastning på en lang rekke fond (vedlegg 15) i ulike aktivaklasser som så gir utgangspunkt for å kunne beregne forventet avkastning fra en portefølje av obligasjoner og aksjer. Disse tallene stemmer nøyaktig med tallene Bø oppga i sin presentasjon.»

Avisen tilføyer: «Til alt overmål har investeringsdirektør Niclas Hiller i Formuesforvaltning sendt Finansavisen en oversikt over det han kaller ‘langsiktige avkastningsforventninger’. Disse tallene er noe lavere enn tallene fra de forannevnte kildene, men ikke betydelig. Avkastningen han forespeilet for obligasjoner er her tatt ned fra 6-7 prosent til 5,5 prosent. Dette er tall Formuesforvaltning opererer med selv i denne PFU-saken, og i e-post fra Øystein Bø til Finansavisen 5. november med kopi til Hiller skriver Bø ‘Vi viser alle våre kunder kortsiktig og langsiktig forventet avkastning’ (vedlegg 4). Henriksen sier i intervjuet med Finansavisen at han som en del av Mork-utvalget la til grunn 2,5 prosent i forventet avkastning fra obligasjoner, så vi snakker uansett om at Formuesforvaltning forespeiler kundene langsiktige forventede avkastningstall som er hinsides det som kan anses å ha noen faglig forankring.»

«Tallene Finansavisen viser til fremstår altså ikke fra noe kostnadssystem slik Formuesforvaltning hevder, men snarere tallene som genererte presentasjonen Øystein Bø selv ga til Finansavisen, og som er bekreftet av utskriften ‘Forventet avkastning før produktkostnader’ fra Formuesforvaltnings system.»

Hva gjelder informasjonen Henriksen ble forelagt, skriver Finansavisen: «Det er greit å vite at det ikke ville hatt betydning for Henriksen om vi forespurte ham om en reell eller hypotetisk forvaltning, men å anklage et presseorgan for å lyve for en kilde for å få kommentarer er ikke en bagatell slik Formuesforvaltning fremstiller det. Henriksen skrev i vedlegg til Finansavisens første tilsvar at ‘hvor og hvordan tallene hadde blitt presentert er relevant og kunne endret vurderingen min’. Dette er i Formuesforvaltnings tilsvar endret til at det ‘sannsynligvis’ ville endret vurderingen.» For øvrig viser Finansavisen til kommunikasjon med Henriksen (se vedlegg 2A-E).

Finansavisen tilføyer dessuten at det er «positivt feil» at klager ikke har fått imøtegått «det reelle innholdet i artikkelen, nemlig Henriksens uttalelse om at ‘De lyver eller er geniale’». Finansavisen forklarer: «Finansavisen sendte først en e-post til Øystein Bø den 24. oktober (vedlegg 10) der vi spurte om forklaring på de høye forventede avkastningstallene. Vi mottok imidlertid ikke svar på spørsmålene den dagen. Etter at vi hadde snakket med Espen Henriksen sendte vi påfølgende dag en ny e-post til styreleder Ole Jacob Sunde med kopi til Øystein Bø, 26. oktober (vedlegg 11). I denne e-posten skrev vi så tydelig som det er mulig å skrive: ‘I den grad du som styreleder ønsker å svare, står du fritt til det. Til din informasjon har jeg fra akademisk hold fått til svar at de som står bak slike tall for forventet avkastning enten lyver eller er geniale’.»

Finansavisen opplyser: «E-posten er bekreftet mottatt og lest ettersom Ole Jacob Sunde besvarte denne e-posten samme dag med kopi til Øystein Bø der han skrev at Niclas Hiller ville svare samme ettermiddag. Det gjorde Hiller. Ikke fra noen av Formuesforvaltnings menn ble det reagert på uttrykket ‘de lyver eller er geniale’. Denne innvendingen er først kommet i en PFU-klage til tross for at grunnlaget er positivt feil.»

Hva gjelder avslag på et møte, som klager omtaler, viser Finansavisen til at irrelevansen av et slikt møte, da informasjonen redaksjonen etterspurte enkelt kunne sendes per epost.

For øvrig, hva gjelder kildegrunnlaget, fastholder Finansavisen at den besitter dokumentasjon for det publiserte: «Finansavisen sitter på ferske månedsrapporter fra selskapets kunder (vedlegg 8). På disse månedsrapportene er kostnadene listet opp.»

Videre viser Finansavisen til kontakt med flere kunder, samt kilder internt i Formuesforvaltning, «som forteller samme historie om at det har vært umulig å vite hva man betaler i honorar til Formuesforvaltning». Finansavisen siterer også kunden som skal ha sendt omtalte månedsrapport og faktura til redaksjonen: «Jeg har bedt om svar gang på gang på gang uten at jeg har fått et godt svar på hvordan Formuesforvaltning tar seg betalt, men det fremstår som at jeg ikke betaler noe.»

Når det gjelder bruken av anonyme kilder, mener Finansavisen at den har vært minimal i omtalen av Formuesforvaltning: «Kildene har i stor grad vært Formuesforvaltning selv samt åpne kilder med navn og bilde.» Etter Finansavisens mening handler det om et grunnleggende journalistisk prinsipp, kildebeskyttelse, når kunder og ansatte som har tipset redaksjonen ikke er omtalt med navn. Finansavisen skriver: «Som tidligere nevnt har den viktigste, og desidert hyppigst brukte kilden i artiklene vært Formuesforvaltnings egen ledelse ved Øystein Bø, Niclas Hiller og Sverre Klemetsdal.»

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Finansavisen omtalte i oktober 2018 Formuesforvaltning AS i flere artikler. I en artikkel ble det satt søkelys på honorarene Formuesforvaltning tar og om disse påvirker rådene som gis. En annen artikkel omtalte at Formuesforvaltnings egen advokat hadde fått sin investering tilbakeført etter at et prosjekt havarerte; alle andre tapte alt. I en tredje artikkel ble det påstått at Formuesforvaltning forespeiler kundene en avkastning «milevis over enhver bransjestandard». En ekspert uttalte seg kritisk: «Enten lyver de, eller så er de geniale».

Klager er Formuesforvaltning AS ved administrerende direktør som mener Finansavisen har brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Slik klager ser det, har Finansavisen skapt et feilaktig inntrykk av at Formuesforvaltnings ledelse har et personlig økonomisk motiv som påvirker rådgivningen. Klager mener seg utsatt for flere grove beskyldninger som skulle vært forelagt og imøtegått. Etter klagers mening har Finansavisen også publisert feil, blant annet at den omtalte kunden var selskapets advokat da han fikk penger tilbake. Klager reagerer på at Finansavisen ikke har rettet, og at et tilsvar ble avvist i denne sammenheng. Videre mener klager at premissene har vært uklare, og at avisen har blandet inn redaksjonell kommentar på nyhetsplass. Dessuten innvender klager at eksperten som uttaler seg, ikke fikk vite at han uttalte seg om Formuesforvaltning, samt at de presenterte tallene ikke samsvarer med det som forespeiles kundene. Klager reagerer derfor på at Finansavisen likevel presenterer det som om eksperten uttaler seg om Formuesforvaltning.

Finansavisen avviser klagers påstander og opplyser at det har vært vanskelig å få svar og informasjon fra klager. Finansavisen påpeker at man ikke kan hindre omtale selv om man ikke svarer på spørsmål. Slik avisen ser det, har den tydelig formidlet tema og spørsmål, og klager har fått anledning til samtidig imøtegåelse. Avisen har også formidlet de svar som er mottatt. Det tilføyes at klager har fått leserinnlegg på trykk, men at et «sjikanerende» innlegg ble avvist. Videre mener Finansavisen å ha dekning for det publiserte. Det vises til både muntlige og skriftlige kilder, deriblant kontakt med den omtalte advokaten. Avisen mener han bekreftet det publiserte. Slik Finansavisen ser det, hadde klager også mulighet for å korrigere dersom opplysningen var feil. Når det gjelder ekspertuttalelsen, forklarer Finansavisen at den ønsket en faglig nøytral vurdering, og derfor ikke fortalte hvem det handlet om. Finansavisen opplyser at tallene er hentet fra Formuesforvaltnings materiale. Avisen påpeker at klager dessuten fikk komme samtidig til orde med sin innvending av at tallene Finansavisen viste til, er uriktige, samt at tallene klager mener er riktige, også ble presentert.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at Formuesforvaltning mener Finansavisen har brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Utvalget presiserer at selv om ikke alle moment blir omtalt her, er alle lagt til grunn i den presseetiske vurderingen.

PFU konstaterer at partene har vært i kontakt før publisering; klager har fått tilsendt flere spørsmål, og Finansavisen har også mottatt svar. Utvalget kan forstå at Finansavisen opplevde det slik at Formuesforvaltning forsøkte å omgå spørsmål idet klager sendte et svar i form av et lengre notat. Likevel mener utvalget at Finansavisen kunne tatt ny kontakt og bedt klager omformulere et kortere svar tilpasset publisering, eller varslet klager om hva redaksjonen ville publisere fra det lange svaret. Slik kunne klager også fått mulighet til å påpeke momentene klager i etterkant har uttrykt mangler i det som ble gjengitt.

Etter utvalgets mening skulle klager uansett fått anledning til å imøtegå beskyldningen fremsatt av en ikke navngitt ansatt, om at ledelsen «har et spesielt sterkt incentiv til å få hele organisasjonen til å selge produkter som gir struktureringshonorar på 3 prosent». PFU kan ikke se at klager ble forelagt påstanden før publisering, noe som innebærer at Finansavisen har brutt VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse.

Videre mener utvalget at Finansavisen ikke har innfridd kravet til kildekritikk og kontroll av opplysninger, jf. VVP 3.2. Utvalget merker seg at Finansavisen selv konkluderer med at rentekostnadene i et omtalt selskap «må betjenes fra overskudd generert i Formuesforvaltning», men at redaksjonen aldri sjekket opplysningene med selskapet. PFU noterer seg at klager fikk imøtegå påstanden i et tilsvar, men kan ikke se at dette retter opp for den manglede opplysningskontrollen. Etter utvalgets mening fremstår også enkelte av formuleringene som kommenterende, blant annet i bildeteksten til den første publiseringen. Utvalget vil derfor på generelt grunnlag også minne om viktigheten av at mediene gjør det klart hva som er fakta og hva som er kommentarer, jf. VVP 4.2.

Slik utvalget ser det, skaper Finansavisen et misvisende inntrykk i artikkelen om avkastingene Formuesforvaltning forespeiler kundene. Det fremstår som om ekspertkilden uttaler seg konkret om Formuesforvaltning og slakter selskapet, mens han egentlig kun uttaler seg om tallene. Dette burde kommet frem i artikkelen.

Videre er utvalget enig med klager i at Finansavisen skaper et feilaktig inntrykk av at advokaten som unngikk å tape en investering, jobbet for Formuesforvaltning da midlene ble tilbakeført til ham. Utvalget ser at avisen har stilt klager spørsmål om advokaten, og at partene er uenig om tolkningen av ett av spørsmålene. Etter utvalgets mening er spørsmålsformuleringen ikke tydelig for det som var sentralt; om han hadde oppdrag som advokat for Formuesforvaltning da investeringen ble tilbakeført. Slik utvalget ser det, burde Finansavisen stilt et entydig spørsmål. Utvalget merker seg at klager forsøkte å få et tilsvar på trykk som påpekte feil, og stusser over at avisen avviste dette. Selv om tilsvarsretten formelt sett ikke var utløst, mener utvalget at mediene bør være rause med å slippe til synspunkter og kritikk av egen journalistikk. I dette tilfellet ser utvalget at tilsvaret også kunne bidratt til å korrigere feil, jf. VVP 4.13. Etter utvalgets mening er imidlertid det sentrale i dette tilfellet at redaksjonen ikke gjorde en god nok kontroll av opplysningene før publisering, jf. VVP 3.2.

Finansavisen har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 19. juni 2019

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Kristin Taraldsrud Hoff