Bane Nor mot Aftenposten

PFU-sak 037/22


SAMMENDRAG:

Artikkel 1

Aftenposten publiserte 15. november 2021 en artikkel med tittelen:

«Over 50 ansatte mener Bane Nor har behandlet dem dårlig. Mandag startet den første rettssaken.»

I ingressen stod det:

«De hevder at de er oppsagt fordi de sa ifra om alvorlige forhold innen sikkerhet og økonomi. Nå har syv ansatte saksøkt Bane Nor.»

Aftenposten gjorde flere endringer etter publisering. Avisen fortalte om endringene nederst i artikkelen, slik:

«Ifølge en tidligere versjon av denne artikkelen hadde syv personer tatt ut søksmål. Det riktige er at fire ansatte har stevnet selskapet. Tre andre har vurdert det: Av dem har én person tatt sluttpakke, én er i tenkeboksen og én har parkert sin sak. (Endringen gjort kl. 22.38, 15.11.21)

 

I en tidligere versjon av denne artikkelen ble Jernbaneverket omtalt som Bane Nor i forbindelse med en samling på Quality Grand hotell i Larvik i 2015. Jernbaneverket ble avviklet 31. desember 2016 og oppgavene ble overført til Jernbanedirektoratet og det nyopprettede Bane NOR. (Endringen gjort kl. 17.05, 16.11.21)

 

I en tidligere versjon av artikkelen hadde to ord falt ut fra et sitat fra Gorm Frimannslund. Det riktige sitatet er: ‘Det korrekte er at det totalt er gitt to skriftlige advarsler i kommunikasjonsenheten siden 2017. I Bane NOR (2017 til 2021) har gjennomsnittlig antall oppsigelser per år vært tre, og gjennomsnittlig antall avskjedigelser per år to.’ Aftenposten beklager feilen. (Endringen gjort kl. 13.37, 17.11.21)

 

I en tidligere versjon av saken ble et saksdokument omtalt som et møtereferat fra 2. september. Møtet fant sted senere. Konserndirektør for HR og organisasjon, Beate Hamre Deck, var avsenderen av dette saksdokumentet som var datert 2. september. Aftenposten presiserer formuleringen som er gjengitt, ikke er forfattet av Deck. (Endringen gjort kl. 14.28, 18.11.21)»

Artikkelen ble også publisert i papiravisen dagen etter, 16. november 2021. Saken var hovedoppslag på førstesiden, med tittelen: «Jernbanegiganten rystes av intern uro».

 

Artikkel 2

Én måned senere, 15. desember 2021, publiserte Aftenposten en artikkel om utfallet av rettssaken. Tittelen var: «Bane Nor frikjent for usaklig oppsigelse».

I ingressen stod det:

«‘Ikke usaklig oppsagt.’ Slik lyder dommen fra Oslo tingrett i den første av flere varslede rettssaker mellom Bane Nor og ansatte.»

Også i denne artikkelen gjorde avisen en presisering. Nederst stod det:

«Presisering:

Aftenposten presiserer at det var Atle Hammelow-Berg – og ikke retten – som mente at det var flere eksempler på at sikkerhets- og kvalitetsarbeidet sviktet hos en stor entreprenør på Vestfoldbanen. (Endringen gjort 17.12.21. kl. 18.07)»

Artikkelen ble publisert i Aftenpostens papirutgave dagen etter, med tittelen: «Frikjent for usaklig oppsigelse».

KLAGEN:

Klager er Bane Nor. Det statlige foretaket mener Aftenposten har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

3.7, om sitatbruk

4.13, om rettelse

4.14, om samtidig imøtegåelse

Bane Nor opplyser at flere misforståelser fra Aftenpostens side ble avverget gjennom kontakt med journalisten før publisering. Henvendelsene fra avisen ble til slutt så mange at Bane Nor ba om å få oversendt samlet alle sitater og påstander som utløste samtidig imøtegåelse.Klager skriver:

«Før publisering av den første av de innklagede artiklene, sa Aftenposten at de hadde presentert Bane Nor for de påstandene som utløste vår rett til samtidig imøtegåelse. Da artikkelen ble publisert, viste det seg at det var flere konkrete beskyldninger Aftenposten ikke hadde informert Bane Nor om og følgelig heller ikke tilbudt samtidig imøtegåelse av.

På noen punkter hadde Aftenposten bedt om imøtegåelse av generiske påstander (for eksempel om ‘kaldere’ arbeidsmiljø og misnøye med ledelsen), men ikke informert om de konkrete utsagnene og påstandene som ble publisert.»

Klager viser til følgende formulering i artikkel 1:

«[Hovedvernombud i Bane Nor Utbygging, Carl Oscar Øhrn] sier også at han og tillitsvalgte har fatt merke det han kaller firmapisken. Han hevder at medbestemmelse i ulike prosesser er kraftig redusert.»

Klager mener det «ikke kan herske tvil» om at en slik påstand fra et hovedverneombud utløste rett til samtidig imøtegåelse. «Aftenposten gjorde oss ikke kjent med påstanden før publisering, og tilbød oss følgelig heller ikke rett til samtidig imøtegåelse.»

Klager viser videre til en passasje i artikkel 1 om angivelig økning i antall advarsler og oppsigelser.

Aftenposten opplyste før publisering at de hadde kilder som påstod at «skriftlige advarsler til ansatte, samt oppsigelser og avskjedigelser, har økt de siste årene», informerer klager. Klager mener imidlertid at det Aftenposten publiserte, var en mer konkret påstand, nemlig følgende:

«– Min vurdering og erfaring er at varsler, spesielt i en periode, ble benyttet i mye større grad enn tidligere. Det ble tatt opp i SAMU, ikke bare for kommunikasjonsavdelingen, men generelt for hele Bane Nor, sier [hovedtillitsvalgt Rune Dahlen].

– Vi var inne i flere av disse sakene. Det ble også gitt muntlige advarsler, påstår Rune Dahlen.»

Ifølge klager har Aftenposten snudd på rekkefølgen mellom påstand og samtidig imøtegåelse, fordi de lar disse sitatene svare på Bane Nors uttalelse om hvor mange advarsler som er registret i foretaket.

«På den måten skaper Aftenposten inntrykk av at det er Dahlen som har imøtegåelsesrett på Bane Nors faktuelle opplysninger, som om disse inneholder påstander eller beskyldninger som gir Dahlen en slik rett», skriver klager.

Klager skriver videre:

«Dahlens påstand om økt bruk av advarsler er den konkrete beskyldningen som utløser Bane Nors rett til imøtegåelse. Den inneholdt også påstander om bruk av ‘muntlige advarsler’ som Aftenposten ikke hadde gjort oss kjent med. Vår imøtegåelse ville blitt annerledes hvis Aftenposten hadde tilbudt oss imøtegåelse av Dahlens påstander.»

Klager mener også at Aftenposten har unnlatt å publisere samtidig imøtegåelse som Bane Nor faktisk ga avisen.

Som svar på en påstand fra tillitsvalgte om at ansatte er blitt usatt for gjengjeldelse, svarte Bane Nor:

«Dette er påstander vi er kjent med vil bli hevdet i en kommende arbeidsrettssak. Vi tar selvsagt avstand fra alle påstander om at Bane NOR utøver gjengjeldelse mot varslere, men Bane NOR vil ikke kommentere denne spesifikke påstanden eller andre påstander retten skal ta stilling til.»

Klager påpeker at Aftenposten publiserte følgende (i artikkel 1):

«Frimannslund avviser at omfanget av skriftlige advarsler, oppsigelser og avskjedigelser i Bane Nor har økt, og at varslere er utsatt for gjengjeldelser.»

Det var for knapt, ifølge klager, som skriver:

«Aftenpostens artikkel i papiravisen var på fem sider, med omfattende og sterke angrep på Bane Nor. Da er det viktig – og riktig i et presseetisk perspektiv – at den angrepne part ikke blir avspist med minimumsløsninger, der det sentrale punktet i èn imøtegåelse blir bakt inn som en bisetning i en imøtegåelse avgitt til et annet punkt.»

Videre reagerer klager på at Aftenposten omtalte arbeidsmiljøundersøkelser i Bane Nor uten å informere dem om hvilke konkrete tall og målinger som ville bli gjengitt i artikkelen. Bane Nor ba eksplisitt om å få opplyst hvilke «tall eller utviklingstrekk» fra undersøkelsene som Aftenposten ville omtale, men mener altså at avisen ikke fulgte opp dette.

Det utgjør et brudd på deres rett til samtidig imøtegåelse, argumenterer klager:

«Vi var ikke gjort kjent med følgende, som ble publisert i artikkelen:
‘I kommunikasjonsenheten oppga hver tredje medarbeider for 2020 at arbeidsforholdene i avdelingen gjorde at de gruet seg til å gå på jobb. Samtidig svarte nesten 9 av 10 at de trivdes med sine kolleger.’
Dette er for det første ikke korrekt. (…) Men det faktum at vi ikke var blitt informert om dette punktet, gjorde at vi verken kunne bidra til å korrigere feilen før publisering eller fikk anledning til å svare på påstanden.
(…)
(…) [De] skulle (…) ha tilbudt oss samtidig imøtegåelse av alle de konkrete tallene som ble publisert. Hadde journalisten informert oss om tallet, og at det stammet fra én enkelt pulsmåling, kunne vi gitt et presist svar som satte målingen inn i en sammenheng, noe vi nå ikke fikk anledning til.»

Klager argumenterer slik for hvorfor gjengivelsen av arbeidsmiljøundersøkelsen er feil:

«(…) tallet var fra en såkalt pulsmåling fra februar 2020. Pulsmålinger er mindre omfattende målinger som gir øyeblikksbilder av medarbeideres opplevelse av arbeidssituasjonen, inkludert arbeidsmiljø, i en avdeling. Så lenge målingen Aftenposten omtaler ble gjort i februar 2020 kan det ikke være korrekt når Aftenposten skriver at tallene gjelder arbeidsmiljøet ‘for 2020’.»

Klager opplyser at Aftenposten ikke refererte fra deres innledningsforedrag i retten. Klager påpeker at artikkel 1 ble publisert etter første rettsdag. Ifølge klager gjenga Aftenposten bare den ene partens syn fra retten, noe som gjorde at kontradiksjon ikke ble ivaretatt.

Klager viser også til artikkel 2 og fremholder at Aftenposten bare kontaktet saksøkerens advokat. Hverken Bane Nor eller deres advokat ble kontaktet da avisen omtalte dommen.

«Dette var en ny anledning til at Aftenposten kunne latt Bane Nor få komme med en kommentar til dommen og delvis ‘reparert’ det faktum at Aftenposten ikke hadde gjengitt vår versjon i rettssaken. Men dette skjedde altså ikke.»

Slik klager ser det, var ikke Aftenpostens rettelser i artikkel 1 gode nok:

«Hensikten med rettelser er blant annet at lesere skal kunne forstå hvilke feil som er begått. Flere av rettelsene som er gjort, er slik at det er vanskelig for leserne å forstå feilene Aftenposten faktisk har begått.»

Videre mener klager at Aftenposten har «konstruert» et sitat i artikkel 1. Aftenposten publiserte følgende sitat fra konsernsjef Gorm Frimannslund:

«Vi anser det ikke som noe problem at gjennomsnittlig 210 slutter i året, om man holder de som går av med pensjon, utenfor.»

Klager skriver:

«Dette har Frimannslund ikke uttalt, men er et sitat Aftenposten har konstruert basert på tallmateriale fra Bane Nor. Aftenposten erkjente i ettertid at Frimannslund ikke hadde sagt dette. Sitatet ble fjernet og et avsnitt med samme meningsinnhold ble lagt til. Aftenposten har ikke opplyst i nettsaken eller i papiravisen om denne rettelsen.»

Aftenposten har også endret et annet sitat fra Frimannslund, ifølge klager. Det gjelder følgende formulering som ble sendt redaksjonen på mail:

«Det korrekte er at det totalt er gitt to skriftlige advarsler i kommunikasjonsenheten siden 2017. I Bane NOR (2017 til 2021) har gjennomsnittlig antall oppsigelser per år vært tre, og gjennomsnittlig antall avskjedigelser per år to.»

Klager skriver:

«I den første versjonen Aftenposten publiserte, var ordene ‘oppsigelser’ og ‘avskjedigelser’ fjernet, slik at det så ut som om Frimannslund kun uttalte seg om skriftlige advarsler. Sitatet Aftenposten laget, ga inntrykk av at bruken av advarsler samlet sett i Bane Nor er langt mer utbredt enn tilfellet er.

Sitatet ble endret til det korrekte to dager etter publisering, men i rettelsen nevner Aftenposten bare at to ord hadde ‘falt ut’, men uten å si at det endret meningsinnholdet.»

Artikkel 1 inneholder ifølge klager flere feil.

I tillegg til omtalen av arbeidsmiljøundersøkelsen som er påpekt ovenfor, viser Bane Nor til et dokument som Aftenposten feilaktig har kalt et «møtereferat», og som er brukt til feilaktig å tillegge et sitat til Bane Nors HR-direktør Beate Hamre Deck.

Klager skriver:

«Dokumentet Aftenposten refererer til er ikke et møtereferat, men et saksforberedende dokument til møte i SAMU, datert 2. september. Mer alvorlig er feilen Aftenposten gjør ved å tillegge Bane Nor-ledelsen sitatet i avsnittet over. Av dokumentet fremgår svært tydelig at dette er påstander fremsatt av en tillitsvalgt (vara sentralt hovedverneombud) og ikke noe ledelsen i Bane Nor har skrevet eller ment.»

Aftenposten la inn en presisering om feilen, men klager er ikke tilfreds med denne: «Heller ikke i den endrede teksten i selve saken fremgår det at sitatet stammer fra en tillitsvalgt og ikke fra ledelsen.»

Klager argumenterer videre for hvorfor Aftenpostens fremstilling av arbeidsmiljøet er feil. Det skyldes ikke bare feilaktig omtale av tallene som er nevnt ovenfor, men også at synspunktene til Aftenpostens kilde strider mot fakta i saken, fremholder klager:

«Dersom Dahlens (kilden, sekr.anm.) påstand var riktig, skulle dette kunne la seg dokumentere, blant annet gjennom referater fra møter Dahlen henviser til. Det fremstår som om Aftenposten ikke har slik dokumentasjon. I stedet har Aftenposten opplyst at de hadde ‘kontrollert Dahlens påstander med ei rekke andre kilder (ref. VVP 3.2 om opplysningskontroll). Desse er underlagt kildevern.’

I mangel av faktisk dokumentasjon oppfyller ikke ‘korrigerande synspunkt’ fra andre enn Dahlen VVPs krav om å kontrollere at opplysninger er korrekte.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

Aftenposten avviser at god presseskikk er brutt.

Avisen opplyser at publiseringene bygger på et stort kildegrunnlag.

«Vi har blant annet hatt tilgang på skriftlig dokumentasjon, interne notater, medarbeiderundersøkelser og rapporter. I tillegg har vi hatt over 50 muntlige kilder.»

Aftenposten reagerer på at Bane Nor fremstiller det som kritikkverdig at feil og misforståelser ble avdekket i kontakten før publisering. «I realiteten var dette ordinært arbeid med kontroll av opplysninger. Vi forela Bane Nor opplysninger fra andre kilder for å verifisere informasjonen.»

Ifølge Aftenposten ble opplysningskontrollen, og det journalistiske arbeidet generelt, vanskeliggjort av at Bane Nor ville håndtere alt skriftlig gjennom kommunikasjonsavdelingen.

«Spørsmål og svar som skulle håndteres gjennom flere ledd, og fraværet av muntlig kontakt bidro til unødvendig dårlig kommunikasjon og en uheldig prosess.»

Når det gjelder hovedvernombudets uttalelse om «firmapisken», som klager mener ikke ble forelagt for samtidig imøtegåelse, fremholder Aftenposten at Bane Nor ble gjort kjent med de faktiske opplysningene i kildens påstand.

«Uttalelsen om ‘å merke firmapisken’ er en subjektiv karakteristikk av de forholdene som Bane Nor er gjort kjent med», skriver Aftenposten, og viser til et konkret tekstutdrag som redaksjonen sendte Bane Nor. Der stod det blant annet at avisens kilder beskrev arbeidsmiljøet som «kjøligere» og «mer aggressivt» de siste årene.

«Adgangen til samtidig imøtegåelse er fullt og helt ivaretatt», fremholder avisen.

Om de omtalte advarslene, skriver Aftenposten at det er flere ulike typer «reaksjonsformer», i tillegg til skriftlige advarsler, som omtales.

«Det handler om varsler (både oppover og nedover i systemet), formelle advarsler, uformell refs på e-post som av kilder er blitt opplevd som en advarsel, og muntlige advarsler. I tillegg kommer oppsigelser og avskjedigelser.»

Avisen viser til flere eposter som er sendt Bane Nor, der blant annet stod at redaksjonens spørsmål gjaldt «alle typer reaksjoner i denne kategorien». Slik Aftenposten ser det, er Bane Nor forelagt påstanden om at antall varsler har økt.

«Selskapet har fått mulighet til imøtegåelse. Bane Nor har i stedet gitt et selektivt svar hvor de kun kommenterer tall på skriftlige advarsler, oppsigelser og avskjedigelser», skriver avisen.

Aftenposten avviser at konserndirektør Frimannslund ble for knapt gjengitt når det gjelder påstanden om gjengjeldelser. «Bane Nor er gjengitt i klart språk på at de avviser påstanden, og mer hadde de ikke å si om saken.»

Aftenposten går videre over til å svare på klagers anførsler om samtidig imøtegåelse når det gjelder arbeidsmiljøundersøkelsen som ble omtalt i artikkel 1. Avisen fremholder at Bane Nor ble forelagt akkurat hva redaksjonen ønsket kommentar til, og viser til utdrag fra eposter som de sendte foretaket. Blant annet følgende passasje:

«Det er spesielt arbeidsmiljøundersøkelser for 2019 og 2020 vi viser til. Her har vi oversikt over resultatet for enheter som digitalisering og teknologi, og kommunikasjon. Flere steder viser undersøkelsen en negativ utvikling med tanke på temaer som «gruer seg til å gå på arbeid», «arbeidsforhold som årsak til fravær» og «det forekommer at medarbeidere blir plaget i min enhet» (forskjeller 2018-2019).»

Avisen mener uansett det er tvilsomt om «suboptimale resultater i en medarbeiderundersøkelse isolert sett utgjør ‘en sterk beskyldning’, ref VVP. 4.14.»

«Bane Nor har hatt alle forutsetninger for å kommentere (…) opplysningene. Selskapet går ikke i detalj om de ulike resultatene fra undersøkelsene, men svarer samlet og generelt om arbeidsmiljøet i artikkelen», skriver Aftenposten.

Aftenposten er uenig i klagers syn om at kun den ene partens syn er gjengitt fra retten i artikkel 1. Artikkelen «var bredt anlagt» og søksmålet fra Atle Hammelow-Berg var en av flere problemstillinger som ble omtalt, påpeker avisen, som skriver:

«Vi understreker at det tidlig i artikkelen klart fremgår at Bane Nor bestrider at oppsigelsen av Atle Hammelow-Berg var usaklig. Konsernsjefen er også gjengitt slik:

‘Ifølge konsernsjef Gorm Frimannslund har [Hammelow-Berg] i flere tilfeller opptrådt trakasserende og truende overfor kolleger, fremsatt flere trusler mot Bane Nor og kommet med grove, udokumenterte påstander om en leverandør.’»

Avisen understreker at Aftenposten omtalte dommen, som frikjente Bane Nor, i artikkel 2. Aftenposten opplyser at Bane Nor avviste å stille til intervju også etter at dommen var falt.

Aftenposten innrømmer å ha «gjort noen feil» i arbeidet med saken, men mener at disse er blitt ryddet opp i med rettelser og presiseringer.

«Bane Nor har fremsatt mange påstander om feil og mangler, som vi har tatt på alvor og gått gjennom. Mange av påstandene har vi vært uenig i. På andre punkter har vi erkjent feil og gjort rettelser og en presisering.»

Når man skal vurdere sitatet som klager mener er «konstruert», mener Aftenposten at det er viktig å huske på at alle sitater fra Bane Nor er skriftlige uttalelser gitt gjennom kommunikasjonsavdelingen. Sitatet var en sammenstilling av sitater fra en epost.

Avisen skriver:

«I en e-post til Aftenposten 9. november skrev Bane Nor: ‘Når det gjelder antallet som har sluttet i Bane NOR har det vært et gjennomsnitt på 210 personer per år i perioden 2017 tom 2020. I tillegg kommer et gjennomsnitt på 96 per år som har gått av med pensjon i samme periode.’ ‘Vi anser ikke at turnover er et problem.’ I redigeringen av saken ble dette sammenstilt slik: Vi anser det ikke som noe problem at gjennomsnittlig 210 slutter i året, om man holder de som går av med pensjon, utenfor.»

Aftenposten mener det er presis gjengivelse av både faktaopplysninger og meningsinnholdet i Bane Nors uttalelse, men innrømmer likevel at sitatet ikke ble helt korrekt håndtert:

«Feilen i dette tilfellet er at ordet ‘Vi’ fulgte med fra den opprinnelige e-posten og ikke ble omskrevet til ‘Bane Nor’. I tillegg ble setningen feilaktig utstyrt med talestrek.»

Ifølge Aftenposten ble feilen ryddet opp i kort tid etter publisering.

«Men det var altså ingen feilaktige opplysninger å rette (ref .VVP 4.13), og omskrivningen til en indirekte gjengivelse påvirker ikke forståelsen av setningen. Av den grunn ble ikke endringen loggført. (Ref. Aftenpostens husregler.) Feilen er ikke av en slik karakter at den utgjør et brudd med god presseskikk», skriver avisen.

Aftenposten innrømmer også at Frimannslund ble feilsitert om gjennomsnittlig advarsler. Det originale sitatet var:

«Det korrekte er at det totalt er gitt to skriftlige advarsler i kommunikasjonsenheten siden I Bane NOR (2017 til 2021) har gjennomsnittlig antall oppsigelser per år vært tre, og gjennomsnittlig antall avskjedigelser per år to.»

Mens Frimannslund ble gjengitt slik på trykk:

«Det korrekte er at det totalt er gitt to skriftlige advarsler i kommunikasjonsavdelingen siden 2017. I gjennomsnitt har det i selskapet vært tre pr. år, to i perioden 2017-2021.» 

Aftenposten skriver:

«Vi vet ikke sikkert hvordan denne feilen oppsto. Det kan ha vært et mislykket forsøk på å effektivisere språket. Uten de to ordene kan det se ut som om Frimannslund uttaler seg om skriftlige advarsler også i den andre setningen, men med en slik tolkning står de to setningene i direkte motstrid til hverandre med ulike tall. Resultatet er at utsagnet ikke gir mening.»

Avisen beskriver det som en slurvefeil som burde vært unngått. Det er ikke en alvorlig feil som endrer forståelsen av saken, fremholder Aftenposten, som rettet og beklaget da de ble gjort oppmerksomme på den.

Aftenposten understreker at HR-direktør Beate Hamre Deck var avsender av møtedokumentet som klager reagerer på om omtalen av. Aftenposten hadde tilgang til dokumentet.

Avisen opplyser at de forela det aktuelle sitatet fra dokumentet for Bane Nor før publisering. Slik Aftenposten ser det, hadde Bane Nor da mulighet til å avklare at det ikke var snakk om et møtereferat.

Ifølge Aftenposten kommer det uansett tydelig frem i artikkelen hvordan dokumentet skal forstås, og viser til Frimannslunds uttalelse i artikkelen om dette.

«Det er altså klart at vi her refererer de ansattes syn, ikke ledelsens vurderinger. Av hensyn til Beate Hamre Deck og Bane Nors ønsker tydeliggjorde vi dette ytterligere i teksten og presiserte Hamre Decks rolle.»

Når det gjelder arbeidsmiljøundersøkelsen som klager mener er en «pulsundersøkelse» som gir et feilaktig bilde av året totalt sett, skriver Aftenposten:

«Alle disse undersøkelsene gir øyeblikksbilder fra det tidspunktet de tas opp. Hvis det settes inn tiltak på et område i løpet av et år, kan resultatene fra våren skille seg fra høstens resultater. I denne saken omtalte Aftenposten både et svakt resultat og et sterkt resultat fra en undersøkelse tatt opp tidlig på året, og Bane Nor ble gitt anledning til å kommentere tallene.»

Aftenposten mener tallene fra undersøkelsen blir satt i en sammenheng:

«Uten å gå i detalj om enkeltresultater kommer selskapets øverste leder godt til orde i denne delen av artikkelen. Han forteller om bakgrunnen for tallene og at det utover i perioden kom bedre resultater.»

Etter Aftenpostens syn er Bane Nors anførsel knyttet til én preposisjon, nemlig bruken av ordet «for», samt at det ikke fremgår konkret at det finnes flere undersøkelser fra samme år som har andre resultater.

«Disse opplysningene endrer imidlertid ikke forståelsen av saken. Noen utelatte detaljer må regnes som en akseptabel forenkling. Bildet som er formidlet, er korrekt og nyansert med utvikling over tid», fremholder avisen.

Aftenposten opplyser at hovedtillitsvalgt Rune Dahlens påstand om at det er kommet flere varsler enn tidligere, er kontrollert med en rekke kilder.

«I tillegg til Dahlen har vi tidligere vist til (…) at ansatterepresentantene Carl Oscar Øhrn

og Karl Tore Eik har fremmet samme påstand skriftlig til Arbeidstilsynet. Dessuten har Aftenposten en rekke kilder som uavhengig av hverandre har beskrevet varsler, muntlige advarsler og irettesettelser tilknyttet navngitte personer, som igjen har bekreftet opplysningene.»

Avslutningsvis skriver Aftenposten:

«Vi gjorde dessverre noen feil, men feilene var små og innenfor den feilmarginen presseetikken tillater. Feilene har ikke påvirket det etterlatte inntrykket av journalistikken eller gitt en fremstilling som i vesentlig grad bryter med de faktiske forhold. I tillegg er feilene håndtert i tråd med kravene i Vær varsom-plakaten. De er rettet og beklaget i åpenhet.»

 

 

Klager har liten forståelse for Aftenpostens fremstilling av Bane Nor som motvillig til å uttale seg på annet vis en skriftlig gjennom kommunikasjonsavdelingen.

«Faktum er at journalisten ikke en eneste gang fra første henvendelse i saken til etter at saken var publisert, har spurt om møter eller intervjuer med Frimannslund eller lederne i kommunikasjonsavdelingen. Hadde Aftenposten spurt, ville de ha fått det. De spurte aldri», skriver klager.

Ifølge klager bekrefter Aftenposten at Bane Nor ikke fikk mulighet til å imøtegå uttalelsene fra Carl Oscar Øhrn. Klager skriver:

«De henviser i stedet til et utsagn fra tillitsvalgt Rune Dahlen fra september 2020 som tilstrekkelig grunnlag for Bane Nors imøtegåelse av Øhrns påstander.

Dette utsagnet fra Dahlen finnes imidlertid ikke i den publiserte saken. Øhrns uttalelse er også bredere enn Dahlens; mens Dahlens utsagn spesifikt handler om organisering av Bane Nors samarbeidsutvalg, påstår Øhrn at ‘medbestemmelsen i ulike prosesser er kraftig redusert’.»

Fremfor å forelegge den faktiske konkrete påstanden, har Aftenposten i stedet tilbudt imøtegåelse av «en mer enn ett år gammel uttalelse fra en annen person, som ikke handlet om det samme, og som attpåtil ikke blir brukt i saken».

Klager fastholder sine øvrige påstander om brudd på samtidig imøtegåelse.

Når det gjelder Aftenpostens tilsvar om at Bane Nor ble forelagt å kommentere arbeidsmiljøundersøkelsene, skriver klager:

«De ba Bane Nor ‘kommentere resultatene av følgende poster spesielt’, og ber om kommentarer til 5 konkrete utsagn x 3 avdelinger x 9 målinger i perioden = totalt 135 parametere. Det sier seg selv at det er umulig å kommentere spesielt på 135 konkrete forhold.»

Og videre:

«Aftenposten skriver i sitt tilsvar til klagen: ‘Selskapet går ikke i detalj om de ulike resultatene fra undersøkelsen, men svarer samlet og generelt om arbeidsmiljøet i artikkelen’. Årsaken til dette er at Aftenposten ikke kontaktet Bane Nor igjen etter at redaksjonen hadde bestemt hvilke konkrete funn i de mange arbeidsundersøkelsene de skulle publisere.»

Når det gjelder artikkel 2, om dommen, mener klager de burde blitt kontaktet. Aftenpostens argumentasjon om det var et «første hurtig referat», holder ikke, ifølge klager, som skriver:

«(…) Artikkelens gjengivelse av dommen inneholdt grove feil, der Aftenposten hadde fremstilt motpartens synspunkter som rettens konklusjoner. Vi ba Aftenposten om at dette ble rettet. (…) Rettelsen skjedde fredag 17. desember klokken 18:07, to døgn og fire timer etter at første artikkel var publisert», skriver klager.

Klager avviser at feilene som Aftenposten gjorde var små, og at disse er veid opp gjennom rettelser. Aftenposten har ikke rettet godt nok, fastholder klager.

«Det er ikke tvil om at Aftenposten har konstruert et sitat. Dette erkjente Aftenposten, og har gjort endringer i nettsaken som reflekterer dette. Men endringen er ikke dokumentert. Sitatets ukrenkelighet er en bærebjelke i norsk presseetikk. Når Aftenposten fjerner et konstruert sitat, er det brudd på god presseskikk ikke å dokumentere at dette har skjedd», skriver Bane Nor.

Videre mener klager det ut i fra presiseringen er umulig å forstå hvilken feil redaksjonen har begått når det gjelder sitatet fra møtedokumentet, som klager mener feilaktig ble tillagt HR-direktør Hamre Deck. «Vi vedlegger dokumentet slik at [PFU] kan se feilen Aftenposten begikk», skriver klager.

Når det gjelder arbeidsmiljøundersøkelsen, skriver klager:

«Vi har bedt Aftenposten klargjøre i form av en presisering eller rettelse at undersøkelsen var gjennomført i februar 2020 og derfor ikke kan fremstilles som en undersøkelse som gjelder som en oppsummering for hele 2020. Dette har de avslått.»

Klager reagerer på at Aftenposten i tilsvaret hevder Bane Nor ikke har avvist påstandene om økning i advarsler og sanksjoner. «Bane Nor har nemlig gjort akkurat det», skriver klager:

«Til påstandene om økt bruk av ‘skriftlige advarsler til ansatte, samt oppsigelser og avskjedigelser’ skrev vi blant annet dette, til Aftenpostens informasjon.

‘Det er feil at antall skriftlige advarsler, oppsigelser og avskjedigelser har økt de siste årene, spesielt fra 2018. Siden Aftenpostens kilder her tar feil, er det også feil at de påståtte trendene, som altså ikke eksisterer, kan knyttes til konkrete avdelinger.
Siden skriftlige advarsler og oppsigelser/avskjedigelser benyttes sjeldent, er det ikke grunnlag for å kalle dette et fenomen, og antallet er også så lite at det ikke er mulig å kunne trekke ut informasjon om trender for ulike deler av virksomheten.’»

 

 

Aftenposten fastholder at dårlig kommunikasjon vanskeliggjorde det journalistiske arbeidet.

«(…) vi ønsket (…) å kommunisere direkte med primærkilden Gorm Frimannslund. Vi fikk kritikk fra selskapet etter å ha tatt direkte kontakt med ham og fikk klar beskjed om at all kontakt skulle gå gjennom kommunikasjonsavdelingen. Vi ble bedt om og forsøkte å tilpasse oss Bane Nors ønsker for spørsmålsstilling skriftlig, og vi opplevde at selskapet i liten grad var villig til å svare på de konkrete spørsmålene.»

Avisen argumenterer for at Bane Nor som offentlig foretak må «tåle mer enn navngitte enkeltpersoner». Klagers påstander om samtidig imøtegåelse må sees i lys av dette, mener Aftenposten.

«I dette tilfellet er det snakk om en påstand som er fremsatt av flere tillitsvalgte om at medbestemmelsen i selskapet er redusert. For det første er det tvilsomt om dette kan regnes som en ‘faktisk opplysning’ eller om det er en subjektiv vurdering av en part i saken. For det andre er Bane Nor, som vist i vårt tilsvar av 29. mars, forelagt påstanden og at flere tillitsvalgte er kilde. Det kan ikke være avgjørende at Bane Nor på forhånd gjøres kjent med hvilken av flere tillitsvalgte som fremsetter påstanden i sitatform i artikkelen.»

Avisen understreker også at selv om redaksjonen ba om å kommentere til medarbeiderundersøkelser, betyr ikke det at avisen mener samtidig imøtegåelse var utløst.

Når det gjelder artikkel 2, om dommen, skriver Aftenposten:

«Artikkelen om dommen inneholder ikke opplysninger som utløser en rett til samtidig imøtegåelse. Bane Nors syn er gjengitt tydelig i referatet. Det foreligger ingen presseetisk forpliktelse til å innhente ytterligere kommentarer fra Bane Nor. Det ble heller ikke innhentet kommentarer fra tapende part utover en SMS som bekreftet at saken ville bli anket.»

Aftenposten argumenterer for at feilene som ble gjort i artikkel 1 var små tatt i betraktning størrelsen på publiseringen:

«Aftenpostens innklagede hovedartikkel er et grundig dokument på over 19.000 tegn hvor Bane Nors synspunkter er viet stor plass. Til sammenligning er et vanlig oppslag over to sider i papiravisen på 5000-6000 tegn. De feilene Aftenposten har gjort, er uheldige, men i denne sammenhengen er de små, og de påvirker ikke hovedinntrykket av journalistikken.»

Avisen understreker igjen at spørsmålene redaksjonen stilte Bane Nor gjaldt flere typer reaksjonsformer mot ansatte, inkludert muntlige. «Bane Nor svarer selektivt og forholder seg kun til ‘skriftlige advarsler, oppsigelser og avskjedigelser’. De gjør dette i svarene til Aftenposten som er gjengitt på trykk, i klagen til PFU og i replikken.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler i Aftenposten om arbeidskonflikter i det statlige foretaket Bane Nor. I den første artikkelen beskrev Aftenposten hvordan flere ansatte opplevde seg dårlig behandlet, og at en av dem saksøkte Bane Nor for usaklig oppsigelse. I den andre artikkelen fortalte avisen at mannen ikke fikk medhold i retten.

Klager er Bane Nor. Ifølge klager har Aftenposten laget en artikkel uten god nok dekning i faktiske forhold. Klager anfører at det er publisert flere uriktige påstander, og at rettelsene som avisen gjorde, ikke var gode nok. Videre mener klager at Aftenposten har konstruert sitater: Avisen har satt sammen et sitat som aldri ble uttalt, feilsitert konserndirektøren og tillagt HR-direktøren et sitat som ikke var hennes. Ifølge klager har Bane Nor heller ikke fått tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse. Avisen unnlot å forelegge flere av opplysningene som ble publisert, skriver klager. Etter klagers mening burde avisen også kontaktet dem for kommentar til den andre artikkelen, der bare saksøkerens advokat kom til orde.

Aftenposten avviser at god presseskikk er brutt. Avisen beklager at de publiserte feil, men mener det var små feil som ble veid opp av rettelsene. Sitatet som klager mener aldri ble uttalt, var en sammenstilling av uttalelser som redaksjonen fikk på epost. Meningsinnholdet ble ikke forandret, argumenterer avisen, som likevel valgte å omgjøre sitatet til indirekte gjengivelse. De øvrige to sitatene var feil som tydelig ble rettet opp, understreker avisen. Aftenposten mener at alle påstander som utløste samtidig imøtegåelse ble forelagt, og at Bane Nor har fått god mulighet til å svare. Når det gjelder den andre artikkelen, viser Aftenposten til at det var et rettsreferat som ikke utløste rett til samtidig imøtegåelse. Saksøkerens advokat ble kun sitert på at de ville anke dommen, skriver avisen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) vil på generelt grunnlag oppfordre mediene til å være tydelige overfor kilder når opplysninger skal forelegges for samtidig imøtegåelse, jf. punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Om man skal ha reell mulighet til å forsvare seg, må man få vite hvilke beskyldninger som skal publiseres.

Mediene er imidlertid ikke forpliktet til å oppgi nøyaktig hvilke formuleringer som skal publiseres, så lenge det faktiske innholdet i beskyldningene er gjort kjent for kilden. PFU mener Aftenposten har oppfylt dette punktet i kontakten med Bane Nor, og at foretaket har fått tilstrekkelig mulighet til å ta til motmæle, jf. VVP 4.14.

Selv om PFU kan forstå at Bane Nor gjerne skulle kommet med utfyllende opplysninger til enkelte formuleringer i den første publiseringen, mener utvalget at omtalen er basert på et bredt kildemateriale og at sentrale opplysninger ikke er blitt utelatt, jf. VVP 3.2 om kildebredde. Det kommer klart frem at arbeidskonfliktene har to sider, og PFU understreker at det var Aftenpostens rett å velge vinkling. PFU påpeker også at Bane Nor som et stort statlig foretak må akseptere mer av mediene enn mange andre.

Samtidig forstår PFU at klager reagerer på at Aftenposten publiserte flere feil og unøyaktigheter i den første artikkelen. Utvalget påpeker på generelt grunnlag at slurv og unøyaktigheter kan gi fremstillingen en utilsiktet slagside. Når omtalen er kritisk vinklet, som her, er det særlig viktig å kontrollere at alt er korrekt.

Flere av feilene handler om sitater. VVP 3.7 sier at kilder skal gjengis korrekt, og at «pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser». PFU merker seg at Aftenposten sammenstilte tre setninger i en skriftlig uttalelse til én setning, som fremstod mer muntlig. PFU påpeker at kilder ikke har krav på å bli gjengitt i sin helhet, og at sammenstilling av sitater kan være i tråd med god presseskikk. Samtidig advarer PFU sterkt mot sitatbruk som gjør at kilden ikke kjenner seg igjen i det som blir sagt.

PFU konkluderer med at meningsinnholdet i dette tilfellet var det samme, selv om tonen i uttalelsen ble en annen i sitatet Aftenposten publiserte. Utvalget vektlegger at avisen gjorde om uttalelsen til indirekte sitat etter klagers reaksjon, slik at uttalelsen som står i artikkelen i dag, utvilsomt er i tråd med god presseskikk.

Aftenposten har håndtert også andre feil gjennom å rette, jf. VVP 4.13. Det gjelder også sitatet som feilaktig ble tillagt Bane Nors HR-direktør. I den presseetiske vurderingen må PFU ta hensyn til feilenes alvorlighetsgrad, hvor skadelige de fremstår. PFU er kritisk til antallet feil og unøyaktigheter, men etter en samlet vurdering faller utvalget ned på at rettelsene veide opp for det opprinnelige overtrampet.

Etter en samlet vurdering har Aftenposten ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 24. mai 2022

Anne Weider Aasen,
Stein Bjøntegård, Ådne Lunde, Øyvind Kvalnes,
Ellen Ophaug, Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim