Broadnet AS ved adm. dir. mot NRK

PFU-sak 036/18


SAMMENDRAG:

 NRK publiserte kl. 11:06 tirsdag 21. november 2017 en nyhetsartikkel på nett med tittelen «Flere brudd på ekomloven og sikkerhetsloven i driften av Nødnettet». Ingressen lød slik:

«Det var flere brudd på sikkerhetsloven i driften av Nødnett, viser granskning. Nkom varsler at det vil ilegges bøter.»

Brødteksten gjengis under i sin helhet:

 «NRK avslørte i februar at Nødnettet i mange måneder hadde vært driftet fra India i strid med sikkerhetsloven. I hele 14 måneder drev et indisk selskap IT-systemet til Nødnett fra India, uten at de ansatte var sikkerhetsklarert og godkjent slik loven krever. Siden NRKs avsløring har både Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet gransket Nødnettet og dets underleverandører. I dag er granskningen til Nkom klar:

 Det er brudd på sikkerhetsloven og e-kom-loven i driften av Nødnettet, viser granskning av Nasjonalsikkerhetsmyndighet. Det varsles bøter.

Deler av Nødnettet var i 14 måneder driftet fra India, i strid med Sikkerhetsloven. Også etter NRKs avsløring har nettet blitt delvis driftet fra India.

 Gjennom Nkoms tilsyn med Broadnet, kom det frem at personell hos Tech Mahindra var tildelt tilganger de ikke skulle hatt til styringssystemer. Tilgangene kunne potensielt påvirke tilgjengeligheten til nett i Norge negativt for både Nødnett og andre av Broadnets kunder.»

Øverst i brødteksten ble det lenket til NRKs avsløring fra februar samme år. Publiseringen inneholdt også en faktaboks med informasjon om sikkerhetsloven, hva Nødnett er og hvilke aktører som står ansvarlige for oppbygning og drift av Nødnettet.

Cirka én time senere oppdaterte NRK nyhetsartikkelen. Tittelen ble endret fra: «Flere brudd på ekomloven og sikkerhetsloven i driften av Nødnettet» til «Flere brudd på loven i driften av Nødnettet».

Ingressen ble endret fra: «Det var flere brudd på sikkerhetsloven i driften av Nødnett, viser granskning. Nkom varsler at det vil ilegges bøter.» til: «Det var flere brudd på ekomloven i driften av Nødnett, viser granskning. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet varsler at det vil ilegges bøter.»

Det var også blitt gjort endringer i brødteksten fra og med andre setning:

«Etter det NRK erfarer ble nettet delvis driftet fra India i 14 måneder, uten at de ansatte var sikkerhetsklarerte eller autoriserte slik loven krever. Det er også fastsatt at Nødnett skal driftes fra Norge, i henhold til sikkerhetsloven.»

 

Direktør i Nkom ble nå sitert på at det var avdekket brudd på ekomloven. Under sitatet sto:

«Nasjonal Sikkerhetsmyndighet gransker Nødnett og dets leverandører for brudd for sikkerhetsloven. Konklusjonen er ennå ikke klar.»

 Adm. dir. i Broadnet var også sitert slik under mellomtittelen «Noen innrømmelser»:

«– Vi mener at ett avvik er ett for mye. Derfor har vi også fra første stund håndtert denne saken med det alvoret den fortjener. Dette er selvsagt en sak vi skulle vært foruten […] Vi fulgte de råd vi fikk fra myndighetene, både gjennom skriftlig veiledning og tilbakemeldinger gjennom titalls møter både før, under og etter tjenesteutsettingen […]»

 I tillegg sto:

«Broadnets ledelse har ikke bestemt seg for hvordan de konkluderer med hensyn til påleggene. De mener at nødnettet ikke ble påvirket av den ulovlige driften.»

 Nederst i artikkelen ble det opplyst at også PST hadde startet etterforskning av saken etter avsløringen tidligere samme år.

Gjennom for- og ettermiddagen 21. november 2017, etter publiseringen av første artikkel, ble det også publisert forsidehenvisninger, nyhetsvarsler, o.l. på nrk.no der det sto at Broadnet hadde brutt sikkerhetsloven, og at Nødnettet var blitt driftet fra India.

 

KLAGEN:

Klager er Broadnet AS ved administrerende direktør. I klagen anføres det brudd på punkt 3.2, 4.1, 4.4, 4.5 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

3.2 – Kontroll av opplysninger og kildebredde
Klager viser til at NRK publiserte første versjon av nettartikkelen bare seks minutter etter at Nkom hadde offentliggjort sin pressemelding (se vedlegg 1, sekr. anm.). Ifølge klager baserte NRK seg utelukkende på én kilde (Nkom) foruten henvisninger til NRKs tidligere dekning.

Klager fremholder at NRK ikke hadde grunnlag for å påstå at Broadnet hadde brutt sikkerhetsloven. Klager kan ikke se at Nkoms pressemelding ga grunnlag for å hevde dette, ettersom Nkom hadde vurdert saken basert på ekomlovens bestemmelser, skriver klager.

Videre mener klager at pressemeldingen ikke ga NRK dekning for å skrive at nødnettet var driftet fra India. Klager viser til at dette senere ble endret til at IT-systemet delvis ble driftet fra India», men at formuleringen «driftet fra India» likevel dukket opp senere i andre NRK-publiseringer.

Klager mener at NRKs innledende fremstilling var i strid med VVPs punkt 3.2, og klager ser dette i sammenheng med det han oppfatter som Broadnets mangelfulle adgang til samtidig imøtegåelse (se mer under 4.14, sekr. anm.).

4.1 – saklighet og omtanke
Påstandene om brudd på sikkerhetsloven og at nødnettet var driftet fra India, dukket opp på flere av NRKs flater 21. november 2017, til tross for at Broadnet tidligere hadde fremholdt overfor NRK at påstandene ikke hadde dekning. Dette innebar i klagers øyne et brudd på VVPs punkt 4.1.

4.4 – Dekning i stoffet for titler, henvisninger, ingresser, m.m.
Klager viser til titlene «Broadnet braut Sikkerhetslova», «Flere brudd på ekomloven og sikkerhetsloven i driften av Nødnett» og «Det var flere brudd på sikkerhetsloven i driften av Nødnett, viser gransking».  Disse påstandene var feilaktige og manglet dekning i kilder, anfører klager, som også påpeker at påstandene ikke ble presentert som sitater. Klager mener VVPs punkt 4.4 ble overtrådt og skriver:

«Hva angår kravet om kildehenvisninger er det to forhold å bemerke. Det ene er at NRK i denne saken stadig bruker egne eldre artikler som kilder, også for påstander som de senere har valgt å moderere. Dermed gjentar de feil, med egen journalistikk som egen kilde. […] Vi merker oss videre at de feilaktige påstandene på nytt er publisert i den versjonen som ligger ute på nett pr 31. januar (vedlegg 12).»

4.5 – Unngå forhåndsdømming
Klager viser til at Broadnet formelt sett fortsatt ble etterforsket av PST for brudd på sikkerhetsloven da NRK publiserte første versjon av den påklagede artikkelen. Etter klagers syn utløste dette et særskilt krav til aktsomhet fra NRKs side når det gjaldt omtale av påståtte lovbrudd. I tillegg mener klager at NRK ukritisk videreformidlet Nkoms fremstilling av saken, uten å opplyse om tilsynets egen rolle eller å angi sakens status på det daværende tidspunkt. Klager viser til at NRK hadde fulgt saken over tid og således var kjent med at Nkom har en sammensatt rolle ved å føre tilsyn, veilede, sette normer og å ilegge gebyrer. Ifølge klager bidro NRKs dekning til en fremstilling av at Broadnet var dømt for lovbrudd de ikke hadde begått.

Klager skriver: «[…] vi mener det bør gjøres rede for motpartens syn og gjøres rede for at dette ikke er en endelig dom (slik NRK fremstiller det), men et forvaltningsvedtak som kan påklages til overordnet myndighet […] Gebyret vil sett fra et forvaltningsmessig og juridisk perspektiv være gitt av Nkom som dømmende myndighet.»

Klager opplyser at PST, kl. 13:00 samme dag (21. nov. 2017), sendte ut sin henleggelsesbeslutning, der det ble slått fast at etterforskningen hadde avdekket avvik fra sikkerhetslovens krav, men ikke klare, straffbelagte lovovertredelser. Klager mener dette tilbakeviser NRKs påklagede påstand og reagerer derfor på at NRK, også etter at henleggelsesbeslutningen ble gjort kjent, gjenga påstanden om brudd på sikkerhetsloven i publiseringer. Klager mener oppsummert at NRK brøt VVPs punkt 4.5.

4.14 – Rett til samtidig imøtegåelse
Broadnet ble kontaktet av NRK på e-post kl. 10:34 den 21. nov, 32 minutter før publisering. I e-posten spurte NRK om hvor kjapt Broadnet kunne kommentere vedtaket fra Nkom, som skulle komme kl. 11:00. I sitt svar kl. 10:52 ba Broadnet eksplisitt om å få samtidig imøtegåelse, og om å få oversendt spørsmålene NRK ville ha svar på. Den påklagede artikkelen ble publisert kl. 11:06, og 11:19 sendte NRK en ny e-post til Broadnet og ba om en kjapp kommentar samtidig som redaksjonen varslet at det ville komme oppfølgingsspørsmål etter hvert. Kl. 11:30 sendte Broadnet en pressemelding til NRK, og artikkelen ble oppdatert rundt kl. 12:06. Ifølge klager fremgikk det ikke av nettartikkelen hvilke elementer som ble endret i løpet av dagen.

Klager mener at NRK burde ha ventet med å publisere artikkelen slik at Broadnets samtidige imøtegåelse kunne ha inngått i første versjon. Klager anfører at Broadnet vanskelig kunne gå gjennom Nkoms pressemelding og imøtegå påstandene i løpet av de seks minuttene som gikk mellom offentliggjøringen av pressemeldingen og NRKs publisering. I klagen vises det til tidligere PFU-uttalelser som taler for at tidspress ikke er et holdbart argument for manglende imøtegåelse. Det at konklusjonene i Nkoms rapport stort sett gikk i Broadnets disfavør, burde ha understreket behovet for kontradiksjon, skriver klager. Det at NRK oppdaterte nyhetsartikkelen etter hvert, har begrenset verdi i klagers øyne, dels fordi det ikke er gitt at de som leste den opprinnelige saken, får med seg Broadnets tilsvar, og dels fordi en artikkel blir mindre lest etter hvert som den faller lenger ned på forsiden.

Klager skriver: «Om Nkom kom med kritikk av Broadnet, ville det […] være en bekreftelse på [NRKs] egen Nødnett-sak fra februar i fjor. Det kan således argumenteres for [at journalistene] var mer enn naturlig tilbøyelige til å søke bekreftelse for egne oppfatninger da de skulle dekke pressemeldingen, og ville for enhver pris være de første til å publisere saken for å vise at de eier sakskomplekset.»

 Klager anfører brudd på VVPs punkt 4.14

  

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

 Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser brudd på god presseskikk.

3.2
NRK anfører innledningsvis at den påklagde dekningen 21. nov 2017 ikke bare var basert på Nkoms pressemelding, men på «et svært bredt kildegrunnlag» og «tidligere dokumentasjon, som til dels var offentlig tilgjengelig for publikum i lang tid før publiseringstidspunktet».

NRK mener for det første at pressemeldingen fra Nkom hadde flere henvisninger til brudd på sikkerhetsloven. I tillegg oppgir redaksjonen at journalistene satt på informasjon fra andre kilder som tilsa at det var funnet brudd på sikkerhetsloven. Disse kildene kan ikke oppgis av hensyn til kildevernet, skriver NRK. NRK viser også til at direktøren for Direktoratet for nødkommunikasjon sa i Dagsrevyen 7. februar 2017 at saken innebar brudd på sikkerhetsloven (https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/NNFA19020717/07-02-2017#t=5m29s).

Redaksjonen skriver: «[…] i arbeidet med saken gjennom 2017 har vi også intervjuet en rekke andre kilder med kjennskap til saken eller lovverket som har uttalt seg i samme retning. NRK har med andre ord videreformidlet disse vurderingene med henvisning til kilder i vår dekning av saken[.]»

Videre viser NRK til at Nkom alt i en foreløpig konklusjon datert 14. september 2017 skrev: «Nkom har oversendt tilsynsrapporten til Broadnet. Nkom varsler også at selskapet må korrigere avvik som fremgår av rapporten, for slik å oppnå kravene til forsvarlig sikkerhet, jf ekomloven og sikkerhetsloven.»

NRK viser også til formuleringer i Nkoms pressemelding av 21. nov. 2017 der det går frem at Nkom hadde ført tilsyn etter forskrift til sikkerhetsloven, og at funn ville bli oversendt Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), som har formell myndighet til å komme med reaksjoner på bakgrunn av funnene.

NRK skriver: «Det framgår også av tilsynsrapporten at NSM er involvert i tilsynet, at de to myndighetsorganene har deltatt i hverandres tilsyn, og at det framgår tydelig at det er avdekket brudd på sikkerhetsloven i tillegg til brudd på ekomloven. Nkom og NSM sendte ut en felles redegjørelse om dette i bakkant av tilsynet.»

Endelig viser NRK til at også åpne kilder bekreftet brudd på sikkerhetsloven i omtalen senere samme dag.

NRK mener at det var dekning for å skrive at nødnettet ble driftet fra India, selv om det hadde vært mer presist å skrive: «Broadnet drifter styringssystemene til sine linjer fra India og disse linjene er en vesentlig del av sambandet til Nødnett.»

NRK skriver: «Det vesentlige er at it-arbeiderne kunne ta ned linjene til Nødnett og at de ansatte i India utførte driftsoppgaver som gjorde at de kunne ta ned sambandslinjene i Nødnettet, altså kunne de i teorien sabotere linjene fra India. […] NRK har snakket med både ingeniører og teknologer som sier at på lekmanns språk er det naturlig å snakke om drift fra India. En driftstilgang til sambandet som kan stenge ned driften av nødnettet, er å forstå som drift fra India.»

NRK viser også til at Nkom så vel som Broadnet selv (jf. Nkoms rapport) har brukt formuleringen «drift fra India» i offentlige rapporter og uttalelser.

4.1
NRK mener å ha hatt dekning for de to påstandene klager anfører var feilaktige. Følgelig avviser redaksjonen at omtalen var usaklig.

NRK medgir imidlertid at den innklagede hovedsaken kunne ha presisert at de varslede gebyrene fra Nkom utelukkende var knyttet til brudd på ekomloven. NRK medgir også at det ville ha vært mer presist å skrive alt fra starten at «deler av nødnettet» var driftet fra India. Redaksjonen har vært i dialog med klager om en minnelig løsning og har i den forbindelse lagt inn følgende presisering i den påklagede artikkelen:

«I en tidligere versjon av saken kunne man få et inntrykk av at Nkoms vedtak om gebyr er gitt med bakgrunn i brudd på både ekomloven og sikkerhetsloven. Nkoms vedtak er basert kun på brudd på ekomloven. Men gjennom sitt tilsyn har Nkom avdekket brudd også på sikkerhetsloven, men det er ikke en del av det formelle grunnlaget for reaksjonen om gebyr. I en tidligere versjon av denne saken stod det også Nødnett var driftet fra India. Vi presiserer at det er deler av Nødnett som har vært driftet fra India.»

4.4
NRK mener å ha hatt dekning for de tre titlene som er klaget inn, og viser igjen til at publiseringene ikke var basert på Nkoms pressemelding alene, men også på kunnskap om de faktiske funnene som ble omtalt i tilsynsrapporten.

4.5
NRK avviser at redaksjonen, i den påklagede artikkelen, hevdet at klager hadde gjort seg skyldig i strafferettslige brudd på loven.

NRK skriver: «Det finnes en lang rekke eksempler på at tilsynsrapporter fra offentlige myndigheter konkluderer med brudd på lovbestemmelser, men hvor bruddene ikke er av en slik art at noen blir holdt strafferettslig ansvarlig for dette. […] Det er lang praksis for at medier har adgang til å referere slike tilsynskonklusjoner uavhengig av om det også pågår eller kan komme til å pågå en strafferettslig etterforskning, og uten at det er et krav å vise til status for andre prosesser enn den som omtales […] I den innklagede saken refererer vi Nkoms konklusjoner som offentlig tilsynsmyndighet, og det framgår etter vår mening klart av saken hvilken rolle de har i denne sammenhengen. PSTs etterforskning var ikke tema for denne saken, og derfor ble den heller ikke trukket inn i omtalen.»

NRK stiller seg uforstående til klagers påstand om at PSTs henleggelsesbeslutning, som kom senere samme dag (21. nov 2017), tilbakeviste NRKs påstand om brudd på sikkerhetsloven. Redaksjonen gjengir et sitat fra henleggelsesbeslutningen der det slås fast at etterforskningen hadde avdekket avvik, men at «hjemmelsgrunnlaget for å kunne ilegge straff etter sikkerhetsloven med forskrifter er uklart.» NRK anfører på bakgrunn av dette at også PST konkluderte med at sikkerhetsloven var brutt (Henleggelsesbeslutningen utgjør vedlegg 10 til klage, sekr. anm.)

4.14
NRK mener at klager feiltolker kravet til samtidig imøtegåelse og skriver: «PFU har ved en lang rekke anledninger slått fast at det ikke kreves samtidig imøtegåelse når mediene gjengir offentlige dommer, utredninger, tilsynsrapporter osv. – i slike tilfeller er det normale kravet at mediene innhenter tilsvar i ettertid […] Vi ønsket å få deres tilsvar med i saken så snart som mulig, men det at vi tar kontakt for å gjøre en avtale om dette på forhånd betyr ikke at det utløses et krav om samtidig imøtegåelse ved gjengivelsen av konklusjonene i en tilsynsrapport som ble offentliggjort på et forhåndsvarslet tidspunkt. Det er for øvrig et faktum at klager hadde fått overlevert Nkoms tilsynsrapport dagen før offentliggjøringen».

 

 

Klageren ønsket å kommentere NRKs tilsvar.

3.2
Klager registrerer at NRK mener den påklagede artikkelen var basert på et bredt utvalg av kilder, men klager kan ikke se at dette fremgikk av form og innhold i første versjon av publiseringen. I klagers øyne tilsa lite ved fremstillingen at NRK hadde flere kilder enn Nkoms rapport.

Etter klagers syn skjerper alvorlige beskyldninger, kravet til kildekritikk. Klager skriver: «NRK var kjent med at det var konflikt mellom Nkom og Broadnet om flere av sakens sider, både forståelse av fakta, juss og selve prosessen. Dette har vært gjenstand for offentlig omtale og er videre gjengitt i rapporten. Denne konflikten gir etter vår vurdering Nkom en klar partsinteresse i saken, og burde utløse ønske om bredere kildebruk.»

Når NRK i sitt tilsvar viser til at direktøren for Direktoratet for nødkommunikasjon sa til Dagsrevyen 7. feb. 2017 at saken innebar brudd på sikkerhetsloven, utelates det at Broadnets driftsdirektør i samme sending avviste brudd på sikkerhetsloven, fremholder klager. Dette illustrerer i klagers øyne at NRK også fint kunne ha balansert fremstillingen ved bruk av historiske kilder.

Klager mener heller ikke at Nkoms foreløpige rapport fra 14. sep. 2017 kan belegge publiserte påstander fra 21. nov. 2017 ettersom det ble gjort relevante endringer før den endelige rapporten forelå.

Videre skriver klager: «Som NRK selv siterer i sitt tilsvar sier Nkoms pressemelding: ‘Funnene i tilsynene som relaterer seg til objektsikkerhet, vil bli sendt til NSM og er således ikke del av Nkoms konklusjon og reaksjon.’ NRK konkluderer likevel med at det finnes faktamessig dekning for å hevde at det er fastslått brudd på Sikkerhetsloven, til tross for at Nkom skriver at dette ikke er en del av konklusjonen […] At NRK deretter trekker fram en kilde som ble publisert en uke etter artikkelen (Felles redegjørelse fra Nkom og NSM) kan ikke anses som relevant for å fastslå om NRK i sin artikkel 21. november baserte saken på en korrekt framstilling […]»

Klager ønsker også å kommentere det NRK skriver om «drift fra India». Klager skriver: «For det første er det vesentlig å understreke at Broadnet ikke drifter Nødnett. Broadnet leverer noen av de linjene som benyttes i Nødnetts infrastruktur. Driften av de linjene Nødnett benytter har vært gjort fra Norge. Avviket handler om at personer fikk tilgang til dette nettet som de ikke skulle hatt. […] I sitt tilsvar gir NRK eksempler på kilder som omtaler dette som drift fra India. Vi er enige med NRK i at de antakelig hadde hatt sitt på det tørre dersom påstanden var belagt med kilder […] Imidlertid er det i NRKs sak fra 21. november framstilt som et faktum, ikke en påstand […]  Vi opplever at NRK påberoper seg en aksept for omtrentlighet fordi saken er alvorlig. Vi mener dette er tvert om. Nettopp fordi spørsmål om sikkerhet for kritisk infrastruktur er svært alvorlig, bør også omtalen være basert på korrekte fakta og korrekt framstilling. Bredere kildetilfang kunne sikret dette.»

4.1
Med utgangspunkt i NRKs tilsvar på dette punktet minner klager om at det bare er NRKs dekning 21. november som er gjenstand for klage. Klager legger imidlertid til at han setter pris på NRKs presisering i ettertid.

4.4
Klager fastholder at de påklagede titlene måtte leses som henvisninger til en artikkel om Nkoms rapport, og at de således skapte et uriktig bilde av saken.

4.5
Klager anfører at NRK på den ene side hevder at den påklagede artikkelen tydelig handlet om Nkoms rapport, mens redaksjonen på den annen side fremholder at artikkelen var basert på et bredt utvalg av kilder. Etter klagers oppfatning er dette motstridende.

Klager skriver: «NRKs framstilling av saken, og den overdrevne koblingen til sikkerhetsloven som Nkom ikke har myndighet til å konkludere brudd på, gjør at en lesers etterlatte inntrykk vil være at dette er selve konklusjonen i tilsynsrapporten. NRK velger i alle fall i sin artikkel om Nkoms rapport å ikke redegjøre for hvor saken mot Broadnet står, og det bidrar dermed til å gi et bilde som ikke er dekkende. Uansett om NSM eller PST på et senere tidspunkt skulle komme til den konklusjonen eller ikke, så ville NRKs dekning på dette tidspunktet framstå som en forhåndsdømming.»

4.14
Klager er kjent med prinsippet om at det i utgangspunktet ikke kreves samtidig imøtegåelse ved omtale av offentlige rapporter og rettsavgjørelser siden kontradiksjonen skal ivaretas gjennom prosessen som leder frem til en konklusjon. Men klager kan ikke se at prinsippet kommer til anvendelse i denne saken siden kontradiksjonen ikke fremgår av NRKs påklagede publisering.

Klager gjentar også at det forelå en interessemotsetning mellom Broadnet og Nkom: «Nkom har bistått Broadnet med veiledning og råd både før, under og etter tjenesteutsettingen. Det er Nkom som har hatt ansvar for å klargjøre regelverk rundt såkalte ‘sikre objekter’, og følge opp dette mot selskapet. […] noen måneder før avvikene ble meldt myndighetene – hadde Nkom tilsyn med Broadnet uten å finne kritiske avvik relatert til saken. Eventuelle feil fra Broadnets side ville derfor kunne reflektere forhold på Nkoms side, og i en slik situasjon kan dette påvirke hvordan de involverte bedømmer sakens faktum. Saken er dermed ikke sammenlignbar med de tilfellene hvor samtidig imøtegåelsesrett kan unnlates fordi det er tale om en rettsavgjørelse og offentlige rapporter som vil være utarbeidet av et uhildet organ. NRK burde også være kjent med at Broadnet var av den oppfatning at det ikke hadde vært god nok rådgivning fra de involverte myndighetene[.]»

For å underbygge sitt syn om at retten til samtidig imøtegåelse ble utløst av den påklagede publiseringen, viser[1] klager til et sitat fra boka «Kommentarutgave til Vær Varsom-Plakaten»: «Det kan være vanskelig å avgjøre om opplysningene fra en offentlig instans har en slik interesse at de kan gjengis uavhengig av andre kilder […] Ofte vil det være av betydning om den offentlige instansen har en myndighet på området.»

I den forbindelse anfører klager at Nkom ikke er relevant myndighetsorgan når det gjelder påståtte brudd på sikkerhetsloven.

Endelig legger klager ved et referat fra et møte mellom Broadnet og NRK i forbindelse med dialogen om en minnelig løsning.

 

 

NRK ønsket å komme med et siste tilsvar til klagers kommentarer og skriver:

3.2
«Det er riktig at Nkom ikke kan konkludere eller ilegge reaksjoner i forhold som gjelder brudd på sikkerhetsloven, men det betyr ikke at de ikke har ført tilsyn om forhold som omfattes av sikkerhetsloven – dette har de myndighet til, selv om de ikke kan konkludere eller ilegge reaksjoner om disse forholdene […] Vi har ikke skrevet at Nkom har konkludert om forholdene som gjelder sikkerhetsloven, men granskingen viser at det foreligger brudd på sikkerhetsloven og ekornloven […] tilsynsrapporten omtaler flere brudd på sikkerhetsloven, og dette er som tidligere referert omtalt også i pressemeldingen fra Nkom. Dette er med andre ord en helt korrekt faktaopplysning, gjengitt også i åpne dokumenter som var offentlig tilgjengelige før vi publiserte vår sak.»

Om Nkoms rolle skriver NRK: «Tilsynsrapporten fra Nkom er ikke en anmeldelse eller en tilfeldig påstand om et saksforhold, men et offentlig dokument som ligger i kjernen av Nkoms oppgave som nasjonal tilsynsmyndighet for kommunikasjonssektoren. NRK har derfor forholdt seg til tilsynsrapportens konklusjoner og funn som et offentlig dokument fra den relevante myndigheten på området. Vi var kjent med uenighetene mellom Nkom og Broadnet om ulike forhold. Det er imidlertid ikke uvanlig at de som blir underlagt tilsyn er uenig med tilsynsorganet, og dette endrer ikke Nkoms rolle som tilsynsorgan. Det at et offentlig tilsyn skal veilede om lover og regelverk samtidig som det fører tilsyn under det samme lov- og regelverket kan i noen tilfeller føre til at tilsynet får kritikk for mangelfull veiledning av aktører, samtidig som tilsynet påpeker avvik hos de samme aktørene. Dette kan selvsagt skape noen dilemmaer, men kombinasjonen av veiledning og tilsyn er ikke noe særskilt fenomen innenfor kommunikasjonssektoren[.]»

Angående formuleringen «drift fra India» viser NRK til sitt første tilsvar. Redaksjonen fremholder også at tilsvarende formuleringer er brukt i tilsynsrapporten.

4.14
NRK skriver: «Vi kan ikke se at kravet til samtidig imøtegåelse blir utløst av at vi refererer en offentlig tilsynsrapport […] Granskingen er utført av den relevante offentlige tilsynsmyndigheten på området, klager har fått anledning til kontradiksjon til den foreløpige tilsynsrapporten, kontradiksjon og andre innspill har blitt vurdert før avgivelse av den endelige rapporten. Selv om klager har gitt kontradiksjon til Nkom kan det ikke være et krav at NRK skal gjengi denne kontradiksjonen når vi refererer konklusjonene i tilsynsrapporten. Dette kan sammenlignes med en rettssak: kontradiksjonsprinsippet skal sikre at partene i saken blir hørt og at alle påstander kan imøtegås, men det er ikke noe krav til å referere partenes prosedyrer når mediene gjengir en dom. Derimot er det naturlig og i tråd med god presseskikk at mediene kontakter partene i en rettssak snarest mulig for å få kommentarer til dommen, og på samme måte vil det være ønskelig å innhente kommentarer fra et tilsynsobjekt snarest mulig. Som dokumentasjonen både fra klager og NRK viser ble dette gjort i denne saken, og vi mener vi dermed har oppfylt presseetikkens krav til gjengivelse av en tilsynsrapport gjennom å be om klagers kommentarer til rapporten snarest mulig og publisere disse som tilsvar i den opprinnelige saken og senere oppfølgingssaker.»

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

 Klagen gjelder en artikkel på nrk.no om at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) hadde ført tilsyn med selskapet Broadnet i forbindelse med driften av Nødnett. I tittel og ingress het det at det var begått brudd på sikkerhetsloven og ekomloven. Det sto også at Nødnett var blitt driftet fra India i strid med sikkerhetsloven. Lignende formuleringer ble brukt i forsidehenvisninger og nyhetsvarsler på nrk.no samme dag. Artikkelen ble endret flere ganger i timene etter at den først ble publisert.

Klager er Broadnet AS ved administrerende direktør, som mener at Broadnet burde fått samtidig imøtegåelse til artikkelen. Klager mener seg forhåndsdømt og fremholder at NRK verken hadde dekning for å skrive at granskningen viste brudd på sikkerhetsloven, eller at Nødnett ble driftet fra India. Klager anfører brudd på punktene 3.2, 4.1, 4.4, 4.5 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

NRK avviser brudd på god presseskikk, viser til at omtale av tilsynsrapporter normalt ikke utløser retten til samtidig imøtegåelse, og påpeker at klagers tilsvar ble tatt inn i teksten like etter førstegangspublisering. Redaksjonen mener å ha hatt dekning for ordvalg, men medgir at den kunne vært mer presis. Dette er bakgrunnen for justeringene i etterkant, oppgir NRK.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) deler partenes oppfatning av at NRK har utført viktig journalistikk om Nødnett. Utvalget oppfatter også at klagen i all hovedsak retter seg mot førstegangspubliseringen av artikkelen og tilhørende forsidehenvisninger.

NRK publiserte første versjon av artikkelen uten å vente på en samtidig imøtegåelse fra klager. Ettersom klagers kontradiksjon var innarbeidet i den offentlige tilsynsrapporten som NRK omtalte, kan ikke utvalget se at redaksjonen var forpliktet til å innhente samtidig imøtegåelse, jf. VVPs punkt 4.14. Til vurdering kommer det også at NRK tidlig tok initiativ til å innhente klagers tilsvar, og at tilsvaret allerede ble tatt inn i artikkelen en times tid etter førstegangspublisering.

Videre registrerer utvalget at Nødnett aldri ble driftet fra India i sin helhet, og at NRKs innledende fremstilling inneholdt formuleringer som ikke var presise. PFU mener det er positivt at NRK justerte teksten etter påpekninger fra klager. Journalistikken gir imidlertid rom for forenklinger, og utvalget merker seg at det et annet sted i brødteksten het at «deler av Nødnettet» var blitt driftet fra India. I sum mener PFU at NRK opptrådte innenfor det presseetisk akseptable på dette punktet.

PFU reagerer imidlertid på at NRK ikke gjenga Nkoms pressemelding korrekt i første versjon av artikkelen. NRK viste til brudd på sikkerhetsloven, mens Nkoms pressemelding oppga at det forelå brudd på ekomloven. NRKs fremstilling indikerte også at Nkom ville ilegge bøter for brudd på sikkerhetsloven. Det er Nasjonal sikkerhetsmyndighet som skal komme med endelig konklusjon og reaksjon ved brudd på sikkerhetsloven, ikke Nkom. NRKs fremstilling kunne dermed gi inntrykk av at prosessen mot Broadnet hadde kommet lenger enn hva som var tilfelle. NRK skal ha honnør for å ha ryddet opp i uklarhetene forholdsvis raskt, og for å ha lagt inn en presisering i ettertid. PFU mener likevel at den opprinnelige kombinasjonen av misvisende opplysninger og manglende informasjon om Nkoms myndighetsområde var kritikkverdig, jf. VVPs punkt 3.2 om kontroll av opplysninger.

 

NRK har opptrådt kritikkverdig på punkt 3.2 i Vær-Varsom-plakaten.

 

Oslo, 29. august 2018

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Liv Ekeberg, Elisabeth Lund-Andersen,
Nina Fjeldheim, Kristin Taraldsrud Hoff, Øyvind Kvalnes