Halvor Stormoen mot Verdens Gang

PFU-sak 032-02


SAMMENDRAG:
Verdens Gang brakte 14. november 2001 en nyhetsartikkel med tittelen « FÅR REFS for konsulentbruk i Statsbygg », og i ingressen het det:
« Riksrevisjonen har satt stempelet på tidligere Statsbygg-sjef Halvor Stormoens bruk av konsulenter. Meget kritikkverdig, er dommen. »
Og videre i brødteksten:
« I perioden Stormoen var sjef i Statsbygg brukte forvaltningsbedriften mer enn 40 millioner kroner på kjøp av administrativ konsulentbistand. Over halvparten gikk til firmaet Key Resources Consulting (KRC), som drives og eies av en nær eks-kollega av Stormoen. »
Avisen minner om at «Allerede 5. oktober i fjor ble Stormoen tvunget til å gå av som toppsjef i Statsbygg som følge av konsulentsaken. Departementets gransking omfattet kun bruken av såkalt administrativ konsulentbistand, og ble iverksatt på bakgrunn av en rekke VG-artikler om konsulentbruken i statsbedriften. Nå foreligger Riksrevisjonens vurdering av saken.»
« Riksrevisjonen skriver at Statsbygg i Stormoens sjefstid har brutt EØS-regelverket og regelverket ved innkjøp av konsulenthjelp. ?Det er derfor alvorlig når det avdekkes en så stor grad av feil og mangler i forhold til etterlevelse av regelverket i forbindelse med de kontrakter som er gjennomgått. Riksrevisjonen vurderer de avdekkede forholdene som meget kritikkverdige?, skriver Riksrevisjonen i sin årlige redegjørelse til Stortinget .»
Under mellomtittelen « Ble anmeldt » opplyses det videre at «Riksrevisjonen forholder seg og sin kritikk til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Departementet anmeldte i mars Stormoen til Økokrim. Økokrim undersøkte om Stormoen hadde hatt personlige fordeler av kontraktstildelingene. Etterforskningen ble henlagt etter bevisets stilling 10. august i år.»
Til slutt i artikkelen het det:
« Tidligere Statsbygg-sjef Halvor Stormoen ser på Riksrevisjonens konklusjon som en støtte for sin sak. – Alle disse kjøpene ble gjort over samme lest som Statsbygg hadde fulgt tidligere. Jeg ble ikke ansatt i Statsbygg som innkjøpsekspert, sier Stormoen til VG. »
Artikkelen var illustrert med et portrettbilde av Stormoen, og bildeteksten lød:
« KRITISERES: Tidligere Statsbygg-sjef Halvor Stormon får sviende kritikk av Riksrevisjonen for sin bruk av konsulenter. »

KLAGEN:
Klageren , Halvor Stormoen, viser til at VG-artikkelen 14. november «var den siste i en lang rekke, også med store førstesideoppslag, helt siden 28. januar 2000. Alle med den samme angrepsvinkelen på meg. (…) Den som slås så hardt som jeg har blitt, har få midler og ikke krefter til å ta til motmæle . Da artikkelen 14.11 kom, ringte jeg, for å søke om hjelp. Men faktum er at jeg er så nedkjørt av VG?s agering, at jeg ikke orker å påføre meg og familien ennå en krig, hvor VG igjen skal raljere med oppsett og billedbruk.»
Klagen ble opprinnelig sendt PFU samme dag som vedtektenes tre måneders frist utløp (14. februar 2002), og dagen før konsulentsaken skulle opp til høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Klageren var invitert til høringen, «siden jeg har påklaget daværende Statsråd Kosmo for feilinformasjon til Stortinget, inhabilitet hos de i departementet som har utarbeidet 2 rapporter, og angrep på meg som privatperson, fra statsrådsposisjon. Det har vært umulig for meg å få kjennskap til hele saken før denne høringen er gjennomført, og komiteinnstilling foreligger.» På denne bakgrunn ba Stormoen om å få komme tilbake med utførlig klage senere.
29. mai mottok sekretariatet en utdypende redegjørelse fra klageren, der han viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens høring i februar, den etterfølgende innstillingen og Stortingets behandling 14. mai. « Det er ikke noe i denne etterfølgende behandlingen som skulle gi grunnlag for VGs oppslag 14.11.2001 (…) Tvert imot så vises det til at også VGs tidligere oppslag hadde bidratt til at sakskomplekset uberettiget ble fokusert mot meg, jf også Økokrims konklusjoner 10.08.2001. »
Som vedlegg følger en omfattende redegjørelse, opprinnelig ment som «klageutkast». Her hevder klageren bl.a. at VG var kjent med at det omstillingsarbeid som han ledet i Statsbygg, var forankret i en egen tilleggsavtale med Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD), «på bakgrunn av behovet for endringer». (Kopi vedlagt). «Dette foregikk etter et 1000 dagers program, som også VG kjente.»
I redegjørelsen heter det bl.a.:
« Artikkelen tillegger i sin form Riksrevisjonen å ha kommet med opplysninger som ikke fremgår av den rapporten som VG henviser til som kilde. Avisen fremsetter derved et fortegnet faktasett… VG?s presentasjon av Riksrevisjonens rapport er grunnleggende feil. For det første omtaler ikke Riksrevisjonen Halvor Stormoen. For det andre er det ikke bruken av konsulenter, men anskaffelsesprosedyrene som omtales .»
Klageren viser videre til Riksrevisjonens «forslag til desisjon»: « Kan passere ». «I forklaringene til desisjonsformene oppgir Riksrevisjonen følgende vedrørende ? Kan passere? : ? Denne formen innebærer en kritikk. Styrken av denne fremgår av premissene? .» « Riksrevisjonen forholder seg i sitt virke til Stortinget og Statsrådene. Man kan således ikke lese ut av Riksrevisjonens rapport at dette skulle være en kritikk av Halvor Stormoen som person, slik VG utlegger. Dette ville da også være høyst urimelig, når man ser på det korrekte faktabilde omkring Stormoens innsats i Statsbygg, som er vel kjent for Riksrevisjonen.»
«Den herværende innsigelse til VG?s oppslag er ikke å oppfatte som en innsigelse mot Riksrevisjonens rapport. Stormoen har da også i alle sammenhenger beklaget at det viste seg å være feil i Statsbyggs innkjøpsrutiner. Dette var en praksis som var etablert flere år før han kom til bedriften, og det forelå ingen signaler om at det skulle foreligge slike feil da Stormoen ankom.»
«Deretter skriver avisen ? Departementet anmeldte i mars Stormoen til Økokrim ?. Dette til tross for at VG vet at dette ikke er det faktiske bildet. Av AAD?s dokumentasjon og Økokrims pressemeldinger som har vært tilgjengelige for VG, og er presisert av Halvor Stormoen, går det tydelig frem at dette ikke var en anmeldelse, men en anmodning om vurdering. VG er således til fulle kjent med at selv om AAD?s daværende Statsråd Kosmo omtalte oversendelsen til Økokrim som en anmeldelse, så var dette ikke det korrekte uttrykket .»
«VG?s omtale av henleggelsen i sin artikkel 14.11.2001 er en fordreining av det bildet som meldes fra Økokrim. Det bør her være tilstrekkelig å henvise til Økokrims konklusjon: ? Etterforskningen har ikke gitt grunnlag for å konkludere med at Stormoen har begått straffbare handlinger ved Statsbyggs kjøp av konsulenttjenester fra KRC, og saken er i dag henlagt etter bevisets stilling. ?»
For øvrig hevder klageren at VG, i gjengivelsen av hans kommentar i artikkelen, har utelatt den vesentligste begrunnelsen for hvorfor han ser på Riksrevisjonens konklusjon som en støtte for sin sak. « Ved telefonisk sitatkontroll til VG kvelden 12.11.2001 ble forholdet påpekt. »
Etter klagerens mening har avisen brutt med Vær Varsom-punktene 1.5, 3.1, 3.2, 3.7, 4.1, 4.2, 4.4 og 4.5.

TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang tilbød i første omgang klageren spalteplass til et eget innlegg, med henblikk på en minnelig løsning. Klageren avslo imidlertid dette, og avisen avga ordinært tilsvar. Her het det innledningsvis:
«Klagen har sin bakgrunn i VG?s omfattende søkelys mot virksomheten i Statsbygg og flere kritiske reportasjer om bl.a. konsulentbruken i denne del av offentlig sektor. De forhold som er blitt avdekket gjennom VG?s reportasjer har bl.a. resultert i offentlig gransking, politi-etterforskning, behandling på regjeringsnivå og i Stortinget. Konklusjonene som er truffet av de ulike organer er også bredt omtalt i avisens reportasjer. I enhver sammenheng er klageren, i egenskap av å være den ansvarlige leder av Statsbygg, gitt anledning til å kommentere, imøtegå eller utfylle avisens opplysninger. »
Videre påpeker VG at klageren i sitt brev til PFU av 25. mai gjør det til «et hovedpoeng at intet i den etterfølgende behandling av saken i ulike organer gir grunnlag for VG?s oppslag 14.11.2001.» « Til dette vil vi bemerke at resultatene av den etterfølgende behandling umulig kan legges til grunn for PFU?s vurdering av den konkrete reportasje som er innklaget. Den kan utelukkende vurderes på grunnlag av sitt innhold og i forhold til rådende situasjon på dette tidspunkt.»
Når det gjelder Økokrims konklusjoner, påpeker avisen at saken ble henlagt « etter bevisets stilling » og ikke som « intet straffbart forhold ».
«Det later til å være et hovedpoeng i Stormoens klage at han oppfatter personfokuseringen i saken som helt uberettiget. Dette er etter vår oppfatning helt ubegripelig. Det øverste lederansvar for en offentlig, betydningsfull virksomhet som Statsbygg, innebærer naturligvis en viss grad av personfokusering. (…) Dessuten handlet en del av sakskomplekset om Stormoens personlige habilitet i forhold til kontraktsinngåelsene og han hadde status som mistenkt i forbindelse med dette. Habilitetsspørsmålet er naturligvis et offentlig anliggende. »
VG tilbakeviser at avisens presentasjon av Riksrevisjonens rapport skulle være « grunnleggende feil ». «Dette er etter vår oppfatning en sneversynt fortolkning, som vi er meget forundret over kan komme fra en person som er blitt betrodd så vidt stort ansvar og vide fullmakter fra det offentlige.» «I Dokument 1 (den årlige rapport til Stortinget) omtaler Riksrevisjonen riktignok ikke Stormoen med navn. Imidlertid blir ansvaret for inngåelsen av kontraktene lagt til Stormoen i Riksrevisjonens egen granskingsrapport som ligger til grunn for Dokument 1. »
For øvrig kan ikke avisen se av Dokument 1 at Riksrevisjonen gjør noe skille mellom bruk av konsulenter og anskaffelsesprosedyrer. « Under alle omstendigheter er det omfanget av bruken, og ikke regelbruddene i anskaffelsesprosedyrene, som gjør at det overhode er en sak. »
VG viser også til innstillingen fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité (vedlagt), «hvor det bl.a. understrekes at bruddene på innkjøpsregelverket i realiteten er brudd på norsk lov, og ikke bare en virksomhetsintern sak. (…) Komiteens innstilling på disse punkter ble også gjenstand for bred dekning i VG?s spalter, og vi vedlegge her kopi av reportasje 2. mai 2002.»
Om klagerens samtale med VGs journalist 12. november, heter det i tilsvaret:
«Stormoens hovedpoeng i denne samtalen var at når Riksrevisjonen hadde avdekket til sammen 29 kritikkverdige forhold, så viste dette at konsulentsaken var en ?ikke-sak?. Vårt poeng er imidlertid at graden av kritikk i Statsbygg-saken er vesentlig sterkere enn i de øvrige saker. Riksrevisjonens språkbruk er i dette tilfelle usedvanlig sterk og klar, og det er etter vår oppfatning helt normalt at mediene også fokuserer på den ansvarlige leder for offentlige virksomheter i saker som er såpass alvorlige. »
VG har ingen problemer med å forstå «at hele saken, med den konsekvens at Stormoen i realiteten ble tvunget av den ansvarlige statsråd til å forlate sin stilling i Statsbygg, representerer en stor personlig og familiemessig belastning».
Avisen tilbakeviser relevansen av klagerens henvisning til en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten, «muligens med unntak av ett punkt». «Hovedspørsmålet er om det kan betraktes som saklig å trekke Stormoens navn inn i tilknytning til referatet av Riksrevisjonens klare kritikk i Statsbygg-saken?» Etter VGs mening har det ikke vært usaklig å fremheve klagerens personlige stilling og ansvar.

Klageren viser til et nytt VG-oppslag, fra 29. juli 2002 (vedlagt), som han mener ytterligere underbygger det han kaller avisens «raljering med billedbruk og oppsett» ved omtale av ham.
«VG søker i sitt tilsvar å fortegne hele den omfattende prosessen fra sin første artikkel mot meg den 28. januar 2000, men det er ikke en del av denne klagen. En del av påstandene bør dog ikke bli stående. Men jeg finner at innholdet i min klage til PFU med vedlegg har blitt så kraftig bekreftet gjennom den etterfølgende utviklingen, at VG?s fordreininger faller uten ytterligere kommentar i herværende klage.»
Her viser klageren til artikkel i Aftenposten 16. februar 2002, med tittelen « – Kreftsvulster i Statsbygg ». (Kopi vedlagt).
Klageren er enig i at den påklagede artikkelen må vurderes « i forhold til den rådende situasjon » på trykketidspunktet. «Men det kan neppe skade klagen at den etterfølgende behandling har bekreftet grunnlaget for mine innsigelser, slik også VG innrømmer.»
« Min klage refererer seg i særdeleshet til at VG – også fortsatt – søker å gi inntrykk av at de har referert bemerkningene fra Riksrevisjonen – mens artikkelens påklagede innhold ikke er referater fra Riksrevisjonen . Det kritikkverdige er at VG i artikkelen nettopp prøver å gi leseren en forståelse av at dette er Riksrevisjonens syn, knyttet til meg som person, ved å blande direkte referater fra Riksrevisjonen med sin egen fremføring. »
For øvrig fastholder klageren at Økokrim har renvasket ham.

Verdens Gang har bl.a. følgende kommentar til klagerens tilsvar:
«Kjernepoenget, som også synes å motivere klagen mot VG, er at Stormoen åpenbart mener at han ikke burde bli tillagt ansvar for Riksrevisjonens kritikk ettersom hans navn ikke er nevnt spesifikt. I VG?s artikkel 14. november 2001 gå det likevel klart fram at det er Statsbygg som er kritisert. Imidlertid gjelder kritikken handlinger som er begått mens Stormoen var toppsjef og handlinger som han selv i aller høyeste grad var ansvarlig for og involvert i. Det er et faktum at så godt som samtlige konsulentkontrakter, som er kritisert, er signert av Stormoen selv. »
«Prinsipielt mener vi at det vil være svært uheldig om PFU skulle mene at et slikt tilfelle ikke bør omtales som en del av ansvaret til Statsbyggs toppsjef. (…) Vi kan vanskelig forstå at Stormoens ansvar for disposisjonene i hans sjefstid blir mindre ved at Riksrevisjonen også kritiserer 2001-regnskapet.»
Klageren har, etter avsluttet tilsvarsrunde, kommet med ytterligere kommentarer. Bl.a. understreker klageren igjen at han «var uten skyld for feil i rutiner som var der da jeg tiltrådte, og som vi selv avdekket». (…) «VG søker å skape et bilde av meg som inkompetent leder og med lav etisk terskel. De som kjenner meg og bruker meg, tror jeg ubeskjedent jeg vil hevde plasserer meg på den andre enden av skalaen. Så får VG vurdere sin egen plass.»
Som vedlegg følger kopi av et brev og et notat, det siste fra klageren, til daværende statsråd Kosmo. Også klagerens fratredelsesavtale er vedlagt.

Verdens Gang opplyser i en kort sluttkommentar at klagerens notat til Kosmo tidligere er omtalt og referert i avisen.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Verdens Gang, der avisen opplyste at «Riksrevisjonen har satt stempelet på tidligere Statsbygg-sjef Halvor Stormoens bruk av konsulenter» og funnet konsulentbruken «meget kritikkverdig». Stormoen påklager at avisen har personrettet oppslaget, også med bilde av ham, mens Riksrevisjonens kritikk gjelder Statsbygg. Klageren hevder videre at artikkelen tillegger Riksrevisjonen å ha kommet med opplysninger som ikke framgår av den rapporten VG viser til som kilde. Dessuten påpeker klageren at avisen mot bedre vitende skriver at han ble anmeldt til Økokrim. For øvrig anfører klageren at den påklagede VG-artikkelen kom som den siste i en lang rekke, alle med angrepsvinkel mot ham.
Verdens Gang har ingen innvendinger mot at spørsmålet blir reist om det var riktig å trekke klagerens navn inn i omtalen av Riksrevisjonens kritikk. Avisen finner imidlertid klagerens generelle reaksjon på personfokuseringen ubegripelig, siden han satt med det øverste lederansvar for en offentlig og betydningsfull virksomhet som Statsbygg. For øvrig legger VG vekt på at klageren, i denne og i tidligere sammenhenger, har fått anledning til komme samtidig til orde med sin versjon.
Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der redaksjoner manes til å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. Utvalget vil sterkt understreke at det ved presseomtale som må forutsettes å kunne få alvorlige konsekvenser for enkeltmennesker, er særlig viktig å etterstrebe et høyt presisjonsnivå. I det påklagede tilfellet finner utvalget at avisen med fordel kunne ha gjort det klarere at klageren formelt ikke ble anmeldt til Økokrim, men at Økokrim ble anmodet om en vurdering.
På den annen side kan ikke utvalget se at det skulle være grunnlag for å klandre avisen når det gjelder gjengivelsen av innholdet i Riksrevisjonens rapport, og som senere legges til grunn for innstillingen fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Selv om det ikke er vanskelig å forstå den personlige og familiære belastning klageren har opplevd, må utvalget på prinsipielt grunnlag vise til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det blant annet heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold». Selv om klageren sikkert med rette kan hevde at han i avisoppslag er blitt koplet med enkeltforhold som han personlig ikke har hatt direkte innflytelse på, kan det ikke herske tvil om anvarsforholdene da saken ble omtalt. Utvalget vil påpeke at mennesker som befinner seg i sentrale ansvarsfunksjoner der til dels store offentlige ressurser forvaltes, må tåle å bli utsatt for et sterkt kritisk søkelys fra medienes side.
Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 24. september 2002
Thor Woje,
Liv Ekeberg, Annette Groth, Odd Isungset,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen