NN mot Korsets Seier (KS)

PFU-sak 030/09


SAMMENDRAG:

Magasinet Korsets Seier (KS) hadde 7. november 2008 en reportasje om en mann som har stått fram med sin historie om hvordan han som barn ble misbrukt av en forstander i pinsemenigheten. Under vignetten «Overgrep i kristne miljøer» og hovedtittelen «Sveket» het det i ingressen:

«Misbrukt. Den eldre betrodde [XX]lederen sto på talerstolen og ba de unge om å ha sitt forhold til Gud i orden. I skjul misbrukte han 11 år gamle [NN].»

Av brødteksten går det frem at [NN] nå selv er kirkeforstander i pinsemenigheten, og at han har valgt å stå frem for å forhindre nye overgrep. På en konferanse om overgrep i kristne miljøer fortalte han at han ble misbrukt over en periode på tre år. «…delte sin sterke og rystende historie om hvordan han som 11-åring ble utsatt for seksuelle overgrep fra en betrodd person i Pinsebevegelsen. Overgrepene pågikk over en treårs periode.»

Ifølge reportasjen var mannen som [NN] forteller om, aktiv innenfor menigheten:

«[NN]s overgriper startet flere [XX] i Pinsebevegelsen, samt en [YY]klubb for unge gutter. I en periode bodde han i [stedsnavn], nærmere bestemt på et lite rom i selve pinselokalet.»

Under mellomtittelen «[XX]lederen var pedofil», forteller [NN] om episoder da han ble misbrukt:
«Han gjorde det veldig koselig… I forbindelse med disse koselige stundene begynte overgrepene. Jeg var 11 år og helt uvitende om seksualitet, hva som var normalt og hva som ikke var det… Det begynte med berøring og utviklet seg gradvis. Det kunne skje både før og etter møter.»

Om det siste overgrepet som skjedde, sier han:

«Det verste fysiske overgrepet skjedde en dag jeg malte merker for ham. Jeg fikk fullstendig sjokk. Da jeg ikke ville gjøre det han ønsket, grep han meg i armene og prøvde å trekke meg til seg. Det var skremmende å møte begjæret i øynene hans og se en naken kropp til en mann som var 60 år eldre enn meg.»

Selv om overgrepene ifølge [NN] tok slutt etter dette, fortsatte han å treffe mannen som var en venn av familien. Han beskrives slik:

«Slik jeg ser det, drev han arbeidet sitt både av idealistiske grunner, men også under dekke av å kunne komme i kontakt med gutter for å få tilfredsstilt sine seksuelle behov. Han var meget beregnende.»

[NN] forteller også at det var spesielt vanskelig å forholde seg til mannen, fordi han hadde delte følelser for ham:

«Jeg hadde sett opp til ham. Var glad i ham. Han var en jovial og munter person. Han gjorde mye godt for de unge. Da det gikk opp for meg at det jeg hadde trodd var et vennskap, var noe han hadde planlagt for å tilfredsstille sine seksuelle lyster, følte jeg meg totalt sviktet.»

Resten av reportasjen handler i hovedsak om hvordan [NN] har bearbeidet hendelsene i barndommen og den støtten han har fått av dem han har rundt seg i dag. Han beskriver også sin egen rolle i pinsemenigheten og hvordan han kan hjelpe andre som har opplevd overgrep. [NN] er opptatt av at overgrep må forhindres, og sier avslutningsvis:

«Når jeg tenker på hvor utspekulert og beregnende min overgriper var, så er det nesten umulig å gardere seg mot at barn skal bli seksuelt misbrukt. Men vi har plikt til å gjøre det vi kan.»

Reportasjen bringer flere bilder av [NN], samt et bilde av en gruppe ungdommer. Ansiktene er sladdet og bildeteksten lyder: «[XX] der unge [NN] var ivrig med. Overgriper hadde startet og dirigerte [XX].»

KLAGEN:

Klagerne er fire personer som oppgir at de var medlemmer av [XX] og [YY]gruppen til mannen som blir omtalt som overgriperen i reportasjen.

Klagerne mener magasinet har full rett til å lage en slik reportasje, men påpeker: «Vi vil imidlertid hevde at vedkommende som omtales som ”overgriperen” i praksis blir identifisert.» De mener opplysningene som gis om aktivitetene som overgriperen startet, og hvor han holdt til og bodde, bare kan gjelde én person, og at mannen dermed like gjerne kunne vært identifisert med navn.

Videre peker klagerne på at magasinet fremsetter sterke beskyldninger som den omtalte mannen ikke kan tilbakevise. «Han blir nå, 28 år etter sin død, utsatt for en meget alvorlig beskyldning fra én part uten mulighet til å forklare eller forsvare seg om forhold som han aldri er anklaget for.»

For det tredje mener klagerne det er feil å omtale personen som «pedofil», og stiller spørsmål angående redaktørens kompetanse til å stille en slik diagnose.

Det fjerde punktet omhandler magasinets plikt til å beskytte sine kilder, i dette tilfellet en kilde som er forstander i en menighet. «Det stilles generelt spesielle etiske krav til vedkommende i denne stillingen. Burde redaktørne i KS vernet sin kilde på en bedre måte?»

Klagerne har også reagert på at redaktøren ikke har noen kritiske spørsmål til kilden. De spør: «Burde redaktøren latt alle påstander stå for kildens ansvar som beskyldninger fremfor at det oppfattes at redaktøren har tatt klart standpunkt i saken?»

TILSVARSRUNDEN:

Korsets Seier avviser klagen. Bladet forteller innledningsvis om bakgrunnen for reportasjen, som var et seminar om overgrep i kristne miljøer. Etter magasinets mening formidler ikke reportasjen redaksjonelle vurderinger, men er intervjuobjektets historie.

Om anonymisering av den antatte overgriperen, anfører KS: «Selv om intervjuobjektet opplyste om den antatte overgriperens fulle navn, avgjorde vi raskt at vi ønsket å anonymisere vedkommende, nettopp med hensyn til manglende dom og mulighet for forsvar.»

Magasinet er enig i at man har oppgitt hvilken rolle mannen hadde i pinsebevegelsen, og hvor han var bosatt. I tillegg var det et bilde av [XX], men KS understreker at også dette er anonymisert. Redaksjonen mener derfor at de ikke har identifisert mannen. «Dette begrunner vi med at kun en liten gruppe mennesker, med spesifikk kunnskap eller personlig kjennskap til vedkommende, vil være i stand til å gjenkjenne personen som omtales. Dette kan også begrunnes med at de klanderverdige forholdene ligger mellom 30 og 50 år tilbake.»

KS mener det var nødvendig å gi de nevnte opplysningene, og skriver: «Vi anser informasjonen vi ga som et minimum, for å gi intervjuobjektet og historien nødvendig troverdighet og tyngde… I et såpass gjennomsiktig miljø som Pinsebevegelsen er, ønsket vi også å hindre uberettiget mistanke mot andre.»

Avslutningsvis skriver magasinet: «Vår hensikt med artikkelen har ikke vært å skade en avdød persons ettermæle, men heller å snakke åpent om et tabubelagt tema.»

Klagerne påpeker innledningsvis i sitt tilsvar at magasinet nå benytter betegnelsen «antatt overgriper», mens man i artikkelen beskriver mannen som «overgriper».

Klagerne er uenig i KS’ resonnement om hvorfor det var nødvendig å gi opplysninger om overgriperen. «Vi er enige med KS i at miljøet er så begrenset og gjennomsiktig at man kan snakke om at ”alle kjenner alle”. Vi vil derfor hevde at den identifikasjonen som KS innledningsvis hevder skal anonymisere antatte overgriper, ikke er riktig.» Klagerne mener dessuten at magasinet har gått enda lenger i sin identifikasjon enn det KS selv skriver i sitt tilsvar, og påpeker at også mannens adresse er oppgitt, siden det i artikkelen står at han bodde i pinselokalet.

Når det gjelder hvem som kan identifisere mannen, er klagerne uenige med KS i at dette kun dreier seg om en liten gruppe. «Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at ”den antatte overgriperen” hadde en lang periode innen [ZZ] og at han startet diverse [XX] i mange pinsemenigheter i flere byer. I tillegg hadde han gjennom [YY]klubben som han stiftet, kontakter innen Den norske kirke…»

Korsets Seier kommenterer i sitt siste tilsvar forholdet mellom «overgriper» og «antatt overgriper»:

«Det er riktig at vi omtaler vedommende som ”antatt overgriper” i vårt tilsvar, mens samme person er benevnt som ”overgriper” i artikkelen., det kommer klart fram av artikkelen at dette er en betegnsles om kun benyttes av intervjuobjektet selv. Mellomtittelen ”[XX]lederen var pedofil” henspeiler likeledes til en uttalelse fra intervjuobjektet.»

Videre mener KS at ønsket om å hindre uberettiget mistanke mot andre, kan forsvare en viss identifisering. Det pekes på at dette også var ønsket fra Etisk Råd, som var med og arrangerte seminaret der [NN] sto fram.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje i magasinet Korsets Seier (KS), der en navngitt mann står fram og forteller at han som mindreårig ble seksuelt misbrukt av en sentral person innen pinsebevegelsen. Klagerne er fire personer som selv har vært en del av miljøet. De reagerer på at den antatte og for lengst avdøde overgriperen blir indirekte identifisert og utsatt for alvorlige anklager, uten mulighet til å forsvare seg. I tillegg mener klagerne at reportasjen inneholdt en altfor konstaterende ordbruk.

Korsets Seier avviser klagen og mener den antatte overgriperen ikke er identifisert ut over en relativt liten krets. Bladet mener også at opplysningene som gis, var nødvendige for å hindre at uskyldige personer skulle bli mistenkt. Etter redaksjonens mening kommer det dessuten tydelig fram at påstandene som fremsettes, er intervjuobjektets egne.

Pressens Faglige Utvalg finner det prisverdig at et magasin som Korsets Seier tar for seg et tema som seksuelle overgrep i kristne miljøer.

Utvalget legger imidlertid til grunn at klagen først og fremst dreier seg om hvorvidt den antatte overgriperen er identifisert. Selv om påstander om seksuelle overgrep mot mindreårige er så alvorlige at de normalt vil utløse retten til samtidig imøtegåelse, framstår et slikt krav som problematisk i denne saken, siden personen beskyldningene retter seg mot, er død og uten nære etterlatte.

I den påklagede artikkelen finner utvalget at personen indirekte blir identifiset gjennom flere opplysninger. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det blant annet heter: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold.»

I den omtalte overgrepssaken er det kun snakk om påstander fra den intervjuede, og det er aldri gjort noen anmeldelse eller foretatt noen gransking av saken. På denne bakgrunn måtte det påhvile redaksjonen et særlig aktsomhetskrav. I henhold til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 skal identifisering begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. I det omtalte tilfellet kan det ikke være snakk om fare for gjentakelse, og det er derfor vanskelig å se hvorfor en identifisering skulle være nødvendig. Uønsket mistenkeliggjøring av andre personer kunne etter utvalgets oppfatning vært unngått ved å omtale det essensielle i reportasjen – hvordan et tillitsforhold i en menighet angivelig ble misbrukt – mer generelt, og ved å gi svært få eller ingen opplysninger om det konkrete tilfellet.

Videre viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, om at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet. Slik utvalget ser det, blir mellomtittelen som sier at den antatte overgriperen var pedofil, ikke fulgt opp i den løpende teksten. Det kommer heller ikke fram at det er kilden som sier dette. Påstanden blir dermed stående som redaksjonens egen konstatering.

Korsets Seier har brutt god presseskikk.

Oslo, 31. mars 2009

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Hege Holm, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Stig Inge Bjørnebye