Jehovas Vitner mot Fædrelandsvennen

PFU-sak 028/23


SAMMENDRAG:

Artikkel 1

Fædrelandsvennen publiserte fredag 7. oktober 2022 en artikkel i papiravisen med tittelen «Krever svar fra Jehovas vitner».

I ingressen stod det:

«Hvorfor og hvordan behandler trossamfunnet detaljerte opplysninger om medlemmers sexliv? Datatilsynet krever svar for å avklare om Jehovas vitner følger loven.»

Samme dag ble artikkelen også publisert på nett.

Artikkel 2

Tre dager senere, 10. oktober 2022, publiserte Fædrelandsvennen i papiravisen en lederartikkel om saken. Tittelen var «Faren for maktmisbruk», og i ingressen stod det:

«Datatilsynet undersøker hvordan trossamfunnet Jehovas vitner behandler private og intime personopplysninger om medlemmene sine. Det er en prinsipielt viktig sak.»

Lederartikkelen ble publisert på nett samme dag.

KLAGEN:

Klager Jehovas Vitner, som mener Fædrelandsvennen har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

4.1, om saklighet og omtanke

4.3, om stigmatiserende omtale

4.4, om dekning for titler og ingresser

4.14, om samtidig imøtegåelse

Ifølge klager inneholder begge artiklene uriktige påstander, som burde vært forelagt trossamfunnet før publisering.

Artikkel 1:

Klager viser til mellomtittelen «TOK NOTATER OM SEX-LIV» og fremholder at det er en påstand som fremstilles som fakta.

«I ingressen skriver avisen i tillegg ‘hvorfor og hvordan’ trossamfunnet behandler ‘detaljerte opplysninger om medlemmers sex-liv’. Med andre ord så fremstiller avisen det som at trossamfunnet ikke bare behandler noen få opplysninger om sex-livet til personer tilknyttet menigheten, men omfattende og utførlige (jfr. ordlyden ‘detaljerte’) opplysninger, noe som forsterker alvoret i anklagen», anfører klager.

Klager viser også til formuleringene om at domsutvalget «etter trossamfunnets interne regler» skal ha tatt notater om personenes sexliv, og at notatene ifølge de samme reglene skal sendes i en blå konvolutt til hovedkontoret i Danmark.

Videre viser klager til omtalen av at den omtalte mannen er blitt nektet innsyn i opplysningene om ham, noe som ifølge trossamfunnet ikke stemmer. «Mediet tar ikke forbehold, men skriver ‘har nektet’, og det fremstår derfor som ubestridt at Jehovas vitner har nektet mannen innsyn», skriver klager.

Klager reager på at Fædrelandsvennen sammenligner trossamfunnets domsutvalg med «sharia-domstoler». Ifølge klager er aktiviteten i domsutvalgene «helt fjern fra det en sharia-domstol gjør».

«Et religiøst domsutvalg tar aldri stilling til rettslige spørsmål, treffer ikke noen juridiske avgjørelser og har ingenting med verdslige lover å gjøre. De eldste overlater sivile og strafferettslige saker til myndighetene. Fædrelandsvennen kan følgelig ikke ha foretatt en aktsom faktasjekk av hvordan Jehovas vitners religiøse domsutvalg fungerer.

Det å sammenligne avgjørelsene i Jehovas vitners religiøse domsutvalg, med Shariadomstoler, er både dypt stigmatiserende og gir dessuten et fullstendig villedende bilde av Jehovas vitners identitet og livssyn.»

Klager skriver også:

«Avisen konstaterer uforbeholdent at religiøse domsutvalg ‘er’ et parallelt rettssystem. Mediet bruker også ord som ‘tiltalte’, ‘anklages’, ‘avhører’ og ‘lovbok’ som får det til å ligne et rettssystem og en slags straffedomstol.»

Ifølge klager var det minimalt med kontakt mellom redaksjonen og Jehovas Vitner før publisering.

«Fædrelandsvennen skal ha forsøkt å kontakte Jehovas vitner på telefon uten at det ble knyttet kontakt. Det ble dernest sendt en e-post til trossamfunnet 6. desember kl. 9:08 som ble besvart av informasjonsavdelingen samme dag kl. 14:25.

Avisen henviser riktignok til undersøkelsessaken hos Datatilsynet og stiller Jehovas vitner tre spørsmål, men problemet er at e-posten ikke inneholder noe konkret om de beskyldningene som senere ble publisert», skriver klager, som opplyser at «det er faktisk ikke et eneste ord om Jehovas vitners religiøse domsutvalg i e-posten».

Klager opplyser at de ikke eksisterer noen praksis i trossamfunnet om å ta notater om medlemmenes sexliv. De publiserte opplysningene er derfor feil, anfører klager:

«Det er ikke korrekt at trossamfunnets ‘interne regler’ sier at eldste eller andre tar notater om medlemmenes sexliv. Det bestrides også at det er ført notater om mannens sexliv i den omtalte saken, noe som trossamfunnet også har påpekt flere ganger overfor Datatilsynet i forbindelse med deres undersøkelser.»

Dersom opplysningene hadde blitt forelagt klager, ville feilen kunne vært unngått, argumenterer klager, som opplyser at den omtalte mannen faktisk har fått innsyn i saken sin. «(…) mannen har fått tilsendt alle opplysninger som trossamfunnet har oppbevart om ham (…)».

Klager skriver videre:

«Det bør også bemerkes at på spørsmål fra avisen i e-posten 6. oktober om Jehovas vitner

gir ut ‘absolutt all lagret personinformasjon på forespørsel når medlemmer og tidligere medlemmer av trossamfunnet ber om innsyn i sin egen dokumentasjon’, svarte trossamfunnet at ‘vår håndtering av henvendelser omkring personopplysninger er helt i samsvar med personvernlovgivningen’. Jehovas vitner er derfor overrasket over at avisen uforbeholdent skriver at Jehovas vitner har nektet mannen innsyn. Å nekte innsyn vil i praksis være et brudd på personvernlovgivningen og dermed motsatt av hva trossamfunnet svarte til Fædrelandsvennen.»

Klager mener omtalen bidrar til økte fordommer mot Jehovas Vitner, som er en sårbar minoritetsgruppe.

Artikkel 2

Lederartikkelen forsterker og gjentar overtrampene i nyhetsartikkelen, anfører klager.

Klager viser til ingressen, der det stod: «Datatilsynet undersøker hvordan trossamfunnet Jehovas vitner behandler private og intime personopplysninger om medlemmene sine.» Setningen legger til grunn at trossamfunnet behandler intime opplysninger, og det er feil, ifølge klager.

Klager viser også til formuleringen i brødteksten innledning:

«Domsutvalget skal ha tatt notater om både kvinnen og mannens sexliv under møtet. Disse skal etter de interne reglene så sendes i en blå konvolutt til Jehovas vitners skandinaviske hovedkontor i Holbæk i Danmark for oppbevaring.»

Ifølge klager presenteres disse påstandene som en kjensgjerning.

«Lederen gir dessuten et forsterket inntrykk av at beskyldningen er troverdig når det uforbeholdent konstateres at dette er noe som er følger av trossamfunnets ‘interne regler’.»

Også lederartikkelen slår fast at den omtalte mannen er blitt nektet innsyn, og domsutvalgene blir igjen sammenlignet med sharia-domstoler, påpeker klager.

Klager opplyser at det var ingen kontakt mellom redaksjonen og trossamfunnet før publisering av lederen, og påpeker at lederartikkelen heller ikke gjengir noe av det Jehovas Vitner svarte i forkant av Artikkel 1.

«[Jehovas Vitner] mener at Fædrelandsvennen ikke hadde faktisk dekning for noen av de publiserte anklagene», understreker trossamfunnet, og argumenterer:

«Takhøyden er stor for meningsytringer, men det må skilles mellom meninger og påstander av faktisk art. Denne lederartikkelen (…) inneholder også alvorlige anklager og feilinformasjon uten forbehold. Lederartikkelen inngår ikke i en ‘løpende meningsutveksling’ der Jehovas vitner har fått anledning til å komme til orde om anklagene (…)».

Også anklagene i lederartikkelen utløste rett til samtidig imøtegåelse, og burde vært forelagt trossamfunnet før publisering, mener klager.

«(…) anklagene om at det tas notater om sex-liv, om nektelse av innsyn og sammenligningen med sharia er alvorlige beskyldninger som trossamfunnet skulle ha fått muligheten til å imøtegå.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

Fædrelandsvennen understreker at det kommer klart frem av dekningen at saken ikke er ferdigbehandlet av Datatilsynet.

Videre redegjør avisen for publiseringenes bakgrunn:

«Våre journalister har skrevet et tyvetalls artikler om Jehovas vitner domsutvalg og praksisen med å isolere dem som utstøtes fra menigheten fra sosial kontakt med dem som fortsatt er med. Dette er en omstridt praksis, som norske myndigheter mener er så inngripende at den strider mot menneskerettighetene, og dette er bakgrunnen for at Jehovas vitner i fjor mistet den økonomiske støtten fra norske myndigheter.

Et slikt domsutvalg hadde ekskludert en kvinne fra trossamfunnet. I prosessen ble det stilt en rekke spørsmål om seksuallivet til kvinnen og hennes eks-mann, og eks-mannen sendte en klage til Datatilsynet i sakens anledning. Fædrelandsvennen fikk innsyn i korrespondansen i tilsynssaken, og ønsket å skrive en artikkel om dette.»

Fædrelandsvennen opplyser at deres journalist ringte Jehovas Vitners skandinaviske kontor 6. oktober i fjor og fortalte at de skriver om Datatilsynets undersøkelsessak, og ba om noen kommentarer.

«Etter å ha presentert vårt ærend muntlig, fikk han beskjed om å sende en e-post. Den ble sendt samme formiddag, og presenterte bakgrunnen for artikkelen sammen med tre spørsmål.»

I eposten som journalisten sendte, stod det:

«(…)
I brevet fra Datatilsynet refereres det til en rekke sitater fra boken ’Vær hyrder for Guds hjord’ om dømmende utvalg og behandling av personopplysninger. Jehovas vitner får deretter 8 spørsmål som Datatilsynet krever svar på.
Jeg ringte fordi jeg ville be om Jehovas Vitner kommentar til denne undersøkelsessaken hos Datatilsynet.

  • Har dere nå besvart de 8 spørsmålene til tilsynet?
  • Er Jehovas vitner sikre på at dagens praksis med lagring av personopplysninger i saker som denne som er beskrevet i det aktuelle tilsynet, er i tråd med personopplysningsloven og GDPR?
  • Gir Jehovas vitner ut absolutt all lagret personinformasjon på forespørsel når medlemmer og tidligere medlemmer av trossamfunnet ber om innsyn i sin egen dokumentasjon?»

Redaksjonen fulgte opp med en ny telefon noen timer senere, opplyser avisen.

Fædrelandsvennen påpeker at de viste til Datatilsynets brev og åtte konkrete spørsmål som tilsynet hadde stilt trossamfunnet.

«I det aktuelle brevet forklarer Datatilsynet hvorfor de må undersøke om deler av Jehovas vitners interne regelverk kan være i strid med personopplysningsloven, og de henviser til Eldsteboka i flere av spørsmålene, som bakgrunn for at de nå undersøker saken», skriver avisen, som mener det derfor ikke på noen måte burde være uklart for Jehovas vitners informasjonsavdeling hva saken skulle dreie seg om.

Fædrelandsvennen argumenterer videre:

«Redaksjonen følte seg sikre på at Jehovas vitner var kjent med hvilken sak det dreide seg, og at vi ville omtale innholdet i Datatilsynets undersøkelse og kritikken fra den anonymiserte klageren som sendte saken til Datatilsynet. Av dokumentene fra Datatilsynet fremgår det at Jehovas vitner har mottatt klagen og svarer på innholdet i den. Svaret vi mottok i redaksjonen var av generell karakter, men vi valgte likevel å trykke det for å la trossamfunnet komme til orde.»

Avisen mener å ha god dokumentasjon for alt som er publisert, og tar for seg tre opplysninger konkret:

«1. At trossamfunnet tar notater om sex-livet til personer tilknyttet menigheten. Og videre at disse deles med branch office»

Avisen forteller at redaksjonens journalistikk om trossamfunnet de siste årene blant annet baserer seg på interne dokumenter fra Jehovas Vitners hovedkontor i USA. Retningslinjene i trossamfunnet er like over hele verden, argumenterer Fædrelandsvennen.

«I Jehovas vitners arkivmanual ‘Records management’ står en omtale av hvordan man internt skal ta vare på dokumentasjonen etter domsutvalgene, som er den typen dokumentasjon som omfattes av Datatilsynets undersøkelse og av den innklagede artikkelen. Av dokumentet fremgår det av artikkel 30 at ‘elders working in the Service Department at the branch office’ får tilgang til informasjon. Norske Jehovas vitner har sitt branch office i Danmark.

Av artikkel 31 fremgår det dessuten at informasjonen kan bli delt via dette kontorets dataservere i USA.»

Avisen skriver videre:

«Fædrelandsvennen har ikke sett S-77 skjema [sekr.anm: dokumentet der de sensitive opplysningene ifølge Fædrelandsvennen står] for den omtalte saken som er anonymisert. Men redaksjonen mener å være på trygg grunn når dette omtaltes som sensitive detaljer om identifiserbare personers liv. Vi legger ved en anonymisert faksimile fra et utfylt S-77 skjema i en annen slik sak, for å illustrere vårt poeng om at disse rutinene fører til at personlige detaljer skrives ned og deles i trossamfunnet.»

Fædrelandsvennen opplyser at Datatilsynets brev til Jehovas Vitner inneholdt flere referanser til «Eldsteboka», som er «en manual bant annet for hvordan vanskelige situasjoner i trossamfunnet skal håndteres».

«Eldsteboka skal kun leses og brukes av menn Jehovas vitner, med status som såkalt eldste.

Eldsteboka beskriver hvordan og når Jehovas vitner setter ned såkalte domsutvalg når det oppstår situasjoner hvor man skal vurdere om et medlem av trossamfunnet skal irettesettes eller støtes ut. Et domsutvalg, alltid bestående av tre menn, med status som eldste, kan settes ned i en rekke ulike situasjoner. Eldsteboka kapittel 5.2-36, beskriver i hvilke situasjoner et slikt domsutvalg skal nedsettes», opplyser avisen.

Ifølge Fædrelandsvennen dreier den omtalte saken seg om en kvinne som hadde skilt seg og måtte møte for et domsutvalg fordi hun ifølge trossamfunnet ikke var «bibelsk fri» til å gifte seg med en ny mann.

«Ifølge trossamfunnet er det kun når den andre parten har vært utro, at man er bibelsk fri til å gifte seg på nytt:

“Vi holder oss til Bibelens syn på ekteskap og skilsmisse. Gud opprettet ekteskapet som en permanent ordning mellom en mann og en kvinne. Den eneste gyldige grunnen til skilsmisse ifølge Bibelen er utroskap.” kilde: JW.org»

Fædrelandsvennen siterer videre fra Eldsteboka:

«I enhver sak som dreier seg om et mulig tilfelle av “porneia”, er det domsutvalgets ansvar å bruke Bibelen for å vurdere kjennsgjerningene nøye. Dette er særlig alvorlig når man skal vurdere om en person er bibelsk fri til å gifte seg på nytt. I situasjoner der de eldste er usikre eller kommer til ulike konklusjoner, er det best å skrive til avdelingskontoret».

Ifølge Eldstebokas retningslinjer, måtte den omtalte kvinnen ha kunnet svare på spørsmålet om sitt eget og eks-mannens sex-liv for å unngå å bli utsatt. Avisen siterer igjen fra Eldsteboka:

«Utvalget bør først gå inn for å fram sakens fakta og finne ut hvilken holdning den anklagede har. Det innebærer at det må stilles gode og taktfulle spørsmål. Domsutvalget bør være grundig, men ikke gå unødig i detalj, spesielt ikke når det gjelder overtredelser på det seksuelle område. Noen ganger, når det oppstår spørsmål om en person er bibelsk sett fri til å skille seg og gifte seg på nytt, kan det likevel være nødvendig å få klarhet i visse detaljer.»

Fædrelandsvennen opplyser at den omtalte kvinnen endte opp med å bli utstøtt fra trossamfunnet, og anfører at det da skal fylles ut «skjema 77», hvor årsaken til utstøtelsen står og blir videreformidlet til avdelingskontoret. Fædrelandsvennen viser til eldsteboka:

«Domsutvalget skal straks informere avdelingskontoret om eksklusjonen ved å bruke de aktuelle skjemaene. Når de eldste i utvalget utarbeider sin rapport, skal de lese instruksene på skjemaet og følge dem nøye.
(…)
Når saken er avsluttet, skal ordstyreren legge nødvendige notater og dokumenter, en detaljert nredegjørelse for saken og S-77-skjemaene i en forseglet konvolutt som oppbevares i menighetens konfidensielle arkiv. De eldste i utvalget skal ikke oppbevare noe utenfor denne forseglede konvolutten (det gjelder også personlige notater). Utenpå konvolutten skal man skrive overtrederens navn, navnene på dem som tjente i domsutvalget (med en angivelse av hvem som var ordstyrer), hvilken avgjørelse som ble tatt, og datoen for eksklusjon.»

Deretter tar Fædrelandsvennen for seg den neste opplysningen som de mener å ha dekning for:

«2. At trossamfunnet nekter innsyn»

Fædrelandsvennen viser til følgende avsnitt i Artikkel 1:

«Mannen har bedt om innsyn i hva som oppbevares av opplysninger om ham, noe Jehovas vitner har nektet ham. Derfor har han klagd til Datatilsynet. Han mener det strider mot personopplysningsloven.»

Avisen opplyser at det har vært kontakt mellom mannen og trossamfunnet, og at han har fått innsyn i «noen nøkkelopplysninger om seg selv».

«Men han har etter personopplysningsloven krav på innsyn i all informasjonen om seg selv, ikke bare et utvalg. Klageren har for eksempel ikke fått innsyn i sitt S-77-skjema. I ettertid har Fædrelandsvennen fått vite hvem klager er, og har hatt kontakt. Vedkommende har vært medlem av mange menigheter i trossamfunnet, og opplyser at han fortsatt savner mye dokumentasjon som etter de interne retningslinjene skulle vært lagret hos hver enkelt av disse», skriver Fædrelandsvennen.

Ifølge Fædrelandsvennen har redaksjonen tatt forbehold i artikkelen. Uttrykk som «kan ha brutt personopplysningsloven» og «mannen mener Jehovas vitner har lagret personopplysninger som kom fram i et såkalt domsutvalg», står i artikkelen.

«Redaksjonen mener at det aktuelle avsnittet i den sammenhengen det står gjør det tydelig at dette er bakgrunnen for klagen, men at saken ikke er ferdig behandlet. Det er helt åpent hva som blir Datatilsynets konklusjon», argumenterer Fædrelandsvennen.

Deretter skriver avisen om den tredje opplysningen de mener å ha dekning for:

«3. At religiøse domsutvalg ligner Sharia-domstoler»

«Vi mener sharia-domstoler er relevant fordi det er snakk om et system med et religiøst styrte prosesser som ‘dømmer’ og fatter beslutninger som har store konsekvenser i de involverte menneskenes liv. I likhet med sharia, er det kun menn som kan dømme. De som møter her, får ikke ha med en forsvarer. I de tilfellene hvor seksuelle overgrep er tema, er det ikke foretatt teknisk etterforskning. Man baserer seg på innrømmelse, eventuelt at det er minst to vitner til handlingen.»

Fædrelandsvennen avviser at det var stigmatiserende å bruke sammenligningen med shariadomstoler. Redaksjonen har forsøkt å finne et ord som er beskrivende for det som foregår i domsutvalgene, og som leserne kan forstå.

«De fleste av leserne våre legger til grunn at mennesker som er skilt står fritt til å gifte seg og etablere familie på nytt. Den friheten er ikke like selvfølgelig for alle», skriver avisen.

Og videre:

«Når klager hevder vi ved å bruke ord som ‘tiltale’, ‘anklages’, ‘avhører’ og ‘lovbok’, (alle i anførselstegn), kan man ikke unnlate å påpeke trossamfunnets egne begreper hentet direkte fra deres egen Eldsteboka. En rask gjennomgang viser at følgende begreper er flittig brukt: ‘dømmer’, ‘domsavgjørelser’, ‘anklagede’, ‘skyldig’, ‘uskyldig’, ‘bevis’, ‘bevismateriale’, ‘overtredelser’, ‘overtreder’, ‘appell’, ‘formildende omstendigheter’, ‘vitner’, ‘vitneutsagn’ mm

Fædrelandsvennen mener også at Eldsteboka har formuleringer som viser at de ikke «erkjenner verdslige lover og dommer i samme grad». Avisen siterer:

«I tillegg til at man pådrar seg blodskyld ved å begå overlagt drap, kan man pådra seg blodskyld hvis

man forårsaker et dødsfall ved å være skjødesløs eller ved å bryte en trafikkregel eller en annen

sikkerhetsforskrift som er fastsatt av de verdslige myndigheter. De eldste må sette seg inn i det som har

skjedd, og om nødvendig nedsette et domsutvalg for å behandle saken. Utvalget må basere sin

avgjørelse på sikre fakta, ikke bare på en avgjørelse som de verdslige myndigheter kan ha truffet.»

Avslutningsvis anfører Fædrelandsvennen at også den påklagede lederartikkelen er klart innenfor god presseskikk.

«Fædrelandsvennen mener å være i sin fulle rett til å omtale religiøse domsutvalg som et parallelt religiøst rettssystem. Dette er ingen ny anklage i denne artikkelen, men må anses å være et etablert faktum gjennom tallrike artikler i Fædrelandsvennen, Vårt Land og andre medier i løpet av de siste årene. Det er heller ikke det som er anliggendet i denne artikkelen, det nevnes bare som et bakteppe. Artikkelen handler om Datatilsynets undersøkelse.»

 

Klager avviser at det er tatt tilstrekkelig forbehold i artiklene:

«Motparten viser for eksempel til at det står at ‘mannen mener’ og at det også opplyses om at saken ikke er ferdigbehandlet hos datatilsynet. Dette har imidlertid svært liten verdi når oppslagene samtidig kommer med flere faktiske påstander om angivelige lovbrudd og andre kritikkverdig forhold hos trossamfunnet. I undersøkelsessaken har datatilsynet ikke konkludert med at trossamfunnet ‘har nektet’ innsyn eller at trossamfunnet ‘tok notater om (…) sexliv’, men i oppslagene omtales dette som et uomstridt faktum.»

Klager anfører at avisen har basert seg på en «eldre, utdatert veiledning (…) som overhodet ikke har relevans i den omtalte saken».

Fædrelandsvennen «har vedlagt et utdrag av et ubekreftet dokument på engelsk som, selv om det var autentisk, tilsynelatende refererer til en gammel og utdatert publikasjon som ble utgitt av Jehovas vitner i 1991, altså for over 30 år siden», skriver klager, og videre:

«Det ubekreftede utdraget forteller ikke noe om hvordan trossamfunnet behandler personopplysninger i forbindelse med en eksklusjon i dag, og det sier i hvert fall ikke noe om hvordan dette ble gjort i den konkrete saken hos datatilsynet.»

At dokumentet er fra USA, gjør også at det ikke kan fortelle hvordan Jehovas Vitner i Norge behandler personopplysninger, anfører klager, som understreker at Jehovas Vitner er svært opptatt av å følge lover og regler i de forskjellige landene de opererer i.

Når det gjelder mannens innsynsak, skriver klager:

«I tilsvaret skriver redaktøren at mannen ‘har fått innsyn i noen få nøkkelopplysninger om seg selv’ og ‘et utvalg’ av personopplysninger, men at han har krav på ‘all informasjon om seg selv’. Denne nyansen om at mannen, etter det motparten her oppgir, kun er blitt nektet innsyn i noen per-sonopplysninger om ham, og altså har fått innsyn i noen personopplysninger om ham, er imidlertid helt fraværende i oppslagene. Det viser at Fædrelandsvennen ikke hadde faktisk grunnlag for anklagen om at trossamfunnet angivelig har nektet mannen innsyn. Det kan de ikke hatt, siden trossamfunnet har etterkommet innsynskravet og gitt mannen innsyn i alle personopplysninger om ham.»

Slik klager ser det, har ikke Fædrelandsvennen tatt høyde for opplysningene som trossamfunnet sendte redaksjonen før publisering, der det stod at de håndterer henvendelser i samsvar med personvernlovgivningen.

Når det gjelder spørsmålet om samtidig imøtegåelse, og avisens argument om at trossamfunnet ble spurt om Datatilsynets undersøkelsessak og åtte konkrete spørsmål, skriver klager:

«E-posten, som ble sendt i forkant av det første oppslaget, er generell og vag. Det henvises til ‘undersøkelses-saken’ og ‘de 8 spørsmålene’. Jehovas vitner forstod med det at saken handlet seg om undersøkelsessaken hos Datatilsynet, men ikke at saken konkret gjaldt de omtalte beskyldningene.»

Og videre:

«E-posten etterspør om trossamfunnet ‘har … besvart’ spørsmålene, ikke hva det har svart eller hvordan. Den sier ikke noe om hvilke av spørsmålene avisen kunne være interessert i å skrive om. Var det et spørsmål om hva slags personopplysninger trossamfunnet behandler, for hvilke formål disse behandles, rutiner for sletting eller hvilket rettslig grunnlag trossamfunnet har for å behandle personopplysninger? Ville avisen skrive om klagers sak til datatilsynet, eller saken om hans ekskone? Handlet det om hvorfor Jehovas vitner har en religiøs praksis med eksklusjon? (…)»

Klager fastholder at det var brudd på god presseskikk å sammenligne domsutvalgene med shariadomstoler. «En slik omtale er urimelig, irrelevant og useriøs.»

Fædrelandsvennen fastholder på sin side at redaksjonen har et tilstrekkelig kildegrunnlag:

«Jehovas vitner forsøker med generelle vendinger å antyde at det er noe feil med de skriftlige kildene Fædrelandsvennen bygger sin journalistikk på. Dette er en utfordring med trossamfunnet Jehovas vitner. Trossamfunnets arkivrutiner og ‘eldsteboka’ (Vær hyrder for Guds hjord) er ikke tilgjengelig åpent, og finnes ikke ved Nasjonalbiblioteket eller tilsvarende kilder. Men vi har fått dokumentene lekket fra kilder, og vi jobber som vanlig med å bekrefte autensiteten til denne type dokumenter. Det gjør vi ved å sammenligne med andre språkversjoner og ved å vise dem til andre kilder for å få deres vurdering», skriver avisen.

Fædrelandsvennen har lagt ved utdrag fra 2019-utgaven av den norske versjonen av eldsteboka, «ettersom Jehovas vitner i sin replikk uttrykte misnøye med at et par av sitatene vi benyttet har henvisninger til en eldre utgave».

Avisen skriver:

«Arkivrutinene vi tok med en faksimile fra i vårt forrige tilsvar er fra 2018, og når man leser det ser man referanser til et brev i 2017 og til GDPR. Så dette dokumentet er fra etter at GDPR trådte i kraft.

Når det gjelder eldsteboka, er de vedlagte bestemmelsene om det å være ‘bibelsk fri’ til å gifte seg på nytt omtalt på tre sider fra kapittel 12 og en side fra kapittel 16.»

Fædrelandsvennen fastholder også at det var relevant å forklare leserne hva et domsutvalg er gjennom å sammenligne det med en shariadomstol.

Avisen stiller seg uforstående til at redaksjonen ikke tok hensyn til opplysningene som trossamfunnet sendte på mail. Redaksjonen fikk ikke intervju, og gjenga derfor heller det skriftlige svaret som ble sendt i mailen.

Avslutningsvis skriver avisen:

«Vi har ikke mer å tilføre på de andre punktene. Minner bare om at forsøket på å få Jehovas vitners tilsvar i saken ikke besto av kun én e-post, men også av to telefonsamtaler som omtalt i forrige svar til PFU.»

Fædrelandsvennen brøt god presseskikk

Fædrelandsvennen skrev at Datatilsynet undersøker hvordan Jehovas Vitner behandler detaljerte opplysninger om medlemmers sexliv. Avisen tok ikke tilstrekkelig forbehold, og ga ikke trossamfunnet god nok mulighet til å forsvare seg.


«Hvorfor og hvordan behandler trossamfunnet detaljerte opplysninger om medlemmers sexliv?», spurte Fædrelandsvennen. Det ble vist til en konkret skilsmissesak som hadde blitt behandlet i et såkalt domsutvalg. Saken ble omtalt i både en nyhetsartikkel og en leder.

Klager:
Jehovas Vitner mente Fædrelandsvennen publiserte feilaktige anklager. Ifølge klager tok ikke avisen tilstrekkelig forbehold. Trossamfunnet burde fått forelagt seg de konkrete anklagene før publisering, slik at de fikk mulighet til samtidig imøtegåelse, anførte klager. Videre mente klager at publiseringene var stigmatiserende, og pekte på at Jehovas Vitners domsutvalg ble sammenlignet med shariadomstoler. Klager reagerte også på at deres syn ikke kom frem i lederartikkelen.

Mediet:
Fædrelandsvennen mente å ha dokumentasjon for alt som er publisert. Avisen forsøkte å få intervju med trossamfunnet flere ganger, men Jehovas Vitner sendte heller en generell uttalelse på epost, som ble publisert. Redaksjonen opplyste til Jehovas Vitner før publisering at saken gjaldt Datatilsynets brev, og journalisten viste til åtte konkrete spørsmål fra Datatilsynet i brevet. «Det burde derfor ikke være uklart på noen måte (…) hva denne saken skulle dreie seg om», anførte avisen. Fædrelandsvennen avviste at artiklene var stigmatiserende, og kunne heller ikke se brudd på god presseskikk i lederartikkelen.

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at Jehovas Vitner måtte akseptere et kritisk søkelys, og at omtalen av trossamfunnets domsutvalg hadde offentlig interesse.

PFU forstår at klager reagerer på formuleringen om shariadomstoler, men mener den var presseetisk akseptabel. Det skal være rom for spissing i journalistikk, og utvalget kan ikke se at beskrivelsen var i strid med Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2, om kontroll av opplysninger, ei heller stigmatiserende på en måte som bryter med VVP 4.3.

Det sentrale spørsmålet i denne PFU-saken dreier seg om Jehovas Vitner fikk god nok mulighet til å forsvare seg, og om Fædrelandsvennen tok tilstrekkelig forbehold der det var nødvendig.

Manglende forbehold
VVP 3.2 krever at mediene sjekker opplysninger og sørger for kildebredde. Dersom redaksjonen ikke har dokumentasjon for å fastslå fakta, må man ta forbehold. PFU merker seg at Fædrelandsvennen baserte seg på de interne reglene i «Eldsteboka», og at det kom klart frem at det gjaldt en uavklart sak hos Datatilsynet. Sånn sett inneholdt artikkelen forbehold om de omstridte forholdene.

Samtidig finner PFU det kritikkverdig at avisen har publisert enkelte konstaterende formuleringer i nyhetsartikkelen, uten at det var dokumentert som faktum. Utvalget viser til mellomtittelen «Tok notater om sex-liv» og formuleringer om at den omtalte mannen ble nektet innsyn i egne opplysninger.

Takhøyde på lederplass
VVP 4.14 krever at den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, får muligheten til å imøtegå disse samtidig. Anklagene må med andre ord både være sterke og ha et faktisk innhold for at imøtegåelsesretten utløses.

I meningsjournalistikken skal det være stor takhøyde og rom for sterke meninger og karakteristikker. PFU viser til at lederen i hovedsak referer til hva som er omtalt tidligere, og mener klager kunne kommet til orde i et senere tilsvar, jf. VVP 4.15, om tilsvarsretten.
 

Ville ikke intervjues
I nyhetsartikkelen ble trossamfunnets uttalelse gjengitt i sin helhet. Samtidig imøtegåelse handler imidlertid ikke bare om å innhente en uttalelse fra den som omtales. Den angrepne part må også på forhånd få vite hvilke beskyldninger som skal publiseres.

PFU ser at Jehovas Vitner ikke ble forelagt de konkrete påstandene som Fædrelandsvennen publiserte, da redaksjonen var i kontakt med trossamfunnet. Redaksjonen sendte en epost der det stod at saken gjaldt Datatilsynets henvendelse, og eposten ble sendt etter at redaksjonen først hadde forsøkt å få til intervju på telefon, noe Jehovas Vitner ikke ønsket.

Burde vært forelagt
PFU mener Jehovas Vitner gjennom denne kontakten hadde kjennskap til hva saken i hovedsak skulle dreie seg om. Utvalget understreker at det er viktig at kritisk journalistikk ikke stoppes fordi parter ikke vil uttale seg, jf. siste del av VVP 4.14.

Likevel faller PFU ned på at Fædrelandsvennen burde forelagt de konkrete sterke beskyldningene før publisering. For at muligheten til imøtegåelse skal blir reell, må den anklagede part kjenne til de konkrete anklagene. Hvis redaksjonen hadde gjort en grundigere jobb når det gjelder samtidig imøtegåelse, kunne også opplysningskontrollen blitt bedre.

Fædrelandsvennen har brutt god presseskikk på punkt 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 26. april 2023

Anne Weider Aasen,
Tove Lie, Gunnar Kagge, Nina Hernæs,
Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim, Jonas Stein