NN mot Moss Avis

PFU-sak 027/19


SAMMENDRAG:

 Moss Avis publiserte mandag 4. februar 2019 et minneord i papiravisen. Den avdøde var en eldre mann, og avsenderen var en navngitt kvinne, som i minneordet omtalte seg som en god venn og turkamerat. I minneordet ble avdødes barndom og oppvekst i Nord-Norge beskrevet, samt hans lidenskap for natur og fiske. Videre ble det berettet om hans yrkesvalg og flytting sørover, og at han slo seg ned i Moss med kone og to barn. De siste 15 år ble det omtalt at han sleit med sykdom.

 «Han fikk skader av kreftbehandling og slet med smerter og plager. Han fikk Parkinson og trass operasjon som dempet nevrologiske symptom, hadde han vansker med balansen og kroppskontroll, og også med å uttrykke seg. Derfor ble han nok undervurdert, men det var ingenting i veien med minnet og tankene.»

Det opplyses at avdøde på sine eldre dager tilbrakte mye tid i Nord-Norge igjen:

«XX var staut og sterk, raus og snill, en bjørn av en mann. Da han forstod at livet kunne vært levd bedre i landskapet heime, var det for seint. […] Til sommeren, 50 år etter at han dro, kommer han heim, denne gang for godt. Blant slekt og venner, på Veøya, stilt under stjernene, der får den store bamsen fred. Tenk så heldig jeg er som fikk være XX sin venn».

 KLAGEN:

Klager er datter til avdøde. Hun reagerer sterkt på at avisen har publisert et minneord om faren uten å kontakte familien.

Hun som skrev minneordet er, ifølge klager, ikke er noen venn av familien, og har ikke fått noen tillatelse til å skrive et minneord: «Det kom som et sjokk og en stor skuffelse på hele familien at hun har tatt seg friheten til å skrive et minneord, og at det i tillegg har gått igjennom, slik at det har blitt publisert offentlig.»

Det reageres også på innholdet i minneordet, spesielt omtalen av farens sykdom: «Min far har blant annet ikke hatt kreft. Og om han hadde hatt det, ville ikke familien at det skulle ha stått på trykk i avisen.»

Klager tok kontakt med Moss Avis etter publiseringen, og reagerer på avisens avvisning: «Jeg ble møtt med at jeg måtte ta dette opp med hun som har skrevet det, og ifølge dem kan hvem som helst skrive et minneord. Moss Avis kan ikke sjekke alle opplysninger som kommer inn, og kan derfor ikke stå til ansvar for det som har blitt skrevet, sa dem.»

Klager viser til Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2 (kildekritikk og kontroll av opplysninger), 4.3 (privatliv/ettermæle) og 4.6 (hensyn til mennesker i sorg).

 FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

Moss Avis beklager at familien opplevde minneordet som en belastning. Hadde avisen visst, ville ikke avisen publisert det av respekt for den nære familie. Det betyr likevel ikke at Moss Avis mener den har brutt god presseskikk ved å trykke det.

Generelt opplyser avisen at alle minneord blir lest igjennom før publisering, og man passer på at det ikke er skrevet inn detaljer eller opplysninger som kan fremstå støtende for pårørende. Det gjorde avisen også i dette tilfellet, og redaksjonen kunne verken da, eller nå i ettertid, se at det er noe i det påklagede minneordet som umiddelbart skulle fått redaksjonen til å avstå fra publisering: «I det store og det hele er dette et minneord som for oss fremstår på en nøktern og respektfull måte».

Avisen opplyser videre at minneord er som regel skrevet i omtaleform, noe også det påklagede innlegget var. I likhet med andre aviser, tar også Moss Avis imot bilder av avdøde, noe det også ble gjort her. Hvis nær familie tar kontakt med avisen, og ber om at det ikke blir skrevet et minneord, så etterkommer avisen det.

Om selve innholdet, skriver avisen: «Helt konkret fremstår hoveddelen at det innklagde minneordet som en fortelling om et geografisk område der avdøde vokste opp. Et avsnitt i minneordet er viet til å fortelle at N hadde slitt med sykdom. Det er ikke noe i beskrivelsen av sykdomsforløpet som tilsier at vi burde ha reagert på at det var feil. Det å få kreftbehandling eller ha Parkinson er heller ikke på noen måte tabubelagt. Vår erfaring tilsier også at det ikke er uvanlig at man i minneord beskriver helsetilstand til avdøde de siste årene av livet.» Avisen opplyser for øvrig at det i dødsannonsen – publisert i samme avis 31. januar – stod: «Like kjært som blomster er gave til Norges Parkinsonsforbund».

Moss Avis sjekker ikke opp med familie og pårørende om de godkjenner et minneord: «Jeg vil tro at dersom avisene på prinsipielt grunnlag skal sjekke alle minneord for om skribenten blir godtatt, om opplysningene er riktig for hele familien osv., så vil det for mange aviser bety at minneordet som sjanger forsvinner. Vi er ikke kjent med at andre aviser sjekker minneord på denne måten. Tvert imot ønsker vel en del aviser at minneord ikke skal skrives av nær familie.» Det avvises at avisen har brutt 3.2. i VVP.

Skribenten betegnet seg selv som venn og turkamerat. Avisen kan ikke se at dette var «formuleringer som var egnet til å tenne varsellampene». Etter avisen mening var innlegget nøktern i formen og formulert i tråd med VVP punkt 4.3, om respekt for menneskers privatliv, også avdødes ettermæle: «Vi kan heller ikke se at sykdomsforløpet er omtalt på en måte som gjør det personlig eller privat. I vurderingen av minneord vil vi også vurdere om dette i verste fall kunne skade avdødes ettermæle. Vi kan ikke se at det innklagde minneordet er av en slik art.»

Moss Avis avviser også brudd på 4.6, og mener den har tatt hensyn. Avisen synes imidlertid det er trist at pårørende sitter med en opplevelse om at de ikke ble møtt på en imøtekommende måte, og opplyser at dette er noe avisen har tatt opp og snakket igjennom i redaksjonen.

Det opplyses at minneordet ikke ble publisert digitalt. Kun i papir/e-avis (pdf- utgaven av papiravisen).

 

Klager mener omtalen av avdødes sykdom er mer dyptgående enn det som stod i dødsannonsen. Det vises også til andre formuleringer som familien har reagert på, blant annet at avdøde ble «undervurdert». Klager skriver: «Hvem var det som undervurderte han? Og er det bare min pappa med Parkinson som ble undervurdert, eller gjelder dette også alle andre som har Parkinson? […] Det står også at han hadde senskader av kreft. Pappa har aldri hatt kreft!  Det var flere som spurte om dette under bisettelsen og samlingen etterpå. Det var veldig vanskelig å måtte stå å svare på det uten å virke berørt.»

Slik klager ser det, kan det ikke kan være store jobben for en redaksjon å sjekke om et minneord er korrekt eller å be samtykke: «Avisen skal ikke ta kontakt med en hel familie for å få minneordet godkjent, men en av de nærmeste pårørende. Og vi er 2 personer som står som nærmeste pårørende, meg og min søster. Dessuten er vel det en del av arbeidet, å sjekke kilder og innhold i det man skal trykke når man jobber i en avis?»

Klager reagerer på Moss Avis legger dette over på familien, at de burde varslet: «I dagene mellom bortgang og begravelse er det mye som skjer, i tillegg til at man er i en sorgprosess, så det siste man tenker på er å ta kontakt med lokalavisen.»

Det reageres på at Moss Avis ikke ser saken fra familiens side. Det vises f.eks. til formuleringen: «’Da han forstod at livet kunne vært levd bedre i landskapet heime, var det for seint’.» Klager skriver: «Han har bodd 50 år i Moss, han har sin nærmeste familie her, barn, barnebarn og mange gode venner.  Jeg blir lei meg når jeg leser det!  Hadde minneordet fremstått som nøkternt og respektfullt, hadde vi ikke reagert.»

Moss Avis mener et av flere spørsmål i denne klagesaken er hvor langt undersøkelsesplikten går: «Vi vil mene at denne plikten ikke strekker seg til å skulle fakta-sjekke minneord, så lenge disse er holdt i en respektfull og nøktern tone. Dersom PFU skulle mene at det foreligger en åpenbar feil i en opplysning, vil det ikke da kunne hevdes at det i så fall skal rettes? Det er ikke brudd på god presseskikk å rette en feil.»

Det opplyses for øvrig at det påklagede minneordet også ble publisert i en avis Nord Norge, flere dager før Moss Avis publiserte. Også redaktøren i nord mente minneordet var respektfullt, og redaksjonen i nord hadde heller ikke drevet faktasjekk eller hentet inn noe samtykke.

Moss Avis har også vært i kontakt med hun som skrev minneordet: «Hun forteller at slik hun husker dette så var det avdøde selv som hadde fortalt om kreftbehandlingen. Hun kunne også fortelle om at det var kommet mange positive reaksjoner på minneordet, blant annet fra familie.»

Videre har også avisen vært i kontakt med niesen av avdøde, også hun synes det var et fint minneord: «Vi vedlegger også en skjermdump av en facebookside hvor minneordet er delt.  Det er ingen ting på den siden som tyder på at dette ikke er et minneord som er tatt godt imot. Her er det også familie som har likt det (se vedlegg).»

Avisen skriver avslutningsvis: «Dette åpner igjen for spørsmålet om hvem som eier retten til å omtale et menneske? Skal retten til å omtale utelukkende være knyttet til nærmeste familie? Vi vil mene at retten til å omtale, selv i et minneord, ikke er knyttet til nærmeste familie. Vi mener det også må kunne hevdes at dette er et syn som har lange tradisjoner i norsk presse så lenge det er avishus som ikke ønsker minneord fra den nærmeste familie. […] Vi mener at dersom PFU finner at det innklagde minneordet er brudd på god presseskikk vil det kunne få konsekvenser for en svært lang tradisjon i norsk presse.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et minneord publisert i Moss Avis. Minneordet var skrevet av en venn og turkamerat av avdøde. I minneordet ble det gitt enkelte opplysninger om avdødes helse.

Klager er avdødes datter. Hun reagerer på at Moss Avis har publisert et minneord uten samtykke fra nærmeste familie, og avviser at skribenten er en venn av familien. Det vises blant annet til en faktisk feil om avdødes helse, og klager mener avisen skulle kontrollert fakta før publisering. Det vises til 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Klager opplyser at minneordet inneholder enkelte formuleringer som hun ble svært lei seg over og viser til 4.3 og 4.6 i VVP. Det reageres også på måten Moss Avis svarte på da familien tok kontakt.

Moss Avis beklager at klager opplevde minneordet som en belastning. Hadde avisen visst, ville ikke avisen publisert det av respekt for den nære familie. Men Moss Avis mener likevel ikke publiseringen er et brudd god presseskikk. Det opplyses at alle minneord blir lest gjennom før publisering, og man passer på at det ikke er skrevet inn detaljer eller opplysninger som kan fremstå støtende for pårørende og avdødes ettermæle. Redaksjonen kan ikke se at det var noe ved innlegget som umiddelbart skulle fått redaksjonen til ikke å publisere det. Avisen mener innlegget er nøkternt og respektfullt. Om den påståtte feilen mener avisen at denne kan rettes gjennom 4.13 i VVP.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at redaktøransvaret gjelder for alt som publiseres i en avis – også minneord. På samme måte som leserinnlegg, er minneord stoff som tilflyter redaksjonen utenfra. Siden det dreier seg om meningsytringer, stilles det normalt ikke like høye krav til kildekritikk og opplysningskontroll, som til stoff redaksjonen selv produserer. Dette betyr ikke at sjangeren går fri fra presseetisk kontroll. PFU har mange ganger understreket viktigheten av å ha gode rutiner for etisk vurdering av innsendt materiale. Spesielt må man være oppmerksom på hvorvidt det fremmes sterke beskyldinger mot noen, eller om innlegget inneholder opplysninger som kan krenke menneskers privatliv, etnisitet etc.

Det er ikke et presseetisk krav å innhente samtykke før publisering av minneord. Men mediene må ved slike innlegg være ekstra varsomme, ikke bare ut fra hensynet til avdødes ettermæle (VVP 4.3), men også utfra hensynet til nære pårørende i sorg (VVP 4.6).

I det påklagede minneordet beskriver avsenderen opplevelsene av en nær og god venn. Dette er hennes historie. Generelt vil utvalget minne om at når sykdom omtales, er det viktig å tenke igjennom hvilke private opplysninger som skal ut i offentligheten. At den påklagede opplysningen ikke ble tilstrekkelig kontrollert var uheldig, men utvalget mener avisen handlet i god tro, og at dette ikke var et presseetisk overtramp. Slik utvalget ser det, er ikke teksten krenkende overfor avdøde.

Utvalget kan heller ikke se at innleggets øvrige innhold var slik at det skulle fått avisen til å reagere med tanke på pårørende. Det er tydelig for publikum at dette er skribentens meninger og tolkninger, basert på hennes minner om avdøde. Utvalget har forståelse for at nære pårørende kan lese teksten annerledes, men for PFU fremstår omtalen som varm og respektfull.

Etter en samlet vurdering mener utvalget at Moss Avis ikke har brutt god presseskikk.

 

 Oslo 27. mars 2019

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Kristin Taraldsrud Hoff