Dyrebeskyttelsen Norge mot Oppland Arbeiderblad

PFU-sak 023/23


SAMMENDRAG:

Oppland Arbeiderblad (OA) publiserte høsten 2022 tre artikler om en alvorlig dyretragedie med funn av mange døde og vanskjøttede katter. I artiklene ble det reist kritikk mot Dyrebeskyttelsen for ikke å ha fulgt opp forholdene i lokalavdelingen på Gjøvik.

Onsdag 26. oktober 2022 publiserte en nyhetsartikkel med tittelen:

«Dyrebeskyttelsens avtroppende leder på
Hadeland tar bladet fra munnen: – De fulgte
opp Gjøvik-avdelingen for dårlig»

I artikkelen stod det:

«Monica Holtet følger ikke saken selv, mener det slo ned som en bombe da nyheten kom i desember om at Gjøvik-avdelingens leder var pågrepet og siktet. I ettertid er hun klar over at verken Mattilsynet eller andre foretok seg med bekymringsmeldingene som kom inn – før 3. desember i fjor.
(…)
–Hvordan kunne man grepet inn og avdekket Gjøvik-saken før?
–Det er litt vanskelig å si. Som naboavdeling hadde heller ikke vi noen mistanke. Men jeg tenker det var for dårlig oppfølging fra Dyrebeskyttelsen og Mattilsynets side. Selv om en person sier at det ikke passer at noen kommer på tilsyn, burde Dyrebeskyttelsen forlangt å få komme. Hun oppfatter at det var slik det var i Gjøvik. Det var forhold som gjorde at Dyrebeskyttelsen ønsket å komme på tilsyn. Men det ble aldri noe av fordi det aldri passet lokalavdelingen.

Også den tiltalte kvinnen selv dro fram dette poenget i retten tirsdag.

Dyrebeskyttelsens leder Åshild Roaldset har uttalt i en e-post til OA at pandemien har vært krevende for alle, og det var vanskeligere å ivareta de frivillige i den tiden da man bare kunne samhandle digitalt.»

Lørdag 29. oktober 2022 publiserte avisen en redaksjonell kommentarartikkel med tittelen:

«Dyrebeskyttelsen ba politiet om hjelp – mente OA drev ‘hensynsløs journalistikk’»

Kommentaren var skrevet av avisens ansvarlige redaktør, og ble innledet med:

«– Er det noen fra Dyrebeskyttelsen Norge sentralt her?, spurte TV2 reporter AsbjørnØyhovden.
Han så på de mange på tilhørerbenken i rettssal 140 i Vestre Innlandet tingrett. De hadde nettopp fått høre forklaringen til den tiltalte, en tidligere leder av Dyrebeskyttelsen Norges avdeling i Gjøvik og Toten.Hun hadde forklart seg om funnet av titalls døde katter i det som ble beskrevet som organisasjonenskarantenestasjon.
Ingen svarte.
Det var riktig nok et sentralstyremedlem fra Hedmark og Dyrebeskyttelsen Norge som fulgte rettssakenfra videolink. Kanskje andre også.
Men i rettssalen ble det spurt om hvorfor ikke landets eldste dyrevernsorganisasjon fant grunn til å vise seg fysisk på Gjøvik da rettssaken mot deres tidligere avdelingsleder startet.
Opplysningene som er kommet for en dag i retten de siste dagene, har vært brutale og sjokkerende.Reaksjonene viste oss at tilliten til Dyrebeskyttelsen alle fall akkurat nå er på et bunnivå.»

Onsdag 9. november 2022 publiserte OA en lederartikkel med tittelen:

«Kattetragedien viser konsekvensene av et mangelfullt system»

Lederartikkelen ble innledet med:

«Rettssaken mot den tidligere lederen i Dyrebeskyttelsen Gjøvik og Toten har satt søkelyset på den store ideelle organisasjonen. For hvordan kunne det skje at en tillitsperson i en lederrolle, både overfor mange av Dyrebeskyttelsens frivillige og ut mot publikum, nå er dømt til ubetinget fengselsstraff for å ha vanskjøttet titalls katter blant annet i sitt eget hjem? Er sikkerhetsnettet rundt driften og arbeidet i foreningen bra nok når bekymringsmeldinger ikke ble fulgt opp, og inspeksjoner ikke gjennomført, fordi det aldri passet for lederen? Det må være helt legitime, ja beint fram påtrengende spørsmål, som organisasjonen og Mattilsynet må reflektere over og svare på.»

I en presisering som gjaldt en tidligere versjon av lederartikkelen stod det:

«OA presiserer: Dyrebeskyttelsen mener OA lyver fordi vi i den første versjonen av dennesaken skrev at Dyrebeskyttelsen ikke vil vise frem regnskapet for hvordan pengene erbrukt. Det er korrekt at OA ikke skriftlig har bedt om å få hele Dyrebeskyttelsensregnskap. Vi har bedt om bistand til å få årsmeldinger med regnskap mv. til den lokaleavdelingen i Gjøvik. Det har vi ikke fått. Denne presiseringen er publisert kl 18. 11.11.22.»

 

KLAGEN:

Klager er Dyrebeskyttelsen Norge, ved daglig leder Åshild Roaldset.

Klager anfører følgende brudd på Vær Varsom-plakaten:
2.1 – om redaktørens ansvar for mediets innhold
2.2 – om å verne om sin uavhengighet
2.3 – om åpenhet om bakenforliggende forhold
3.2 – om opplysningskontroll og kildebredde
4.1 – om saklighet og omtanke
4.2 – om skille mellom fakta og kommentar
4.3 – om stigmatiserende omtale
4.13 – om å rette feilaktige opplysninger så fort som mulig
4.14 – om samtidig imøtegåelse

Om bakgrunnen for klagen, skriver klager:
«Mattilsynet avdekket fredag 3. desember 2021 at en kvinne i 60-årene på Gjøvik hadde flere titalls katter i private boliger. Kvinnen hadde tatt til seg flere dyr enn hun greide å ta vare på. Resultatet var en alvorlig dyretragedie med funn av mange døde og vanskjøttede katter.
Kvinnen ble pågrepet og varetektsfengslet. Dyrebeskyttelsen Norge, heretter ‘Vi’ – ble varslet om at det var problemer i Dyrebeskyttelsens lokalavdeling i Gjøvik/Toten samme dag, og det ble etter hvert klart at kvinnen var en frivillig, som ledet lokalavdelingen.
Dyrebeskyttelsen Norge i Oslo er sekretariat for 25 lokalavdelinger. De er selvstendige, juridiske enheter. Kjerneaktivitet er mottak og omplassering av årlig rundt 6.000 hjemløse dyr.

Tilsynsmyndighet er Mattilsynet. Organiseringen minner om idrettsforeninger, som deler et nasjonalt sekretariat, og sender delegater til et årlig landsmøte.
Et sentralstyre drifter landsorganisasjonen mellom landsmøtene, gjennom sekretariatet. Det er altså vi i sekretariatet til Dyrebeskyttelsen Norge, som klager inn Oppland Arbeiderblad til PFU.

Vi forsto raskt at saken trolig handlet om såkalt ‘rescue hoarding’, også kalt dyresamling.
Dette er en kjent psykisk lidelse:»

Klager viser til den samlede dekningen, og skriver:
«Oppland Arbeiderblad så aldri ut til å forstå at saken handlet om sykdom. I stedet har avisen drevet en kampanjepreget dekning mot Dyrebeskyttelsen Norge og lokalavdelingen, med mange feil, mistenksomhet og anklager.
OA avdekket prisverdig at Mattilsynet hadde fått varsler tidligere, og burde aksjonert før. Utover dette har avisen overfor oss kun vært en belastning, som har lagt stein til byrden gjennom å skrive feil, ikke forstå sin rolle, og misbruke sin samfunnsmakt. OA har hatt 16 ulike journalister til å skrive rundt 70 artikler om saken. Ingen av dem tar for seg grunnlaget for saken – hoarding som fenomen.»

Om innklaget artikkel publisert onsdag 26. oktober 2022, som er et intervju med avtroppende leder for Dyrebeskyttelsens avdeling på Hadeland, Monica Holtet, skriver klager at avisen bruker intervjuobjektet som stråmann for egne oppfatninger.

Klager skriver:
«Redaktør Sønstelie/journalist Sønstelie spør kilden Monica Holtet om Dyrebeskyttelsen Norge:

‘– De har vært kritiske til OAs dekning?

– Jeg har prøvd å ikke blande meg så mye inn i det. De påstår at alt de sier i OA blir vridd på. Jeg sitter på en annen oppfatning ut fra det jeg har lest og kjenner til.. Jeg opplever ikke at avisen har vridd på ting jeg har kunnet kontrollere.’

Dette er uredelig. Holtet har ikke vært intervjuet i saken tidligere, har ikke innsyn i saken – og kan neppe uttale seg om OAs etterrettelighet. Det er merkelig å bruke henne som sannhetsvitne. Bakgrunnen for spørsmålet er trolig en samtale Roaldset (klager, sekr. anm.)hadde hatt like før med en journalist i OA, hvor vi påpekte at det ikke var noe stort poeng i sitatsjekk fordi OA gjentatte ganger har valgt å trykke sin egen historie uten å ta hensyn til at det er feil fakta som står på trykk.

Uttalelsen ‘De påstår at alt de sier i OA blir vridd på’ kan vi aldri se at vi har avgitt på trykk. Utsagnet er stigmatiserende og av faktisk art. Det er ikke dokumentert, og Dyrebeskyttelsen Norge skulle fått kommentere.»

Klager peker videre på følgende spørsmål og svar i intervjuet:

– Hvordan kunne man grepet inn og avdekket Gjøvik-saken før?
– Det er litt vanskelig å si. Som naboavdeling hadde heller ikke vi noen mistanke. Men jeg tenker det var for dårlig oppfølging fra Dyrebeskyttelsen og Mattilsynets side. Selv om en person sier at det ikke passer at noen kommer på tilsyn, burde Dyrebeskyttelsen forlangt å få komme.

Klager anfører at OA «unnlater igjen å skille mellom den selvstendige enheten på Gjøvik og Dyrebeskyttelsen Norge. All den tid den lokale lederen er identisk med den siktede, fremstår det som at Dyrebeskyttelsen Norge var varslet, men ikke grep inn.

Dette er usant. OA ved Sønstelie selv er orientert om saken gjennom mange måneder.
Stråmannsargumentasjonen mer enn 9 måneder etter hendelsen, viser en manglende vilje fra OA, og særlig Sønstelie, til å forholde seg til realitetene i saken.»

Klager mener dette er brudd på VVP 3.2, om opplysningskontroll, VVP 4.13, om å rette feil, og VVP 4.14, om at Dyrebeskyttelsen skulle fått adgang til samtidig imøtegåelse av de faktiske opplysningene som ble publisert.

Klager mener videre at hun ikke ble forelagt denne uttalelsen fra intervjuobjektet: «Det er min oppfatning at de ikke vært verken åpne eller ærlige overfor de nærliggende avdelingene.»

Klager mener dette peker på Dyrebeskyttelsen Norge, og at «OA lar intervjuobjektet komme med en rekke sterke beskyldninger, som OA har ansvaret for å dokumentere, noe som ikke er gjort. Dyrebeskyttelsen Norge har heller ikke fått kommentere beskyldningene.»

Klager skriver:
«OA ba oss riktignok om en kommentar til saken som skulle publiseres, men det handlet IKKE om intervjuet og uttalelsene fra Holtet, men om vår tilstedeværelse i retten (se under), altså et annet forhold, som OA valgte å bake inn i intervjuet med Holtet. Altså fremstår det som om vi har fått svare på hennes uttalelser.»

Klager peker også på avsnittet «Ikke til stede i rettssalen», og mener det er stigmatiserende og uriktig at Dyrebeskyttelsen ikke var til stede, siden de valgte å følge forhandlingene digitalt:

«Vel, OA fikk sitater om vår tilstedeværelse i retten. OA valgte likevel å ikke ta det med. I en rettelse på nett noen dager senere tar man dette med. Når saken kommer på trykk i avisen enda noen dager senere 29. oktober kommer det ikke med», skriver klager.

Uansett blir Dyrebeskyttelsen Norge ikke forelagt uttalelsene og påstandene fra intervjuet med Holtet, og får verken på nett eller papir anledning til å kommentere påstandene.

Om innklaget kommentarartikkel publisert 29. oktober 2022, skriver klager at redaktøren referer til upubliserte kommentar klager har gitt i dialogen med avisen, noe klager mener er uredelig. Klager mener avisen ikke kan dokumentere at opplysningene som har fremkommet i retten viser at tilliten til Dyrebeskyttelsen er på et bunnivå.

Klager skriver:
«Donasjoner fortsatte å komme. Mange kan ha opplevd dette annerledes enn Sønstelie, og sett det som en personlig tragedie. I kommentaren renvasker Sønstelie sin egen avis’ dekning på en måte som vanskelig kan karakteriseres som annet enn en omskriving av fakta for at Sønstelie skal kunne rose egen avis:
(…)
Fremstillingen er ikke korrekt. Dyrebeskyttelsen Norge har gjort det klart at vi ikke var kjent med verken privat karantenestasjon eller mishandling. Rettssaken endret ikke på dette. Faktisk legger dommen til grunn at kvinnen handlet privat, og ikke i regi av Dyrebeskyttelsen.
Sønstelie blander igjen Dyrebeskyttelsens avdeling på Gjøvik og den landsdekkende organisasjonen. Lokalavdelingen står fritt til å organisere seg. Hva tillitsvalgte gjør privat i egne hjem har Dyrebeskyttelsen Norge intet med, dette enkle poeng når ikke gjennom. Om kvinnen hadde karantenestasjon hjemme hos seg, har dette vært utenfor vår kontroll og kunnskap. Mattilsynet er som sagt tilsynsmyndighet.»

Videre mener klager at det i kommentarartikkelen fremsettes en rekke uriktige og stigmatiserende påstander om Dyrebeskyttelsen. Klager peker på at det er feil at Dyrebeskyttelsen har hevdet at avisen har plaget lokalavdelingens medlemmer, at retten har bekreftet OAs versjon, at Dyrebeskyttelsen ikke har lagt frem eksempler på alvorlige feil i avisens dekning av saken.

Klager mener det er utallige eksempler på at deres uttalelser er vridd på, «all den tid OA gjennomgående har hatt et narrativ om at Dyrebeskyttelsen Norge burde visst eller visste om den private dyremishandlingen som fant sted.»

«Sønstelie veksler mellom å skrive ledere, kommentarer og opptre som journalist. Det er utfordrende for oss som kilder og lite tillitvekkende, når vi ikke vet hvem han kontakter oss som», skriver klager.

Om den innklagede lederartikkelen som ble publisert 9. november 2022, skriver klager:

«Her skriver OA/Sønstelie:
‘I fjor brukte organisasjonen 25,2 millioner på å hjelpe dyrene, skriver de selv. Men de vil ikke vise fram regnskapet for hvordan pengene er brukt.’

Dette er usant. Sønstelie har verken skriftlig eller muntlig bedt om regnskap for dyrevelferdsarbeidet for hele organisasjonen. Dette er tall Dyrebeskyttelsen Norge hvert år sender ut til pressen når vi lanserer statistikk fra året før. Sønstelie har gjentatt ganger blitt gjort oppmerksom på hans feil. Sønstelie har heller ikke bedt om regnskap for Dyrebeskyttelsen Norge, kun for lokalavdelingen.
I rettelsen heter det fortsatt at vi skal ha opplyst at regnskapet for lokalavdelingen skal legges fram på landsmøtet. Det har vi aldri sagt eller skrevet.

OA retter en del av lederen, men utstyrer den med en polemiserende hale igjen:
‘OA presiserer: Dyrebeskyttelsen mener OA lyver fordi vi i den første versjonen av denne saken skrev at Dyrebeskyttelsen ikke vil vise frem regnskapet for hvordan pengene er brukt. Det er korrekt at OA ikke skriftlig har bedt om å få hele Dyrebeskyttelsens regnskap. Vi har bedt om bistand til å få årsmeldinger med regnskap mv. til den lokale avdelingen i Gjøvik. Det har vi ikke fått. Denne presiseringen er publisert kl 18. 11.11.22.’

Å fremstille oss som at vi mener OA lyver er stigmatiserende, og kvalifiserer også til brudd for nettopp polemiserende hale.

Lederen ble også publisert i papiravisen torsdag 10. november. I lederen heter det også:
‘Er sikkerhetsnettet rundt driften og arbeidet i foreningen bra nok når bekymringsmeldinger ikke ble fulgt opp, og inspeksjoner ikke gjennomført, fordi det aldri passet for lederen? Det må være helt legitime, ja beint fram påtrengende spørsmål, som organisasjonen og Mattilsynet må reflektere over og svare på.’

Vi har gjentatte ganger informert Sønstelie om at Dyrebeskyttelsen Norge ikke har mottatt ett eneste varsel om avdelingen på Gjøvik/Toten før saken ble kjent den 3. desember 2021. Her framstiller han saken nok en gang som at Dyrebeskyttelsen Norge burde visst noe om dyrene hjemme i et privat hjem. Han insinuerer også at Dyrebeskyttelsen Norge burde trenge seg på å sjekke om frivillige i organisasjonen har dyr hjemme hos seg som ikke er registrert i avdelingens journalsystem slik som var tilfellet her. Det har Dyrebeskyttelsen Norge som frivillig organisasjon ingen mulighet til å gjøre.»

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

 

TILSVARSRUNDEN:

Oppland Arbeiderblad mener avisens dekning har forsøkt å fokusere på systemer, rutiner og økonomi mer enn på den personlige tragedien, og skriver:
«Det har vært vår intensjon å utøve god presseskikk. Men det har hatt offentlighetens interesse å spørre hvorvidt katteholdet på Gjøvik var privat, hvorfor ingen i foreningen oppdaget noe og hvordan Dyrebeskyttelsen i virkeligheten følger opp lokalavdelingene og retningslinjene som vedtas. Selv om det fremholdes at avdelingen på Gjøvik og Toten var en egen juridisk enhet, var den underlagt Dyrebeskyttelsen Norges vedtekter og retningslinjer. Det var dessuten vært grunn til å etterspørre lokalavdelingens økonomi, herunder regnskaper og årsmeldinger, all den tid lokalavdelinger forvalter tillit og verdier, ikke minst i form av donasjoner, grasrotmidler og kontingenter.»

Om innklaget artikkel publisert onsdag 26. oktober 2022, intervjuet med leder for Dyrebeskyttelsens avdeling på Hadeland, skriver redaksjonen:
«OA mener det her er utvist tilbørlig kildekritikk. Dyrebeskyttelsens leder på Hadeland er relevant som kilde. Som styreleder i den nabo-avdelingen som fulgte Gjøvik/Toten-avdelingen tettest, ble hun kontaktet om saken. Hun fulgte den på nært hold . Også i mediene. Hun hadde fått med seg de mange presiseringene som OA hadde gitt Dyrebeskyttelsen,(…) Hun hadde kontakt med andre i organisasjonen, deltok på Dyrebeskyttelsen Norges interne møter om saken og var delegat på landsmøtet, hvor det ble hevdet OA brøt god presseskikk og vred på fakta.»

Redaksjonen skriver videre:
«Vi ser ikke at at lokal-lederens uttrykte oppfatning utløser punkt 4.14 for Dyrebeskyttelsen. Lederen i nabo-avdelingen uttrykker en mening. (…) Før publisering var det riktignok besluttet at klager skulle få mulighet for å kommentere samtidig. OA mener at saken i likhet med andre saker med kritikk i seg, hadde stått seg bedre på det. Men på grunn en misforståelse internt i avisen ble ikke kommentaren innhentet i dialogen med henne. Da det ble oppdaget, ble det besluttet å likevel publisere saken.
(…)
Men det ble foretatt en ny vurdering og saken ble besluttet å gå som en VVP 4.15-sak. Det kan man vurdere å kritisere. Vi mener man her ikke faktisk stod overfor en alvorlig ny beskyldning. Den lokale lederen uttalte seg som en del av en løpende meningsutveksling om et kjent og ikke for foreningen veldig alvorlig faktum. Hennes uttalelse er altså en verdivurdering og ikke en ny anklage med et nytt og ukjent faktum. Forøvrig mener vi det fremgår som åpenbart at OA mot bedre viten ikke har skilt mellom Dyrebeskyttelsen Norge/Dyrebeskyttelsen lokalt.»

Redaksjonen mener heller ikke uttalelsen fra kilden om at «det var for dårlig oppfølging fra Dyrebeskyttelsen og Mattilsynets side. Selv om en person sier at det ikke passer at noen kommer på tilsyn, burde Dyrebeskyttelsen forlangt å få komme» utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse.

OA mener dette ikke var en ny og alvorlig påstand, men noe som har vært en rød tråd gjennom hele avisens dekning. «Men nå er det altså Hadelands lokallagsleder som uttrykker sin mening, som den første lokallagslederen. Men hun uttrykker seg i en løpende sak. OA lar også klager få komme til orde rett nedenfor lokallagslederen», skriver avisen.

Når det gjelder sitatet «Det er min oppfatning at de ikke har vært verken åpne eller ærlige overfor de nærliggende avdelingene», som klager mener hun også burde fått anledning til å imøtegå, skriver avisen:
«OA ser at intervjuet med Hadelands lokalleder i sin helhet hadde stått seg sterkere om OA hadde hentet inn kommentarer fra Roaldset i samme artikkel, jevnfør også det som vi har skrevet ovenfor. Men OA mener at sitatet ikke bryter 4.14. Det fremgår at lokallagslederen uttaler seg om ærlighet i betydningen ‘grad av åpenhet om sakens fakta’ og ikke som en følge av en ‘bevisst uærlighet’. Det mener hun faktisk ikke er skjedd. Spørsmålet er da om kritikken fremstår som en ny alvorlig beskyldning som utløser samtidig imøtegåelse etter punkt 4.14. Det mener vi det ikke gjør. Den lokale lederen uttaler seg som en del av en debatt om Dyrebeskyttelsens åpenhet. Holtet utdyper ikke utsagnet mer, utover å si at hun ikke tror Dyrebeskyttelsen har forsøkt å skjule noe, og dermed blir uttalelsen å forstå som et meningsuttrykk for at sentralledelsen i Dyrebeskyttelsen kunne ha informert bedre om den tragiske saken. Det mener vi ikke er en spesiell alvorlig beskyldning.»

Redaksjonen mener avsnittet «Ikke til stede i rettssalen» var en faktisk beskrivelse av noe som ble overhørt i rettssalen, og ikke et stigmatiserende utsagn.

Om innklaget kommentarartikkel publisert 29. oktober 2022, skriver avisen:
«For det første mener klager at OA henviser til upubliserte kommentarer som er gitt i dialogen med OA. OA fremholder at både politiet og Dyrebeskyttelsen ble kontaktet før kommentaren ble laget. Premisset for forespørselen var nettopp å få svar på hvorfor man kontaktet politiet i kjølvannet av landsmøtet på Gardermoen. (…)
Brudd på 4.14 avvises. Men kommentaren er heller ikke brudd på 4.1,4.2 eller 4.3. Vi mener det hadde offentlighetens interesse også å få frem at hvordan det var fremført kritikk mot OAs journalistikk. Teksten er merket som kommentar og det fremkommer hva som er fakta og hva som er kommentarer og er innenfor hva man må kunne mene i kommentarform. Saken fremstår ikke ensidig negativ eller stigmatiserende. Dyrebeskyttelsens syn kommer frem. Det vises til tiltak som Dyrebeskyttelsen har vedtatt å igangsette. Om det hadde vært viktig for Dyrebeskyttelsen å få tilsvar på dette, hadde det vært mulig. Det kom ikke.Videre: Dyrebeskyttelsen mener OA ikke kan dokumentere at ‘reaksjonene viste oss at tilliten til
Dyrebeskyttelsen i alle fall akkurat nå er på et bunnivå.’ Det ble sagt åpent og slik OA oppfattet stemningen i rettssalen, er uttrykket ‘bunnivå’ ikke feil i overført betydning og neppe heller i bokstavelig forstand, og det må uansett være innenfor rammen av det man kan skrive i en kommentar. For øvrig: Sviktende tillit i regionen ble også tatt opp av DB selv på DBs landsmøte i mai. Vi mener derfor at det verken foreligger brudd på 3.2 eller 4.3.

Til klagepunktet ellers: At artikler endres etter publisering er ikke uvanlig. Det er ordinær praksis å justere og AB-teste underveis titler, språk og formuleringer.»

Videre skriver avisen:
«Dyrebeskyttelsen Norge avviste at karantenestasjonen var en del av Dyrebeskyttelsens virksomhet. Men tiltalte forklarte at mottaket var å regne som en del av Dyrebeskyttelsen. Også i dommen (…) fremgår det at kattene kun var hos tiltalte som ledd i hennes rolle og arbeid i Dyrebeskyttelsen og at lokalene fungerte som en karantenestasjon for Dyrebeskyttelsen. I det omdiskuterte utsagnet påstår vi ikke at Dyrebeskyttelsen Norge sentralt kjente til at det ble drevet karantenestasjon hjemme hos avdelingens leder.

Forøvrig: Presiseringene som er lagt inn i etterkant av artiklene er skjedd etter diskusjon med klager og har vært gjort for å utdype foreningens syn hvor vi selv ikke har hatt grunn til å rette eller beklage.»

Om den innklagede lederartikkelen som ble publisert 9. november 2022, skriver avisen at Dyrebeskyttelsen har rett med hensyn til regnskapene: «Lederskribent blandet opplysninger i saken. Det var regnskapene fra den lokale avdelingen som OA ikke hadde fått fra Dyrebeskyttelsen. Men enkelt-punktet ble presisert og lagt i rettelogg etter at vi ble gjort oppmerksom på feilen. Da mener vi feilen heller ikke er slik at vi skal felles for den. Vi mener heller ikke at vi skal felles for ordbruken i vår presisering.»

Avisen mener videre det var grunnlag for å reise spørsmålet om sikkerhetsnettet rundt driften av foreningen var bra nok.

Redaksjonen skriver:
«Vi er enig i at her blir opplysninger om Mattilsynet og Dyrebeskyttelsen lokalt og nasjonalt blandet noe sammen og at presisjonsnivået således blir uheldig. Men hovedpoenget er like fullt at det etter OAs oppfatning var grunn til å spørre om sikkerhetsnettet rundt driften i den lokale foreningen var god nok. Det fremgår også av teksten at setningen gjelder Mattilsynet som faktisk fikk de formelle varslene. Under rettssaken ble spurt om oppfølgingen fra Dyrebeskyttelsens side. Temaet sviktende tillit ble også berørt på Dyrebeskyttelsens landsmøte i mai. I forkant av møtet ble det løftet et forslag (…) om lokalavdelingene i fremtiden skulle reise rundt for å inspisere hverandres fosterhjem og stasjoner. Landsmøtet vedtok i stedet å finansiere at en veterinær for å reise rundt i landet for å utøve internkontroll og styrke det forebyggende arbeidet.(…) Om sikkerhetsnettet har vært bra nok i avdelingene har med andre ord vært spørsmål som allerede var blitt stilt av Dyrebeskyttelsen selv.»

Om de anførte bruddene på VVP 2.1, 2.2 og 2.3, skriver avisen:

«Vi tolker dette dithen at hun mener at det er i strid med såvel de presseetiske normene som med Redaktørplakaten at en redaksjonell medarbeider både er reporter og kommentator i samme sakskompleks, eller mer presist at en redaktør i sin rolle som ansvarlig for utformingen og beslutninger om mediets innhold og meninger, herunder for avisens lederartikler, ikke kan utføre alminnelig journalistisk arbeid som reporter, da dette innebærer en dobbeltrolle som skaper interessekonflikter og som gjør redaktøren inhabil.

Oppland Arbeiderblad avviser kategorisk at avisen har brutt bestemmelsene i VVP 2.1, 2.2 og 2.3. Klagen må på dette punktet bero på en misforståelse eller manglende forståelse for hva de presseetiske normene og krav som er nedfelt i disse tre punktene i VVP faktisk sier. Det er i tillegg også en misforståelse eller feillesing av Redaktørplakaten, selv om det ikke er PFUs oppgave å behandle klager på eventuelle brudd på Redaktørplakaten. Oppland Arbeiderblad er på den annen side helt enig med klager i at ‘Sønstelie er én person’. Det er korrekt i den forstand at en ansvarlig redaktørs rolle og oppgaver omfatter alle de forhold som Dyrebeskyttelsens sekretariat nå angriper redaktør Erik Sønstelie for å ha brutt.
(…)
Enhver redaktør, også redaktøren i Oppland Arbeiderblad, er ansvarlig for alt det journalistiske arbeidet i sitt medium, ikke bare for det redaktøren må produsere selv som journalist/reporter, men også for det arbeidet som utføres av avisens øvrige redaksjonelle medarbeidere. Dette ansvaret omfatter også det som i Vær Varsom-plakatens punkter 1.3 og 1.4 uttrykkes med at redaktøren ikke skal ‘gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene’ og som skal ivareta ‘pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.’

I sakskomplekset som Dyrebeskyttelsen har klaget inn, har dette vært en konkret utfordring som har vært nødvendig å ivareta, for eksempel i forbindelse med at Dyrebeskyttelsen har søkt å hindre avisens adgang til og kontakt med kilder. Oppland Arbeiderblad vil peke på at den saken som klages inn utvilsomt handler om forhold av stor offentlig interesse som det åpenbart må være pressens plikt og rett til å dekke, og at den også handler om å avdekke kritikkverdige forhold, slik VVP 1.4 beskriver. At Oppland Arbeiderblad ikke bare har en rett til å dekke dette sakskomplekset, men også en plikt til å gjøre det, er åpenbart.
(…)
Oppland Arbeiderblad kan ikke se at det i klagen er påpekt noe konkret som skulle innebære at avisen har opptrådt i strid med noen av prinsippene og idealene nedfelt i VVP 2.1. Snarere tvert imot mener avisen at Oppland Arbeiderblads redaktør ivaretatt alle disse oppgavene og pliktene paragrafen omtaler.

Det foreligger heller ikke noe brudd på VVP 2.2. og 2.3
(…)
Oppland Arbeiderblads oppfatning er at klager ikke på noen måte har godtgjort at det foreligger forhold som underbygger påstanden om at redaktør Erik Sønstelie eller noen av avisens øvrige medarbeidere har hatt enten dobbeltroller, bindinger eller at det foreligger interessekonflikter som med rimelighet skulle medføre en fare for at det skulle bli spekulert i om det foreligger inhabilitet. Det er heller ikke pekt på mulige bakenforliggende forhold som det burde blitt informert om som relevante for eller ha betydning for hvordan publikum skulle oppfatte det journalistiske innholdet Oppland Arbeiderblad har presentert i denne saken.

Det eneste ankepunktet som er anført og som synes å begrunne klagen på disse punkter er at avisens redaktør både har vært reporter og kommentator i saken. Oppland Arbeiderblad vil i denne sammenheng påpeke det faktum at det ikke er uvanlig i norsk presse at en og samme redaksjonell medarbeider, enten vedkommende er redaktør eller ikke, både er journalist og kommentator. Snarere motsatt. De fleste norske aviser og medievirksomheter er av en slik størrelse at de ikke kan ha en redaksjonell stab som er dedikert til å skrive kommentarer alene. Det er derfor normalt at en og samme medarbeider kan opptre både som reporter og kommentator. Dette gjelder både i små aviser, mellomstore aviser som OA og i større virksomheter, som NRK og Aftenposten. For eksempel ser vi ofte at krimreportere også leverer kommentarer til pågående nyhetssaker/-hendelser. At også Oppland Arbeiderblads redaktør eller øvrige medarbeidere leverer journalistikk i to ulike formater, slik avisen har gjort i denne saken, bør ikke være overraskende for noen, heller ikke for pressekontakten i en stor nasjonal interesseorganisasjon.(…)»

 

Klager viser til intervjuet med leder for Dyrebeskyttelsens avdeling på Hadeland, og skriver:

«Til opplysning var Holtet ny i rollen, og ikke involvert i ryddingen. Hun var ikke intervjuet tidligere. Følgelig er det ikke grunnlag for uttalelsen om at hun ikke opplever at ting hun har sagt blir vridd på. Avisen kan intervjue hvem de skulle ønske. Men å legge innbilte ord fra oss i munnen på andre, og la dette utvikle seg til uttalelser om faktiske forhold – om oss, uten å la oss få komme til er brudd på folkeskikk og VVP.
Om man vil diskutere samtidig imøtegåelse eller tilsvar, som OA er inne på, konstaterer vi at vi ikke fikk noen av delene.
OA hevder man ikke sto overfor en ‘alvorlig ny beskyldning’. Beskyldningens alder er intet krav i VVP.

I artikkelen lar OA Holtet hevde at vi i Dyrebeskyttelsen Norge ikke presset på for tilsyn og burde forlangt å komme. Dette er omtale av faktiske forhold og meninger.
Dette er også nær ett år etter at OA burde ha forstått at tilsynsansvaret ligger hos Mattilsynet, og at vi ikke har noe i private hjem til tillitsvalgte å gjøre.
OA har ansvar for å sjekke fakta avisen bringer til torgs. Det gjør man ikke her.»

OA svarer at OA lar klager får komme til orde rett nedenfor lokallagslederen og følgelig ikke bryter ‘4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.’
Dette er usant. Dyrebeskyttelsen Norge fikk nettopp ikke anledning til å kommentere, dette er jo sentral del av klagen. Fremstilling av fakta er for øvrig OAs ansvar, ikke vårt.
OA mener at vi delvis er skyldig i manglende tilsvar fordi vi har vært vanskelige å nå. Til det er å si at OA har ansvaret for fakta man bringer til torgs. Vi har svart underveis så godt det har latt seg gjøre. (…)»

Klager skriver avslutningsvis:
«Gjennomgående har vi oppfattet at OA mener vi har drevet økonomisk snusk, at vi har visst eller burde visst, om dyreholdet i kvinnens private kjeller på Gjøvik, og at vi har unnlatt å svare sant.(…) Vi vil peke på at samlet dokumentasjon viser at en (…) kvinne samlet katter hjemme i kjelleren, at det ble oppdaget for sent av Mattilsynet, at Dyrebeskyttelsen Norges sekretariat umiddelbart grep inn da lokalavdelingen ble satt ut av spill. Stedet ble ryddet svært raskt og dyrene fjernet. Det er ikke funnet økonomiske misligheter.
(…)
Saken har påført flere lokalmedlemmer overveldende psykisk stress, mens de var i dyp sorg over det som har skjedd.
(…)
OA bruker dommen i tingretten som bevis på at avisen har rett: ‘Senere er OA blitt møtt med at artiklene er fulle av alvorlige feil, men det som er avdekket i retten de siste dagene har i stor grad i stedet bekreftet OAs arbeid det siste halvåret.’
Det er ikke korrekt at retten stadfester hva OA har hevdet på reportasjeplass, utover det åpenbare faktum om mishandlete katter i et privat hjem.
(…)
Vi var også til stede i retten gjennom en digital løsning. Når han skriver at vi ikke var til stede i retten ‘i den største skandalen i foreningens historie’, er det faktisk feil, og omtalen fremstår som klart stigmatiserende.
(…)
Om Erik Sønstelies mange hatter som lederskribent, journalist, kommentator og videojournalist/kommentator, er ikke vår klage at han ikke skal kunne gjøre begge deler i en lokalavis, med begrensede ressurser. Det kan sikkert ivaretas gjennom kløkt og integritet. Det har ikke vært tilfelle her. I denne saken har redaktøren selv uttrykt sterke meninger. Da burde avisen sett at man ikke skulle opptrådt med de ulike hattene, i den samme saken.»

 

Oppland Arbeiderblad skriver:
«Klager kommer med nye opplysninger for å påpeke brudd på 3.2 og 4.14 i intervjuet med Monika Holtet, leder for Dyrebeskyttelsen Norge Hadeland.
(…)
Klager hevder at Holtet var ny i rollen. Hun hadde ikke vært involvert i opprydningen. Hun var ikke en relevant kilde, men brukes som stråmann for OAs meninger. Dette er feil.
Søk i Avisa Hadeland, OA og andre kanaler viser også at Holtet er en dyrevern-veteran som har vært med i Dyrebeskyttelsen siden 2011.
(…)
Hun var var involvert i oppryddingen etter Gjøvik-saken selv om hun ikke personlig tok imot noen av kattene. Hun og resten av styret på Hadeland dessuten opptatt av hva som hadde skjedd med de 50 kattene avdelingen hadde levert til sine venner i Dyrebeskyttelsen Norge Gjøvik bare kort tid tragedien kom for en dag. Dette kom også frem under rettssaken.»

Redaksjonen skriver videre at avisen at Dyrebeskyttelsen Norge får komme til orde i artikkelen – i avsnittet nedenfor, og peker på at Dyrebeskyttelsen selv, uttrykt i interne fora, var opptatt av oppfølgingen av lokalavdelingene og de private hjemmene som ble brukt som fosterhjem og annet for Dyrebeskyttelsen.

Avisen påpeker at klager i replikken fremholder at ‘vi ikke har noe i private hjem til tillitsvalgte å gjøre’, og vi til at Dyrebeskyttelsen må tvert imot har ansatt en organisasjonsveterinær som skal ha til oppgave å følge opp lokalavdelingene og det som foregår både ved hjelpesentre og i private fosterhjem bedre.

«For oss betyr det at Dyrebeskyttelsen selv mener de har ‘noe å gjøre i private hjem’. Vi konstaterer at det var spørsmål rundt dette vi ønsket å få svar på. Hva skjedde med kattene som mennesker leverte inn til Dyrebeskyttelsen? Vi mener å ha dokumentert at de innleide eller lånte lokalene fungerte som karantenestasjon og hvor alt, foret inkludert, også kom fra den lokale avdelingen til Dyrebeskyttelsen. Vi mener vi ikke har brutt VVP på dette punktet heller.»

Redaksjonen understreker at kritikken som retter seg mot redaktøren avvises, og skriver:
«Men som sluttreplikk kan vi legge til at det i mindre redaksjoner, og i saker hvor det er nødvendig at redaktøren også er reporter eller på annen måte er tett på det operative, brukes Amedias konsernredaktører, eller andre redaktører, evt. redaktørforeningen, som ‘second opinions’ og ‘djevelens advokater’. Det skjedde gjennom hele denne dekningen også. Slik det er skjedd i tilsvarende type saker før. Videre er det andre enn redaktøren som har skrevet lederne, selv om han selvsagt er ansvarlig for det som står der.»

Avslutningsvis skriver avisen:
«Vi fastholder at dekningen vår har vært nøktern, korrekt og objektivt sannhetssøkende i pakt med både redaktørplakat og Vær varsom-plakat. Vi fastholder at rettssaken bekreftet i stor grad det OA hadde publisert om saken tidligere.

Vi opplever at Dyrebeskyttelsen Norge angriper de journalistiske metodene som Oppland Arbeiderblad har brukt. Vi oppfatter det som gjennomgående mer alvorlige enn klagene på det vi faktisk har publisert. Men metodene vi har brukt i saken er, slik vi ser det, ikke annet enn ordinær journalistikk. Vi har forsøkt å belyse hvordan en så alvorlig tragedie kunne skje, hvorfor så mange slo alarm over år til Mattilsynet, uten at det ble foretatt noen inspeksjon, eller noen i Dyrebeskyttelsen lokalt ante eller forstod noe.
(…)
Mange spørsmål stiller vi oss fortsatt. Men i ettertid tror vi dekningen kunne stått seg bedre på om vi hadde klart å oppnå en bedre dialog med Dyrebeskyttelsen, fått mer kontekst og også kunne fått åpent snakket med flere kilder.

For å kontrollere fakta, og få flere kilder, må vi søke informasjon fra ulikt hold. Det ble vanskelig i saken. Det er grunnlag for å si at Dyrebeskyttelsen i lite grad har medvirket til at vi kunne få flere kilder, skriftlige som muntlige, på det som skjedde.
(…)
Vi mener det sentrale er at vi har stilt relevante spørsmål, publisert korrekte fakta, gitt alle muligheter til foreningens ledelse å svare og kommentere, brukt vanlige journalistiske metoder i arbeidet, og skilt klart mellom fakta og kommentarer.
OA har derfor, slik vi ser det, ikke brutt god presseskikk.»

 

Oppland Arbeiderblad
brøt god presseskikk

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte med at avisen ikke tydelig nok rettet feil i en lederartikkel. PFU reagerte også på at Dyrebeskyttelsen Norge skulle fått svare på påstander om at organisasjonen visste om klanderverdige forhold ved lokalavdelingen på Gjøvik og Toten.

 

Oppland Arbeiderblad (OA) publiserte høsten 2022 tre artikler om en alvorlig dyretragedie med funn av mange døde og vanskjøttede katter. Saken endte i en tiltale mot et medlem i Dyrebeskyttelsens lokalavdeling i Gjøvik og Toten. Artiklene inngikk i en bredere dekning, der det blant annet ble reist kritikk mot Dyrebeskyttelsen sentralt for ikke å ha fulgt opp forholdene i lokalavdelingen.

Klager:
Dyrebeskyttelsen Norge mente avisens dekning av tragedien var kampanjepreget. I et intervju med leder for Dyrebeskyttelsens avdeling på Hadeland, ble det ifølge klager fremsatt usanne påstander om Dyrebeskyttelsen Norge, som organisasjonen ikke fikk svare på. Videre anførte klager at Dyrebeskyttelsen fulgte rettssaken digitalt, og at avisens påstand om at de ikke var til stede både var uriktig og stigmatiserende.

Slik klager så det, fremsatte OA i en kommentarartikkel udokumenterte opplysninger om at tilliten til Dyrebeskyttelsen var på et bunnivå. Videre reagerte klager på at det i en lederartikkel uriktig ble hevdet at organisasjonen ikke ville vise frem regnskapet sitt, og at det i en såkalt presisering het at Dyrebeskyttelsen hevdet at avisen løy. Ifølge klager ble det også uriktig slått fast at organisasjonen ikke hadde fulgt opp bekymringsmeldinger og gjennomført inspeksjoner. For øvrig fant klager det utfordrende, og lite tillitvekkende, at OAs redaktør vekslet mellom å skrive ledere, kommentarer og opptre som journalist.

Mediet:
Oppland Arbeiderblad fremholdt at det hadde offentlighetens interesse å reise spørsmålet hvorfor ingen i foreningen oppdaget tragedien. Avisen mente lederen for lokalavdelingen på Hadeland uttrykte synspunkter om forhold foreningen var kjent med fra før. Redaksjonen erkjente likevel at artikkelen hadde stått bedre om klager hadde fått kommentere samtidig, og viste til at dette ikke ble gjort på grunn av en intern misforståelse i redaksjonen.

Videre mente OA at avisen måtte kunne kommentere manglende tillit til Dyrebeskyttelsen, som avisen oppfattet var stemningen i rettssalen, og som også ble sagt åpent. Samtidig erkjente avisen at påstanden i lederartikkelen om at Dyrebeskyttelsen ikke ville vise frem regnskapet sitt var feil, men avviste at presiseringen representerte et presseetisk brudd. OA avviste også anførslene knyttet til avisens redaktør. Avisen fremholdt at det ikke er uvanlig i norsk presse at en og samme redaksjonelle medarbeider, enten vedkommende er redaktør eller ikke, er både journalist og kommentator.

 

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til at det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4. I kjølvannet av dyretragedien var det berettiget å sette et kritisk søkelys på Dyrebeskyttelsen Norge, og organisasjonens forhold til og kontroll med sin lokalavdeling. Utvalget skjønner at klager opplevde avisens omfattende dekning som belastende, men minner samtidig om at presseetikken ikke er ment å være et vern mot kritikk. PFU kan ikke se at de tre innklagede artiklene strider mot VVP 4.3, om stigmatiserende omtale.

Stor takhøyde
Kommentarartikkelen, skrevet av avisens redaktør, er etter utvalgets mening innenfor rammene av hva avisen måtte kunne bringe av vurderinger og karakteristikker av saken. Utvalget minner om at det skal være stor takhøyde på kommentarplass.

Ingen dobbeltrolle
PFU kan forstå at klager reagerte på at redaktøren både dekket saken på nyhetsplass og skrev meningsbærende kommentarer. Imidlertid er det ikke et presseetisk forbud mot at en redaksjonell medarbeider gjør begge deler. I dette tilfellet kan utvalget heller ikke se at det er en dobbeltrolle eller binding som rammes av kravene til uavhengighet, integritet og troverdighet i VVP 2.2. Likevel minner PFU om at tillitsforholdet mellom mediet og kildene er basert på at kildene opplever at redaksjonen er upartisk og belyser alle sider av saken.

God presseskikk å rydde opp
Utvalget konstaterer at partene er enige om at OA publiserte en faktisk feil om at Dyrebeskyttelsen Norge ikke ville vise frem regnskapet sitt. VVP 4.13 pålegger mediene å rette feilaktige opplysninger snarest mulig. Etter utvalgets vurdering var denne feilen i seg selv ikke så rammende at en rettelse ikke kunne veid opp for det opprinnelige overtrampet. PFU reagerer imidlertid på at avisen i presiseringen slo fast at Dyrebeskyttelsen mente at avisen lyver. Slik utvalget ser det, oppfylte presiseringen ikke intensjonen i VVP 4.13, som PFU ved flere anledninger har påpekt: Det er god presseskikk å rydde opp etter seg når det er begått feil. En ryddig håndtering styrker mediets troverdighet. I dette tilfellet kan PFU ikke se at OA tydeliggjorde hva som var feil. I stedet kom avisen med en ny påstand om klager.

Nye beskyldninger
Utvalget reagerer videre på at klager ikke fikk mulighet til å imøtegå påstanden om at
Dyrebeskyttelsen sentralt visste om forholdene ved avdelingen på Gjøvik, men unnlot å gripe inn. Selv om saken var dekket gjennom lengre tid, og kritikken mot Dyrebeskyttelsen kjent for avisens lesere, var dette nye beskyldninger klager burde fått svare på før publisering, jf. VVP 4.14. Utvalget registrerer at klager ble sitert i artikkelen, men dette var en uttalelse innhentet i en annen sammenheng, og ikke tilstrekkelig for å innfri det strenge kravet til samtidig imøtegåelse.

Oppland Arbeiderblad har brutt god presseskikk på punktene 4.13 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

 

Oslo, 26. april 2023

Anne Weider Aasen,
Eivind Ljøstad, Gunnar Kagge, Nina Hernæs,
Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim, Jonas Stein