NN mot NRK

PFU-sak 023/19


PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel på nrk.no om at FrPs organisasjonsutvalg hadde lekket opplysninger om metoo-varsler. NRK «erfarte» i teksten at noen av sakene som var lekket, var varsler mot en daværende FpU-leder. Den tidligere lederen ble navngitt, og NRK oppga at redaksjonen hadde vært i kontakt med fire kvinner som hadde «sagt ifra om oppførselen» til vedkommende. For øvrig omhandlet artikkelen lekkasjene og konsekvensene av dem.

Klager er den tidligere FpU-lederen. Han mener at NRK påførte ham unødig belastning ved å navngi ham i en artikkel om en annen persons overtramp. Klager mener det hadde holdt å omtale ham som «tidligere FpU-topp», slik NRK har gjort i andre artikler. Etter klagers syn forelå det ikke et berettiget informasjonsbehov for å navngi ham i en slik kontekst, ett år etter at varslene mot ham først ble omtalt. I tillegg mener klager at NRK skrev for kategorisk om varslene samt ga uriktig inntrykk av at det var lekket flere varsler mot ham. Klager anfører at det kun var snakk om én e-post, og viser til Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2, 4.1, 4.7 og 4.13.

NRK avviser brudd på god presseskikk og mener å ha vist omtanke ved å omtale klager på en dempet måte. Videre anfører NRK at klager fortsatt har politiske verv, og at PFU tidligere har ment det var presseetisk akseptabelt å navngi klager i omtale av saken. NRK mener det var relevant å oppgi hvilken varslingssak det var snakk om for å unngå forveksling, og at det da også var riktig å navngi klager. Endelig avviser NRK å ha formulert seg kategorisk, og redaksjonen mener å ha hatt dekning for å skrive om lekkede varsler mot klager i flertall.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at identifisering kan være berettiget når omtaltes samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, jamfør VVP 4.7. Men det at noen tidligere er blitt identifisert med navn, innebærer ikke at vedkommende nødvendigvis må tåle å bli navngitt i all senere dekning som berører samme saksfelt. Allmennhetens informasjonsbehov må vektes mot belastningen identifiseringen medfører for den omtalte.

PFU oppfatter at klager som aktør befinner seg litt i utkanten av den påklagede artikkelens hovedanliggende, nemlig lekkasjene. PFU skjønner at det kan stilles spørsmål ved om det var nødvendig å navngi klager for å få belyst dette forholdet. I utvalgets øyne hadde det imidlertid journalistisk relevans hvilke saker som var lekket, og utvalget registrerer at klager fortsatt har en offentlig rolle som tilsier at han må akseptere medieomtale i større grad enn folk flest. Etter en samlet vurdering finner PFU at NRKs artikkel ikke var i strid med VVP 4.7 om identifisering eller 4.1 om omtanke. Til vurdering kommer det da at omtalen av klager ikke fremsto spesielt fremtredende eller sensasjonspreget.

Det står ord mot ord mellom partene når det gjelder NRKs faktuelle grunnlag for å koble varslingssakene mot klager til omtalen av lekkasjen. Basert på det forelagte materialet kan ikke utvalget ta stilling til hvem som har rett.

Utvalget oppfatter heller ikke at NRK uttrykte seg konstaterende om varslenes berettigelse ved å skrive at fire kvinner hadde sagt ifra om klagers oppførsel.

Utvalgets flertall forstår at klager gjerne skulle ha sett at NRK opplyste hvordan klager stilte seg til varslene, jf. VVP 3.2, men anser ikke dette som presseetisk påkrevd fordi NRK ikke gikk inn på det konkrete innholdet i varslene.

Etter en samlet vurdering har NRK ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 30. april 2019
Anne Weider Aasen,
Øyvind Kvalnes, Kristin Taraldsrud Hoff

 

Dissens:
Utvalgets mindretall mener at NRK burde ha opplyst hvordan klager stilte seg til varslene, jf. VVP 3.2 om kildebredde. Selv om formuleringen om klagers oppførsel ikke gikk inn på detaljene i varslene, forstår utvalgets mindretall at det var belastende for klager å bli trukket frem igjen. Ettersom klager har bestridt disse varslene, og det var lenge siden hans navn sist ble knyttet til dem, mener mindretallet at hans syn burde vært tatt inn i NRK-saken.

NRK har opptrådt kritikkverdig etter punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 30. april 2019
Alf Bjarne Johnsen, Liv Ekeberg