Ragnar Gunleiksrud mot Telemarksavisa

Telemarksavisa (TA) brakte som hovedoppslag på sin førsteside onsdag 4. november 2009 tittelen «OVERFØRTE bedriftspenger til egen konto», og undertittelen «Oppvask i Rjukanlys». I henvisningsteksten sto det:

«Det er full oppvask i attføringsbedriften Rjukanlys. Daglig leder Ragnar Gunleiksrud har overført penger fra selskapet til sin private konto uten at styrelederen kjente til dette. Etter å ha blitt konfrontert av TA med de økonomiske disposisjonene, innrømmer han å ha gått for langt.»

Oppslaget var illustrert med et stort bilde av daglig leder og styreleder. Disse to var også avbildet i artikkelen inne i avisen under tittelen «Store beløp til privat konto». I tillegg var det trykt en faksimile som viste en oversikt over transaksjonene til/fra daglig leders privatkonto, samt et lite bilde av attføringsbedriften.

I brødteksten, under mellomtittelen «STORE FORSKUDD», ble pengeoverføringene og TAs dokumentasjon nærmere omtalt:

«Ragnar Gunleiksrud har overført store beløp fra Rjukanlys til sin private konto uten at styrelederen kjente til dette og uten noen form for dokumentasjon eller regnskapsføringer. TA sitter med en oversikt over hver enkelt transaksjon som viser at han begynte privatuttakene 13. mai 2008.»

Det fortelles at overføringene fortsatte utover høsten, men at daglig leder også betalte tilbake 75.000 kroner i romjulen 2008, og at han per 2. juni 2009 skyldte Rjukanlys totalt 212.000 kroner. Om styrelederens reaksjon til disse tallene, het det:

«- Dette er helt ukjent for meg, sier en sjokkert styreleder Mathisen til TA.»

Videre refererer avisen merknader fra en revisjonsrapport, og i denne sammenheng nevnes dessuten ytterligere en kilde:

«I et konfidensielt notat datert 27. september 2009 – som TA er i besittelse av – skriver økonomisjefen i Rjukanlys blant annet følgende. ”Revisor påstår at det foreligger reiseforskudd på kroner 61 000 per 31.12.2008. Han vet godt at det i regnskapet ikke foreligger noen dokumentasjon på at dette er reiseforskudd og at ingenting er regnskapsført.” Videre i notatet heter det at pengene er overført til privat konto uten noen form for dokumentasjon/regnskaps-føringer.»

Under mellomtittelen «TAR SELVKRITIKK» gjengis daglig leders kommentarer til saken:

«Ragnar Gunleiksrud erkjenner overfor TA å ha overført 287 000 kroner til egen lønnskonto og tilbakebetalt 75 000 kroner i perioden mai 2008 til juni 2009 – uten godkjennelse fra noen overordnet. (…) – Jeg er avhengig av noe forskudd for å betale det som måtte være av reiser og for å ha penger til regninger på selskapet som belastes mitt kredittkort. Det er imidlertid korrekt at jeg har tatt ut for mye penger i forskudd i forhold til reelle reiseutgifter og at jeg ikke har avklart dette med styrelederen. Jeg ser nå at forskuddene er langt større enn de reelle utgiftene, erkjenner Gunleiksrud. Han tar selvkritikk på størrelsen på uttakene og sier det burde vært avklart med styreleder. I følge ham ble det hver måned sendt en melding til lønningskontoret over privatuttakene.»

Om styrelederens kommentar til saken, skriver avisen også:

«Det eneste Mathisen sier han vet er at det foreligger et reiseforskudd på 61 000 kroner ved utgangen av 2008 – og at han ikke kjenner til privatuttakene utover i 2009. Sammen med Gunleiksrud signerer han den 21. september 2009 et dokument hvor det fremgår at daglig leder innvilges et reiseforskudd på 30 000 kroner og at beløp utover dette er å anse som et lån i arbeidsforhold – som skal rentebelastes.»

Ved slutten av brødteksten var det dessuten satt inn en henvisning til at saken følges opp: «FORTSETTER I MORGEN: OM EN STALL». For øvrig omtalte TA i en undersak at daglig leder også lot Rjukanlys betale regninger som Rjukan næringshage skulle ha betalt, og at daglig leder vedgår at «det var galt» og at han tok «en snarvei».

Dagen etter, torsdag 5. november 2009, fortalte TA under tittelen «- Dette er tjenester til egen vinning» om en stall personer på attføring skal ha satt opp på gården til en ansatt i Rjukanlys. I ingressen het det:

«Styreleder Toralf Mathisen i Rjukanlys sier det nå er satt en stopper for at personer på attføring får utføre arbeid på eiendommen til noen av de ansatte. Revisor Gunnar Høgetveit kaller praksisen uakseptable tjenester til egen vinning.»

Av brødteksten fremgikk det også at det tok to år etter stallen var satt opp til det ble ført faktura for arbeidet, og at daglig leder i Rjukanlys i den forbindelse skal ha sendt fakturaen i retur til økonomiavdelingen med beskjed om det skulle lages en ny faktura uten moms. På spørsmål fra TA om bakgrunnen for dette, svarer Gunleiksrud:

«- Jeg kan ikke gi noe svar på det[.]»

TA opplyser imidlertid at oppføringen av stallen skal ha blitt godkjent av styret, men at revisoren har sendt et brev til styret med innvendinger mot praksisen:

«Revisoren krever at det må utarbeides retningslinjer for bruk av ansatte til å utføre tjenester og understreker at slikt må betraktes som uttak som følger merverdiavgiftslovens regler[.]»

Det fremgår også at økonomisjefen skal ha reagert i brevs form til styret, og under mellomtittelen «NYE RETNINGSLINJER», het det:

«Styret og daglig leder tok etter hvert tak i rutinene. Den 27. november 2006 sender Ragnar Gunleiksrud ut et brev til alle ansatte i Rjukanlys om at det generelt ikke er anledning til å bruke folk på attføring til å arbeide på egen eiendom. Dog åpnes det for at man etter avtale med daglig leder gis anledning for dette, men da under forutsetning av at det inngås avtale om fakturerbart arbeid hvor pris og øvrige betingelser blir avtalt på forhånd med daglig leder[.]»

I en undersak med tittelen «- Slo ned som en bombe» fortalte TA dessuten at det ble avholdt et ekstraordinært formannskapsmøte «i går» på bakgrunn av saken som ble omtalt i TA dagen forut. I en bildetekst til artikkelen het det at formannskapsmøtet – og et kommende styremøte – «vil handle om Ragnar Gunleiksrud skal politianmeldes, sies opp, selv få muligheten til å si opp – eller beholde jobben».

Fredag 6. november 2009 meddelte TA i en henvisning i toppen av førstesiden at daglig leder i Rjukanlys er «Suspendert og politianmeldt». Daglig leder var også avbildet, og omtalen inne i avisen gikk over to sider. Her var tittelen «Politianmeldes og suspenderes fra sin stilling». I brødteksten gjenga avisen kort hovedmomentene i saken om pengetransaksjonene til daglig leders privatkonto, og styrelederen uttalte seg om bakgrunnen for suspenderingen:

«- Ragnar Gunleiksrud har gjennom sine disposisjoner i selskapet brutt de retningslinjene som gjelder for virksomheten[.]»

Oppslaget inneholdt også tre underartikler. I en av dem, med tittelen «Dårlig arbeidsmiljø avslørte misligheter», fremgikk det at Fellesforbundet skal ha vært kjent med at «forholdet mellom ledelsen, arbeidsledere, folk på tiltak og ansatte ved Rjukanlys ikke har vært slik det skal være i norsk arbeidsliv», noe som fremkom da et av Fellesforbundets medlemmer tok kontakt med forbundet. I en annen underartikkel hevder Fellesforbundets representant at
«- Styreleder Mathisen var orientert» om de økonomiske mislighetene i Rjukanlys:

«[Han] synes det er merkelig at styreleder Mathisen kaller onsdagens avsløring i TA for en bombe. – Realiteten er at han har fått det inn med klar tale og mange hint (…) fra oss. Vi har sagt flere ganger at det ved Rjukanlys er mye som ikke stemmer.»

I ytterligere en underartikkel med tittelen «Truer med politianmeldelse» imøtegår styrelederen påstandene fra Fellesforbundet, og helt til slutt i brødteksten opplyses det:

«PS: Ragnar Gunleiksrud ønsker ikke kommentere overfor TA hva Mathisen visste eller ikke visste om økonomisk rot og henviser til sin advokat.»

Dagen etter, lørdag 7. november 2009, står kilden som varslet Fellesforbundet om arbeidsforholdene i Rjukanlys frem i avisa. I tilknytning til intervjuet med denne kilden, publiserte TA også en artikkel med tittelen «- Revisor visste om privatuttak». I ingressen het det:

«RJUKAN: Økonomisjef Nils Arne Bjørndal sier han på vårparten i år orienterte revisor Gunnar Høgetveit ved Revisorteam Tinn om de store overføringene som daglig leder hadde foretatt fra selskapets konto til sin privatkonto.»

I brødteksten under mellomtittelen «PRIVATUTTAK» opplyses det:

«Bjørndal ble sykemeldt fra Rjukanlys den 23. mai 2008 etter hva han kaller for trakassering fra daglig leder. Da overtar Ragnar Gunleiksrud økonomifunksjonen i selskapet og fra 13. mai 2008 og frem til august 2009 overfører han store beløp til sin egen konto. Økonomisjef Bjørndal var tilbake i arbeid i februar 2009. I sin sykdomsperiode var det to lærlinger som førte regnskapet i bedriften. – De to lærlingene ble nektet å kontakte meg. Jeg satte umiddelbart i gang med å forsøke å rydde opp i rotet da jeg var tilbake i arbeid, forteller Bjørndal.»

Videre fremgår det at det var etter dette at økonomisjefen informerte revisoren om de private uttakene, og at revisoren reagerte med å sende styret og daglig leder et brev der han påpekte kritikkverdige forhold som han ønsket belyst før han skrev sin revisjonsrapport. Dette skal ha resultert i følgende handling:

«Dagen etter, 17. juni 2009, sender daglig leder følgende melding til lønningskontoret ved Rjukanlys: ”Det skal trekkes kr 10 000 per måned av min lønn fra og med lønnsutbetaling den 10. juli til nedbetaling av forskudd. Det vil også bli innbetalt ytterligere i forhold til å redusere dette forskuddet.»

For øvrig fremgår det av brødteksten at økonomisjefen mener styreleder kan ha visst mer om transaksjonene enn han har gitt uttrykk for i TA de foregående dagene.

KLAGEN:

Klager er den omtalte daglige lederen, som mener TA har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.5 (forhåndsdom) og punkt 4.7 (identifisering). Han opplyser at omtalen har vært en stor belastning både for ham selv og hans familie.

Klageren påpeker at det ikke forelå noen anmeldelse da saken først ble omtalt, og slik han vurderer det, har omtalen medført «et stort press på styret i bedriften til å gå til politianmeldelse».

Etter klagerens mening fikk avisen kjennskap til saken via Fellesforbundet, etter at en ansatt i Rjukanlys varslet om en arbeidskonflikt, og klageren anfører: «TA hadde alle svarene på sine spørsmål på forhånd og ønsket kun å konfrontere meg med sine egne svar. Jeg bekreftet at det var foretatt forskudd fra Rjukanlys til min konto. Dette var kjent for økonomisjef, revisor og som det senere har kommet fram også styrets leder selv om han i dette intervjuet benektet dette. Jeg understreket dette overfor TA og viste også til melding til økonomiavdeling om nedbetaling av forskuddet og låneavtalene med bedriften som styreleder hadde godkjent og signert. Dette blir publisert sist i artikkelen og med kommentar fra styreleder som sier han ikke kjente til dette[.]»

Etter klagerens mening holdt TA også i den første artikkelen igjen informasjon til publiseringene de påfølgende dagene: «Hensynet til TA[s] opplagstall gjør at de ikke publiserer alt de har kjennskap til før dagene etter. Dette har ført til at mange bare har lest den første artikkelen og derfor ikke har fått med seg helheten som ville gitt et mer riktig bilde.»

TILSVARSRUNDEN:

Telemarksavisa (TA) kan ikke se at avisen har forhåndsdømt klageren, og begrunner sitt syn slik: «TA avdekket forhold som etter de ansvarliges mening avstedkom grunnlag for anmeldelse. Og etter politiets mening avstedkom grunnlag for etterforskning. Selve skyldspørsmålet er det opp til helt andre enn TA å ta stilling til. Men journalistikken som er blitt drevet har ført til at man har satt en stopper på det revisoren i selskapet har omtalt slik; ”uakseptable tjenester til egen vinning”.» Avisen viser også til klagerens uttalelser i TA og påpeker: «Gunleiksrud har da også, løpende, fått anledning til å kommentere alle elementer som er brakt på banen av TA. Etter vårt syn er dette ikke forhåndsdømming[,] men et samfunnsmessig ansvar og journalistisk håndverk å avdekke slik[e] forhold.»

Når det gjelder spørsmålet om identifisering, anfører avisen: «TA valgte å bruke navn og bilde i denne alvorlige saken. Årsaken er at Ragnar Gunleiksrud har vært og er en sentral person i styre og stell i Tinn kommune og Rjukan gjennom mange år. Som folkevalgt i kommunestyre og som forvalter av fellesverdier gjennom sitt virke som daglig leder i en kommunal bedrift mener vi det alene er beveggrunn til å identifisere vedkommende. Det er også et grunnlag for identifisering at ikke andre daglige ledere i lokale kommunale virksomheter skulle bli mistenkt for de forholdene som Gunleiksrud etterhvert ble etterforsket for.»

Klageren avviser at han har fått anledning til å kommentere alle elementer løpende, og innvender også, med hensyn til TAs argument for identifiseringen, at han avsluttet sitt engasjement i politikken for tre år siden. Klageren anfører dessuten: «Ved å bruke betegnelsen daglig leder i Rjukanlys hadde man oppnådd å identifisere meg som person uten at uskyldige ville bli mistenkt og uten å bruke bilde og navn som i stor grad har vært belastende for tredje person som er mindreårige barn og annen nær familie.»

Når det gjelder klagerens opprinnelige påstand om at omtalen medførte politianmeldelse og etterforskning, anfører klageren at partene ser ut til å være enige, men: «Problemet er at i ettertid er styreleder som politianmeldte meg fjernet fra styret og styret har trukket tilbake oppsigelsen av meg. Dette tyder på at man ser annerledes på saken med et mer oppegående styre som ikke legger seg flat for førstesider i TA.»

For øvrig imøtegår klageren TAs påstand om at deres journalistikk har satt en stopper for «uakseptable tjenester», og han opplyser i denne sammenheng at han i 2008 lagde regler som satte en sluttstrek for dette. Klageren bemerker: «Dette fortalte jeg journalistene fra TA, men det passer sikkert dårlig i deres historie.»

Telemarksavisa (TA) avviser at klageren «kom med relevant informasjon rundt innføring av regelverk når det gjaldt arbeid på ansattes eiendom som TA har holdt skjult», og fastholder at klageren fikk komme til orde løpende i dekningen: «TA har, hele tiden, først og fremst i form av et flere timers langt møte på Rjukan og i oppfølgende telefoner bedt om kommentarer til alle forhold rundt saken, fra klager.»

For øvrig fremholder TA at klageren har vært en sentral person i «styre og stell». Her henviser avisen til at klageren har vært gruppeleder for Høyre, folkevalgt i kommunestyret, utvalgsleder i kommunen, sittet i flere bedriftsstyrer, eid et selskap sammen med ordføreren og «selvfølgelig, han var i stillingen som daglig leder i en kommunalt eid bedrift da TA begynte å skrive om denne saken.» Slik TA vurderer det, er disse rollene «spesielt i sum (…) sterke grunner til å identifisere».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere nyhetsartikler i Telemarksavisa (TA) om at daglig leder i et kommunalt eid selskap har overført penger til egen konto uten at styreleder var orientert. Klager er den omtalte daglige lederen, som mener seg forhåndsdømt gjennom omtalen. Han reagerer også på at TA har identifisert ham ved bruk av navn og bilde, og mener dette har medført ekstra belastning, også for tredjepart.

Telemarksavisa avviser at avisen har forhåndsdømt klageren, og påpeker at klageren har fått anledning til å kommentere saken løpende. Etter TAs mening har redaksjonen jobbet i henhold til pressens samfunnsoppgave og avdekket kritikkverdige forhold. Slik avisen ser det, var det også grunnlag for å identifisere klageren ettersom han «har vært og er en sentral person i styre og stell» i kommunen. Dessuten ønsket avisen å unngå at andre ledere av kommunale selskap ble mistenkt.

Pressens Faglige Utvalg mener saken som omtales i det påklagede tilfellet har offentlighetens interesse. Utvalget viser i denne sammenheng til at pressens rolle som «vaktbikkje» blant annet innebærer å stille spørsmål ved hvordan offentlige midler forvaltes. Utvalget minner dessuten om at personer i betrodde offentlige stillinger eller verv må akseptere at offentligheten får kjennskap til at de er involvert i kritikkverdige forhold når dette er relevant for utøvelsen av vervet, og at det i slike sammenhenger stilles kritiske spørsmål, selv om dette kan oppleves som ubehagelig for den det gjelder.

Etter utvalgets mening bør det imidlertid alltid stilles spørsmål ved hvordan og i hvilken grad den som utsettes for det kritiske søkelyset, skal eksponeres. I Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 manes det til varsomhet med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold, særlig på tidlig stadium og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Videre påpekes det i punkt 4.7 at en identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov.

Utvalget merker seg at Telemarksavisa allerede i det første oppslaget om den omtalte saken publiserte klagerens navn og bilde, ikke bare inne i avisen, men også i hovedoppslaget på førstesiden. Slik utvalget ser det, kan det være liten tvil om at en slik eksponering rammer hardere enn om avisen kun hadde benyttet klagerens navn eller stillingstittel. Etter utvalgets mening er det også grunn til å tro at en slik bildebruk også i større grad rammer tredjeperson, som klagerens familie.

Som TA mener utvalgets flertall imidlertid at klagerens samfunnsrolle – «som sentral i styre og stell» i lokalsamfunnet – har relevans for de forhold som omtales, og at man i lys av dette kan konkludere med at en identifisering var berettiget, selv om TA med fordel kunne vært mer skånsom med hensyn til bildebruken.

Når det gjelder klagerens anførsel om at han er forhåndsdømt, kan utvalget ikke se at dette er tilfelle. Utvalget registrerer at klageren ble anmeldt for forholdet, noe som ble omtalt i en av de oppfølgende artiklene. Utvalget minner imidlertid om at det er langt fra en anmeldelse til en dom. Utvalget kan heller ikke se at TA fremsetter påstander om skyld, bortsett fra å gjengi klagerens egne uttalelser, der han innrømmer å ha overført penger til sin private konto. For øvrig merker utvalget seg at TA også har flere kilder som underbygger opplysningene i saken.

Etter en samlet vurdering finner utvalgets flertall at Telemarksavisa (TA) ikke har brutt god presesskikk.

Oslo, 23. mars 2010

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Camilla Serck-Hanssen, Stig Inge Bjørnebye

Utvalgets mindretall mener også, som utvalgets flertall, at klagerens samfunnsrolle berettiget en identifisering. Slik utvalgets mindretall ser det, skulle TA – da den vurderte spørsmålet om identifisering – imidlertid tatt i betraktning at bruken av bilde i det første oppslaget om saken, særlig på førstesiden, i større grad også rammer tredjeperson. Utvalgets mindretall finner det dessuten riktig å advare mot en slik bruk av førstesidebilder i kombinasjon med en sterkt antydende tittel på et så tidlig stadium i en sak. Her viser utvalgets mindretall til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»

På dette punkt mener utvalgets mindretall at Telemarksavisa (TA) har brutt god presseskikk.

Henrik Syse.