Vest-Agder Sosialistisk Ungdom v. Kristine Fossheim mot Magazinet

Det kristelige bladet Magazinet hadde 10. januar 2006 som hovedoppslag på førstesiden: «Skremt til taushet». Henvisningsteksten lød:

«SELVSENSUR. VGs humortegner Morten M (til venstre) har mottatt drapstrusler fra muslimer, mens Dagbladets Finn Graff (over) ikke tør tegne islams grunnlegger Muhammed.
– Når reaksjonen kan bli å få skåret over strupen, er grensen nådd, sier Graff som er blitt mer forsiktig etter at tolv danske tegnere fikk drapstrusler da de portretterte Muhammed i Jyllands-Posten.
Magazinet trykker i dag tegningene som har rystet Danmark.»

Inne i bladet ble tre sider brukt på reportasjen, under hovedtittelen «Tegningene som ryster Danmark». Over fire spalter gjengis i faksimile avissiden med Muhammed-karikaturene i Jyllands-Posten 30. september 2005.

I reportasjen omtales oppstandelsen tegningene har skapt i Danmark og andre land. «Avisen Jyllands-Posten visste at det ville bli bråk da de i fjor høst inviterte alle 40 medlemmene i de danske karikaturtegnernes forening til å tegne muslimenes profet Muhammed slik de forestilte seg ham. Kun tolv av de 40 tok sjansen på å etterkomme oppfordringen. Ifølge koranen er det nemlig forbudt å avbilde Muhammed.»

I en undersak med tittelen «- Ytringsfrihet truet», uttaler Magazinets redaktør Vebjørn K. Selbekk seg. Han «mener det er fare på ferde dersom man ikke våger å bruke ytringsfriheten overfor islam».

«- I likhet med Jyllands-Posten er jeg bekymret for den innskrenkingen av ytringsfriheten som pågår. Gjennom drapet på den nederlandske filmskaperen Theo van Gogh har vi sett at det ikke dreier seg om tomme trusler. Vi vet at ytringsfriheten i vår del av verden er truet av en religion som ikke er fremmed for å ty til vold, sier Selbekk.»

På spørsmål om han frykter represalier ved å la Magazinet gjengi de danske Muhammed-karikaturene, svarer redaktøren: «- Vi er på ville veier hvis vi skal begynne å gi etter for frykt i dette spørsmålet.»

KLAGEN:

Klager er Vest-Agder Sosialistisk Ungdom, som finner Magazinets trykking av Muhammed-karikaturene «åpenbart provoserende». Klageren betrakter publiseringen som et «bevisst presseetisk overtramp» og et brudd med Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, om bl.a. å vise respekt for menneskers egenart og livssyn». «En slik avbilding er i henhold til et muslimsk livssyn forbudt. Dette er et faktum som er enkelt å innhente kunnskap om gjennom kildeundersøkelser.»

Videre viser klageren til at det dagen før publiseringen av tegningene, dvs. 09.01.06, kom klart fram i Magazinets nettutgave (utskrift vedlagt) at redaksjonen «var kjent med at dette var provoserende illustrasjoner gjennom å henvise til Jyllands-Postens tilbakemelding fra opinionen da Jyllands-Posten publiserte illustrasjonene i sin avisutgave den 30.09.2005.»

Klageren kan derfor ikke se at bladet «ikke kunne ha kommet med sitt syn, i tråd med pressens samfunnsrolle, i Magazinet den 10.01.2006 uten å illustrere dette ved å trykke klart provoserende illustrasjoner».

«Innklager anser seg selv som part i saken da dette er en sak som påvirker så vel det norske samfunn som det internasjonale samfunn. Innklager anser seg selv som part i saken gjennom å være skadelidende i kraft av norsk borger.»

TILSVARSRUNDEN:

Magazinet anfører «at religiøs lære, verken muslimsk eller annen sådan, ikke kan være bindende for hva norske medier kan tillates å trykke». Bladet viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.3, om at pressen skal verne om ytringsfriheten. Og Magazinets redaktør skriver videre:

«For oss har dette handlet nettopp om vern av ytringsfriheten og trykkefriheten. Hele hendelsesforløpet knyttet til denne saken viser at det åpenbart foreligger ‘press fra noen som vil hindre åpen debatt og fri informasjonsformidling’. Her dreier det seg faktisk om miljøer som er villig til å ta i bruk vold og trusler om vold for å hindre debatt og informasjonsformidling de ikke liker.»

Slik Magazinet ser det, fungerte faksimilen av Jyllands-Postens side med karikaturtegninger som «illustrasjon i et bredt anlagt temaoppslag som handlet om forholdet mellom ytringsfrihet og islam». «Vi er litt usikre på om klager faktisk har sett det oppslaget man innklager for PFU. Uten at det er utslagsgivende i saken vil vi likevel tillate oss å sitere Dagbladets kommentator John Olav Egeland som har tatt seg bryet med å se oppslaget. I en kommentarartikkel i egen avis 11. februar skriver Egeland:

«Det er heller ikke riktig – slik mange har gitt uttrykk for – at reportasjen i Magazinet i form og innhold var en intens provokasjon. Reportasjen bestod av intervjuer med tegnerne Finn Graff (Dagbladet) og Morten M. (VG) om deres reaksjon på debatten i Jyllands-Posten. Disse intervjuene kunne stått på trykk i hvilken som helst norsk avis. I tillegg var det et kort intervju med redaktør Vebjørn K. Selbekk – heller ikke det særlig flammende i innhold eller form. Uansett hva man måtte mene om tegningene, var de i hvert fall relevant billedmateriale til en slik reportasje.»

Og Magazinets redaktør avlutter tilsvaret slik: «Vi vil følgelig bestride påstanden om at trykkingen ble gjort for å krenke muslimer.»

Klageren viser igjen til at det forhånd var «enkelt å innhente faktakunnskap rundt trykking av illustrasjoner av den islamske profeten Muhammed». «Det er mulig at redaktør Vebjørn K. Selbekk ikke i forkant av trykking har utført denne granskningen, og følgelig var ukjent med reaksjonene, og derfor handlet i god tro. På den annen side vil dette antyde at Magazinet er mer enn skjødesløse med hensyn til faktakunnskaper og kildegranskning i sine artikler, noe undertegnede ikke har inntrykk av, og som Selbekk selv til dels tilbakeviser i artikkel av 9. januar…».

«Videre antyder Selbekk selv i artikkel datert 9. januar at dette temaet er betent og viser til reaksjoner i Danmark, ergo må det forstås at Selbekk er kjent med temaets ømtåelighet. Vi tar det derfor som selvsagt at Selbekk innehar den samme kjennskap til islamske trosretninger som journalistisk utrenet ungdom, og at Selbekk var kjent med at avbildningsforbudet er utbredt innen islam, ikke kun innenfor ekstreme grupper…».

Klageren oppfatter Magazinets tilsvar dit hen at redaktøren mener Vær Varsom-plakatens punkt 1.3, om ytringsfrihet, er viktigere enn punkt 4.3. «Vi mener dette må fra et presse-etisk ståsted være feil, og at paragraf 1.3 ikke på noen måte bør benyttes som alibi for å begå overtramp mot menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn.»

«Vi hevder Selbekk selv er med på å understyrke vår oppfattning av bevisst provokasjon, og derved tilsidesetting av Vær-varsom-plakatens 4.3, med ingressen ‘Som første norske avis trykker Magazinet tegningene som førte til drapstrusler, demonstrasjoner og krav om inngrep fra statsministeren i Danmark’.» (Nettartikkel 9. januar).

Magazinets redaktør kan «forsikre klager om at vi selvfølgelig er vel kjent med at det innen sunni-islamsk fromhetstradisjon finnes et slikt forbud mot avbildning av Muhammed. Vi er videre kjent med at det i koranen ikke eksisterer noe bildeforbud og at det innen sjia-islam finnes en egen rik muslimsk tradisjon for avbildning av profeten.»

«Vi kan imidlertid fortsatt ikke se at de – av og til motstridende – muslimske religiøse tradisjoner skal være avgjørende for hva norsk presse kan trykke og ikke trykke. (…) Vi mener da også at bruken av faksimilen fra Jyllands-Posten som illustrasjon til det innklagede oppslag ikke er et brudd på pålegget i paragraf 4.3 om å vise respekt.»

«Ellers konstaterer vi at klager fortsatt holder fast på sin oppfatning av at undertegnedes motiver for trykking var andre enn de vi har anført i vårt forrige tilsvar. Vår journalistiske begrunnelse for bruken av illustrasjonen ble behørig understreket der, og vi har ingen ytterligere kommentarer om det spørsmålet.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder det kristelige Magazinets faksimilegjengivelse av de omstridte karikaturtegningene av muslimenes profet Muhammed i danske Jyllands-Posten høsten 2005. Vest-Agder Sosialistisk Ungdom finner Magazinets handling åpenbart provoserende, og mener redaksjonen har begått et bevisst presseetisk overtramp i forhold til menneskers egenart og livssyn. Klagerne viser til at Magazinet på trykketidspunktet var klar over hvilke reaksjoner tegningene hadde vakt blant muslimer i Danmark og andre land.

Magazinet anfører at muslimsk religiøs lære ikke kan være bindende for hva norske medier kan tillates å trykke. Ifølge redaktøren har det handlet om vern av ytringsfrihet og trykkefrihet, og han mener gjengivelsen av tegningene må sees i sammenheng med bladets bredt anlagte temaoppslag om ytringsfrihet og islam. Redaktøren bestrider klagernes påstand om at publiseringen av Muhammed-karikaturene bevisst ble gjort for å krenke muslimer.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det blant annet heter: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn.»

Utvalget har en rekke ganger påpekt at det innenfor genren humor og satire må være stor takhøyde og rom for sterke virkemidler. Dette gjelder også i de tilfeller hvor enkeltpersoner eller grupper ut fra religion eller livssyn kan komme til å føle seg krenket. Når pressen tar sterke virkemidler i bruk i slike sammenhenger, er det imidlertid viktig å ha et bevisst forhold til betydning og virkning for personer og miljøer som blir berørt.

Utvalget vil imidlertid understreke at det ikke kan være slik at de forulempede eller krenkede kan gis noen slags vetorett over hva som skal publiseres. Et slikt prinsipp vil gi helt uakseptable konsekvenser for ytringsfriheten. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 1.3, der det heter: «Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene.»

I det påklagede tilfellet legger utvalget også vekt på at de innklagede tegningene er en del av en tradisjon – karikaturen – som det i norsk presse er ekstremt vide rammer for. Utvalget merker seg for øvrig at publiseringen av tegningene inngår i et saklig oppslag om forholdet mellom ytringsfrihet og islam, og at presentasjonen heller ikke har noen provoserende form.

Magazinet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. april 2006

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Siri Bjerke, Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse