Christian Wedler mot Stavanger Aftenblad

PFU-sak 022/19


SAMMENDRAG:

Stavanger Aftenblad (SA) publiserte lørdag 2. februar 2019 en nyhetsartikkel på nett og papir med overskriften: «Slik var det å jobbe i Frp-toppens restaurant».

Frp-toppen Christian Wedler ble navngitt i artikkelen, og det fremgikk at selskapet hans som hadde drevet den aktuelle restauranten, var slått konkurs. I artikkelen ble det vist til bostyrerens innberetning, og i tillegg var tidligere ansatte i restauranten intervjuet. Det sto blant annet:

«[En tidligere kokk på restauranten] forteller også om butikkrunder for å handle inn mat etterhvert som leverandørene sluttet å levere.

– Hadde vi varer for fem retter, satte vi opp menyen deretter. Noen ganger spurte Wedler gjestene hva de ville ha når de booket bord. Så dro han ut og handlet de varene.»

Under mellomtittelen «Hvor er tipspengene?» sto det følgende:

«På denne tiden begynte de også å spørre hvor tipspengene var blitt av, ifølge flere ansatte. De forteller: Da tipspengene hadde uteblitt i to måneder, ba de om et møte. Etter dette forteller de at Wedler fordelte et beløp til dem, uten at de var kjent med grunnlaget for beregningen.»

  

KLAGEN:

Klager er den omtalte eieren av selskapet, Cristian Wedler, som også er lokalpolitiker. Han mener for det første at han ikke fikk samtidig imøtegåelse til nye og alvorlige påstander i den påklagede artikkelen, jf. Vær Varsom-plakaten (VVP) 4.14.

Klager viser til at han var sykemeldt på tidspunktet rundt publisering, og at han derfor avtalte med redaksjonen at han skulle svare skriftlig på spørsmål og påstander via en talsperson. Redaksjonen sendte en e-post med spørsmål til klager (se vedlegg 1, sekr. anm.) Klager opplyser at han valgte å svare samlet på spørsmålene med én uttalelse, da han anså at påstandene han fikk forelagt, var en blanding av halvsannheter, usannheter og sannheter.

Klager mener imidlertid at artikkelen som ble publisert på nett og papir også inneholdt påstander han ikke hadde fått forelagt, nemlig:

«- At vi satte opp menyen basert på hvilke varer vi hadde,
– At jeg spurte personer som bestilte bord om hvilke retter de ville ha og handlet inn mat deretter.
– At jeg ikke har forelagt de ansatte tipsgrunnlaget. De antyder dermed at jeg har lurt de ansatte for tipspenger med overskriften ‘Hvor er tipspengene?’»

 Klager anser påstandene som alvorlige beskyldninger mot en restaurant og skriver:

«De to første fremstår som om det var fullstendig sammenbrudd i produksjonen, noe som ikke stemmer. De siste er svært alvorlig og enkelt kan tilbakevises. På det eneste tipsgrunnlaget som jeg har utarbeidet personlig (de andre ble utarbeider av restaurantsjefen) ble samtlige ansatte bedt om å undertegne denne. Denne ble utarbeidet i samarbeid med en av de ansatte som godkjente utregningene etter hvert som de ble foretatt. For ordens skyld bemerkes det at ingen av de ansatte har krevd tipspenger utbetalt av konkursboet.»

I tillegg anfører klager at han innledningsvis ikke fikk samtidig imøtegåelse overhodet i nettpubliseringen. Klager minner igjen om at han valgte å svare på alle påstandene samlet, og han legger ved skjermdumper av nettsaken med klokkeslett som viser at den samtidige imøtegåelsen hans ikke ble publisert samtidig med nettartikkelen (vedlegg 2). Han skriver:

«Her er min uttalelse ikke tatt med verken delvis eller helhetlig. Dette ble riktig nok senere rettet opp, men overtredelsen er likevel den samme.»

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Det har vært gjort forsøk på å løse saken i minnelighet uten at dette har ført frem.

 

TILSVARSRUNDEN:

Stavanger Aftenblad (SA) viser innledningsvis til at redaksjonen har kontaktet klager for å se om det kunne la seg gjøre å løse saken i minnelighet, men at klager ikke har besvart henvendelsene. Videre gjør redaksjonen kort rede for klagers politiske posisjoner og virksomhet, samt avisens omtale av klager.

Deretter viser SA til at redaksjonen 31. januar, tre dager før den påklagede artikkelen ble publisert, publiserte en annen artikkel om selve restaurant-konkursen (se vedlagt artikkel «Tomt i kassa etter snaue tre måneder», sekr. anm.). SA anfører at redaksjonen anstrengte seg for å få kontakt med klager forut for denne publiseringen (se detaljert gjennomgang av forsøk på å komme i kontakt i tilsvar, sekr. anm.). Redaksjonen sendte onsdag 30. januar en rekke konkrete spørsmål til klager (vedlegg 1 til klagen, sekr. anm.). Blant spørsmålene var:

«- Ansatte forteller at de i sommer måtte ta penger av omsetningen for å kjøpe mat og drikke i butikker på byen. Kommentar?

– De ansatte hevder at tipspengene ble borte og at CW hadde brukt pengene til å betale regninger. Stemmer det?»

Påfølgende dag, 31. januar, sendte redaksjonen ytterligere en e-post med spørsmål til klager (vedlegg 2 til tilsvar.). Blant spørsmålene var:

«- Har du noen kommentarer til innholdet i boinnberetningen

Redaksjonen mottok en e-post med en uttalelse fra klager samme dag (vedlegg 2 til tilsvar.). Det fremgikk at uttalelsen var ment som et svar på spørsmålene i begge e-postene, og den ble publisert i artikkelen 31. januar. I tillegg til dette svaret sendte klager en egen e-post med det han anså som relevante korrigeringer i saken. Han presiserte at disse påpekningene ikke var ment for publisering. Blant påpekningene var:

«2) Samtlige ansatte har signert på å ha mottatt tipsutbetaling, og ingen har fremsatt krav i boet om manglende tips. Jeg antar dermed at spørsmålet om tips utgår. […]

4) […] Forstår ikke hva de ansatte mener med at de handlet inn? Er det noe de manglet eller hadde glemt å bestille?»

Fredag 1. februar purret redaksjonen på klagers talsperson og gjorde oppmerksom på at klager ikke hadde svart på alle spørsmål knyttet til restaurantdriften og de ansattes arbeidsforhold som var blitt sendt tidligere i uken. Klagers talsperson svarte da:

«Hei, svaret dere alt har publisert var ment som svar på begge sakene, så dere kan publisere det en gang til.»

Så da den påklagede artikkelen ble publisert i Aftenbladets e-avis samt på papir, henholdsvis 1. og 2. februar, var det med samme tilsvar fra klager i teksten som i publiseringen 31. januar, bare noe forkortet. Angående nettversjonen av den påklagede artikkelen 2. februar, skriver SA:

«Lørdag morgen ble artikkelen om de ansatte publisert på nett klokken 09.31. Der var ikke Wedlers tilsvar en del av artikkelen. Men tilsvaret, som altså i fullstendig versjon var publisert både på nett og i e-avis torsdag og i papiravis fredag, samt som sammendrag og med utfyllende informasjon i e-avis fredag og i papiravis lørdag, var hele tiden tilgjengelig via tydelige lenker til fredagens nyhetssaker der Wedlers tilsvar altså er gjengitt i sin helhet. Klokken 11.20 lørdag var Wedlers tilsvar lagt inn også i den nye artikkelen på nett slik at det nå fantes i flere artikler på nettet.»

Redaksjonen tilføyer at klager aldri kontaktet redaksjonen for å klage på at tilsvaret manglet i nettpubliseringen. Videre skriver SA:

«Her kan det etter vår vurdering ikke være tvil om at vi har utvist god presseskikk gjennom gjentakende kontakt med Wedler, ved å publisere hans tilsvar i flere omganger på flere plattformer, også som egen artikkel på nettet søndag 3. februar.» (Sistnevnte artikkel er også vedlagt, sekr.anm.)

Når det gjelder de tre påstandene klager oppgir at han ikke ble forelagt, skriver SA:

«Påstanden om at menyen ble satt opp etter hvilke varer man hadde, og at menyen ble avtalt ved booking av bord, er etter vår mening ikke ‘svært alvorlige’ anklager og dermed ikke av en slik karakter at de utløser krav om samtidig imøtegåelse. […] Når det gjelder påstand om tips, har vi ikke skrevet at Wedler har ‘lurt de ansatte for tipspenger’ […] Derfor mener vi at heller ikke dette er en alvorlig beskyldning som utløser samtidig imøtegåelsesrett. Poenget er at uryddigheten rundt tipsutbetalingene kommer på toppen av andre og til dels mer alvorlige forhold[.]»

I tillegg påpeker redaksjonen at klager faktisk fikk forelagt et spørsmål om tips på e-post før publisering, og at han også svarte på dette i e-posten som han presiserte ikke var ment for publisering. SA skriver:

«Redaksjonen gjennomgikk alle punktene fra Christian Wedler som ikke var ment for publisering. I den forbindelse ble punktet om tipspenger vesentlig moderert. Når det gjelder fordelingen av tips, har vi flere kilder på at tipspengene ikke ble utbetalt over en lengre periode. Vi har også en melding fra en av de ansatte på selskapets Facebook-side der hun spør hvor tipspengene er. Det er denne etterlysningen mellomtittelen ‘Hvor er tipspengene?’ refererer til. Om de ansatte fikk for mye eller for lite i tips, har vi hverken skrevet eller antydet.»

Redaksjonen viser til at det har vært vanskelig å få presise svar fra klager, og at de derfor i stor grad har vært nødt til å basere seg på andre kilder enn ham. Redaksjonen skriver:

«Som tidligere vist har Christian Wedler flere dager før publisering fått anledning til å la seg intervjue om restaurantdriften, men svarte ikke på henvendelsene. Derfor ble han forelagt faktiske påstander i e-post […]. Disse har han for en stor del ikke besvart. I stedet sendte han oss en e-post med sine betraktninger om restaurantdriften. […] I etterkant av publisering, allerede lørdagen, inviterte vi igjen Wedler til å komme med ytterligere kommentarer og utfyllende opplysninger. […] Henvendelsen ble ikke besvart. Et vesentlig moment er også at bostyrets rapport faktisk er et resultat basert på de involverte partenes ulike synspunkt og oppfatning av sakens realiteter. Dermed kan det argumenteres for at de ulike partene er hørt, og kontradiksjonsprinsippet således er ivaretatt.»

Redaksjonen kan ikke se å ha overtrådt VVP 4.14. For det første fordi klagers svar var publisert gjentatte ganger på papir og lett tilgjengelig på nett. I tillegg viser redaksjonen til at saken hadde vært dekket over tid, og at den derfor bør anses som en fortløpende nyhetsdekning. Endelig kan ikke redaksjonen se at påstandene klager trekker frem, utløste imøtegåelsesretten. I redaksjonens øyne er det mer relevant å se til VVP 4.15 om tilsvarsretten og redaksjonens overholdelse av dette punktet.

Avslutningsvis viser SA til siste del av VVP 4.14 om at manglende medvirkning fra aktører ikke skal kunne forhindre nyhetsformidling.

 

Klager ønsket å knytte kommentarer til redaksjonens tilsvar og anfører at det må være opp til kilden selv å avgjøre hvordan en svarer på spørsmål. Klager anfører at han har samme rett på presseetisk vern som andre selv om han svarte helhetlig og ikke gikk i rette med samtlige påstander. Klager understreker at han ikke klager på grunnlag av påstander han faktisk fikk forelagt, men på grunnlag av påstander han ikke fikk forelagt.

Klager fastholder at de tre aktuelle påstandene han viste til i den opprinnelige klagen, utløste imøtegåelsesretten, og han ber PFU ta stilling til om det var presseetisk akseptabelt av SA å først legge inn klagers tilsvar i nettpubliseringen to timer etter førstegangspublisering, i en artikkel som lå som toppsak.

Klager viser til at PFU har uttalt at tidligere publiserte uttalelser ikke opphever kravet til ny samtidig imøtegåelse, og at imøtegåelsen skal publiseres på samme plattform som angrepene, jf. redaksjonens anførsel om at tilsvaret var publisert på papir, i e-avis og i tidligere nettartikkel.

Videre legger klager frem det han anfører er eksempler på at redaksjonen misforstår elementer i skifteprosessen, og han bestrider redaksjonens påstand om at omtale av bostyrerens rapport ikke nødvendigvis utløser imøtegåelsesretten siden kontradiksjonsprinsippet alt er ivaretatt. Klager skriver:

«I min sak mot Aftenbladet er dette egentlig ikke relevant, da ingen av de påstandene som er innklaget var gjenstand i nevnte rapport.[…] En rapport fra bobestyrer kan overhodet ikke sammenlignes med en rettsavgjørelse, men i høyden med anklage fra en sivilpart i en sak. Konkursskyldnerne får offentliggjort borapporten i skiftesamlingen. Rapporten er bobestyrers foreløpige vurderinger. Konkursskyldneren har etter skiftesamlingen og frem til boet er gjort opp, full anledning til å gå i rette med et hvert punkt i rapporten. Blir man ikke enig, står partene fritt til å anlegge sivilsak om forhold som har rettslig interesse for boet eller konkursskyldneren eller andre aktører.»

Klager fastholder at det var en alvorlig beskyldning å skrive at klager spurte restaurantgjester på forhånd om hva de kom til å bestille, og så dro ut og handlet inn nødvendige varer. Ifølge klager er det dette punktet andre restauratører har spurt ham mest om i ettertid. Angående tipspengene, skriver klager:

«Når det gjelder punktet om tips, så er det først i tilsvaret at Aftenbladet opplyser hvor de hadde overskriften ”Hvor er tipspengene?” fra, og det ble jeg heller aldri gitt anledning til å kommentere på forhånd.»

 

 

Stavanger Aftenblad ønsket å komme med et tilsvar til klagers kommentarer og sier seg enig i at det er opp til klager selv å bestemme hvordan han vil svare på redaksjonens spørsmål.  Videre fastholder redaksjonen at de tre påstandene klager trekker frem, utløste tilsvarsretten, ikke retten til samtidig imøtegåelse. I den forbindelse viser redaksjonen til at klager er blitt invitert flere ganger til å benytte seg av tilsvarsretten.

Når det gjelder klagers fremstilling av borapporten, ber redaksjonen utvalget lese bostyreinnberetningen som redaksjonen la ved sitt første tilsvar (vedlegg 3).

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Stavanger Aftenblad publisert på nett og papir. Artikkelen omhandlet arbeidsforholdene i en restaurant som var eid av en lokal FrP-topp. Det gikk frem at selskapet bak spisestedet var blitt slått konkurs etter få måneders drift.

Klager er eieren av selskapet. Han anfører at publiseringene brøt med Vær Varsom-plakatens punkt (VVP) 4.14 om samtidig imøtegåelse, ettersom imøtegåelsen hans først ble tatt inn i nettartikkelen to timer etter førstegangspublisering. I tillegg mener han at både nett- og papirartikkelen inneholdt tre alvorlige anklager han ikke hadde blitt forelagt.

Stavanger Aftenblad (SA) avviser brudd på god presseskikk. Etter redaksjonens syn utløste ikke påstandene klager trekker frem, imøtegåelsesretten, men tilsvarsretten, som klager har hatt anledning til å benytte seg av. Videre viser SA til at klagers imøtegåelse var tilgjengelig i nettversjonen av den påklagede artikkelen også før den ble tatt inn i teksten, ettersom det ble lenket til en tidligere artikkel med samme imøtegåelse fra klager.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) legger til grunn at artikkelen utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse. PFU finner det derfor problematisk at klagers imøtegåelse ikke var med i den opprinnelige nettpubliseringen. Det ble lenket til klagers likelydende imøtegåelse i en annen nettartikkel, men utvalget anser ikke at dette var tilstrekkelig. Samtidig registrerer PFU at klagers imøtegåelse ble tatt inn i den påklagede nettartikkelen etter to timer, og at den var tilgjengelig i parallelle publiseringer. I tillegg ble imøtegåelsen publisert som egen artikkel påfølgende dag.

Videre registrerer utvalget at det ble fremsatt påstander i artikkelen som ikke var blitt forelagt klager på forhånd, deriblant at menyen ble satt opp ut fra hvilke varer som var tilgjengelige, samt at klager skal ha spurt gjester på forhånd om hva de ville bestille, for så å handle mat deretter. PFU mener at dette utgjør sterke beskyldninger som redaksjonen burde ha konfrontert klager med, jf. VVP 4.14. I tillegg merker utvalget seg at klager ikke hadde fått forelagt alle utsagnene som angikk tipspengene. Avsnittet som satte et kritisk søkelys på tipsutbetalingen, innebar også en sterk beskyldning av faktisk art, slik utvalget ser det. Kildene sa ikke at klager hadde betalt ut for lite tips, men etter PFUs syn ble det sådd tvil ved beregningsgrunnlaget for det som var blitt utbetalt. Det fremgår av tilsvarsrunden at klager anser dette som uberettiget, og PFU mener at klager burde ha fått anledning til å imøtegå også denne fremstillingen fra de tidligere ansatte.

Utvalget vil vise til tidligere uttalelser som påpeker at VVPs punkt 3.2 om faktakontroll og punktet om samtidig imøtegåelse i mange tilfeller henger sammen. Om det ikke blir gitt tilfredsstillende adgang til samtidig imøtegåelse, kan dette også være uheldig med hensyn til arbeidet for å sjekke fakta og sikre kildebredde. PFU kan ikke se at redaksjonen gjorde nok for å ivareta klagers rett til samtidig imøtegåelse.

Stavanger Aftenblad har brutt god presseskikk etter punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 22. mai 2019

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård
Nina Fjeldheim, Kristin Taraldsrud Hoff, Erik Schjenken