Rune Torkildsen mot Byavisen (Kristiansand)
Byavisen i Kristiansand brakte lørdag 9. desember 1998 blant annet følgende fire artikler:
1. (på avisens side 2)
«Kjedeløs gulvbutikk på Lund
Det er kommet en ny gulvbutikk på industriområdet på Lund. Bjørn Arild Modalen har sammen med Knut Åsmund Aamlid åpnet butikk der det selges parkett og laminatgulv.» .
«Da Byavisen var på besøk en formiddag fikk vi inntrykk av at kundene var fornøyd med den nye butikken. Byavisen ønsker Gått Gulv lykke til i kampen mot de store.»
På side 4 i samme avisutgave hadde den omtalte forretningen en halvsides (tabloid) annonse med juletilbud på laminatgulv og parkett. I samme utgave, på side 12, hadde forretningen nok en annonse i mindre format.
2. (på side 15)
» Nye byggeskikker gir lavere utgifter til oppvarmingen
Det er penger å spare på riktig bygging, hevder leder av Kristiansand Byggmester-forening Sverre Hanssen (bildet). Ved riktig bygging får man bedre innemiljø, og man vil også få mindre utgifter til strøm og annen form for oppvarming sier Hansen til BY.»
Artikkelen inneholder videre uttalelser om at det «lønner seg» å gå til godkjente håndverkere når man skal bygge.
I samme avisutgave på side 6 har den omtalte byggmesterforeningen en helsides annonse, der de ønsker alle kristiansandere en riktig god jul og et godt nyttår.
3. (på side 15, i tilknytning til artikkelen over)
» Gode enøk-råd»
Artikkelen er et intervju med informasjonssjefen ved Enøk-senteret i Vest-Agder, som i hovedsak er en anbefaling til leserne om å anskaffe elektronisk styrte ovner, som kan gi en reduksjon i strømforbruket på opp til 25 prosent.
I samme avisutgave, på side 5, har Enøk-senteret en annonse på en halv side med gode råd om hvordan man kan spare strøm.
4. (på side 10)
» Start AS må ha to millioner i frisk kapital innen nyttår:
Start slapp Tigerberget til neste år»
«Startledelsen puster lettet ut etter at de torsdag kveld fikk løfter fra investorer om penger til klubben. Start toppfotball var teknisk konkurs, men etter lovnader som ble gitt kan klubben tenke fremover som 1. divisjonsklubb. Hadde ikke klubben blitt reddet, kunne det blitt lokaloppgjør mot Tigerberget neste sesong i 7. divi-sjon.»
Senere i artikkelen finnes blant annet følgende setninger, her løsrevet fra sammenhengen:
» Det ville vært en sportslig tragedie om Sørlandets beste fotballklubb ble slått konkurs.»
«Fra ledelsen i klubben er det blitt hevdet gang på gang at 1. divisjon er dødens divisjon. Det kan være riktig, men BY tror at bildet er mer nyansert enn som så.»
«Her har ikke ledelsen i Start vært flinke nok.»
«Klubben har nå trukket til seg en meget dyktig trener……»
«Vi har ikke hørt om kommunen har vært inne på banen med å hjelpe Start. Det mener BY de burde vært.»
«BY og resten av Kristiansands befolkning sier takk til Jørn Eriksen som million-onkelen til Start.»
KLAGEN:
Klageren er en vanlig leser av Byavisen. Han mener de fire artiklene bryter med reglene for god presseskikk:
«Omtalen av gulvbutikken på side 2 bærer tydelig preg av å være et rent bestillingsverk. Butikken har en 1/2 sides annonse på side 4 og to moduler på side 12. Etter min oppfatning er dette et klart brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 2.2 og 2.7.
Artikkelen på side 15 om Kristiansand Byggmesterforening er skrevet på en måte som ikke kan oppfattes som annet enn motytelse for annonsen foreningen har på side 6 i samme utgave. Nok et brudd på punkt 2.2 og 2.7 i tillegg til Tekstreklameplakaten.
Artikkelen på side 15 med overskrift Gode ENØK-råd, er formulert på en måte som etter min oppfatning bryter med både Vær Varsom-plakatens punkt 2.2 og 2.7 i tillegg til Tekstreklameplakaten. ENØK-senteret har en halvsides annonse på side 5.
På side 10 bringer avisen nyheten om at Start Toppfotball ASA ikke gikk konkurs. Men allerede mot slutten av første avsnitt skjærer det seg. Artikkelen tar mer og mer form av en ren kommentarartikkel. Etter hva jeg kan skjønne må dette være et klart brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.2.»
Byavisen trykte onsdag 30.12.1999 et lengre leserbrev fra klageren, der han framførte de samme synspunktene om at de fire artiklene brøt med de presseetiske normene. Som en hale til leserbrevet skriver avisen:
«Vi sier oss i sak og prinsipp helt enig med vår leser på Høietun, men kan ikke se at vi har forbrutt oss mot 2.7. At nyhets- eller informasjonsverdien i de nevnte oppslag ikke var særlig stor er vi i ettertid også enig i. Byavisen tar seg forøvrig ikke betalt for å skrive om noe som helst.»
TILSVARSRUNDEN:
Byavisen har, etter gjentatte purringer fra sekretariatet, avgitt følgende tilsvar:
«Som nevnt i vår hale til klagerens innlegg i Byavis nr. 48/98, gir vi i det store og det hele vår leser rett i sin klage med den presisering at vi aldri har tatt betalt for å skrive noe som helst. Vi beklager at vi har satt oss ut over Vær Varsom-plakatens regler i BY nr. 46/98 og lover etter beste evne at det ikke skal skje igjen.»
Partene har har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
«En vanlig leser» av Byavisen, som er en gratis ukeavis i Kristiansand, mener avisen brøt god presseskikk med fire artikler i en utgave i desember 1998. Etter klagerens mening representerte tre av artiklene også brudd på tekstreklamereglene, idet artiklene hadde klare reklamebudskap samtidig som de forretningsdrivende hadde annonser i samme utgave av avisen. Dessuten mener klageren at den fjerde innklagede artikkelen, som omtalte fotball-klubben Starts økonomiske situasjon, var en uakseptabel sammenblanding av fakta og kommentar.
Byavisen sier seg i prinsipp enig med klageren, men presiserer at avisen ikke tar seg betalt for å «skrive noe som helst». Avisen har ikke kommentert de enkelte klagepunktene.
Pressens Faglige Utvalg understreker prinsipielt det viktige i å opprettholde et klart skille mellom den redaksjonelle og den kommersielle virksomheten i en mediebedrift. Det som står på redaksjonell plass skal helt og holdent være et resultat av redaksjonell vurdering og skal ha en rimelig informasjonsverdi. Utvalget viser til Tekstreklameplakaten og til Vær varsom-plakatens punkt 2.2, om redaksjonell integritet og troverdighet, og til punkt 2.7, om ikke å gi tilsagn om redaksjonelle motytelser for reklame.
Utvalget vil påpeke at det i seg selv ikke er presseetisk uakseptabelt å bringe annonser for produkter eller tjenester som samtidig omtales på redaksjonell plass, men det forutsetter at artiklene har en journalistisk form som gir en rimelig informasjonsverdi. Slik utvalget ser det, tilfredstiller ikke de påklagede artiklene et slikt krav. Etter utvalgets mening hadde artiklene en form som kunne gi leserne inntrykk av at de var motytelser for annonser.
Når det gjelder artikkelen om fotballklubben Start, konstaterer utvalget at denne i det alt vesentlige er en kommentarartikkel. Den framstår imidlertid, med tittel og ingress, som en nyhetsartikkel. Etter utvalgets mening burde artikkelen vært merket på en måte som gjorde oppmerksom på at dreide seg om avisens eller journalistens meninger. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.2, der det heter: «Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.»
Byavisen har brutt god presseskikk.
Oslo , 27. mai 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen