NN mot Altaposten
SAMMENDRAG:
Altaposten brakte torsdag 17. januar 2002 en reportasje med tittelen » Fire av ti er aleneforeldre i Kautokeino». I ingressen står det:
«Kautokeino har flest aleneforsørgere i hele landet. Fire av ti er aleneforeldre. Altaposten har møtt to ? en alenemor og en alenefar».
Oppslaget er illustrert med et bilde av en kvinne sammen med et barn i skolealder. I billedteksten står det:
«Alene om alt: NN og datteren XX lager middag sammen. ?Vi koser oss. Men samtidig er det mye å holde styr på når man er alene, sier NN».
I teksten uttaler NN at: «-Mannfolka tar ikke ansvar. At enkelte menn har både to og tre barn med like mange kvinner og nesten ikke har kontakt med noen av ungene forteller det meste. NN (32) har en klar oppfatning av hvorfor nesten fire av ti foreldre i Kautokeino er enslige forsørgere: Guttene i bygda er hovedårsaken til at samekommunen har desidert flest aleneforeldre i Norge».
Og videre: «NN og datteren XX (7) har kommet hjem fra jobben på kulturkontoret og fra skolen. Mamma veksler mellom stekepanna og leksene til XX. ?Av og til kan det bli mye å holde styr på når man er alene. Noen ganger kan man også føle at du er en dårlig mor hvis man ikke strekker til med husarbeid, jobb, fyringsved, dekkskift, skole, bursdager og klesvask?Hun fikk barn som 24-åring omtrent samtidig som høgskoleutdanningen ble fullført. Graviditeten var ikke planlagt. ?Barnefaren og jeg ble først enig om å prøve felles omsorg. Etter halvannet år ble det slutt. Det som gjorde at han gikk sin vei, var et ønske fra meg om at han bidro mer i husarbeidet. Hjemme hos han var det slik at mora gjorde sånt arbeid ? og slik skulle det være, fikk jeg beskjed om. NN tror årsaken til at Kautokeino topper aleneforsørger-statistikken ligger i kulturen».
NN mener bilkjøring og festing preger mannskulturen i området. «-Har de et par barn rundt om i bygda med forskjellige kvinner bryr de seg lite om. Kontakten med barna er minimal. Derfor har ikke jentene egentlig noe valg, de må klare seg alene. Her i bygda er det nesten en sensasjon å se en mann trille barnevogn. Gutta driter i samværsavtaler annen hver helg med barnet, sier NN».
KLAGEN:
Klageren , ekssamboeren til NN, reagerer på artikkelen og at han ikke er kontaktet av redaksjonen for kommentar. «Jeg må si at jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i fremstillingen som barnefar og tidligere ekssamboer med moren. Jeg bli presentert som ansvarsløs, lat , vanskelig, at det var min skyld at forholdet sprakk, hvor mine familieforhold blir nevnt etc, etc. Fremstillingen er slett ikke sann og mangler holdepunkter i hverdagen?Jeg føler virkelig jeg blir latterliggjort, avkledd og uthengt i avisen bare fordi jeg er far til barnet, og ved at jeg kjennes igjen i et lite samfunn gjennom barnets mor? Jeg reagerer også som far på at barnet blir fremstilt med navn og bilde angivelig for å fremheve morens egen situasjon. Jeg nevner at det finnes forhold som avisen ikke kjenner til og av morens uttalelser burde avisen også skjønne dette».
TILSVARSRUNDEN:
Altaposten viser til at «artikkelen er klarert og gjennomlest av intervjuobjektene i forkant. Vi bedømmer det journalistiske håndverket til frilanseren som meget solid og uklanderlig?Vi kan ikke se at det legges opp til en disputt fra aleneforsørgerne som er intervjuet ? og det er heller ikke naturlig for avisa å gjøre dette til en verbal strid mellom par som er gått fra hverandre. Samtidig vil vi bemerke at vi har forståelse for at NN (klageren, sekr,. anm.) og mange andre ikke er bekvem med situasjonsbeskrivelsen, som nødvendigvis må bli subjektiv og sett fra aleneforsørgernes ståsted. Vi oppfatter imidlertid beskrivelsen som viktig samfunnskritikk som tilhører det offentlige rom».
Klageren anfører at han føler seg overkjørt fordi «avisen ikke tar kontakt med meg før utgivelse. Mine synspunkter hadde vært at disse påstandene er for meg ukjent?Jeg reagerer når min datter på 8 år blir trekt inn i en slik sammenheng?Hennes navn og bilde burde klart vært holdt utenfor denne artikkelen » . Videre reagerer klageren på at avisen skriver at datteren ikke var planlagt. Klageren har vedlagt et oppslag fra Finnmark Dagblad der hans ekssamboer også blir gjengitt. Etter hans syn er den artikkelen akseptabel da den er generell i sitt innhold.
Altaposten viser til at «hovedmålet til frilanseren og Altaposten var å beskrive situasjonen til en alenemor i Kautokeino. Her er det helt naturlig å avbilde moren med barnet. Vi kan ikke se at dette betinger en samtidig kommentar fra barnefar, og føler heller ikke at reportasjen er utformet som et partsinnlegg».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Altaposten der en alenemor intervjues om hvorfor så mange er alenemødre i Kautokeino. Klageren, alenemorens ekssamboer, reagerer på avisens framstilling av ham som barnefar og tidligere samboer. Klageren anfører at han ikke er kontaktet av redaksjonen for kommentar, og mener at Altaposten ikke skulle brakt bilde av og navn på hans datter. Videre reagerer klageren på at avisen skriver at barnet ikke var planlagt.
Altaposten avviser klagen, og viser til at artikkelen er klarert og gjennomlest av intervjuobjektene i forkant. Redaksjonen kan ikke se at det legges opp til en disputt med klagerens ekssamboer, men forstår at klageren ikke er bekvem med situasjonsbeskrivelsen, som nødvendigvis må bli subjektiv og sett fra aleneforsørgernes ståsted. Altaposten oppfatter imidlertid beskrivelsen som viktig samfunnskritikk «som tilhører det offentlige rom».
Pressens Faglige Utvalg mener Altaposten var i sin fulle rett til å sette søkelyset på årsakene til de mange aleneforeldrene i landsdelen. Slik utvalget ser det, må det for pressen være mulig å belyse også slike samfunnsspørsmål gjennom åpne kilder.
I det påklagede tilfellet mener utvalget imidlertid at Altaposten går for langt i å trekke inn forhold som gjelder privatsfæren, og noterer seg at avisen ikke har tatt noe forbehold i framstillingen. Etter utvalgets mening burde redaksjonen forstått at omtalen av klagerens oppførsel og årsaken til samlivsbruddet ville kunne ramme ham på en unødvendig belastende måte. Utvalget kan vanskelig se at klageren i ettertid på en effektiv måte kunne imøtegått påstandene. Her legger utvalget vekt på at klageren indirekte identifiseres ved at hans ekssamboer står fram med navn og bilde, og at deres felles barn også eksponeres.
Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det blant annet heter: «Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende».
Dessuten viser utvalget til punkt 4.8, der det heter: «Når barn omtales, er det god presseetikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.»
Altaposten har brutt god presseskikk.
Altaposten brakte torsdag 17. januar 2002 en reportasje med tittelen » Fire av ti er aleneforeldre i Kautokeino». I ingressen står det:
«Kautokeino har flest aleneforsørgere i hele landet. Fire av ti er aleneforeldre. Altaposten har møtt to ? en alenemor og en alenefar».
Oppslaget er illustrert med et bilde av en kvinne sammen med et barn i skolealder. I billedteksten står det:
«Alene om alt: NN og datteren XX lager middag sammen. ?Vi koser oss. Men samtidig er det mye å holde styr på når man er alene, sier NN».
I teksten uttaler NN at: «-Mannfolka tar ikke ansvar. At enkelte menn har både to og tre barn med like mange kvinner og nesten ikke har kontakt med noen av ungene forteller det meste. NN (32) har en klar oppfatning av hvorfor nesten fire av ti foreldre i Kautokeino er enslige forsørgere: Guttene i bygda er hovedårsaken til at samekommunen har desidert flest aleneforeldre i Norge».
Og videre: «NN og datteren XX (7) har kommet hjem fra jobben på kulturkontoret og fra skolen. Mamma veksler mellom stekepanna og leksene til XX. ?Av og til kan det bli mye å holde styr på når man er alene. Noen ganger kan man også føle at du er en dårlig mor hvis man ikke strekker til med husarbeid, jobb, fyringsved, dekkskift, skole, bursdager og klesvask?Hun fikk barn som 24-åring omtrent samtidig som høgskoleutdanningen ble fullført. Graviditeten var ikke planlagt. ?Barnefaren og jeg ble først enig om å prøve felles omsorg. Etter halvannet år ble det slutt. Det som gjorde at han gikk sin vei, var et ønske fra meg om at han bidro mer i husarbeidet. Hjemme hos han var det slik at mora gjorde sånt arbeid ? og slik skulle det være, fikk jeg beskjed om. NN tror årsaken til at Kautokeino topper aleneforsørger-statistikken ligger i kulturen».
NN mener bilkjøring og festing preger mannskulturen i området. «-Har de et par barn rundt om i bygda med forskjellige kvinner bryr de seg lite om. Kontakten med barna er minimal. Derfor har ikke jentene egentlig noe valg, de må klare seg alene. Her i bygda er det nesten en sensasjon å se en mann trille barnevogn. Gutta driter i samværsavtaler annen hver helg med barnet, sier NN».
KLAGEN:
Klageren , ekssamboeren til NN, reagerer på artikkelen og at han ikke er kontaktet av redaksjonen for kommentar. «Jeg må si at jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i fremstillingen som barnefar og tidligere ekssamboer med moren. Jeg bli presentert som ansvarsløs, lat , vanskelig, at det var min skyld at forholdet sprakk, hvor mine familieforhold blir nevnt etc, etc. Fremstillingen er slett ikke sann og mangler holdepunkter i hverdagen?Jeg føler virkelig jeg blir latterliggjort, avkledd og uthengt i avisen bare fordi jeg er far til barnet, og ved at jeg kjennes igjen i et lite samfunn gjennom barnets mor? Jeg reagerer også som far på at barnet blir fremstilt med navn og bilde angivelig for å fremheve morens egen situasjon. Jeg nevner at det finnes forhold som avisen ikke kjenner til og av morens uttalelser burde avisen også skjønne dette».
TILSVARSRUNDEN:
Altaposten viser til at «artikkelen er klarert og gjennomlest av intervjuobjektene i forkant. Vi bedømmer det journalistiske håndverket til frilanseren som meget solid og uklanderlig?Vi kan ikke se at det legges opp til en disputt fra aleneforsørgerne som er intervjuet ? og det er heller ikke naturlig for avisa å gjøre dette til en verbal strid mellom par som er gått fra hverandre. Samtidig vil vi bemerke at vi har forståelse for at NN (klageren, sekr,. anm.) og mange andre ikke er bekvem med situasjonsbeskrivelsen, som nødvendigvis må bli subjektiv og sett fra aleneforsørgernes ståsted. Vi oppfatter imidlertid beskrivelsen som viktig samfunnskritikk som tilhører det offentlige rom».
Klageren anfører at han føler seg overkjørt fordi «avisen ikke tar kontakt med meg før utgivelse. Mine synspunkter hadde vært at disse påstandene er for meg ukjent?Jeg reagerer når min datter på 8 år blir trekt inn i en slik sammenheng?Hennes navn og bilde burde klart vært holdt utenfor denne artikkelen » . Videre reagerer klageren på at avisen skriver at datteren ikke var planlagt. Klageren har vedlagt et oppslag fra Finnmark Dagblad der hans ekssamboer også blir gjengitt. Etter hans syn er den artikkelen akseptabel da den er generell i sitt innhold.
Altaposten viser til at «hovedmålet til frilanseren og Altaposten var å beskrive situasjonen til en alenemor i Kautokeino. Her er det helt naturlig å avbilde moren med barnet. Vi kan ikke se at dette betinger en samtidig kommentar fra barnefar, og føler heller ikke at reportasjen er utformet som et partsinnlegg».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Altaposten der en alenemor intervjues om hvorfor så mange er alenemødre i Kautokeino. Klageren, alenemorens ekssamboer, reagerer på avisens framstilling av ham som barnefar og tidligere samboer. Klageren anfører at han ikke er kontaktet av redaksjonen for kommentar, og mener at Altaposten ikke skulle brakt bilde av og navn på hans datter. Videre reagerer klageren på at avisen skriver at barnet ikke var planlagt.
Altaposten avviser klagen, og viser til at artikkelen er klarert og gjennomlest av intervjuobjektene i forkant. Redaksjonen kan ikke se at det legges opp til en disputt med klagerens ekssamboer, men forstår at klageren ikke er bekvem med situasjonsbeskrivelsen, som nødvendigvis må bli subjektiv og sett fra aleneforsørgernes ståsted. Altaposten oppfatter imidlertid beskrivelsen som viktig samfunnskritikk «som tilhører det offentlige rom».
Pressens Faglige Utvalg mener Altaposten var i sin fulle rett til å sette søkelyset på årsakene til de mange aleneforeldrene i landsdelen. Slik utvalget ser det, må det for pressen være mulig å belyse også slike samfunnsspørsmål gjennom åpne kilder.
I det påklagede tilfellet mener utvalget imidlertid at Altaposten går for langt i å trekke inn forhold som gjelder privatsfæren, og noterer seg at avisen ikke har tatt noe forbehold i framstillingen. Etter utvalgets mening burde redaksjonen forstått at omtalen av klagerens oppførsel og årsaken til samlivsbruddet ville kunne ramme ham på en unødvendig belastende måte. Utvalget kan vanskelig se at klageren i ettertid på en effektiv måte kunne imøtegått påstandene. Her legger utvalget vekt på at klageren indirekte identifiseres ved at hans ekssamboer står fram med navn og bilde, og at deres felles barn også eksponeres.
Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det blant annet heter: «Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende».
Dessuten viser utvalget til punkt 4.8, der det heter: «Når barn omtales, er det god presseetikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.»
Altaposten har brutt god presseskikk.
Oslo, 27. august 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen