Lise Askvik med samtykke mot NRK

PFU-sak 015/20


SAMMENDRAG:

NRK publiserte mandag 30. juli 2019 en nettartikkel med tittelen «Stortingspolitiker ble seksuelt trakassert etter klimatweet» og ingressen: «Stortingspolitiker Lene Westgaard-Halle (H) la ut en tweet om miljø og klima. Svaret fra en erfaren advokat var en trakasserende tweet. – Uakseptabelt, sier hun.» Artikkelen ligger i mappa, kan også leses her: https://www.NRK.no/norge/stortingspolitiker-ble-seksuelt-trakassert-etter-klimatweet-1.14642751

Dagen etter, tirsdag 31. juli 2019, ble det publisert to oppfølgerartikler: En større artikkel: https://www.nrk.no/norge/slar-ring-om-politiker-kollega-etter-seksuell-trakassering_-_-harreisende-1.14643668 En notis: https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/_-demokratisk-problem-1.14643841

KLAGEN:

Klager er journalist Lise Askvik som klager på vegne av omtalte advokat Arne Seland.

Klager mener NRK.no fremstiller saken, både i tekst og bilder, som om Seland skal ha svart direkte til politikeren. Det er ikke tilfellet. Det var ingen dialog mellom Seland og Westgaard-Halle. Advokat Arne Seland svarte på en tweet til en annen twittervenn, «KeiserOla», skriver klager. At Westgaard-Halle var tagget av denne twittervennen var uheldig, skriver klager som mener klager skulle dette (konteksten/sammenhengen) for publikum, da ikke alle forstår hvordan Twitter fungerer.

Manipulert bildebruk.

Klager mener NRK har manipulert skjermdumpen/bildet fra twitter. Klager skriver: «Her har NRK fjernet han som var direktemottaker av tweeten, vennen «KeiserOla».

Slik ser det ut som om Selands kommentar var stilet direkte til henne: «Replying to       @LeneWestgaard». Hennes navn er det eneste som fremkommer. (I tillegg står twitterteksten «and 2 others».) At mottaker «KeiserOla» er fjernet i saken, fremgår verken av merking eller billedtekst […]»

Klager mener artikkelen også er skrevet slik at publikum ledes til å tro at Selands tweet er stilet direkte til politikeren. Det vises til formuleringer som «helt ut av lufta» og «som et svar på miljøtweed». Klager mener sakens tittel også indikerer dette.

Kontakt med NRK

Arne Seland ble av NRK tilbudt å stille i til intervju, men avslo da han opplevde at NRK ikke arbeidet for en balansert fremstilling.

I etterkant av publiseringen ble det en ny dialog med journalisten pr sms. Klager skriver:

«I dialogen ba Arne Seland om «at screenshot av tweeten skulle være reell, slik at tweetens rette mottaker «KeiserOla» ikke skulle være fjernet fra bildet. Tweeten skulle vises for offentligheten slik den virkelig var. Dette var viktig for Seland. Han ba også NRK gi lesere tilgang på linken til twitterdialogen slik den faktisk var, for at den interesserte leseren ville kunne lese, før man gjorde seg opp en mening. Seland ble lovet vaktsjefens tilbakemelding på dette, men den kom aldri fra NRK. Ingen av Selands innspill for en mest mulig sannferdig fremstilling ble tatt til følge av NRK.no». Se vedlagte SMS- utveksling med NRK.

NRK.no publiserte nye vinklinger av saken dagen etter.

Klager viser til at den «manipulerte tweeten» fortsatt ble brukt. «Ingen av disse sakene fremla at Arne Seelands uttalelse var stilet til vennen og ikke til stortingsrepresentanten. Ingen av dem vedla linken til dialogen som tweeten var hentet ut av, slik Seland hadde bedt om.»

Metoo- tåke?

Saken ble videreformidlet og kommentert av en rekke medier: «I stille medieuker ble denne saken ikke overraskende plukket opp av Dagsavisen, Klassekampen, Rana Blad, Folkebladet, Vesteraalens avis, Haugesunds avis, Østlandsposten, Tønsberg blad og Sandefjords blad. Samtlige saker bygger på NRK.no fremstilling. Ord som «trakassering», «sjikane», «nettroll», «sjokkert over svaret hun fikk», «demokratisk problem» og «Ble seksuelt trakassert» gjør ikke saken enklere.»

«I lys av #metoo var deler av innholdet i tweeten nok egnet til å vekke medias interesse. Det benektes ikke, og det kan i tillegg anføres at innholdet i Selands tweet var pinlig og verken elegant eller av god humor», skriver klager. «Men i lys av #metoo må det også understrekes at stortingsrepresentanten verken sto eller står i noen underlegen rolle i forhold til Arne Seland.»

Konsekvenser

Klager skriver at Seland «tillater seg å twitre innenfor et stort intervall og med høyt under taket. Han både gleder, underholder, kritiserer og provoserer med blomstrende kjærlighetserklæringer, poesi, samfunnskritikk, retoriske spørsmål og debatt til sine drøyt 3300 følgere. Arne Seland benytter seg av ytringsfriheten. Dette har forarget og skaffet ham mektige kritikere. Man kan like det eller ei, men journalistikken må være prinsipiell og etterleve egne standarder. Spesielt gjelder dette for NRK som den mektigste medieaktøren i landet. Arne Seland har to unge sønner og har deres ve og vel med seg når han beveger seg i ytterkant. Denne saken fra NRK.no vippet dette ut over det akseptable. Det pågår nå sak der advokatforeningen skal avgjøre om advokat Arne Seland blir fratatt retten til sitt å utføre sitt yrke. Disse sakene fra NRK.no utgjør hovedbevisene».

Påståtte brudd på VVP

Klager mener at NRK har framstilt fakta i saken på en feil og misvisende måte, både i tittel, tekst og bilde – og utelatt lenking til dialog (VVP 3.2, VVP 4.4), og at sladding av et Twitter-brukernavn innebærer en manipulering av skjermdumpen (VVP 4.11). Klager reagerer også på at NRK ikke rettet opp (VVP 4.13). Det anføres også at NRK ikke har lagt vekt på saklighet og omtanke i dekningen av saken (VVP 4.1). Det reageres også på omfanget av saken.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

 Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

 NRK avviser brudd på god presseskikk. NRK mener at alle relevante fakta i saken er gjengitt korrekt.

Saken handler om en Twitter-melding som advokat Arne Seland hadde skrevet til blant annet Høyre-politiker Lene Westgaard-Halle, skriver NRK. Westgaard-Halle og mange andre reagerte kraftig på meldingen. Redaksjonen kontaktet både Westgaard-Halle, Seland og Advokatforeningen om saken i løpet av mandagen, og publiserte en sak om den trakasserende tweeten mandag ettermiddag.

Kontroll av faktiske opplysninger og dekning for tittel (VVP 3.2, 4.4)

NRK: «Twitter-meldingen fra Arne Seland ble publisert som svar til Lene Westgaard-Halle og tre andre Twitterbrukere – de anonyme kontoene «Keiser Ola» og «Pepsigro» samt Ulv Bjerkan, som alle er ganske aktive i debatter på Twitter.

(Se vedlegg 1: Skjermdump av konversasjonen + oversikt over «People in this conversation»). Se også Selands melding på Twitter: https://twitter.com/ArneSeland/status/1155237403772301313

Meldingen var svar på en skjermdump «Keiser Ola» la ut av Westgaard-Halles melding om klima, hvor «Keiser Ola» også svarer henne som bruker (replying to-funksjonaliteten på Twitter). Selands svar blir dermed også sendt direkte til de som er inkludert i den pågående diskusjonstråden.»

NRK påpeker at denne funksjonaliteten er velkjent for de som er vant til å bruke Twitter, og det anføres at Seland er en erfaren og aktiv debattant med mange følgere på Twitter. NRK mener han kjenner godt til hvordan svar-funksjonen virker.

NRK skriver: «Hvis svaret hadde blitt sendt til Westgaard-Halle ved en feil ville det dessuten vært enkelt å si fra om dette da hun sendte sin reaksjon som svar direkte til ham», skriver NRK som viser til at Seland i stedet svarte Westgaard- Halle på en måte som vanskelig kan oppfattes som at han angret på den seksuelt ladede meldingen han allerede hadde sendt, og en rekke mediebedrifter og andre ble i tillegg tagget i Selands melding til Westgaard-Halle.

(Se vedlegg 2: Melding fra Westgaard-Halle med svar fra Seland)

NRK opplyser at kommunikasjonen på Twitter foregikk til dels på kveldstid gjennom helgen, og NRK ventet derfor til mandag med å kontakte advokat Seland for å høre om han sto inne for det han hadde skrevet: «Han ønsket ikke å la seg intervjue av NRK, men ga kommentarer på tekstmelding. I kontakten med vår journalist før publisering bestridte ikke Seland at han hadde skrevet meldingene til Westgaard-Halle, noe kommentaren som er gjengitt i artikkelen også indikerer:

«Jeg merket meg at hun linket meg opp mot advokatforeningen. (…) Hun har helt sikkert rett i at jeg aldri har møtt henne. (…) Jeg mener også at hun må tåle bitte litt og at hun ikke kler å være krenket, hele tiden.»

NRK kan ikke se at kanalen har gjengitt innholdet i disse meldingene på noen misvisende eller forvrengt måte. «Saken bygger på ordrett gjengivelse av det som er skrevet, og reaksjonene på dette. Arne Seland ble også kontaktet og gitt anledning til å kommentere kritikken mot ham og komme med sin versjon av saken.»

NRK mener det er dekning for tittelen: «Det kan neppe være noen tvil om at en melding med teksten «Jeg tror jeg har pult henne. Er ikke sikker.» har et trakasserende innhold, og dette blir forsterket av at avsenderen er en offentlig kjent advokat, og at dette blir sendt som svar på en melding med et budskap som en politiker ønsker å framføre i en viktig samfunnsdebatt.»

NRK minner om at Arne Seland publiserte sin melding via en Twitter-konto med mer enn 3.300 følgere. Selv om meldingen ikke hadde vært sendt til noen særskilte mottakere hadde det vært å anse som en offentlig publisert ytring, der avsenderen må ta ansvar for innholdet i den.

NRK kan ikke se at det er faktiske feil i saken, og NRK mener derfor at det heller ikke er grunnlag for å rette noen feil (VVP 4.13).

Bildebruk/skjermdump (VVP 4.11.)

NRK opplyser at kanalen har som generell policy å ikke lenke til eller promotere anonyme kontoer med ukjent avsender fra sosiale medier. «Dette er bakgrunnen for at brukernavnet «Keiser Ola» ble sladdet i skjermdumpen vi publiserte i den innklagede saken. Intensjonen var ikke å skjule at Selands melding ble sendt som svar til flere – dette kommer klart fram av teksten «Replying to @LeneWestgaard and 2 others» i den publiserte skjermdumpen fra Twitter.»

NRK erkjenner at sladdingen burde vært markert tydeligere i skjermdumpen, med informasjon om grunnen til dette i bildetekst. NRK har oppdatert med denne informasjonen nå.

NRK mener likevel ikke at dette er en manipulering som skaper et falskt inntrykk av den faktiske informasjonen i skjermdumpen: «Hovedpoenget i skjermdumpen er at den dokumenterer at meldingen ble sendt som svar til Lene Westgaard-Halle. Det framgår også at meldingen ble sendt til flere mottakere enn henne. Vi mener at det ikke er vesentlig informasjon i denne saken å fortelle akkurat hvilke kontoer og brukere som ellers var mottakere av meldingen, og at vi dermed heller ikke har endret skjermdumpen på noen måte som bryter med god presseskikk.»

Saklighet i presentasjon av saken (VVP 4.1)

NRK er enig med klager i at det ikke er noen maktrelasjon mellom de to nevnte partene, advokat og politiker. NRK vurderte heller ikke dette som en metoo-sak. «Det sentrale temaet som tas opp i saken er hva slags konsekvenser det kan få å ytre seg offentlig i Norge, og hvor mye særlig kvinner må tåle av trakasserende meldinger når de står fram med sine meninger. Dette er hovedvinklingen i den innklagede saken, og dette var også tema for oppfølgingssaken der andre kvinnelige politikere fortalte om lignende erfaringer.

Vi mener at denne problemstillingen er presentert på en saklig måte i våre saker, og at man må tåle å bli konfrontert med det når man ytrer seg offentlig via Twitter-meldinger med trakasserende innhold.»

NRK mener de har omtalt Twitter-samtalen på en «saklig og sannferdig måte i tråd med hvordan den faktisk foregikk, og vi mener at NRK ikke har brutt god presseskikk på noen av de innklagede punktene».

 

Klager er enig i at Selands tweet verken var nødvendig eller elegant, men det her heller ikke poenget. «Dette handler om NRKs journalistikk og arbeidsmetode, som ikke synes å være i tråd med punktene 3.2, 4.1, 4.4 eller 4.11 i Vær varsom-plakaten».

Klager mener at sladding av tweetens mottaker og utelatt link til reell dialog, gjorde at leserne ikke fikk satt tweeten i en reell kontekst – som var vesentlig ulikt det NRK publiserte. «Dette ba Arne Seland spesifikt om, men NRK lot være å svare og lot også være å etterkomme Selands ønske. Etterlatt inntrykk ble dermed et annet ganske annet. Her har journalisten aktivt, og mot Selands oppfordring, hindret publikum å se både twittermottakeren og dialogen, og slik forvridd sakens fakta.»  Klager viser også til et brev klager sendte NRK i ettertid av publiseringen. Klagers kommentar vedlegg 1.

Klager mener: «At NRK trakk frem Selands melding i manipulert form i sine artikler, som så ble brakt videre av mange medier, grenser opp mot trakassering av Seland fra mektige NRK.

I de innklagede saker er det snakk om én tweet. Dersom NRK mener Selands tweet føyer seg inn i en rekke av tilsvarende meldinger fra samme -eller ulike- twitrere, burde NRK vist at Selands var en av mange og trukket frem andre eksempler. Sakenes etterlatte inntrykk her er at NRK fremhever Seland som en trakasserer. Den større, prinsipielle debatten satte NRK søkelys på først senere.»

Klager viser også til at advokatforeningen behandlet klagesak om omtalte tweet 14. februar 2020, med NRKs dekning av saken: «Foreningen konkluderte at Arne Seeland ikke har oppført seg klanderverdig. Den omtalte tweeten kvalifiserte ikke til å frata ham advokatbevillingen, ei heller til «advarsel» som er foreningens svakeste virkemiddel. https://www.advokatbladet.no/advokatbevillingsnemnden/beholder-bevillingen-etter-seksualiserte-twitter-meldinger/147907»

Til slutt: «Arne Seland er en kontrær røst i mange henseende, og hans ytringer kan vekke ubehag. Seland skal også kritiseres, men fra NRK må publikum kunne forvente en edruelig og sannferdig fremstilling av sakens fakta. Det kunne enkelt blitt gjort ved å vise den reelle tweeten og ikke en manipulert versjon, og vedlagt linken til konteksten, så hele sammenhengen ville fremkommet. Det ville være å gi leseren bedre tilgang til sakens fakta, ikke dårligere.»

 

NRK står fast på at redaksjonen ikke har manipulert skjermdumpen: «Som vi har gjort rede for i vårt tilsvar sladdet vi navnet til den anonyme Twitter-brukeren «Keiser Ola» i skjermdumpen vi publiserte på grunn av NRKs policy om å ikke løfte fram kontoer vi ikke kjenner identiteten til. Innholdet i meldingen er gjengitt som det ble skrevet, og som vi har vist sendte Arne Seland senere samme helg flere meldinger som direkte svar på Lene Westgaard-Halles reaksjoner på den første meldingen. Det var altså ikke bare snakk om én melding, slik klager skriver. Meldingene ligger fortsatt ute på Westgaard-Halles Twitter-konto: https://twitter.com/LeneWestgaard/status/1155559088106934272

I sitt tilsvar legger klager ved e-post Seland sendte til NRKs nettsjef Hildegunn Soldal 24. januar i år. NRK skriver: «Dette var et halvt år etter publisering av saken, og tre uker før Advokatforeningens bevillingsnemnd skulle behandle klagesaken mot Seland. Inntil dette NRK hadde ikke hørt noe fra Seland etter korrespondansen i juli/august i fjor.»

NRK mener det heller ikke er riktig at Advokatforeningen konkluderte med at advokat Arve Seland «ikke har oppført seg klanderverdig» da foreningens bevillingsnemnd behandlet saken. «Bevillingsnemnda skulle ikke ta stilling til om meldingene var trakasserende, men om de var av en så klanderverdig karakter at de kunne medføre en så alvorlig sanksjon som tilbakekallelse av advokatbevillingen. Nemnda skriver at «Enkelte av advokat Selands meldinger på Twitter fremstår som upassende ytringer, slik som de ovenfor refererte meldingene om politikerne Lene Westgaard-Halle og Jonas Gahr Støre». Samtidig konkluderer nemnda med at ytringene ikke var av en slik karakter at de kunne danne grunnlag for tilbakekall av advokatbevillingen. (Se vedlegg: Advokatbevillingsnemndens uttalelse).»

NRK skriver oppsummert at kanalen mener dette var en sak det var riktig å omtale, og at NRK heller ikke har brutt god presseskikk gjennom omtalen av den.

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: 

NRK skrev om en stortingspolitiker som hadde fått tilsendt en seksuelt trakasserende twittermelding fra en erfaren advokat. Det ble i artikkelen publisert en skjermdump av twittermeldingen.

Klager er en leser, som klager med samtykke fra omtalte advokat.  Klager mener meldingen verken var nødvendig eller elegant, men det klager reagerer på er at NRK har fordreid sakens fakta. Ifølge klager har NRK manipulert skjermdumpen slik at det fremstår som om advokaten sendte meldingen direkte til politikeren, noe han ikke gjorde. Meldingen var sendt til en twittervenn. At politikeren var tagget av denne twittervennen var uheldig, men klager mener NRK skulle fått frem sammenhengen. NRK etterkom heller ikke advokatens oppfordring om å lenke til den reelle twitterdialogen, slik at konteksten ble tydelig for publikum. Klager reagerer også på omfanget denne saken fikk og mener NRK var rammet av metoo-tåka.

NRK avviser klagen. NRK mener alle relevante fakta i saken er gjengitt korrekt. NRK hevder advokaten er en erfaren twitterbruker som måtte forstå at hans svar også gikk til politikeren. Hvis dette var en feil, kunne han enkelt sagt fra om det, da politikeren tok kontakt. I stedet svarte advokaten på en måte som vanskelig kan oppfattes som at han angret, skriver NRK. NRK har som policy å ikke løfte fram kontoer den ikke kjenner identiteten til, av den grunn ble et twitternavn sladdet. NRK påpeker imidlertid at det framgår av skjermdumpen at meldingen ble sendt til flere. NRK har i ettertid markert sladden tydeligere og redegjort for den i bildeteksten, men NRK avviser at NRK har fordreid fakta: Hovedpoenget er at bildet dokumenterer at meldingen ble sendt som svar til politikeren. NRK mener dette ikke er noen metoo-sak, men en sak om hva kvinner opplever på twitter.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) forstår at det kan oppleves ubehagelig at det man har skrevet i sosiale medier, muligens med tanke på et mindre publikum eller gruppe, blir gjenstand for kritikk i en nyhetssak. Presseetikken er imidlertid ikke ment for å beskytte det kritikkverdige.

 

Slik utvalget ser det, hadde saken offentlig interesse. Dette var ikke en privat melding stilet til en twittervenn. Dette var en melding om en politiker som gikk til flere, deriblant politikeren selv. Advokaten er aktiv i offentligheten og har en rolle som gjør at han må akseptere et kritisk søkelys.

Når det er sagt, avgjørende for den presseetiske vurderingen er at det publiserte er korrekt og at den som blir kritisert har fått mulighet til å forsvare seg.

Utvalget ser at NRK kunne presisert at meldingen ble sendt som en kommentar til en annen twitterbruker, men samtidig kommer det godt frem av skjermdumpen at meldingen gikk til flere, ikke bare til politikeren. Det avgjørende for saken er at innholdet i meldingen gjaldt politikeren, og at meldingen også ble sendt til henne. Utvalget kan derfor ikke se at det publiserte har feil og mangler som skulle tilsi et brudd på VVP 3.2 eller 4.11. Slik utvalget ser det, er det også dekning for tittel, VVP 4.4.

PFU legger også vekt på at advokaten ble kontaktet og fikk mulighet til å forsvare seg i samme publisering. Dette er i tråd med VVP 4.14.

I ettertid var det kontakt mellom advokaten og NRK, og NRK tok enkelte grep for å komme klager i møte. Selv om utvalget ser klagers behov for at det lenkes til dialogen på twitter, mener utvalget at NRK ikke er presseetisk forpliktet til å gjøre det. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av NRKs materiale. PFU ser også at klager fikk tilbud om tilsvar.

 

NRK har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. juni 2020

Alf Bjarne Johnsen,
Frode Hansen, Liv Ekeberg,
Sylo Taraku, Øyvind Kvalnes, Kristin Taraldsrud Hoff