NN mot Lillesands-Posten

PFU-sak 012/21


PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Lillesands-Posten om en mobbehistorie. I artikkelen ble det referert fra et Facebook-innlegg, der en storesøster fortalte om flere episoder av vold, trusler og rasisme som hennes søstre skal ha blitt utsatt for på en navngitt ungdomsskole. Rektor og kommune var kontaktet og uttalte seg i artikkelen.

Klager er forelder til en av dem som opplevde seg identifisert i Facebook-innlegget. Klager mener avisen har bidratt til å spre innlegget. Det vises til at barna har mottatt en rekke hatmeldinger og trusler fra hele landet. At en seriøs avis omtaler en historie som dette, bidrar til å underbygge historien og gi den økt troverdighet, skriver klager. Etter klagers mening har avisen ikke tatt hensyn til hvilke konsekvenser omtalen får for barn, jf. Vær Varsom-plakaten (VVP) 4.8. Videre reageres det på avisens ukritiske videreformidling av påstander fra én side i en konflikt. Klager skriver at denne saken har flere sider. Slik klager ser det, har avisen brutt VVP 3.2, kildebredde og opplysningskontroll, og VVP 4.14, samtidig imøtegåelse.

Lillesands-Posten avviser brudd på god presseskikk. Avisen mener den har god dokumentasjon for det som er omtalt. Det er hevet over enhver tvil at de tre jentene er utsatt for grove, rasistiske krenkelser, skriver avisen. Slik avisen ser det, er det ikke noe i artikkelen som bidrar til å identifisere en motpart. Det rettes ikke beskyldinger mot klager. Avisen beklager å ha lenket til Facebook-innlegget, men lenken ble fjernet kort tid etter publisering. Slik avisen ser det, kan avisen ikke ta ansvar for eventuelle reaksjoner, da spredningen har skjedd uavhengig av avisartikkelen og på plattformer avisen ikke har innflytelse over. Det vises imidlertid til at avisen har fulgt opp saken, og intervjuet flere fra «den andre siden».

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker innledningsvis at det kun er de presseetiske sidene ved Lillesands-Postens publisering utvalget skal vurdere, ikke hva som er fakta i selve mobbesaken.

Utvalget mener saken hadde allmenn interesse og at Lillesands-Posten derfor måtte kunne omtale den. Samtidig er omtale av saken presseetisk utfordrende, fordi den omhandler barn og påstander om vold, mobbing og rasisme. Det er helt avgjørende at mediene i slike saker tenker nøye gjennom hvordan man omtaler, spesielt med tanke på VVP 4.8: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet.»

I dette tilfellet ble det publisert svært sterke beskyldinger mot elever i et ungdomsmiljø, beskyldinger som fikk stå uimotsagt. Selv om avisen ikke direkte identifiserer hvem det gjelder, mener utvalget at avisen burde forstått at mange vil vite hvem dette er gjennom navngivningen av søster og opplysninger om skole. På grunn av henvisningen til FB-innlegget mener utvalget at barn også kan ha blitt identifisert utover den nære krets som fra før kjente til forholdene. Slik utvalget ser det, har ikke avisen tatt nødvendige hensyn, jf. VVP 4.8.

Videre reagerer PFU på at én side i saken får komme til orde med så sterke påstander, uten at den andre siden er kontaktet. Avisen går også for langt i å formidle påstander som fakta. Utvalget vil her minne om to presseetiske forhold som henger tett sammen; kravet til samtidig imøtegåelse (VVP 4.14) og kildebredde og kontroll av opplysninger (VVP 3.2). Har en ikke kontaktet den andre siden i en sak, mangler man ofte en viktig kilde som kan synliggjøre motforestillinger. I denne saken mener utvalget at begge sider skulle vært hørt. Utvalget vil dessuten minne om at det å bli omtalt som mobber og rasist, uten et forsvar, også kan innebære et overgrep.

 

Lillesands-Posten har brutt god presseskikk på punktene 3.2, 4.8 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

 

Oslo 28. april 2021

Ellen Ophaug,
Stein Bjøntegård, Tove Lie, Gunnar Kagge,
Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim, Erik Schjenken