Politimester Svein Urdal mot Tønsbergs Blad

PFU-sak 010/99


SAMMENDRAG:
Tønsbergs Blad hadde torsdag 14.januar 1999 en reportasje med tittelen «Arne (70) utfordrer Urdal» og undertittelen «Stokke-pensjonist tiltalt etter at politimesterens bil ble skadet». Saken er presentert over syv spalter på førstesiden. Inne i avisen er saken dekket på en helside med tittelen «- Har ikke bulket Urdals bil». I ingressen på førstesiden heter det blandt annet:
«Nektet: Tiltalt for å ha rygget inn i politimester Svein Urdals Mitsubishi en høstdag i 1997, møtte pensjonist Arne Grønstad (70) i Tønsberg byrett i går – og benektet enhver befatning med skaden. Aud Urdal, som kjørte bilen da kollisjonen skal ha funnet sted, minnes imidlertid sammenstøtet godt. Forsvareren Magne Jetne er sterkt kritisk til at saken i det hele tatt er havnet for retten».
Videre går det fram på førstesiden at forsvareren antyder at Svein Urdals posisjon som politimester kan ha hatt betydning for at saken ikke ble henlagt. Dette blir så avvist av aktor Knut Erik Huseby fra Nord -Jarlsberg politikammer. Også inne i avisen avvises dette av Huseby i en rammesak under tittelen «-Bilens eier er uvesentlig», og det står følgende : «Antydninger om at bilens eier er årsaken til at dette er blitt en sak, er uriktig».
Saken handler om en bulk i Svein Urdals bil. Kona til Svein Urdal, Aud Urdal, hadde parkert bilen ved siden av en Saab. Da denne skulle rygge ut, var Saaben borti bilens venstre front. Kona forteller i retten at hun styrtet ut og fikk stanset sjåføren, men partene klarer ikke å bli enige om skyldspørsmålet. Tønsbergs Blad skriver at «Dermed gikk Svein Urdal (57), som eier av bilen, og hans kone til anmeldelse av pensjonisten». Det går frem av artikkelen at Nord-Jarlsberg politikammer ble oppnevnt til settepolitikammer, da Tønsbergs etterforskere ikke kunne ta saken på grunn av Urdlas stilling som politimester. Aud og Svein Urdal blir innkalt som vitne, sammen med 3 sjåførlærere og en biloppretter.
I en undertittel i reportasjen inne i avisen, heter det: «-Burde aldri havnet i retten». Der skriver avisen at Svein Urdal er enig i at denne saken aldri skulle «heftet verken politi- eller rettsvesenet». «- Dette er et resultat av at forsikringsselskapene ikke makter å løse de oppgavene de har, sier Urdal til Tønsbergs Blad». Han poengterer også at det er kona som har hatt med oppfølgingen av skadesaken i forhold til forsikringsselskapet og den antatte påkjøreren.

KLAGEN:
Klageren er politimester Svein Urdal. Han oppfatter avisens oppslag som ren sjikane, og et overtramp. Urdal begrunner det med at hans eneste befatning med saken, bortsett fra at han er medeier i bilen, var å vitne for å bekrefte/avkrefte om det var skade på bilen. Klageren anfører videre at hans kone, Aud Urdal, føler seg uthengt og brukt av Tønsbergs Blad fordi hun er gift med politimesteren.
Klageren konstanterer at han figurerer på førstesiden samt inne i artikkelen, til tross for at han ikke har noe med saken å gjøre. «Det må være lov for min kone og meg – på lik linje med andre samfunnsborgere – å håndtere private anliggende uten at vi skal bli hengt ut i avisen fordi jeg har en posisjon som politimester». Videre anfører klageren at avisen insinuerer at han har brukt sin posisjon til å utnytte systemet. Han understreker at han bevisst har holdt seg unna alt i denne saken, og at hans kone har håndtert alt det «praktiske vis a vis skadevolder, forsikringsselskap og politi.»
Klageren lurer også på hva avisen har utestående med han, og skriver at bekjente som har ytret seg om artikkelen, har hatt én kommentar – sjikane.
Urdal anfører brudd på punkt 4.1 om saklighet og omtanke, og «henleder oppmerksomheten på saklighet .». Vider mener klageren at det er brudd på punkt 4.3; «Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»

Tilsvarsrunden:
Tønsbergs Blad opplyser at politimester Svein Urdal ikke har henvendt seg til avisen med anmodning om noen form for beriktigelse eller beklagelse etter at den påklagede reportasjen sto på trykk. Avisen viser til at klageren ble intervjuet i saken, og at han ikke har påvist faktiske feil i reportasjen. På denne bakgrunn konkluderer avisen med at det ikke foreligger noe grunnlag for minnelig ordning.
Tønsbergs Blad kan ikke se at innhold og presentasjon strider mot de krav Vær Varsom-plakaten stiller i punkt 4.1. Avisen viser til at det ble gitt et balansert referat fra rettssaken hvor alle parter er sitert, også klageren.
Avisen forklarer videre at reportasjen er gitt stor plass, fordi «en bulk i en bildør resulterte i full etterforskning ved Nord-Jarlsberg politidistrikt og påfølgende tiltale. Alt dette for å drive inn 2.500 kr.» Avisen viser til den pågående debatten om politiets ressurser og prioriteringer, og mener dette aktualiserer saken ytterligere . «Sakens bagatellmessige karakter bidro således til at Tønsbergs Blad vurderte den som interessant for allmennheten.»
Avisen anfører dessuten at Svein Urdal møtte i egenskap av bileier som vitne i retten, og at det var han som i dommen ble tilkjent erstatningen. Avisen hevder at Urdal dermed er å anse som part i saken. Videre mener Tønsbergs Blad at personer i hans stilling må tåle mer innsyn enn andre mer anonyme samfunnsborgere.
For øvrig avviser avisen klagerens påstander om at «Avisen insinuerer at jeg har brukt min posisjon til å utnytte systemet – hvilket er helt galt.» Tønsbergs Blad henviser til følgende sitat fra artikkelen: «Aktor Knut Falk Huseby avviste bestemt at dette trafikkuhellet er blitt gjenstand for etterforskning og påtale fordi bilens eier heter Svein Urdal.» Og videre: «Antydninger om at bilens eier er årsaken til at dette er blitt en politisak, er uriktig. Familien Urdal har rett på den samme rettslige beskyttelsen som alle andre familier her i landet.»

Klageren bekrefter at han ikke har henvendt seg til Tønsbergs Blad med anmodning om noen form for beriktigelse eller beklagelse. Urdal forklarer dette med tidligere erfaring med avisen, og ser avisens svar som en bekreftelse på antagelsen. Klageren stiller spørsmål med avisens bruk av begrepet «full etterforskning», og spør om avisen vet hvor mye arbeid Nord-Jarlsberg politidistrikt la i saken. Klageren anfører at dersom hensikten var å sette søkelys på politiets ressurser, burde politimesteren i nevnte politidistrikt vært adressaten. Videre bemerker klageren at det ikke er oppsiktsvekkende at slike saker havner for retten. Slike saker «ender alltid i retten dersom botlagte ikke vedtar».
Klageren reagerer også på avisens tilsvar og sitatet «Når en politimester – selv om det skjer som privatperson – går til anmeldelse mot en person..». Urdal viser til sitt brev av 15.01.99, der han gjør oppmerksom på at han verken har anmeldt eller medunderskrevet anmeldelsen til politiet. Ifølge klager ville det brakt saken i et annet lys.

Tønsbergs Blad viser i sitt siste tilsvar til domsslutningen fra Tønsberg byrett, der det står: «Arne Grønstad dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning til Svein Urdal med kr 2.500.» Ut over dette har avisen ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, politimester Svein Urdal, mener at Tønsbergs Blad brøt god presseskikk da han ble omtalt på førstesiden og i en artikkel inne i avisen i forbindelse med en rettssak som ikke angikk ham selv, men hans kone. Klageren reagerer på at avisen insinuerer at han har brukt sin posisjon som politimester til å utnytte systemet, og bemerker at det ikke er oppsikts-vekkende, angående en bilskade, at en slik sak havner for retten. Klageren og hans kone føler seg sjikanert av avisen, og mener den har opptrådt usaklig og trukket inn private forhold som er saken uvedkommende.
Tønsbergs Blad viser til at klageren ikke har henvendt seg til avisen med anmodning om beklagelse eller beriktigelse. Avisen viser til at klageren møtte i retten i egenskap av bileier og vitne, og at han også blir intervjuet i saken. Det var også klageren som ble tilkjent erstatningen av retten. Avisen mener at den ikke har insinuert at politimesteren har utnyttet systemet, og viser til at slike spekulasjoner blir avvist som uriktige av aktor.

Pressens Faglige Utvalg mener Tønsbergs Blad var i sin fulle rett til å omtale den aktuelle rettssaken, og bemerker at klageren selv kom til orde med kommentar i den påklagede artikkelen. Selv om klageren ikke er en direkte involvert part i rettssaken, mener utvalget at han som medeier av bilen og som vitne i rettssaken, har relevans for artikkelen. Utvalget anser også at klagerens posisjon som politimester i distriktet, samt at det var han som ble tilkjent erstatningen, berettiget omtalen av ham.
Utvalget konstaterer for øvrig at klageren ikke har kontaktet avisen med anmodning om beriktigelse eller beklagelse.
Tønsbergs Blad har ikke brutt god presseskikk.
Bergen , 30. april 1999
Sven Egil Omdal,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen