Mamad Adar mot Dagens Næringsliv

PFU-sak 009/23


SAMMENDRAG:

Dagens Næringsliv (DN) hadde lørdag 21. januar 2023 et førstesideoppslag med tittelen «Oslo-lege kjøpte luksusboliger for 100 mill.: FBI-JAKT I NORGE». I henvisningsteksten sto det:

«En spektakulær milliardsvindel i California førte amerikanske påtalemyndigheter til Norge. Legens bror og søster er tiltalt i USA.»

Hovedbildet på førstesiden var av et leilighetsbygg, der et lite profilbilde av den omtalte Oslo-legen var lagt inn. I bildeteksten sto det:

«Lege Mamad Adar er ikke anklaget for å ha vært med på det påståtte bedrageriet.»

Artikkelen inne i avisen var en lengre artikkel som gikk over sju sider, og artikkelen ble også publisert på nett (fredag 20. januar 2023).


Tirsdag 24. januar 2023
fulgte DN opp saken med et nytt førstesideoppslag, denne gang med tittelen «FBI jakter kriminelt milliardutbytte i Norge: Vil selge praktvilla». I henvisningsteksten sto det:

«Lege Mamad Adar vil selge en villa på Nordstrand i Oslo og sette pengene på en fryst konto til søsknenes spektakulære bedragerisak er avgjort. Ulovligheter på eiendommen kan skape trøbbel for salget.»

Oppslaget var illustrert med bilde av villaen, samt et innfelt bilde av legen med samme bildetekst som i oppslaget 21. januar. Artikkelen ble også publisert på nett.

 

KLAGEN:

Klager er omtalte lege, Mamad Adar, som mener DN har brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Han peker på følgende:

  • 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger
  • 4.1, om saklighet og omtanke
  • 4.3, om respekt for privatliv
  • 4.4, om dekning for titler
  • 4.5, om forhåndsdom
  • 4.7, om identifisering

Klager reagerer på at DN har omtalt han med navn og bilde, og at dette også er gjort på førstesiden, når avisen vet at han ikke er anklaget.

Klager skriver: «Saken er som den er. Amerikanske myndigheter har lagt beslag på eiendommer som kan knyttes til en sak som pågår i rettsvesenet der. Det kan være interessant nok, men her har DN krydret saken ved å bruke bilde og tittel av en mannlig overlege, dessuten med fullt navn. Dette uten at jeg, som flere ganger nevnt i saken, er siktet i denne saken. Ved å nevne mitt utenlandske navn, navnebytter, samt utlegging av min økonomi før 2016, langt på vei insinuerer at jeg er skyldig. Dette har de ikke noe belegg for å gjøre.»

Etter klagers mening har DN ødelagt hans troverdighet gjennom publiseringene. Klager anfører: «En troverdighet jeg har jobbet for i over 30 år av mitt liv. Denne saken kunne ha blitt skrevet og belyst uten at det hadde vært nødvendig å navngi meg og sette bildet mitt på forsiden.»

Når det gjelder den oppfølgende artikkelen, innvender klager også at påstanden om ulovligheter på eiendommen er uriktig, og at publiseringen av påstanden har økonomiske konsekvenser for ham.


TILSVARSRUNDEN:

Dagens Næringsliv (DN) mener de påklagede artiklene er av «stor allmenn interesse og klart innenfor rammen av Vær Varsom-plakatens [punkt] 1.4».

DN viser til at den omtalte saken handler om alvorlige anklager: «Amerikansk politi anklager de tiltalte for grovt bedrageri av et sjeldent høyt beløp, og mener pengene er forsøkt hvitvasket gjennom eiendomstransaksjoner, blant annet i Norge. Dette er forhold av stor offentlig interesse og de tiltalte er identifisert.»

Når det gjelder den oppfølgende artikkelen, viser DN til amerikanske rettsdokumenter som skal vise «at Adar frivillig hadde gått med på å selge villaen, og sette pengene på en fryst konto – inntil bedragerisaken i USA blir avgjort». DN mener dette i seg selv var et nyhetspoeng av allmenn interesse, men tilføyer: «Hvis retten finner det bevist at Qualcomm ble utsatt for et grovt bedrageri, og at deler av utbyttet ble investert i det norske eiendomsmarkedet, vil Adars eiendommer inndras til fordel for offeret i saken. Etter DNs syn har det offentlig interesse å vise frem hvordan de ulovlige tiltakene kan få konsekvenser for hvor mye amerikanske myndigheter klarer å inndra.»

DN anfører også at «pågående ulovlighetssaker [er] registrert på eiendommen», og avviser at det skulle foreligge brudd på VVP 3.2, 4.1, 4.3 eller 4.4 i denne sammenheng.

Hva gjelder identifiseringen av klager, opplyser DN at redaksjonen hadde grundige diskusjoner om dette før publisering: «Mens hans to søsken er tiltalt, er ikke Adar anklaget for å være med på det påståtte bedrageriet. Politiets beslag er et såkalt tredjemannsbeslag. Det innebærer at Adar risikerer at eiendommene blir inndratt, selv om han ikke er siktet i saken. Til tross for dette, er det gode argumenter å identifisere ham. Amerikanske myndigheter mener at pengene han har brukt på eiendomsinvesteringer stammer [fra] utbytte etter svært alvorlig økonomisk kriminalitet, jf. VVP 4.7 om at identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov, blant annet ved alvorlig kriminalitet.»

DN viser også til at avisen i flere år, og gjennom flere artikler (se vedlegg, sekr. anm.), har «forsøkt å finne ut hvordan en lege ved Lovisenberg kan kjøpe eiendommer for over 100 millioner kroner». Blant annet omtalte DN klager med fullt navn og bilde i 2017, da de publiserte at han hadde handlet luksuseiendommer, samtidig som han ifølge skattelistene ikke hadde formue eller næringsvirksomhet som kunne forklare kjøpene. Også i 2019 omtalte DN legen med navn og bilde, etter at han hadde solgt flere eiendommer, og også skiftet navn flere ganger. Klager ville ikke snakke om finansieringen eller navnebyttene den gang.

Slik DN ser det, har klager selv «bidratt til at et legitimt spørsmål har blitt stående ubesvart». DN fortsetter: «Når svaret, ifølge både amerikanske myndigheter og norske domstoler, nå ser ut til å foreligge, ville det vært spesielt å avidentifisere legen i den oppfølgende dekningen fra DNs side.»

For øvrig påpeker DN det som viktig at klager ikke er omtalt som mistenkt eller siktet i denne sammenheng, og DN er også sterkt uenig i at avisen har insinuert at han er skyldig.

Etter DNs mening har avisen «snarere bestrebet seg på å understreke for leserne at han ikke er anklaget for å ha vært med på det påståtte bedrageriet». DN viser til at dette kommer frem «både på forsiden av papiravisen, i bildetekstene, høyt oppe i brødteksten og flere steder i de innklagde artiklene».

DN uttrykker samtidig forståelse for at det er belastende for klager å bli omtalt i forbindelse med saken mot hans søsken. DN mener samtidig å ha tatt nødvendige forbehold, og avviser brudd på god presseskikk.


Klager
mener det er grunnleggende «å respektere personvernet til enkeltpersoner og å søke samtykke før man publiserer navn og bilder». Han skriver: «Dette prinsippet gjelder spesielt når man omtaler personer som ikke er offentlige personer eller på annen måte har valgt å søke offentlighet.» Klager påpeker at han ikke har søkt offentlighet.

Slik klager ser det, kan denne typen identifiserende omtale «føre til at personen utsettes for uønsket oppmerksomhet eller stigmatisering». Han mener også DN har utvist mangel på kritisk sans og blikk, og at DN klart har brutt god presseskikk.


DN
mener klager er en vesentlig eiendomsinvestor i Oslo og at han derfor må tåle offentlighet om sin virksomhet. Avisen skriver: «At Adar ikke har søkt offentlighet oppmerksomhet endrer ikke vurderingen av identifiseringsspørsmålet. Den innklagede dokumentaren beskriver et sjeldent stort bedrageri i milliardklassen. Ifølge amerikanske myndigheter har Adar fått overført 12 millioner dollar etter det omtalte salget, og disse er investert i en rekke luksuseiendommer i Oslo. At Økokrim har tatt beslag i flere av dem er offentlig informasjon. Etter DNs syn har dette stor offentlig interesse.»

 

Dagens Næringsliv brøt ikke god presseskikk

Dagens Næringsliv (DN) gikk fri for å ha omtalt en lege med navn og bilde i forbindelse med et påstått bedrageri i USA. Pressens Faglige Utvalg (PFU) vektla at det kom klart frem at legen ikke var anklaget i bedragerisaken. PFU mente at det også var relevant å omtale legen med navn og bilde i lys av DNs tidligere dekning knyttet til legens eiendomskjøp.

Dagens Næringsliv (DN) skrev i januar 2023 at FBI mener at millioner brukt på eiendomskjøp i Norge, kan stamme fra et påstått bedrageri i USA. Det kom frem at det var tatt beslag i to luksuseiendommer eid av en navngitt lege, som er bror til den hovedtiltalte i bedragerisaken.

Klager:
Den omtalte legen reagerte på at DN omtalte ham med fullt navn og bilde, ikke minst på førstesiden. Klager påpekte at han ikke er anklaget i bedragerisaken, at han aldri har søkt offentlighet, og at det ikke var nødvendig å identifisere ham. Klager anførte også at denne typen identifiserende omtale kan føre til at man «utsettes for uønsket oppmerksomhet eller stigmatisering». Videre reagerte klager på at DN omtalte hans tidligere navnebytter. Slik klager så det, insinuerte DN gjennom sin fremstilling at han er skyldig, uten at det finnes noe belegg for det. Etter klagers mening har DN ødelagt den troverdighet han har jobbet for i over 30 år. For øvrig anførte klager at en påstand om ulovligheter på den ene eiendommen det er tatt beslag i, er uriktig.

Mediet:
Dagens Næringsliv mente å ha omtalt forhold av stor offentlig interesse, og avviste at det var publisert feil. Avisen viste til at det var registrert tiltak som ikke var godkjent på den omtalte eiendommen. Slik DN så det, var det også berettiget å identifisere klager. DN omtalte klager med navn og bilde i tidligere artikler, da DN forsøkte å finne ut hvordan legen kunne kjøpe eiendommer for over 100 millioner kroner, uten at han ifølge skattelistene hadde formue eller næringsvirksomhet som kunne forklare kjøpene. Slik DN så det, ville det vært spesielt å «avidentifisere» legen i den oppfølgende dekningen. Etter DNs syn er klager også en vesentlig eiendomsinvestor i Oslo som må tåle offentlighet om sin virksomhet. DN avviste at avisen har insinuert noen form for skyld, og mente derimot å ha understreket at legen ikke er anklaget for å ha vært med på det påståtte bedrageriet.

 

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) finner, ut fra de foreliggende saksdokumentene, ikke grunnlag for at DN har publisert uriktige opplysninger, og at omtalen av ulovligheter på den ene eiendommen skulle være i strid med punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Utvalget merker seg at DN henviser til flere relevante kilder, som Plan- og bygningsetaten, Byutviklingsutvalget og Statsforvalteren i Oslo og Viken. Utvalget noterer seg også at klager har fått anledning til å uttale seg om forholdene gjennom sin advokat.

Ingen anklager om skyld
Videre konstaterer utvalget at klagers navn og bilde ble brukt i DNs hovedoppslag, som vinklet på FBI-jakt og påstander om et stort bedrageri, det vil si både straffbare og sterkt klanderverdige forhold. PFU har forståelse for at det oppleves rammende å få sitt navn og bilde knyttet til en slik sak man ikke er anklaget for.

I dette tilfellet merker utvalget seg samtidig at det går frem av både bildeteksten på førstesiden og flere steder i selve omtalen, at klager ikke er anklaget for det påståtte bedrageriet, og at han slik sett ikke knyttes direkte til de klanderverdige forholdene. Utvalget mener at denne tydeliggjøringen av at klager ikke er mistenkt for noe, er sentral og må vektlegges i den presseetiske vurderingen, og at DN derfor ikke har forhåndsdømt klager, jf. VVP 4.5.

Presseetisk akseptabel bildebruk og navngivning
På generelt grunnlag minner utvalget om at det finnes ulike måter å identifisere på, og at det er viktig at mediene vurderer når og hvordan omtalte skal omtales.

Selv om DN kunne omtalt den aktuelle saken uten å avbilde og navngi klager, kommer utvalget til at fremstillingen verken er i strid med VVP 4.1, om saklighet og omtanke, eller VVP 4.7, om identifisering. Utvalget viser igjen til hvordan DN gjennom publiseringen har understreket at klager ikke er anklaget for det påståtte bedrageriet.

Eiendomskjøp er offentlig informasjon
Slik utvalget ser det, var det også relevant å omtale klager med navn og bilde i lys av DNs tidligere dekning knyttet til klagers eiendomskjøp og -salg. Utvalget merker seg at det også fremgår av DNs omtale at de aktuelle eiendommene eies av klagers selskap, og utvalget er enig med DN i at klager må akseptere søkelys på virksomheten. For øvrig minner utvalget om at omsetning av eiendom heller ikke er et privat anliggende, og at omtalen således heller ikke rammes av VVP 4.3.

Dagens Næringsliv har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 29. mars 2023

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård,
Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim, Asle Toje