Bård Misund, Ragnar Tveterås og Petter Osmundsen mot Verdens Gang

PFU-sak 009/20


SAMMENDRAG:

Verdens Gang (VG) publiserte fredag 15. november 2019 en artikkel skrevet av en E24-journalist, med tittelen «Professorene som kritiserte innføring av ny lakseskatt: SPONSET AV NÆRINGEN». Publiseringen var illustrert med mindre portrettbilder av professorene – Petter Osmundsen, Bård Misund og Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavangerinnfelt i et bilde fra et foredlingsanlegg. I ingressen sto det:

«I en rekke kronikker advarte professorer mot forslaget om ekstraskatt på laksebransjen. Men de opplyste ikke om at forskningen var betalt av laksenæringen: – En glipp, sier professor.»

I brødteksten ble det henvist til debatten om «fordelingen av laksemilliardene bør endres ved en hardere beskatning», og at et flertall i Havbruksskatteutvalget i en fersk rapport støtter «innføring av grunnrenteskatt på 40 prosent på havbruksnæringen». Videre het det:

«Professorene Bård Misund, Ragnar Tveterås og Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger (UiS) har i en rekke kronikker og intervjuer det siste året uttalt seg negativt om konsekvensene av innretningen på en slik ekstraskatt.
Samtidig ledet de et prosjekt betalt av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) til 3,3 millioner kroner.
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering finansieres 100 prosent av sjømatnæringen.»

Det ble henvist til FHFs nettsider der det finnes en liste over arbeid som er gjort, blant annet kronikker som er publisert:

«Professorene opplyser ikke om at de er sponset av FHF i de fleste av sine kronikker.»   

Under mellomtittelen «- Ikke kjøpt og betalt» uttalte professorene seg:

«– Vi er ikke kjøpt og betalt. Vi skriver kronikker på grunnlag av vår forskning, men jeg forstår at noen mener dette burde blitt opplyst, sier Tveterås til E24.
Han er tydelig på at oppdraget ikke har farget hans konklusjoner, men mener at det heller har påvirket mengden arbeid som er utført. Professoren har forsket på temaet i 20 år, og har ikke skiftet syn etter prosjektdeltagelsen hos FHF.
Osmundsen sier til E24 at de burde ha vært flinkere til å opplyse om binding og finansiering. Han legger til at de også har hatt finansiering via Forskningsrådet i denne perioden, men at ingen av partene har lagt seg opp i arbeidet.
– Vi har ikke vært flinke nok til å opplyse om binding og finansiering, det er noe vi burde vært bedre på, sier Osmundsen.
E24 har også vært i kontakt med Bård Misund, som er leder for prosjektet, men han ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer.»

Det ble videre opplyst at professorene har kommet til at de skal «være enda tydeligere på finansieringen i fremtiden», at de «beklager at finansieringen ikke har vært oppgitt, men at det ikke bevisst har blitt holdt skjult».

I tilknytning til nyhetsartikkelen ble det også publisert en kommentarartikkel signert avisens politiske kommentator. Kommentaren hadde tittelen «Fishy business» og i ingressen sto det:

«Når viktige premissleverandører i debatten om lakseskatt unngår å opplyse om at forskningen deres er sponset av sjømatnæringen, er det ikke rart at folk mister tillit.»

Videre skrev kommentatoren:

«Tre professorer har i en rekke kronikker og medieoppslag rundt om i landets aviser fortalt hvorfor lakseskatt er uheldig. En slik skatt truer verdiskaping og aktivitet langs kysten, har vært deres mantra. Det de ikke har vært like ivrige etter å formidle, er at de er finansiert av næringen selv. E24 har avslørt at professorene ved Universitetet i Stavanger har ledet er prosjekt som har fått 3,3 millioner kroner i støtte fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. En del av oppdraget deres er å spre det glade budskap.

  En glipp, er svaret på hvorfor de ikke opplyser om bindinger og finansiering. De hevder selv at deres konklusjoner på ingen måte er farget av oppdraget. De avviser på det sterkeste å være ‘kjøpt og betalt’. Det er nesten så man ikke vet om man skal le eller gråte over slik tale fra så høyt utdannede folk.
Om det er en glipp, så er det en usedvanlig vellykket glipp. Når man leser en fagartikkel fra en professor, så gjør det enorm forskjell for mottageren om det framstår som uavhengig forskning eller om forskningen er sponset. Oppdragsforskning er normalt, og ikke nødvendigvis ‘gal’ forskning. Men det må heller ikke fremstilles som noe annet.»

 

 

KLAGEN:

Klager er de omtalte professorene, som mener VG (og E24, se sak 008/20) har brutt flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Det vises til:

  • VVP 3.2: Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.
  • VVP 3.7: Pressen har plikt å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser.
  • VVP 4.1: Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
  • VVP 4.4: Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.
  • VVP 4.13: Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig
  • VVP 4.14: De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.
  • VVP 4.15: De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling.

Klagerne opplyser å ha blitt kontaktet av E24s journalist før publisering, men mener at deres argumenter ikke kom med: «I samtale med [journalist] Knudsen 12. november og i vedlagte e-post (vedlegg 6) presiserte Osmundsen at finansiering også var presisert i flere medier, at oppgitt finansiering to ganger var blitt kuttet på desken, og at når opplysning om finansiering ikke ble nevnt i noen tilfeller så var ikke dette bevisst fra vår side. I vedlagte e-post til henne samme dag kl. 15:04 gjentok Osmundsen det poenget: ’Vi har ikke vært tilstrekkelig bevisste på dette og skal bli bedre, men det har ikke vært et bevisst forsøk på å holde dette skjult’. I e-post fra Knudsen til Osmundsen 12. november 15:22 (vedlegg 7) skriver hun som første punkt følgende: ’Takk, jeg tar med det du skriver ovenfor at det ikke har vært bevisst’.» Klagerne reagerer på at Osmundsen likevel ikke ble sitert på dette.

Videre mener klagerne at omtalen av hvordan deres forskning om havbruksskatt er finansiert, også er mangelfull og feilaktig presentert.

Klagerne skriver: «Forskningen er finansiert av både FHF og Norges Forskningsråds program SKATT (NFR). I samtaler med Tveterås og Osmundsen fikk journalist i E24, Camilla Knudsen, opplyst at vi i vår forskning på havbrukskatt, i tillegg til finansiering fra FHF, også hadde (…) finansiering fra Finansdepartementet. I e-post til Knudsen (12.11 15:30, vedlegg 7) der Osmundsen kommenterte sitatene, presiserte han som eneste tilleggspunkt følgende: ’Dette må være med: Det er veldig viktig at du får fram at vi også har hatt finansiering fra NFR Skatt, finansiert av Finansdepartementet.’» Klager understreker at NFR Skatt i sin helhet er finansiert med midler fra Finansdepartementet, men at det som kom med i publiseringen var at de i perioden også hadde hatt finansiering via Forskningsrådet. Slik klager ser det, har avisen dermed underslått vesentlig informasjon, opplysninger som ville svekket vinklingen.

Klagerne forklarer også hvorfor det er feil når det påstås at de er finansiert fra laksenæringen: «Den andre finansieringskilden til prosjektet vårt er Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, FHF. FHF er eid av Nærings- og Fiskeridepartementet. Det er staten som krever inn en særskatt fra sjømatnæringene og som deler ut midlene. Dette er altså ikke finansiering fra laksenæringen (…) Riktig framstilling vil altså [være] (…) at vi hadde midler fra forskningsprogram finansiert av det statlige aksjeselskapet Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering eid av Nærings- og Fiskeridepartementet og NFR Skatt finansiert av Finansdepartementet; de to berørte departementene.»

Klagerne opplyser å ha tatt kontakt med E24s journalist etter publisering angående manglene, og at de da ble tilbudt tilsvar. Et tillegg ble lagt til i E24s nettartikkel samme dag som denne ble publisert (14.11.2019), og de fikk også publisert en kronikk hos E24 (se sak 008/20, sekr. anm.). Klagerne påpeker at VG imidlertid ikke fikk med noe av dette i sin publisering 15.11.2019.

Etter klagernes mening innebærer de anførte manglene at mange vil få inntrykk av at de aldri har oppgitt finansiering og systematisk forsøkt å holde finansieringen skjult. Ifølge klagerne førte dette til svært kritiske kommentarartikler også i andre aviser, på feilaktig grunnlag.

Videre anfører klagerne at det heller ikke er dekning for tittel og ingress når det påstås at de var sponset av laksenæringen, og at fremstillingen derfor også er usaklig.

Når det gjelder kommentaren i VG, reagerer klagerne spesielt på formuleringen om at «E24 har avslørt». Klagerne skriver: «VG har ikke dekning for at E24 har avslørt finansieringen i artikkelen 14. november 2019. Finansieringen og detaljer har vært offentlig tilgjengelig på nett siden slutten av 2018 i FHFs prosjektdatabase. E24 henviser (med hyperlink) også til denne prosjektdatabasen i sitt oppslag (vedlegg 1). Finansieringen har også vært presisert i en rekke presentasjoner i åpne fora, i Havbrukskatteutvalgets rapport (NOU 2019:1810), og i medieoppslag (vedlegg 9), første gang 17. januar 2019 (vedlegg 10).»

Oppsummert mener klagerne at de i praksis ikke har fått samtidig imøtegåelse og tilstrekkelig mulighet for å ta til motmæle (jf. VVP 4.14 og 4.15), at viktige momenter som kunne opplyst saken er bevisst underslått (jf. VVP 3.2, 3.7 og 4.1), og at det er gått lenger enn det er dekning for i tittel og ingress (jf. 4.4).

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

 

TILSVARSRUNDEN:

VG avviser å ha brutt god presseskikk i denne saken, og mener det er «noe vanskelig å forstå utgangspunktet for klagen». VG skriver: «VG og klagerne er nemlig enige om fakta i saken. Attpåtil erkjenner både professorene og deres overordnede at man burde opplyst om bindinger til FHF i kronikker om grunnrenteskatt. Det foreligger ingen opplysninger som rokker ved hovedpoengene i E24 og VGs dekning. Hele den journalistiske prosessen var ryddig, åpen og saklig.»

Slik VG ser det, er kjernen i uenigheten mellom partene knyttet til vurderingen av sakens alvor: «Professorene mener det er en bagatell at de ikke opplyste om bindinger. Saken har fått for mye oppmerksomhet, synes de, og konsekvensen av E24s omtale har blitt at offentligheten stiller spørsmål ved UiS-professorenes bidrag i lakseskatt-debatten. Det opplever Misund, Osmundsen og Tveterås som urettferdig. VGs innfallsvinkel er en annen. De tre forskerne har vært premissleverandører i en offentlig debatt. Spørsmålet om lakseskatt handler om samfunnets forvaltning av felles ressurser. Når oljealderen går mot slutten, vil de marine næringene bli enda viktigere. Fagpersoner som engasjerer seg med tyngde i ordskiftet om sentrale samfunnsspørsmål, må være forberedt at mediene kartlegger og omtaler bindinger som er være relevante for publikum.»

VG opplyser at finansieringskildene er avgjørende: «For mens et stort flertall har tillit til forskning som er finansiert av internasjonale forskningsprogrammer eller offentlige etater, uttrykker bare 3 av 10 tillit til forskning finansiert av næringslivet.» Etter VGs mening var det derfor i tråd med pressens samfunnsrolle å sette søkelys på temaet.

Etter VGs mening er det presseetiske spørsmålet her knyttet til hvorvidt klagerne unnlot å nevne sine økonomiske bindinger, og om det er faktiske feil i publiseringen, samt om klagerne har fått samtidig imøtegåelse.

VG mener klagerne ikke har påvist feil verken i påklaget nyhets- eller kommentarartikkel, og at det derfor heller ikke har vært noe å beklage eller korrigere.

Videre mener VG at omtalen er faktabasert og nøktern, og derfor «ikke i nærheten av å bryte med punkt 4.1».

Slik VG ser det, er det også dekning for tittel og ingress: «Det gis en presis gjengivelse av faktum slik beskrevet i brødteksten. Misund, Ottosen og Tveterås har i kronikker kritisert forslaget om å innføre grunnrenteskatt. De driver oppdragsforskning på vegne av havbruksnæringen. Ifølge Tveterås var det ‘en glipp’ at professorene ikke opplyste om den økonomiske bindingen.»

VG karakteriserer videre klagernes argumentasjon i denne sammenheng som «tålelegging», og skriver: «FHF er fullt ut finansiert av sjømatnæringen og formålet er å styrke næringen. Første setning på hjemmesiden lyder ‘FHF forvalter sjømatnæringens felles investering i FoU som skal bidra til bærekraftig verdiskaping og vekst i næringen.’» VG viser også til formuleringer i handlingsplanen «som slår fast at FHF er et organ for norske oppdrettere» (se sitater gjengitt på side 3 i VGs tilsvar, sekr. anm.).

VG skriver også: «Vi kan også nevne at FHFs styre består av representanter for næringen. Rådgivende faggrupper består av næringsrepresentanter. Forskningsprosjekter er bredt forankret i næringen. Dette er ikke VGs formuleringer, men FHFs egne. Det er hevet over enhver tvil at forskerteamets arbeid ble sponset av oppdrettsnæringen gjennom FHF.»

Videre mener VG at klagerne har fått samtidig imøtegåelse: «Både Tveterås og Ottosen fikk anledning til å i svare på sterke beskyldninger om faktiske opplysninger. Misund frasa seg retten til samtidig imøtegåelse. Intervjuet ble gjennomført per telefon. Forskerne fikk sitatsjekk. Alle deres vesentlige poenger er tatt med i artikkelen. Tveterås presiserer at han skriver kronikker basert på egen forskning, at oppdraget verken påvirket hans meninger eller arbeidsmengde. Han er sitert på at forskerne ikke hadde noe å skjule. Osmundsen erkjenner at de ikke har vært flinke nok til å opplyse om ‘binding og finansiering’. Osmundsen og Tveterås får støtte av sin overordnede. Dekan Ola Kvaløy presiserer at det ikke er tvil om forskernes uavhengighet. Selv om også han mener at finansieringskilden burde vært opplyst, presiserer han at informasjonen ikke bevisst ble holdt skjult.»

VG påpeker at det av brødteksten også fremgår «at mangel på åpenhet gjelder ‘de fleste’, ikke alle, kronikker.» Det kommer også frem at klagerne hadde mottatt midler fra Forskningsrådet.

VG tilføyer: «Det er mange som ønsker omfangsrike svar på trykk når de omtales i mediene, men retten til samtidig imøtegåelse gir ikke rett til å redigere, jfr. VVPs punkt 3.3 og 3.8. Vår vurdering er at alle relevante poenger fra forskerne ble publisert i den innklagede artikkelen. Innholdet i de mange vedleggene til PFU-klagen endrer ikke sakens faktum.»

For øvrig kan VG ikke se at klagerne har bedt om å få noe tilsvar på i VG: «Det har oss bekjent ikke vært kontakt mellom forskerne og VG-redaksjonen etter at E24-artikkelen og kommentaren ‘Fishy business’ ble publisert i november 2019. (…) Vår første kontakt med Ottosen, Tveterås og Misund skjedde i forbindelse med PFU-klagen. VG tilbød da professorene spalteplass. De avslo tilbudet.»

 

 

Klagerne fastholder at VGs omtale er basert på «villedende overskrifter», «misforståelser av temaet og feilaktig forenkling».

Klagerne skriver: «VGs tilsvar fra ansvarlig redaktør Gard Steiro bærer i likhet med medieoppslagene på E24/VG sterkt preg av å bygge opp under et narrativ som forteller at det oppdrettsstyrte FHF delte ut midler til forskere for et oppdrag hvor hensikten var å undergrave arbeidet med å utrede / innføre en grunnrenteskatt for havbruksnæringen. Det fremstilles slik at vi hadde en plan for [å] spre argumentasjon og advare mot innføringen av en grunnrenteskatt. Dette er en fremstilling som selger aviser, men er svært tendensiøs og feil. Lakseskatt er et tema som er kontroversielt og preget av konflikter. Vi er ikke de eneste som er blitt beskyldt for korrupsjon og for å ha jobbet på vegne av lakselobbyen. (…) VG påstår at vi ikke har påvist noen feil i oppslagene. Dette er ikke riktig. Vi har funnet mange feil, og disse blir omtalt i vårt tilsvar under.»

For det første påpeker klagerne at det er flere grunner til at finansiering ikke kom frem i mediesaker, og at VG/E24 ikke fikk frem dette: «Utvilsomt burde alle mediesaker vi var involvert i om lakseskatt hatt omtale om vår finansiering, både fra NFR SKATT og FHF. Vi bestrider ikke at E24/VG hadde grunnlag for å omtale dette, tvert imot, vi er enig i at det har offentlighetens interesse. Imidlertid kan det være flere grunner til at informasjon om finansiering ikke kom med i en del oppslag. I en rekke av sakene skyldtes dette uoppmerksomhet fra vår side, noe vi har beklaget. Andre grunner er at vi har oppgitt finansiering, men mediene har ikke trykket denne informasjonen. En tredje årsak er at noen av omtalene var i forbindelse med presentasjoner hvor vi hadde oppgitt finansiering i presentasjonen, men der journalisten som satt i salen og hørte på ikke har tatt med denne informasjonen i det endelige produktet. (…) Mediene har åpenbart også en rolle å spille i formidlingen av finansiering av forskning, noe E24/VG utelater fra sine fremstillinger. (…) Det er ubegripelig at E24/VG ikke tok dette med i oppslagene sine. Den eneste grunnen vi ser er at det ikke passet inn i narrativet som E24/VG på forhånd hadde bestemt seg for å bruke.»

Et annet moment klagerne anfører er feil, er fremstillingen av at de har advart mot lakseskatt. Klagerne påpeker at de kun har kritisert innretningen, og skriver: «I overskriften ’Professorer kritiserte lakseskatt – var sponset av næringen’ får leserne det inntrykk at vi er mot innføring av ekstra beskatning av havbruk. ‘Lakseskatt’ er en vid og generell betegnelse som utvilsomt dekker alle former for ekstrabeskatning av laks. Dette går både på det rent språklige og folks oppfatning av ordet. Hvis man leser avisoppslag og kommentarartikler basert på E24/VG-oppslagene er det tydelig at det er denne oppfatningen andre journalister sitter igjen med. I tilsvaret fra VG bekrefter redaktøren at det er dette de legger til grunn i alle sine oppslag i saken: ’Like ubestridt er artikkelens kjerne: Forskerne opplyste ikke om finansieringen i flere kronikker der de advarte mot lakseskatt.’ Dette er faktafeil. Vi advarer ikke mot innføring av lakseskatt. Tvert imot, vi har flere ganger argumentert for å innføre en lakseskatt. Eksempelvis i en kronikk i DN i mars 2019 er vi veldig tydelig på dette (…).»

Det tredje forholdet klagerne påpeker er feilaktig fremstilt, er at midler fra FHF beskrives som «sponsing fra laksenæringen». Klagerne skriver: «VG forsøker å definere forskningsmidler fra FHF som ‘oppdragsforskning på vegne av oppdrettsnæringen’. Redaktør Gard Steiro presenterer noen sitater fra FHFs dokumenter uten å gi noen kontekst eller utdypende forklaring. Dette brukes som bevis for at ‘FHF er et organ for norske oppdrettere’. Dette er faktafeil (…) Det er en del misforståelser rundt FHF, men det er allikevel et udiskutabelt faktum at forskningsmidler fra FHF er kategorisert som offentlige midler.»

Klagerne skriver også: «Det er riktig (…) at FHF er 100% finansiert av sjømatnæringen (altså ikke bare av oppdrett). De utelater bevisst å skrive at dette skjer gjennom en lovpålagt, statlig FoU-avgift og forvaltes av et statseid aksjeselskap. Midler som er innhentet av det offentlige og forvaltes av det offentlige er per definisjon offentlige forskningsmidler. Det er faktafeil å antyde at dette er privat finansiering. (…) Påstanden fra VG om at ‘FHF er et organ for norske oppdrettere’ er en konspiratorisk fremstilling, men som brukes for å bygge opp under det valgte narrativet.»

Videre bekrefter klagerne at det er riktig at sjømatnæringen kan påvirke hvilke områder FHF skal satse på. Klagerne opplyser imidlertid: «FHF har et styre hvor staten, gjennom Nærings- og Fiskeridepartementet, oppnevner medlemmer. Dette styret har ingen innflytelse på hvilke konkrete prosjekter som FHF tildeler forskningsmidler til, men har kun en overordnet strategisk rolle. Det er administrasjonen, som utelukkende er statsansatte, som lyser ut forskningsmidler, vurderer forskningssøknader, og som tildeler forskningsmidler. Sjømatnæringen er ikke involvert i denne prosessen[.]»

Klagerne påpeker dessuten: «Når E24/VG ikke er presise i beskrivelsene av de faktiske forhold, men utelater sentral informasjon, så skaper de et inntrykk av at oppdrettsnæringen bestemmer hvilke forskningsprosjekter som mottar bevilgning.»

Slik klagerne ser det, mistenkeliggjør VG «at sjømatbedrifter har en rådgivende rolle i prioriteringene av satsningsområder», noe som ifølge klagerne er «normal praksis både for FHF og Norges Forskningsråd». I et forsøk på å klargjøre «næringsaktørers (brukeres) roller i forskningsfinansiering» har klagerne laget en oversikt dette (se tilsvaret, s. 4, sekr. anm.).

Et fjerde moment klagerne reagerer på, er hvordan forskningsformidlingsplanen omtales «som en plan for å spre argumenter mot en lakseskatt». Klagerne innvender at det er feil og viser til den konkrete utlysningsteksten.

Videre skriver klagerne: «Når det gjelder kommunikasjon av forskningsresultater så virker det som at VG ikke har satt seg tilstrekkelig inn i de kravene som stilles til forskere når det gjelder forskningsformidling, herunder fra Norges Forskningsråd (NFR). (…) Forskningssøknader til NFR uten formidlingsplaner vil ikke bli behandlet.»

Når det gjelder innholdet i deres søknad, opplyser klagerne dessuten at de har fulgt vanlige krav, brukt standard formuleringer og beskrevet vanlig forskningsformidling: «E24/VGs selektive valg av setninger fra denne beskrivelsen vinkles på en slik måte at leseren sitter igjen med et inntrykk av at prosjektet ’skulle spre argumentasjon i mediene’. Igjen dokumenteres en tendensiøs fremstilling i E24/VGs oppslag. Elementer som kan gi kontekst og opplyse saken ble bevisst utelatt. Det er sterkt betenkelig at E24/VG mistenkeliggjør ordinære formidlingsplaner. De har ikke påvist at vår formidlingsplan avviker fra det som er innenfor det om betraktes som normale formidlingsplaner. Det kan ellers være verd å påpeke at E24/VG ikke kommenterer andre deler av vår prosjektsøknad. Den er av et helt faglig format.»

For det femte innvender klagerne at sjømatnæringen ikke er ensbetydende med laksenæringen: «I FHFs omtale av ‘næringen’ i sine dokumenter og nettsted menes sjømatnæringen, ikke laksenæringen. Sjømatnæringen består av kystfiskere, havfiskere, fiskeindustri, marin ingrediensindustri og oppdrett (havbruk). (…) FoU-avgiften som finansiering forskningen i regi av FHF kommer fra eksport av all sjømat (…) FoU-avgiften betales derfor også av andre enn kun lakseoppdrettere. Avgiften ilegges også på eksportleddet, gjerne på eksportører som er andre selskaper enn de som driver med oppdrett og som potensielt skal ilegges en grunnrenteskatt. (…) Styret i FHF består heller ikke kun av oppdrettsnæringen. Også representanter fra fiskeri og andre sjømatselskaper sitter i det statlige oppnevnte styret.»

Slik klagerne ser det, er det derfor åpenbart feil å sette likhetstegn mellom sjømatnæringen og laksenæringen, og å omtale finansiering fra FHF som «sponsing av laksenæringen».

For øvrig, når det gjelder påstanden om at klagerne ikke har uttrykt ønske om tilsvar i VG, innvender klagerne: «VG og E24 har et tett redaksjonelt samarbeid. (…) Det er journalisten, som også skrev sak med egen byline i VG, som har vært vårt naturlige kontaktpunkt. Når vi klager til en journalist som har hatt identisk sak i to media med stoffutvekslingsavtale, forventer vi at klagen dekker begge media. Vi må legge til grunn at det er kommunikasjon mellom redaksjonene i to media som samarbeider om redaksjonelt innhold. (…) Det fremstår som usannsynlig at E24-journalisten ikke ga VG-redaksjonen beskjed om korrigeringer i den opprinnelige artikkelen eller om tilsvaret, når samme oppslag på Sysla, skrevet av samme journalist, har fått med korrigeringene nederst i artikkelen (…)»

Når det gjelder opplysninger som ikke kom med i publiseringen, bemerker klagerne at de i ettertid forsto at utelatelsene skyldtes at saken også skulle publiseres i VG, altså at det skyldtes plassbegrensningen på papir. Klagerne skriver: «Dette forklarer nok den skarpe vinklingen på saken og uvilje til å modifisere denne. Om man justerer på fakta i bare en av dimensjonene av hvem som hadde finansiert oss og hvilken skatt vi foreslo, ville antakelig oppslaget i VG uteblitt. Når det er knapt på plass må man, som alltid, sette av plass til samtidig tilsvar til personene som omtales. Det ble ikke gjort her.»

Klagerne står fast på at de i praksis ikke fikk samtidig imøtegåelse. Slik klagerne ser det, er det flere momenter de ikke ble konfrontert med.

Klagerne skriver: «Vi leser i tilsvarende saker i PFU-databasen at klagere ofte har fått oppslagene til gjennomlesning på forhånd. Vi fikk ingen slik behandling, slik at vi kunne gitt korrigerende kommentarer til journalisten. Heller ikke vesentlige påstander knyttet til vårt prosjekt fikk vi oppgitt, noe som representerer et grovt brudd på tilsvarsretten. Som et minimum måtte vi fått sett hvordan prosjektet ble beskrevet. Eksempler på feil som kunne bli rettet opp tidlig er:

– Feil fremstilling av finansieringen. Kun fokus på den ene av finansieringskildene

– Bruk av ‘sponset av laksenæring’

– Advarer mot grunnrenteskatt vs. kritisere innretningen på en grunnrenteskatt

– Bruk av sjømatnæring vs. oppdrettsnæring

– Plan om forskningsformidling er vanligvis et krav til forskningsøknader (eks. NFR)

– FHF satte ikke som krav/spesifiserte at vi skulle ha kontakt med media

Dette var nye ting for oss, og som journalisten aldri nevnte skulle med i mediesaken(e).»

Klagerne tilføyer: «Vi ble gitt lite informasjon om premissene for intervjuet og vinklingen på saken. Vi ble heller aldri fortalt at saken også skulle trykkes i VG. I stedet ble vi satt i en svært vanskelig situasjon med en mediesak som gikk viralt og svært vanskelig for oss å håndtere.»

Klagerne påpeker dessuten: «VG og E24 skriver mye om bindinger. Vi er selvsagt enige i at forskningsfinansiering kan komme med bindinger, men det er ikke tilfelle her. Ellers hadde vi ikke tatt oppdraget. Bindingene vil ofte ligge i mandatet. VG gjengir mandatet for vårt FHF-prosjekt (…) Her er ingen bindinger. Dette er en helt naturlig tilnærming til å vurdere særbeskatning av havbruk. Tanker her er jo nettopp man vil forsøke å dra inn ekstrabeskatning uten å gjøre skade på investeringer, sysselsetting m.v. Ut fra mandatet står vi helt fritt til å analysere grunnrenteskatt for havbruk på faglig grunn.»

Avslutningsvis skriver klagerne: «VG/E24 gjør et poeng av at de i et forsøk på minnelig ordning tilbød fri spalteplass i deres medier. Vi mener at saken er prinsipiell og bør vurderes av PFU. VG gjør et poeng av lav tillit til forskning finansiert av næringslivet eller det offentlige, mens Forskningsrådet peker på medienes rolle. Vi er enig med Forskningsrådets direktør, og mener derfor at saken bør prinsipielt behandles i PFU. Vi har også pekt på medienes rolle i å videreformidle forsøk på å oppgi finansering, som VG/E24 ikke tilstrekkelig adresserer, hverken i medieoppslagene eller i tilsvarene. I tillegg kan det være prinsipielle sider ved presseetikken som bør belyses knyttet til økende grad av stoffutveksling og redaksjonelt samarbeid, spesialisering (E24 som nav for næringslivsstoff i Schibsted), raskere spredning av oppslag og implikasjoner av feil som ikke blir raskt korrigert, i både det opprinnelige og senere medieoppslag.»

 

 

VG merker seg at klagerne i sitt tilsvar skriver følgende: «Utvilsomt burde alle mediesaker vi var involvert i om lakseskatt hatt omtale om vår finansiering, både fra NFR SKATT og FHF. Vi bestrider ikke at E24/VG hadde grunnlag for å omtale dette, tvert imot, vi er enig i at det har offentlighetens interesse. Imidlertid kan det være flere grunner til at informasjon om finansiering ikke kom med i en del oppslag. I en rekke av sakene skyldtes dette uoppmerksomhet fra vår side, noe vi har beklaget.»

Slik VG ser det, er dette «artikkelens kjerne oppsummert», og klagerne «bekrefter premisset for VGs omtale. De informerte ikke om sine finansieringskilder. Det burde de gjort, erkjenner de – og beklager. Forskerne mener selv feilene deres har offentlig interesse».

Videre avviser VG at klagerne ikke fikk samtidig imøtegåelse: «Vi forstår at forskerne ønsker at artikkelen skulle inneholdt mange andre poenger, men de hadde altså anledning til samtidig imøtegåelse, ikke full redigeringsrett. Når det gjelder kronikken E24 publiserte, ble den de facto aldri sendt til VG. Det foreligger åpenbart ikke brudd på punkt 4.15. Kronikken var for øvrig ikke en imøtegåelse av sterke påstander, men argumentasjon uten avgjørende betydning for den aktuelle artikkelen.»

VG konkluderer med å fastholde at avisen ikke har brutt god presseskikk.

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

VG publiserte i november 2019 en artikkel fra E24 med tittelen «Professorer som kritiserte innføring av ny lakseskatt: SPONSET AV NÆRINGEN». I ingressen sto det at professorene hadde publisert kronikker om forslaget til ekstraskatt på laksebransjen, uten å opplyse at forskningen var betalt av laksenæringen. I tilknytning til artikkelen ble det også publisert en kommentarartikkel skrevet av VGs politiske kommentator.

Klager er de tre omtalte professorene – Bård Misund, Petter Osmundsen og Ragnar Tveterås. De mener VG har gått lenger enn det er dekning for i tittel og ingress, at omtalen er feilaktig og mangelfull, og at de ikke fikk tilstrekkelig mulighet for å ta til motmæle. Dette fordi avisen utelot viktige deler av deres svar knyttet til hvordan forskningen har vært finansiert, og hvorfor informasjon om finanseringen ikke alltid har vært opplyst. De reagerer også på at det i kommentarartikkelen ble påstått at E24 «har avslørt» at de har fått midler fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansering (FHF). De påpeker at informasjonen aldri har vært skjult, og mener omtalen gir et feilaktig inntrykk av de aldri har oppgitt finansiering. De innvender også at de aldri har advart mot lakseskatt. Klagerne opplyser at de kontaktet E24 etter publisering om mangler i publiseringen, og at de fikk på et tilsvar i E24, men at ingenting av dette kom i VG.

VG avviser å ha brutt god presseskikk, og mener det var i tråd med pressens samfunnsrolle å sette søkelys på temaet. Slik VG ser det, har den journalistiske prosessen vært ryddig, åpen og saklig, og avisen kan ikke se at klagerne har påvist feil verken i påklaget nyhets- eller kommentarartikkel. VG mener omtalen er faktabasert og nøktern, og at det er dekning for både tittel og ingress. Det vises til at FHF fullt ut er finansiert av sjømatnæringen og at formålet er å styrke næringen. Slik VG ser det, har klagerne også fått samtidig imøtegåelse. VG mener alle klagernes vesentlige poenger er tatt med. For øvrig kan VG ikke se at klagerne har bedt om å få noe tilsvar på trykk i VG.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener VG var i sin fulle rett til å omtale at klagerne i flere kronikker ikke hadde opplyst om finanseringen av egen forskning. Utvalget mener også at mulige interessekonflikter i både næring og forskning har offentlig interesse.

Slik utvalget ser det, er det sentrale presseetiske spørsmålet her hvorvidt VG har gitt en riktig fremstilling av saken.

Når det gjelder formuleringen i kommentarartikkelen, kan utvalget forstå klagernes innvendinger. Samtidig konstaterer PFU at det handler om en meningsytring, der det må være stor takhøyde for sterke meninger og spisse formuleringer. Etter utvalgets mening må den påklagede formuleringen aksepteres.

VG har også spisset vinklingen i nyhetsartikkelen. Som utvalget har uttalt tidligere, må det være rom for forenkling i journalistikken, men den må ikke gå på bekostning av kravet til en korrekt fremstilling, jf. punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Vinklingen må derfor heller ikke gå lenger enn det er dekning for, jf. VVP 4.4.

Etter utvalgets mening måtte VG kunne skrive at forskerne var «sponset av næringen», og innsnevre omtalen i ingressen til «lakseskatt» og «laksenæringen», selv om sistnevnte er noe upresist. Utvalget merker seg også at det var noe upresist å skrive at klagerne kritiserte innføringen av skatten, ettersom det de kritiserer er innretningen på skatten.

Det utvalget imidlertid finner problematisk, er at VG underspilte det faktum at forskerne også hadde midler fra «den andre parten», Finansdepartementet. Slik utvalget ser det, bidro det til å gi et misvisende inntrykk av forskerne og forskningen.

Utvalget merker seg at klagerne før publisering påpekte at det måtte komme med at de har hatt finansiering fra «begge parter», og PFU minner om at mediene ikke bare skal gi kritiserte parter mulighet for å svare; innholdet i svarene må også gjengis på en dekkende måte. Slik utvalget ser det, handler utelatelsen her likevel ikke om manglende samtidig imøtegåelse (VVP 4.14), men om at saken ikke ble godt nok opplyst, jf. VVP 3.2. Utvalget noterer seg også at VG utelot et annet moment som var viktig for klagerne å få frem; at forskerne i noen tilfeller også hadde oppgitt finansieringskilder, men at mediene hadde kuttet opplysningene ved publisering. Utvalget ser at også dette kunne bidradd til mer balanse, da det teller til klagernes fordel.

Utvalget konstaterer at E24, som først publiserte saken, oppdaterte artikkelen med et tillegg fra klagerne. Der ble manglende opplysninger påpekt. Tillegget kom ikke med i VGs publisering. I motsetning til VG publiserte E24 dessuten et eget tilsvar fra klagerne.

PFU minner om at enhver redaksjon har et selvstendig ansvar for det som publiseres i eget medium, og kilder kan derfor ikke forvente å få tilsvar publisert i andre medier enn dem man har kontaktet. På generelt grunnlag mener utvalget at mediene likevel bør vurdere hvordan de bør følge opp artikler som er publisert gjennom stoffutvekslingsavtaler, blant annet med tanke på eventuelle korrigeringer som måtte komme. Feilaktige opplysninger skal som det heter i VVP 4.13 rettes. I dette påklagede tilfellet kommer utvalget imidlertid til at det kritikkverdige først og fremst handler om utelatelsen av relevante opplysninger, som bidro til å skape et misvisende inntrykk som rammer klagerne.

VG har opptrådt kritikkverdig på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 23. juni 2020

Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg, Nina Hernæs,
Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim

 

DISSENS:

Utvalgets mindretall registrerer at VG ikke hadde med opplysninger om at forskerne også hadde midler fra «den andre parten», Finansdepartementet. Mindretallet minner om VVP 3.2, om kontroll av opplysninger og kildebredde. Mindretallet ser at fremstillingen av forskerne og forskningen ble noe skjev, men mener medier må kunne velge seg en vinkel og et utsnitt av et sakskompleks. Det er ikke presseetisk påkrevd å opplyse om absolutt alle fakta i et bredt sakskompleks.

Etter en samlet vurdering mener utvalgets mindretall at VG ikke har brutt god presseskikk.

Anne Weider Aasen, Kristin Taraldsrud Hoff