Egil Remi Jensen mot Fædrelandsvennen
Fædrelandsvennen brakte tirsdag 12. desember 2000 en nyhetsartikkel med tittelen »Agder utvider mot øst?» . I ingressen står det:
»Agder Flekkefjords Tidende utreder spørsmålet om avisen skal utfordre Farsunds Avis i dens nærområde. Agder vurderer også å øke antall utgivelsesdager».
Ifølge »en ordknapp» disponent Sigve Flikka i Agder er dette bare »tanker omkring avisens interne strategiarbeid for årene som kommer». Han ønsker ikke å kommentere dette ytterligere. Agders redaktør, Kristen Munksgaard, uttaler at det er viktig »å styrke kjerneområdet som er Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal i Vest-Agder og Lund og Sokndal i Rogaland».
Redaktøren i konkurrerende Farsunds Avis uttaler at de ikke vil sitte stille og se på dersom avisen i Flekkefjord skulle komme til å gi dem konkurranse. »Han tviler også på at Agder med bare tre utgivelser i uken vil være et godt nok alternativ for Farsunds Avis sine lesere».
KLAGEN:
Klageren, vararepresentant Egil Remi Jensen i avisen Agders styre, reagerer på at Fædrelandsvennen har brukt en privat faksforsendelse av hans styrepapirer som bakgrunn for en nyhetssak. Klageren, som tidligere har vært redaktør i Fædrelandsvennen, anfører at
han gjorde en avtale med en av avisens sekretærer om å få bruke avisens faksmaskin for mottak av noen styredokumenter. Sekretæren skulle legge forsendelsen i en konvolutt i resepsjonen til avhenting. »Kort etter fikk jeg telefon fra disponenten (i Agder, sekr. anm.) som hadde blitt ringt opp av journalisten på Fædrelandsvennens lokalkontor. Ifølge disponenten hadde journalisten brevet mitt og ville ha ytterligere opplysninger for å skrive en nyhetssak».
Klageren ringte da sekretæren som hadde lovet å ta imot brevet. Hun »fortalte at reportasjelederen hadde kommet før henne til faxen. Dermed var hun avskåret fra å kunne hjelpe meg. Reportasjelederen fortalte meg at han var klar over at det var mitt brev, men nå var han blitt kjent med innholdet og da var det ikke noe mer å komme etter. Han hadde faxet brevet mitt videre til medarbeideren i Flekkefjord som skulle lage en sak».
Klageren anfører at han anmodet redaksjonen om ikke å bruke brevet, og både politisk redaktør og kulturredaktøren, i sjefredaktørens fravær, »ga uttrykk for at dette dreiet seg om etikk og skulle gjøre hva de kunne for at brevet ikke ble avisstoff. Dette var fredag ettermiddag 8/12. Tirsdag den 12. stod saken på trykk».
TILSVARSRUNDEN:
Fædrelandsvennen viser til at »vår reportasjeleder som betjener faksen [ikke] var informert om den ?avtalen? som var inngått mellom en av våre sekretærer og styremedlem Egil Remi Jensen i vår konkurrerende avis, Agder. Han gikk rutinemessig igjennom de innkomne dokumenter, skummet innholdet i det omtalte notatet og festet seg ikke ved det håndskrevne navnet på førstesiden, da vi pr. definisjon er rette mottakere av alle dokumenter som mottas på vår faxmaskin. Det er heller ikke uvanlig at vi mottar faxer adressert til andre personer da tipsere og andre informanter ofte faxer over dokumenter de mener bør komme til vår kunnskap». Avisen viser til at notatet umiddelbart ble faxet over til Flekkefjord-redaksjonen for videre oppfølging.
Avisen påpeker at da klageren tok kontakt med redaksjonen, »var innholdet av notatet allerede kjent i redaksjonen og en del av vår kunnskap som vi selvsagt ikke kunne slette fra vår hukommelse». »Vi etterkom anmodningen om ikke å gjengi notatet, men laget en artikkel basert på et intervju med redaktør Kristen Munksgaard, hvor vi ikke refererte annet enn hva Munksgaard selv var villig til å bekrefte og formidle av informasjon. Strateginotatet inneholdt for øvrig en rekke detaljer av stor nyhetsverdi som vi har unnlatt å bruke».
Fædrelandsvennen mener at »ansvaret for at vi har fått tilgang til denne informasjonen påhviler klageren og den avisbedriften han representerer».
Klageren anfører at hans navn og »avisens navn (Agder) stod klart for reportasjelederen da jeg ringte og ba om brevet mitt. Her er det ikke snakk om timer fra brevet ble tatt til jeg reagerte, men noen minutter. Og min avtale med Eva Raanes (sekretæren, sekr. anm.) om hjelp til å få frem dokumentet ble ikke bestridt».
»Det jeg er oppatt av er om det er fair play å legge hånden på informasjon som ikke er adressert til redaksjonen, men til en annen utenfor huset. Fædrelandsvennen mener
åpenbart at det er ok, og da kan det være av prinsipiell interesse å få en uttalelse fra PFU på spørsmålet ut fra et konkret tilfelle». Klageren avviser at Fædrelandsvennen har »vært hensynsfull og ikke brukt ?en rekke detaljer av stor nyhetsverdi?. Avisutklippet PFU har fått av meg inneholder alt som er vesentlig i det fortrolige dokumentet».
Fædrelandsvennen viser til klagerens spørsmål om det er »?fair play å legge hånden på informasjon som ikke er adressert til redaksjonen, men til en annen utenfor huset?. Dersom dette ikke hadde vært mulig ville det vært tilnærmet umulig å drive nyhetsjournalistikk i dag. En rekke av de nyhetstips vi regelmessig mottar er i form av dokumenter og brev som ikke er adressert til oss, og som heller ikke er ment for våre øyne. De færreste er det. Det eneste vi forsikret oss om i den forbindelse, i tillegg til vanlig kildekritikk, er at de ikke er tilegnet oss på ulovlig vis i form av tyveri, innbrudd og lignende».
Avisen viser til at dersom en redaksjon hadde mottatt »en feilsendt fax fra bedriften Ericson med et strateginotat hvor det fremgikk at de ville flytte bedriften fra Grimstad, var det ingen redaktør som ville nølt med å publisere nyheten. Det er dette saken dreier seg om».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Fædrelandsvennens håndtering av en privat faks som resulterte i et oppslag om avisen Agders mulige utvidelse av sitt nedsalgsfelt. Klageren, en tidligere redaktør i Fædrelandsvennen og nå vararepresentant i Agders styre, viser til at han gjorde en avtale med en av Fædrelandsvennens sekretærer om å få låne faksmaskinen for mottak av noen styredokumenter. Klageren anfører at dokumentene skulle legges i et brev for avhenting, men at reportasjelederen kom sekretæren i forkjøpet. Klageren mener at Fædrelandsvennen brøt med god presseskikk da den brukte de fortrolige styredokumentene til å lage et oppslag, og viser til at avisen var kjent med avtalen og at faksen var til ham.
Fædrelandsvennen anfører at reportasjeleder ikke kjente til avtalen klageren hadde inngått med avisens sekretær da faksen kom, og at ?tipset? derfor umiddelbart ble sendt til Flekkefjord-redaksjonen for videre oppfølging. Avisen påpeker at da klageren tok kontakt med redaksjonen, var innholdet av notatet alt kjent. Etter Fædrelandsvennens mening må klageren og avisbedriften han representerer, ta ansvaret for at redaksjon fikk tilgang på informasjonen. Fædrelandsvennen viser også til at artikkelen er basert på et intervju med Agders redaktør, og at avisen ikke har referert annet enn hva redaktøren selv var villig til å bekrefte og formidle av informasjon.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klageren benyttet Fædrelandsvennens faks til mottak av fortrolige styredokumenter uten at han selv var til stede. Etter utvalgets mening måtte klageren forstå at redaksjonelle medarbeidere kunne komme til å bli kjent med innholdet i forsendelsen. Utvalget kan på denne bakgrunn ikke se at redaksjonen tilegnet seg innholdet fra dokumentene på en uetisk måte.
Utvalget legger vekt på at forsendelsen og omtalen ikke omhandlet opplysninger av privat karakter, og at Agders disponent og redaktør ble kontaktet for kommentar.
Fædrelandsvennen har ikke brutt god presseskikk.
Bodø, 27. februar 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Harald Berntsen, Jan Vincents Johannessen, Trygve Wyller