Bård Misund, Ragnar Tveterås og Petter Osmundsen mot E24

PFU-sak 008/20


SAMMENDRAG:

E24 publiserte torsdag 14. november 2020 [kl. 08:59] en artikkel med tittelen «Professorer kritiserte lakseskatt – var sponset av næringen». Publiseringen var illustrert med portrettbilder av professorene – Petter Osmundsen, Bård Misund og Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger – innfelt i et bilde fra et oppdrettsanlegg. I ingressen sto det:

«I en rekke kronikker advarte professorer mot forslaget om ekstraskatt på laksebransjen. Men de opplyste ikke om at forskningen var betalt av laksenæringen: – En glipp, sier professor.»

I brødteksten ble det henvist til debatten om «fordelingen av laksemilliardene bør endres ved en hardere beskatning», og at et flertall i Havbruksskatteutvalget i en fersk rapport støtter «innføring av grunnrenteskatt på 40 prosent på havbruksnæringen». Videre het det:

«Professorene Bård Misund, Ragnar Tveterås og Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger (UiS) har i en rekke kronikker og intervjuer det siste året uttalt seg negativt om konsekvensene av innretningen på en slik ekstraskatt.
Samtidig ledet de et prosjekt betalt av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) til 3,3 millioner kroner.
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering finansieres 100 prosent av sjømatnæringen.»

Det ble henvist til FHFs nettsider der det finnes en liste over arbeid som er gjort, blant annet kronikker som er publisert. E24 skrev:

«Professorene opplyser ikke om at de er sponset av FHF i de fleste av sine kronikker.»   

Under mellomtittelen «- Ikke kjøpt og betalt» uttalte professorene seg:

«– Vi er ikke kjøpt og betalt. Vi skriver kronikker på grunnlag av vår forskning, men jeg forstår at noen mener dette burde blitt opplyst, sier Tveterås til E24.
Han er tydelig på at oppdraget ikke har farget hans konklusjoner, men mener at det heller har påvirket mengden arbeid som er utført. Professoren har forsket på temaet i 20 år, og har ikke skiftet syn etter prosjektdeltagelsen hos FHF.
Osmundsen sier til E24 at de burde ha vært flinkere til å opplyse om binding og finansiering. Han legger til at de også har hatt finansiering via Forskningsrådet i denne perioden, men at ingen av partene har lagt seg opp i arbeidet.
– Vi har ikke vært flinke nok til å opplyse om binding og finansiering, det er noe vi burde vært bedre på, sier Osmundsen.
E24 har også vært i kontakt med Bård Misund, som er leder for prosjektet, men han ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer.»

Det ble det videre opplyst at professorene har kommet til at de skal «være enda tydeligere på finansieringen i fremtiden», at de «beklager at finansieringen ikke har vært oppgitt, men at det ikke bevisst har blitt holdt skjult».

Artikkelen ble samme dag kl. 14.31 oppdatert med et tillegg fra professorene. Nederst i publiseringen ble opplyst:

«Etter at denne artikkelen ble publisert, skriver professor Ragnar Tveterås følgende i en e-post:

Forskningen har vært finansiert fra både av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og fra Forskningsrådets skatteprogram, som er finansiert av Finansdepartementet.

Finansiering har vært tydelig merket i alle presentasjoner og i rapportutkast sendt utvalget. Finansiering er også nevnt i noen medieoppslag, første gang 17. januar. I to medieoppslag ble oppgitt finansiering kuttet av desken.

Vi argumenterer ikke mot særbeskatning av havbruksnæringen, men foreslår en annen innretning av denne.’»

Under artikkelen var det åpnet for leserkommentarer. En av disse inneholdt kun ett ord: «Svindel». En annen kommenterte slik: «Åpenbart kjøpt og betalt…»

Dagen etter, fredag 15. november 2019, publiserte E24 en kronikk signert de tre professorene. Tittelen var «Støtter særskatt på havbruk». Her skrev de blant annet:

«Medias dekning etter fremleggelsen av Havbruksskatteutvalget kan fremstå som at folk deles inn i to grupper, de som er for særskatt nøyaktig slik den er foreslått av flertallet i utvalget og de som er mot enhver særskatt.
Dette er ikke dekkende, det er mange mulige løsninger mellom disse ytterpunktene. (…)
Vi har gjentatte ganger argumentert for en moderat særskatt på havbruk med en mer nøytral utforming, også i Finansdepartementet, og har utført prosjektanalyser som kan være et utgangspunkt for skatteberegninger.»

De viste videre til omtalen dagen før, og utdypet det som var skrevet om finansieringen:

«Vi har hatt finansiering fra både Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og fra Forskningsrådets skatteprogram, som er finansiert av Finansdepartementet.
Finansiering er nevnt i noen medieoppslag, første gang 17. Januar, og i flere foredrag på åpne konferanser. I to medieoppslag ble opplyst finansiering kuttet av desken.»

Lørdag 16. november 2019 fulgte E24 opp med en publisering med tittelen «Forskningsdebatten: – Uavhengigheten kan komme under press». I ingressen sto det:

«Sammenblandingen mellom næring og forskning i saken om grunnrenteskatt på laks har satt søkelys på etiske retningslinjer. Men det er forskningsinstitusjonen selv som passer på at reglene overholdes.»

I brødteksten ble det lenket til E24s tidligere publisering, der avisen skrev:

«Debatten om ‘ekstraskatt’ på lakseoppdrett har blusset opp igjen etter at et regjeringsoppnevnt utvalg forrige uke anbefalte en slik løsning, i strid med det politiske flertallet.
Den etter hvert svært lønnsomme sjømatindustrien har ført en omfattende lobbykamp mot skatteøkning, og flere forskere har involvert seg. Noen av disse har vært 
sponset av industrien for å spre sine konklusjoner i mediene, uten å opplyse om det.
Det er det flere som reagerer på, og SVs Torgeir Knag Fylkesnes uttalte torsdag at det er et klart brudd på de forskningsetiske retningslinjene.»

Helene Ingierd, sekretariatsleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT), uttalte seg generelt. Det fremkom:

«Ingierd forklarer at NENT nå bare er et rådgivende organ, og at det er forskningsinstitusjonene som selv skal behandle sakene. (…)
Troels Jacobsen er sekretær i det forskningsetiske utvalget ved Universitetet i Stavanger, der de 
aktuelle professorene som uttalte seg om lakseskatten jobber.
Han mener utvalget fungerer svært effektivt, men har foreløpig ikke hatt saker knyttet til interessekonflikter eller manglende åpenhet rundt finansiering.»

Videre ble det publisert en artikkel påfølgende tirsdag 19. november 2019; et intervju med direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen. Tittelen her var «Norsk Industri om ‘ekstraskatt’ på laks: – Vårt svar er at AS Norge drives altfor dyrt». Her ble det gjennom en «Les også»-henvisning lenket til den tidligere publiseringen om professorene. I tillegg sto det i en egen «ramme» med tittelen «Om betalte forskere: – Kunne ha opplyst»:

 

«I forrige uke skrev E24 at professorene Bård Misund, Ragnar Tveterås og Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger har skrevet en rekke kronikker mot grunnrenteskatten, ofte uten å opplyse om at de drev forskning betalt av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.

– Forskningen blir ikke dårligere av at den har skjedd på oppdrag, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri til E24.

 – Men disse forskerne opplyste ikke om at de drev forskning finansiert av bransjen?

 – De kunne godt ha opplyst om at de fikk finansiering fra næringen, sier Lier-Hansen.

Han mener likevel at forskerne kan ha rett selv om de er finansiert av oppdrettsbransjen. Spørsmålet er ifølge Lier-Hansen om Norge er tjent med en særnorsk grunnrenteskatt, eller om dette kan føre til at selskaper tar investeringene sine ut av landet.»

 

Søndag 19. januar 2020 publiserte E24 en artikkel med tittelen «Statens finanser er under press: – Vi må øke skattetrykket». I artikkelen ble det blant annet omtalt hva professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo hadde uttalt under Januarkonferansen, der «en rekke økonomer og andre [var] samlet for å diskuterte hvordan Norge kan finansiere fremtidens utgifter». Innimellom brødteksten lå det lenker til tidligere publiseringer («Les også»), deriblant publiseringen med tittelen «Professorer kritiserte lakseskatt – var sponset av næringen».

Samme dag ble det også publisert en artikkel med tittelen «Intern strid i LO om lakseskatten». Av ingressen kom det frem at «LO-forbundene Handel og Kontor og Fagforbundet støtter grunnrenteskatt på oppdrett, og er dermed på kollisjonskurs med andre forbund». Også i denne publiseringen ble det henvist til den tidligere artikkelen om professorene gjennom en «Les også»-henvisning.

 

KLAGEN:

Klager er de omtalte professorene, som mener E24 (og VG, se sak 009/20, sekr.anm.) har brutt flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Det vises til:

  • VVP 3.2: Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.
  • VVP 3.7: Pressen har plikt å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser.
  • VVP 4.1: Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
  • VVP 4.4: Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.
  • VVP 4.13: Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig
  • VVP 4.14: De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.
  • VVP 4.15: De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling.
  • VVP 4.17: Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.

Klagerne opplyser å ha blitt kontaktet av E24s journalist før publisering av den første artikkelen, men mener at deres argumenter ikke kom med: «I samtale med [journalist] Knudsen 12. november og i vedlagte e-post (vedlegg 6) presiserte Osmundsen at finansiering også var presisert i flere medier, at oppgitt finansiering to ganger var blitt kuttet på desken, og at når opplysning om finansiering ikke ble nevnt i noen tilfeller så var ikke dette bevisst fra vår side. I vedlagte e-post til henne samme dag kl. 15:04 gjentok Osmundsen det poenget: ’Vi har ikke vært tilstrekkelig bevisste på dette og skal bli bedre, men det har ikke vært et bevisst forsøk på å holde dette skjult’. I e-post fra Knudsen til Osmundsen 12. november 15:22 (vedlegg 7) skriver hun som første punkt følgende: ’Takk, jeg tar med det du skriver ovenfor at det ikke har vært bevisst’.» Klagerne reagerer på at Osmundsen likevel ikke ble sitert på dette.

Videre mener klagerne at omtalen av hvordan deres forskning om havbruksskatt er finansiert, også er mangelfull og feilaktig presentert.

Klagerne skriver: «Forskningen er finansiert av både FHF og Norges Forskningsråds program SKATT (NFR). I samtaler med Tveterås og Osmundsen fikk journalist i E24, Camilla Knudsen, opplyst at vi i vår forskning på havbrukskatt, i tillegg til finansiering fra FHF, også hadde (…) finansiering fra Finansdepartementet. I e-post til Knudsen (12.11 15:30, vedlegg 7) der Osmundsen kommenterte sitatene, presiserte han som eneste tilleggspunkt følgende: ’Dette må være med: Det er veldig viktig at du får fram at vi også har hatt finansiering fra NFR Skatt, finansiert av Finansdepartementet.’» Klager understreker at NFR Skatt i sin helhet er finansiert med midler fra Finansdepartementet, men at det som kom med i publiseringen var at de i perioden også hadde hatt finansiering via Forskningsrådet. Slik klager ser det, har E24 dermed underslått vesentlig informasjon, opplysninger som ville svekket vinklingen.

Klagerne forklarer også hvorfor det er feil når E24 påstår at de er finansiert fra laksenæringen: «Den andre finansieringskilden til prosjektet vårt er Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, FHF. FHF er eid av Nærings- og Fiskeridepartementet. Det er staten som krever inn en særskatt fra sjømatnæringene og som deler ut midlene. Dette er altså ikke finansiering fra laksenæringen (…) Riktig framstilling vil altså [være] (…) at vi hadde midler fra forskningsprogram finansiert av det statlige aksjeselskapet Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering eid av Nærings- og Fiskeridepartementet og NFR Skatt finansiert av Finansdepartementet; de to berørte departementene.»

Klagerne opplyser å ha tatt kontakt med journalisten etter publisering angående manglene, og at de da ble tilbudt tilsvar: «Da journalisten nektet å ta med våre korrigerende kommentarer til oppslaget sendte vi en kortere tekst og insisterte på at den måtte tas med. Tillegget ble publisert 14/11/2019 Kl: 14:31 (vedlegg 5). Våre korrigerende kommentarer som endelig kom med utgjorde kun seks prosent av teksten. Dette var nesten 6 timer etter første artikkel kom på nett. I mellomtiden hadde mange redaksjoner plukket opp saken, godt hjulpet av nyhetssaker fra NTB og Nynorsk pressekontor (NPK).»

Slik klagerne ser det, innebærer publiseringen av deres tillegg (oppdateringen av artikkelen) «en erkjennelse fra E24 sin side at oppslaget var ubalansert». Klagerne mener likevel ikke dette oppveier det presseetiske overtrampet de opplever seg utsatt for.

Klagerne skriver: «Punktene ble heller ikke hensyntatt i oppfølgingsoppslagene fra E24/VG. I et E24 oppslag 16.november 2019 (vedlegg 11) har E24 en unyansert fremstilling (brudd på VVP 3.2, 3.7 og 4.1) av de opprinnelige oppslagene (vedlegg 1 og 2), og viser heller ikke til vårt tilsvar (vedlegg 8) eller korrigerende kommentarer (vedlegg 1, 4 og 5). Av mange lesere kan dette tolkes som at vi aldri har oppgitt finansiering og systematisk forsøkt å holdt finansieringen skjult, en tolkning som også går frem av kommentarene i kommentarfeltet i vedlegg 1. Feilaktige opplysninger ble ikke rettet og beklaget (brudd på VVP 4.13). Feilaktige oppslag medførte svært krenkende meldinger i kommentarfeltet (se vedlegg 1) og svært kritiske kommentarartikler også i andre aviser, på feilaktig grunnlag. Sakene og kommentarene ligger fortsatt ute på E24 til tross for at vi har opplyst om faktafeil.» Etter klagers mening burde E24 i de oppfølgende publiseringene i det minste lenket til kronikken de fikk på trykk (vedlegg 8) etter første artikkel.

Videre anfører klagerne at E24 heller ikke har dekning for tittel og ingress når det påstås at de var «sponset av laksenæringen», og at fremstillingen derfor også er usaklig.

Slik klagerne ser det, er formuleringene i tittel og ingress dessuten medvirkende til at det kom «hets i kommentarfelt og sosiale medier». Klagerne viser konkret til kommentarer under den første publiseringen, der det er publisert ord/påstander om «svindel», «korrupsjon» og «kjøpt og betalt» (se klagen, sekr. anm.) Klagerne skriver: «E24 har ikke moderert kommentarfeltet under dette oppslaget, noe som er brudd på VVP 4.17.»

For øvrig innvender klagerne at det er upresist å omtale «sakene om lakseskatt som ‘Oljeskatt på oppdrett’». Ifølge klagerne er det riktige «kraftskatt».

Oppsummert mener klagerne at de i praksis ikke har fått samtidig imøtegåelse og tilstrekkelig mulighet for å ta til motmæle (jf. VVP 4.14 og 4.15), at viktige momenter som kunne opplyst saken er bevisst underslått (jf. VVP 3.2, 3.7 og 4.1), at det er gått lenger enn det er dekning for i tittel og ingress (jf. 4.4), og at leserkommentarer som bryter med god presseskikk, ikke er fjernet (jf. VVP 4.17).

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram. 

 

TILSVARSRUNDEN:

E24 bestrider å ha brutt god presseskikk, og mener saken har offentlig interesse: «Å sette søkelys på relevante bindinger i den offentlige debatten er i tråd med pressens samfunnsoppdrag. E24 mener å ha gjort dette, og samtidig ivaretatt klagernes rett til samtidig imøtegåelse. Vi stiller oss uforstående til argumentasjonen om at de ikke har vært “sponset av næringen”, og kan ikke se at det foreligger faktafeil i noen av artiklene.»

E24 mener altså å ha dekning for tittel og ingress. E24 skriver: «Selv om FHF er eid av staten, er det 100 prosent finansiert av næringen, og styret utgjøres av representanter for næringen. Hovedmålet er ifølge FHF å skape merverdier for sjømatnæringen. At det er en lovpålagt avgift, endrer ikke det faktum at det er næringens penger, og at det er representanter fra næringen som sitter i styret og bestemmer hva midlene går til.»

E24 viser også til at «de tre professorene selv, deres arbeidsgiver (UiS) og oppdragsgiver (FHF) i den første artikkelen vedgikk at finansiering og bindinger ikke var oppgitt i forbindelse med en rekke medieutspill, beklaget dette og fremhevet at de ville være påpasselige med dette i fremtiden.»

Videre opplyser E24 at alle klagerne fikk mulighet til å kommentere «sakens substans og fakta». E24 viser her til eposter vedlagt klagen, og skriver: «Misund ønsket ikke å kommentere, mens Tveterås og Osmundsen gav sine uttalelser på telefon til E24. De ble også bedt om å kommentere opplysningene om at de i flere tilfeller ikke hadde opplyst om finansiering ved kontant med media.» E24 peker dessuten på hva klagerne er sitert på i den første artikkelen, og tilføyer at klagerne fikk sitatsjekk, samt at deres «endringer og presiseringer (…) ble tatt til følge». E24 tilføyer for øvrig at samtidig imøtegåelse ikke innebærer «å komme på trykk med hva man måtte ønske».

E24 avviser også at tilsvaret som ble lagt til i artikkelen etter publiseringen, og tilbudet om kronikk (som også ble publisert), innebærer at redaksjonen erkjenner at oppslaget var ubalansert. E24 anfører at dette derimot er «i tråd med redaksjonens prinsipper om å praktisere en raus tilsvarspraksis».

Etter E24s mening endrer dessuten ikke det publiserte tilsvaret sakens hovedbilde: «Det er et ubestridt faktum at forskerne ved UiS mottok 3,3 millioner kroner fra Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfinansiering. Like ubestridt er artikkelens kjerne: Forskerne opplyste ikke om finansieringen i flere kronikker der de advarte mot lakseskatt.»

E24 imøtegår også påstanden om at avisen bevisst skal ha underslått viktig informasjon; at finanseringen av forskningen ikke var oppgitt i forbindelse med to innlegg i andre medier, ble ikke tatt med fordi E24 mente «det ikke endret det faktum at bindingene ikke kom frem i forbindelse med en klar majoritet av deres uttalelser og kronikker, blant annet i E24, Stavanger Aftenblad og Adresseavisen».

E24 fortsetter: «I artikkelen påstås det heller ikke at finansiering aldri har vært oppgitt. Det heter at forskerne “i de fleste artiklene ikke opplyste om det”, noe som er korrekt. At de i enkelte tilfeller har opplyst om det, endrer ikke hovedbildet.»

Videre bestrider E24 at det ikke er omtalt at klagerne også mottok midler fra Finansdepartementet: «For det første så fremkommer det av artikkelen at de tre også mottok midler fra Forskningsrådet, noe som ble inntatt etter ønske fra klagerne. Det var ikke spesifisert at det dreide seg om Forskningsrådets program SKATT (NFR), som får midler fra Finansdepartementet. Men at også offentlige midler var med å finansiere forskningen, kom frem.» Dessuten kan E24 ikke se at det handler om «helt vesentlig informasjon»: «At de har mottatt noe offentlige midler, endrer ikke det faktum at de fikk 3,3 millioner fra næringen, uten å opplyse om det.» For øvrig viser E24 til at klagerne fikk frem opplysningene om finanseringen gjennom tillegget og kronikken som ble publisert.

Ettersom E24 ikke kan se at klagerne har spesifisert feil, kan avisen heller ikke se hva som skulle vært rettet opp.

Når det gjelder de oppfølgende publiseringene, mener E24 disse handler om «den generelle debatten om lakseskatt og åpenhet om finansiering i forbindelse forskningsprosjekter». E24 påpeker at det i to av disse publiseringene er en henvisning til den første artikkelen gjennom en lenke med tittelen «Professorer kritiserte lakseskatt – var sponset av næringen». E24 skriver: «Vi mener denne formuleringen er korrekt, faktabasert og presis. Vi viser også til at

professorene heller ikke er navngitt i lenken. Det betyr at leseren må klikke seg videre for å innsikt i hvem dette dreier seg om, og vil da også få innsikt i professorenes imøtegåelse.»

Hva gjelder oppfølger-artikkelen publisert 16.11.2020, mener E24 at det som er gjengitt er «klare faktum». E24 anfører: «Heller ikke her er professorene navngitt, og vi mener følgelig at det ikke er noe brudd på god presseskikk at vi ikke har lenket inn deres innlegg her.»

Slik E24 ser det, er også publiserte nettkommentarer innenfor det som må aksepteres, selv om avisen erkjenner at kvaliteten på diskusjonen kan problematiseres. E24 skriver: «Professorene har selv søkt offentligheten med en rekke innlegg i ulike medier om dette temaet, og flere av de sterkeste meningsytringene i kommentarfeltet omhandler forhold de grundig har svart på i artikkelen over. Vi forstår at det er belastende at det skrives i kommentarfeltet at de er “kjøpt og betalt”, men viser til at de svarer konkret på dette i den aktuelle artikkelen. (…) Etter at vi ble gjort oppmerksomme på det, valgte vi å fjerne enkelte innlegg, deriblant et som utelukkende inneholdt ordet “svindel”, og et med setningen “Dette er korrupsjon”:»

E24 vedgår at redaksjonen skulle ønsket at den hadde fanget opp enkelte av ytringene tidligere: «E24 forhåndsmodererer ikke kommentarfeltet, men modererer underveis, i

etterkant og ved rapportering/klager. Vi vil bruke denne saken til ytterligere å skjerpe våre rutiner. Vi kan derimot heller ikke se at dette, gitt kommentarenes innhold, sakens karakter og aktørenes samfunnsrolle, er et brudd på god presseskikk.»

 

 

Klagerne fastholder at E24s omtale er basert på «villedende overskrifter», «misforståelser av temaet og feilaktig forenkling».

Klagerne skriver: «E4s tilsvar bærer i likhet med medieoppslagene på E24/VG sterkt preg av å bygge opp under et narrativ som forteller at det oppdrettsstyrte FHF delte ut midler til forskere for et oppdrag hvor hensikten var å undergrave arbeidet med å utrede / innføre en grunnrenteskatt for havbruksnæringen. Det fremstilles slik at vi hadde en plan for [å] spre argumentasjon og advare mot innføringen av en grunnrenteskatt. Dette er en fremstilling som selger aviser, men er svært tendensiøs og feil.»

Videre forsøker klagerne å konkretisere det de mener er feil. For det første påpeker klagerne at det er flere grunner til at finansiering ikke kom frem i mediesaker, og at E24 ikke fikk frem dette: «Utvilsomt burde alle mediesaker vi var involvert i om lakseskatt hatt omtale om vår finansiering, både fra NFR SKATT og FHF. Vi bestrider ikke at E24/VG hadde grunnlag for å omtale dette, tvert imot, vi er enig i at det har offentlighetens interesse. Imidlertid kan det være flere grunner til at informasjon om finansiering ikke kom med i en del oppslag. I en rekke av sakene skyldtes dette uoppmerksomhet fra vår side, noe vi har beklaget. Andre grunner er at vi har oppgitt finansiering, men mediene har ikke trykket denne informasjonen. En tredje årsak er at noen av omtalene var i forbindelse med presentasjoner hvor vi hadde oppgitt finansiering i presentasjonen, men der journalisten som satt i salen og hørte på ikke har tatt med denne informasjonen i det endelige produktet. (…) Mediene har åpenbart også en rolle å spille i formidlingen av finansiering av forskning, noe E24/VG utelater fra sine fremstillinger. (…) Det er ubegripelig at E24/VG ikke tok dette med i oppslagene sine. Den eneste grunnen vi ser er at det ikke passet inn i narrativet som E24/VG på forhånd hadde bestemt seg for å bruke.»

Et annet moment klagerne anfører er feil, er fremstillingen av at de har advart mot lakseskatt. Klagerne påpeker at de kun har kritisert innretningen, og skriver: «I overskriften ’Professorer kritiserte lakseskatt – var sponset av næringen’ får leserne det inntrykk at vi er mot innføring av ekstra beskatning av havbruk. ‘Lakseskatt’ er en vid og generell betegnelse som utvilsomt dekker alle former for ekstrabeskatning av laks. Dette går både på det rent språklige og folks oppfatning av ordet. Hvis man leser avisoppslag og kommentarartikler basert på E24/VG-oppslagene er det tydelig at det er denne oppfatningen andre journalister sitter igjen med. I tilsvaret fra E24 bekrefter redaktøren at det er dette de legger til grunn i alle sine oppslag i saken: ’Like ubestridt er artikkelens kjerne: Forskerne opplyste ikke om finansieringen i flere kronikker der de advarte mot lakseskatt.’ Dette er faktafeil. Vi advarer ikke mot innføring av lakseskatt. Tvert imot, vi har flere ganger argumentert for å innføre en lakseskatt. Eksempelvis i en kronikk i DN i mars 2019 er vi veldig tydelig på dette (…).»

I tilknytning til dette momentet utvides dessuten klagen: «I et oppslag på E24 19/11/2019 omtales vi som ‘betalte forskere’ og at vi har skrevet ’en rekke kronikker mot grunnrenteskatten’, ‘finansiert av oppdrettsbransjen’.  (…) Vi utvider derfor PFU-klagen mot E24 med dette oppslaget (brudd på VVP 3.2, 3.7, 4.1 og 4.4). I artikkelen er en link til den opprinnelige omtalen i E24, men heller ikke her finnes en link til vårt tilsvar (brudd på VVP 4.13). Vi ble ikke kontaktet i denne eller de andre oppfølgningssakene. Det kan være verd å merke seg at dette er et av flere punkter i vår klage som E24 ikke kommenterer. Her har vi åpenbart tilsvarsrett. Igjen gir artiklene fra E24 et karikert og misvisende bilde både av vår finansiering og vår forskning. I dette oppslaget er vi også identifisert ved navn. Det er også mange oppslag der vi er avbildet.»

Et tredje forhold klagerne påpeker er feilaktig fremstilt, er at midler fra FHF beskrives som «sponsing fra laksenæringen». Klagerne skriver: «Det er riktig som E24 skriver at FHF er 100% finansiert av sjømatnæringen (altså ikke bare av oppdrett). De utelater bevisst å skrive at dette skjer gjennom en lovpålagt, statlig FoU-avgift og forvaltes av et statseid aksjeselskap. Midler som er innhentet av det offentlige og forvaltes av det offentlige er per definisjon offentlige forskningsmidler. Det er faktafeil å antyde at dette er privat finansiering.»

Videre bekrefter klagerne at det er riktig at sjømatnæringen kan påvirke hvilke områder FHF skal satse på, slik E24 påpeker. Klagerne opplyser imidlertid: «FHF har et styre hvor staten, gjennom Nærings- og Fiskeridepartementet, oppnevner medlemmer. Dette styret har ingen innflytelse på hvilke konkrete prosjekter som FHF tildeler forskningsmidler til, men har kun en overordnet strategisk rolle. Det er administrasjonen, som utelukkende er statsansatte, som lyser ut forskningsmidler, vurderer forskningssøknader, og som tildeler forskningsmidler. Sjømatnæringen er ikke involvert i denne prosessen[.]»

Klagerne påpeker dessuten: «Når E24/VG ikke er presise i beskrivelsene av de faktiske forhold, men utelater sentral informasjon, så skaper de et inntrykk av at oppdrettsnæringen bestemmer hvilke forskningsprosjekter som mottar bevilgning.»

Slik klagerne ser det, mistenkeliggjør E24 «at sjømatbedrifter har en rådgivende rolle i prioriteringene av satsningsområder», noe som ifølge klagerne er «normal praksis både for FHF og Norges Forskningsråd». I et forsøk på å klargjøre «næringsaktørers (brukeres) roller i forskningsfinansiering» har klagerne laget en oversikt dette (se tilsvaret, s. 4, sekr. anm.).

Et fjerde moment klagerne reagerer på, er hvordan E24 omtaler forskningsformidlingsplanen «som en plan for å spre argumenter mot en lakseskatt». Klagerne innvender at det er feil og viser til den konkrete utlysningsteksten. Videre skriver klagerne: «Når det gjelder kommunikasjon av forskningsresultater så virker det som at E24 ikke har satt seg tilstrekkelig inn i de kravene som stilles til forskere når det gjelder forskningsformidling, herunder fra Norges Forskningsråd (NFR). (…) Forskningssøknader til NFR uten formidlingsplaner vil ikke bli behandlet.»

Når det gjelder innholdet i deres søknad, opplyser klagerne dessuten at de har fulgt vanlige krav, brukt standard formuleringer og beskrevet vanlig forskningsformidling: «E24/VGs selektive valg av setninger fra denne beskrivelsen vinkles på en slik måte at leseren sitter igjen med et inntrykk av at prosjektet ’skulle spre argumentasjon i mediene’. Igjen dokumenteres en tendensiøs fremstilling i E24/VGs oppslag. Elementer som kan gi kontekst og opplyse saken ble bevisst utelatt. Det er sterkt betenkelig at E24/VG mistenkeliggjør ordinære formidlingsplaner. De har ikke påvist at vår formidlingsplan avviker fra det som er innenfor det om betraktes som normale formidlingsplaner. Det kan ellers være verd å påpeke at E24/VG ikke kommenterer andre deler av vår prosjektsøknad. Den er av et helt faglig format.»

For det femte innvender klagerne at sjømatnæringen ikke er ensbetydende med laksenæringen: «I FHFs omtale av ‘næringen’ i sine dokumenter og nettsted menes sjømatnæringen, ikke laksenæringen. Sjømatnæringen består av kystfiskere, havfiskere, fiskeindustri, marin ingrediensindustri og oppdrett (havbruk). (…) FoU-avgiften som finansier[er] forskningen i regi av FHF kommer fra eksport av all sjømat (…) FoU-avgiften betales derfor også av andre enn kun lakseoppdrettere. Avgiften ilegges også på eksportleddet, gjerne på eksportører som er andre selskaper enn de som driver med oppdrett og som potensielt skal ilegges en grunnrenteskatt. (…) Styret i FHF består heller ikke kun av oppdrettsnæringen. Også representanter fra fiskeri og andre sjømatselskaper sitter i det statlige oppnevnte styret.»

Slik klagerne ser det, er det derfor åpenbart feil å sette likhetstegn mellom sjømatnæringen og laksenæringen, og å omtale finansiering fra FHF som «sponsing av laksenæringen».

For øvrig, hva gjelder opplysninger E24 ikke tok ta med, bemerker klagerne at de i ettertid forsto at utelatelsene skyldtes at saken også skulle publiseres i VG, altså at det skyldtes plassbegrensningen på papir. Klagerne skriver: «Dette forklarer nok den skarpe vinklingen på saken og uvilje til å modifisere denne. Om man justerer på fakta i bare en av dimensjonene av hvem som hadde finansiert oss og hvilken skatt vi foreslo, ville antakelig oppslaget i VG uteblitt. Når det er knapt på plass må man, som alltid, sette av plass til samtidig tilsvar til personene som omtales. Det ble ikke gjort her.»

Etter klagernes mening må det ha vært bevisst fra E24s side at det ikke ble tatt med at de også hadde «finansiering fra NFR Skatt, finansiert av Finansdepartementet», heller ikke i oppfølgingsartiklene. Slik klagerne ser det, innebærer dette «et åpenbart brudd på tilsvarsretten». Klagere påpeker også at det «på ingen måte» var tilstrekkelig å opplyse at de hadde finansiering fra Forskningsrådet.

Klagerne skriver: «E24 lager en sak om forskningsfinansiering spesifikt knyttet til vårt prosjekt. Da er det åpenbart at all finansiering må tas med. Det er E24 selv som lager et poeng av hvem som betaler for forskning, og de lager en sterkt krenkende framstilling som indikerer at det er en kobling mellom finansieringen og konklusjonene som trekkes. Innenfor dette narrativet er det åpenbart at det er svært vesentlig at vi også har finansiering fra Finansdepartementet.»

Når det gjelder korrigeringer, mener klagerne for øvrig at E24 ikke har opplyst godt nok om endringen av den første artikkelen mange timer etter publisering: «Dette var altfor sent, svært få fikk det med seg og saken var allerede distribuert av NTB. Tillegget ble plassert helt nederst i saken. Svært nylig ble Bergens Tidende kritisert av PFU for å ikke gjøre en rettelse av en feil i en mediasak synlig nok. Det ble uttalt at ’veldig få leser saken helt ned, og da får de ikke med seg korrigeringen’ (…). Det er også svært vanlig i artikler at leseren gjøres oppmerksom på at det er et tilsvar lenger ned i teksten. Dette gjorde ikke E24.»

Klagerne står også fast på at de i praksis ikke fikk samtidig imøtegåelse. Slik klagerne ser det, er det flere momenter de ikke ble konfrontert med.

Klagerne skriver: «Vi leser i tilsvarende saker i PFU-databasen at klagere ofte har fått oppslagene til gjennomlesning på forhånd. Vi fikk ingen slik behandling, slik at vi kunne gitt korrigerende kommentarer til journalisten. Heller ikke vesentlige påstander knyttet til vårt prosjekt fikk vi oppgitt, noe som representerer et grovt brudd på tilsvarsretten [mener imøtegåelsesretten, sekr.anm.]. Som et minimum måtte vi fått sett hvordan prosjektet ble beskrevet. Eksempler på feil som kunne bli rettet opp tidlig er:

– Feil fremstilling av finansieringen. Kun fokus på den ene av finansieringskildene

– Bruk av «sponset av laksenæring»

– Advarer mot grunnrenteskatt vs. kritisere innretningen på en grunnrenteskatt

– Bruk av sjømatnæring vs. oppdrettsnæring

– Plan om forskningsformidling er vanligvis et krav til forskningsøknader (eks. NFR)

– FHF satte ikke som krav/spesifiserte at vi skulle ha kontakt med media

Dette var nye ting for oss, og som journalisten aldri nevnte skulle med i mediesaken(e).»

Klagerne tilføyer: «Vi ble gitt lite informasjon om premissene for intervjuet og vinklingen på saken. Vi ble heller aldri fortalt at saken også skulle trykkes i VG. I stedet ble vi satt i en svært vanskelig situasjon med en mediesak som gikk viralt og svært vanskelig for oss å håndtere.»

Videre innvender klagerne at den publiserte kronikken de fikk på, «forsvant fort»: «Vår kronikk var kort tid på førstesiden til E24 og ble ikke linket til i videre oppslag. Dersom E24 var opptatt av at vi skulle få dette frem er det merkelig at det heller ikke kom med i de senere oppslagene i saken. Ingen av disse nevner Finansdepartementet.»

Hva gjelder de påklagede nettkommentarene, bemerker klagerne at E24 først fjernet slike etter mottatt klage: «Vi tolker dette som en innrømmelse av at det burde E24 har gjort på et tidligere tidspunkt. Problemet er at dette ble gjort 3 måneder etter saken kom, og kun etter at vi klaget E24 inn for PFU. Dette er altfor seint.»

 

E24 merker seg at klagerne i sitt tilsvar skriver følgende: «Utvilsomt burde alle mediesaker vi var involvert i om lakseskatt hatt omtale om vår finansiering, både fra NFR SKATT og FHF. Vi bestrider ikke at E24/VG hadde grunnlag for å omtale dette, tvert imot, vi er enig i at det har offentlighetens interesse. Imidlertid kan det være flere grunner til at informasjon om finansiering ikke kom med i en del oppslag. I en rekke av sakene skyldtes dette uoppmerksomhet fra vår side, noe vi har beklaget.»

Slik E24 ser det, er dette «artikkelens kjerne oppsummert», og klagerne «bekrefter premisset for E24s artikkel; De informerte ikke om sine finansieringskilder. Det burde de gjort, erkjenner de – og beklager. De vedkjenner seg også at feilene deres hadde offentlig interesse».

Videre avviser E24 at klagerne ikke fikk samtidig imøtegåelse: «Vi forstår at forskerne ønsker at artikkelen skulle inneholdt mange andre poenger, men de hadde altså anledning til samtidig imøtegåelse, ikke full redigeringsrett. (…) Vi mener som tidligere anført også at vi i denne saken har praktisert en raus tilsvarsrett.»

Når det gjelder anførslene om at E24 fikk oversendt informasjon som redaksjonen vurderte som irrelevant, tilføyer E24 «at opplysningene ikke bare var irrelevante for saken, men inneholdt en serie udokumenterte påstander som ikke var publiserbare av hensyn til tredjepersoner».

Hva gjelder utvidelsen av tilsvaret med en publisering, velger E24 ikke å kommentere anførslene, da det handler om et intervju med Stein Lier Hansen i Norsk Industri.

E24 konkluderer med at avisen ikke har brutt god presseskikk.

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

E24 publiserte i november 2019 en artikkel med tittelen «Professorer kritiserte lakseskatt – var sponset av næringen». I ingressen sto det at professorene hadde publisert kronikker om forslaget til ekstraskatt på laksebransjen, uten å opplyse at forskningen var betalt av laksenæringen. E24 fulgte opp med flere artikler der det ble henvist og lenket til den første artikkelen om professorene.

Klager er de tre omtalte professorene – Bård Misund, Petter Osmundsen og Ragnar Tveterås. De mener E24 har gått lenger enn det er dekning for i tittel og ingress, at omtalen er feilaktig og mangelfull, og at de ikke fikk tilstrekkelig mulighet for å ta til motmæle. Dette fordi avisen utelot viktige deler av deres svar knyttet til hvordan forskningen har vært finansiert, og hvorfor informasjon om finanseringen ikke alltid har vært opplyst. De reagerer også på at E24 ikke lenket til deres tilsvar i oppfølgende publiseringer. Slik klagerne ser det, har E24 skapt et inntrykk av at de aldri har oppgitt finansiering og forsøkt å holde denne skjult. De påpeker også at de aldri har advart mot lakseskatt. Klagerne mener den misvisende omtalen gjenspeiles i kommentarfeltet, og at det er publisert uakseptable leserkommentarer.

E24 bestrider anførte presseetiske brudd, og mener saken har offentlig interesse. Slik avisen ser det, er klagernes rett til samtidig imøtegåelse ivaretatt. Klagerne fikk sitatsjekk, og E24 mener klagernes innspill ble tatt til etterretning. Avisen anfører at den har praktisert en raus tilsvarspraksis. E24 kan ikke se at det er påvist faktafeil, og mener det er dekning for det publiserte. E24 viser til at Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfinansering (FHF) som klagerne fikk midler fra, er hundre prosent finansiert av næringen. Dessuten skriver E24 at klagerne også vedgikk at finansiering og bindinger ikke var oppgitt i forbindelse med flere medieutspill, og de beklaget og fremhevet at de ville være påpasselige med dette i fremtiden. Slik E24 ser det, må publiserte leserkommentarer aksepteres, men avisen opplyser at enkelte likevel er fjernet.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener E24 var i sin fulle rett til å omtale at klagerne i flere kronikker ikke hadde opplyst om finanseringen av egen forskning. Utvalget mener også at mulige interessekonflikter i både næring og forskning har offentlig interesse.

Slik utvalget ser det, er det sentrale presseetiske spørsmålet her hvorvidt E24 har gitt en riktig fremstilling av saken.

Utvalget mener E24 har spisset både vinklingen i første publisering og omtalen av saken i oppfølgende publiseringer. Som utvalget har uttalt tidligere, må det være rom for forenkling i journalistikken, men det må ikke gå på bekostning av kravet til en korrekt fremstilling, jf. punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Vinklingen må derfor heller ikke gå lenger enn det er dekning for, jf. VVP 4.4.

Etter utvalgets mening måtte E24 kunne skrive at forskerne var «sponset av næringen», og innsnevre omtalen i ingressen til «lakseskatt» og «laksenæringen», selv om sistnevnte er noe upresist.

Det utvalget imidlertid finner problematisk, er at E24 underspilte det faktum at forskerne også hadde midler fra «den andre parten», Finansdepartementet. Slik utvalget ser det, bidro det til å gi et misvisende inntrykk av forskerne og forskningen.

Utvalget merker seg at klagerne før publisering påpekte at det måtte komme med at de har hatt finansiering fra «begge parter», og PFU minner om at mediene ikke bare skal gi kritiserte parter mulighet for å svare; innholdet i svarene må også gjengis på en dekkende måte. Slik utvalget ser det, handler utelatelsen her likevel ikke om manglende samtidig imøtegåelse (VVP 4.14), men om at saken ikke ble godt nok opplyst, jf. VVP 3.2. Utvalget noterer seg også at E24 utelot et annet moment som var viktig for klagerne å få frem; at forskerne i noen tilfeller også hadde oppgitt finansieringskilder, men at mediene hadde kuttet opplysningene ved publisering. Utvalget ser at også dette kunne bidradd til mer balanse, da det teller til klagernes fordel.

Videre konstaterer utvalget at E24 oppdaterte den første publiseringen med et tillegg fra klagerne, der de manglende opplysningene ble påpekt. Klagerne fikk også på et tilsvar (leserinnlegg). Slik utvalget ser det, veier dette likevel ikke fullt ut opp for manglene i den første publiseringen, da den skapte et misvisende inntrykk som rammer klagerne. For utvalget synes det også å ha påvirket hvordan saken ble omtalt i oppfølgende artikler, samt i leserkommentarer.

Når det gjelder leserkommentarene, krever VVP 4.17 at redaksjoner på selvstendig grunnlag fjerner innlegg som bryter med god presseskikk. Klagerne ble i leserkommentarer under den første publiseringen utsatt for både usaklige og sterke beskyldninger. Ettersom innleggene ble liggende i flere måneder og først fjernet etter mottatt PFU-klage, mener utvalget at E24 ikke har hatt gode nok rutiner for å fange opp slike innlegg.

E24 har opptrådt kritikkverdig på punkt 3.2 og brutt god presseskikk på punkt 4.17 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 23. juni 2020

Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg, Nina Hernæs,
Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim

 

DISSENS:

Utvalgets mindretall slutter seg til utvalgets konklusjon hva angår VVP 4.17.

Når det gjelder VVP 3.2 registrerer mindretallet at E24 i den første versjonen av publiseringen ikke hadde med opplysninger om at forskerne også hadde midler fra «den andre parten», Finansdepartementet. Mindretallet minner om kravet til kontroll av opplysninger og kildebredde. Mindretallet ser at fremstillingen av forskerne og forskningen ble noe skjev, men mener medier må kunne velge seg en vinkel og et utsnitt av et sakskompleks. Det er ikke presseetisk påkrevd å opplyse om absolutt alle fakta i et bredt sakskompleks.

Videre konstaterer utvalgets mindretall at E24 oppdaterte den første publiseringen med et tillegg fra klagerne, der det klagerne oppfattet som manglende opplysninger, ble påpekt. Klagerne fikk også på et tilsvar (leserinnlegg).

På dette punkt, VVP 3.2, mener utvalgets mindretall etter en samlet vurdering at E24 ikke har brutt god presseskikk.

Anne Weider Aasen, Kristin Taraldsrud Hoff