NN mot Kamille

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje i Kamille om en ung kvinne som «ingen» – ifølge bladet – «trodde det skulle bli noe av», men som nå driver frisørsalong. I reportasjen forteller kvinnen om sin oppvekst, og hun kommer også inn på forholdet til sine foreldre. Her fremkommer det blant annet at hun som 12-åring skal ha blitt kastet ut hjemmefra.

Klager er mor til den intervjuede kvinnen. Hun opplyser at hun ikke ble orientert om publiseringen, og avviser riktigheten av datterens uttalelser. Slik klageren ser det, er hun «uthengt som en dårlig omsorgsperson» i reportasjen og fremstilt «på en svært feilaktig måte», noe som både skader henne og hennes andre barn. Etter klagerens mening skulle Kamille utvist større aktsomhet og kildekritikk. I tillegg mener klageren at en underartikkel, der en psykolog gir «Tips i krisetid», spisser fremstillingen.

Kamille anfører at de sjekket opplysningene med den intervjuede kvinnens far, som skal ha bekreftet fremstilingen. Bladet forklarer også at de ikke tok kontakt med klageren, ettersom både kilden og hennes far (dvs. klagerens eks-mann) fortalte at hun var syk og ikke burde kontaktes. Den manglende kontakten med klageren i forkant skyldes altså ikke latskap, men et forsøk på å ta hensyn, påpeker redaksjonen. Det tilføyes dessuten at Kamille visste at klageren og hennes datter var på talefot, og redaksjonen innvender at den nok ville vurdert publiseringen annerledes om de to ikke hadde hatt kontakt.

Pressens Faglige Utvalg noterer seg at den påklagede reportasjen tegner et positivt bilde av en ung kvinne som skal ha klart seg veldig bra til tross for en tøff oppvekst, og at presentasjonen i overveiende grad fremstår som basert på den intervjuede kvinnens subjektive fremstilling av egen oppvekst.

I utgangspunktet er en slik presentasjonsform i tråd med normal journalistisk praksis når det gjelder intervjuer av denne typen. Det som likevel gjør den påklagede reportasjen presseetisk problematisk, er formidlingen av opplysninger som rammer en tredjepart, klageren, som heller ikke ble informert om publiseringen i forkant.

Utvalget merker seg Kamilles forklaring om at redaksjonen ikke kontaktet klageren fordi den ønsket å vise hensyn da den fikk beskjed om at klageren var syk og burde få være i fred. Slik utvalget ser det, burde Kamille imidlertid ha skjønt at det å publisere påstander som at klageren skal ha kastet sin 12 år gamle datter ut hjemmefra, ville ramme klageren hardt, og at en slik påstand ikke kunne publiseres uten at redaksjonen hadde forsikret seg om at klageren var innforstått med den. Utvalget kan heller ikke se at publiseringen kan rettferdiggjøres selv om redaksjonen skal ha fått kildens historie bekreftet fra annet hold, fra klagerens eks-mann.

Utvalget viser her både til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet manes til kildekritikk, og til punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Kamille har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. mars 2010

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Stig Inge Bjørnebye