Are Martinsen mot Nordlys
I artikkelen går det fram at det er inngått forlik mellom avisen «Tromsø» og en tidligere ansatt i Tromsø kommune. Ifølge Nordlys var bakgrunnen for det opprinnelige søksmålet mot avisen påstander om at mannen » skal ha forfalsket dokumenter som har påført kommunen betydelige problem». Den minnelige løsningen skal ifølge Nordlys innebære at mannen frafaller søksmålet mot avisen for «ærekrenkelser», men at «Tromsø» betaler 40.000 kroner av mannens saksomkostninger.»
Redaktøren i «Tromsø» sier i en kommentar til Nordlys at forliket «innebærer at vi har fått aksept for at vi hadde rett til å skrive det vi skrev, og forliket inneholder ingen form for beklagelse». Redaktøren uttaler også at: «- Det beløp vi dekker av mannens saksomkostninger, er heller ikke å oppfatte som oppreisning til mannen, men er et tilskudd for å få saken ut av verden og fordi mannen selv er i en vanskelig økonomisk situasjon».
Mannens advokat bekrefter, ifølge Nordlys, at forliket ikke innebærer noen innrømmelse fra avisens side, «men at saken er brakt ut av verden før hovedforhandlingene med begrunnelse i prosessøkonomiske forhold for hans klient».
KLAGEN: Klageren, den omtalte mannen, hevder at artikkelen er usann, ærekrenkende, og at den har påført ham «betydelige skader». Klageren påpeker at tittelen «gir leserne det uriktige inntrykk av at bladet «Tromsø» har fått medhold i saken ved forliket, hvilket er usant». Ifølge klager gir også innholdet i oppslaget det uriktige inntrykket av at «Tromsøs» omtale var sant. » Dette blir ytterligere forsterket ved at «Nordlys» feilaktig hevder at «Tromsø» hadde rett til å skrive at undertegnende «skal ha forfalsket dokumenter som har påført kommunen betydelige problem». Dette utsagnet som «Nordlys» gjengir var jo nettopp en del av det «Tromsø» ikke kunne føre noe sannhetsbevis for og som var årsaken til at det ble inngått forlik i saken».
Når det gjelder forliket og manglende beklagelse, viser klageren til at det bare er partene «som kjenner årsaken til den manglende beklagelsen, og årsaken er ikke slik «Nordlys» hevder».
Klageren mener det også er kritikkverdig at «Nordlys» bare har innhentet kommentar fra den ene parten i forliket. «Jeg burde ha fått anledning til å gi den korrekte versjonen om grunnlaget for forliket når den andre parten fritt fikk utfolde seg i avisa».
TILSVARSRUNDEN: Nordlys avviser at omtalen er «usann og ærekrenkende», og påpeker at avisen «har innhentet kommentarer til forliket både fra avisa Tromsøs redaktør og Are Martinsens advokat, Bengt A. Pedersen». Nordlys anfører at den ikke har formulert seg i en konstaterende form , «artikkelen viser kun til hva som ligger bak saken mellom bladet Tromsø og Are Martinsen» . Det vises til kommentaren fra Martinsens advokat, som «selv gir uttrykk for at forliket ikke innebærer noen innrømmelse fra bladet Tromsøs side, og dermed kan jeg ikke se annet enn at det er dekning for tittelen om at «Tromsø» fikk medhold i forliket».
Nordlys viser igjen til at klagerens advokat «er gitt alle muligheter til å gi de kommentarer han ønsket på vegne av sin klient».
Klageren anfører at forliket kun gjaldt «krav om erstatning», og omfattet ikke «krav om ærekrenkelser og beklagelser». Klageren peker på at «Tromsø» måtte betale 40.000 kroner av erstatningskravet, og at dette ikke gir dekning for overskriften «Tromsø fikk medhold i forlik»».
Klageren mener Nordlys? artikkel er konstaterende, og viser til utsagnet «innebærer at
mannen oppgir kravet om ærekrenkelse mot Tromsø». «Jeg er heller ikke kjent med at jeg
skulle være i en «vanskelig økonomisk situasjon», slik Nordlys usant og usaklig gjengir sin
kildes uriktige mening om forliket». «Slike uriktige og usaklige påstander bygger ute-lukkende på gjetninger, hvilket skyldes at Nordlys innhentet uttalelser bare fra den ene parten i forliket».
Nordlys viser i sitt siste tilsvar igjen til at mannens advokat er intervjuet. «Den innklagede reportasjen forteller nyheten om at det er inngått forlik, bakgrunnen for at saken verserte i
rettsapparatet samt kommentarer fra begge parter, Are Martinsen representert ved advokat Bengt A. Pedersen».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Nordlys, om et rettsforlik mellom en tidligere kommuneansatt og avisen Tromsø. Klageren, den omtalte kommuneansatte, mener Nordlys? tittel gir leserne et uriktig inntrykk av at han har tapt saken mot Tromsø, og at
det opprinnelige oppslaget i avisen var sant. Klageren mener det er kritikkverdig av Nordlys bare å innhente kommentar fra den ene parten i forliket. Han hevder dessuten at omtalen av hans økonomiske situasjon er usann.
Nordlys påpeker at avisen har innhentet kommentar til forliket fra begge sider, også fra klagerens advokat. Avisen mener artikkelen kun har formidlet hva som ligger bak saken mellom partene, og at den ikke er formulert i en konstaterende form. Nordlys viser til advokatens uttalelser, som bekrefter at forliket ikke innebærer noen innrømmelse fra «Tromsøs» side. Nordlys mener dermed at det er dekning for tittelen.
Pressens Faglige Utvalg mener Nordlys var i sin fulle rett til å omtale rettsforliket, og konstaterer at klageren, gjennom sin advokat, kom til orde i artikkelen.
Utvalget kan forstå klagerens reaksjon på tittelen, og mener bruken av begrepet «medhold» om forliket framstår som upresist og uheldig. Imidlertid legger utvalget vekt på at det i forliket ikke foreligger noen innrømmelse eller beklagelse fra avisens side for omtalen klageren i utgangspunktet reiste sak mot, og at det er dette Nordlys forsøksvis formidler i sin tittel.
Når det gjelder forholdene knyttet til klagerens økonomiske situasjon, bemerker utvalget at advokaten begrunner forliket med «prosessøkonomiske forhold for hans klient». Utvalget legger også til grunn at klageren ikke identifiseres ved navn eller bilde.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Nordlys ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 21. mars 2000
Sven Egil Omdal
Catharina Jacobsen, Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje,
Thomas Hylland Eriksen, Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen