Reidulf Olsen mot Finnmarken
Avisen Finnmarken hadde 31. desember 1999 en nyhetsartikkel med den firespaltede tittelen » Valgte pensjonist framfor arbeidsledig «. I ingressen het det:
» NESSEBY: Mens en pensjonist har fått jobben som vikar på bibliotekbussen, går den faste vikaren Per Mathisen arbeidsledig. »
Det framgår at Mathisen selv ikke har «særlig lyst» til å stå fram i Finnmarken, «men andre i Nesseby har engasjert seg i saken og tatt den opp». Ett av de anonyme intervjuobjektene uttaler:
» – Hvorfor blir ikke vikariatet som sjåfør på bibliotekbussen lyst ledig? Vi er mange arbeidsledige med tungbil-førerkort som stiller spørsmålet, men først og fremst finner vi det merkelig at den faste vikaren, Per Mathisen, ikke har fått tilbud om kjøringa. »
Og avisen opplyser dessuten bl.a.:
» Flere i Nesseby er sterkt opptatt av at Per Mathisen, som i mange år har vært vikar på bussen, nå tilsynelatende er skjøvet til side til fordel for en annen sjåfør. Sistnevnte har hatt vikariatet siden sensommeren. Etter det Finnmarken er blitt gjort kjent med, er det nå en pensjonert statstjenestemann som har fått vikariatet på bibliotekbussen. »
Mathisen bekrefter i siste halvdel av artikkelen at han har vært sjåførvikar på bussen i lang tid. Han bekrefter videre at det også er andre sjåfører som tidvis har vikariert på bibliotekbussen. «Likevel er han den som har vært hyppigst benyttet i vikariatene.»
I en underartikkel, med tittelen » – Vi følger spillereglene «, uttaler sektorleder Reidulf Olsen seg som ansvarlig for driften av bibliotekbussen:
» – Fortsatt er stillingen besatt, og vikariater utlyses ikke når det er snakk om sykemeldinger som har kortere varighet, selv om disse forlenges etter hvert. Så langt har vi derfor ikke hatt grunnlag for å lyse ut verken den permanente stillingen eller et kortvarig og uvisst vikariat. »
Og journalisten spør:
» – Men hvorfor er ikke Per Mathisen benyttet når han er den mest benyttede vikaren tidligere?
– I denne funksjonen har vi benyttet flere vikarer, ikke bare Mathisen. Noe som har
sammenheng med at det ofte har vært vanskelig å skaffe vikarer på kort varsel. Jeg vet også at lederen for bibliotekbussen jobbet intenst for å skaffe vikar da den faste sjåføren ble sykemeldt sist. Ut over dette har jeg ikke ytterligere opplysninger rundt denne konkrete situasjonen, sier sektorleder Reidulf Olsen. »
KLAGEN:
Klager er sektorleder Reidulf Olsen, som skriver:
«Da jeg ble oppringt av journalist Oddbjørn Gundersen i dagbladet ?Finnmarken?, ble jeg som arbeidsgiverrepresentant, aldri spurt om hvorfor vi valgte å ansette en pensjonist som vikar til bibliotekbussen framfor den faste vikaren Per Mathisen . Dersom jeg hadde fått det spørsmålet ville jeg ha kunnet avkrefte at det var ansatt en pensjonist i stillingen. Vedkommende det siktes til var riktig nok inne i et vikariat for noen uker i november måned, og gjorde en god jobb for oss. Hele desember har en ?arbeidsledig ungdom? vikariert. Det er derfor påfallende at det på årets siste dag framsettes uriktige påstander om tilsettingsforholdet, til og med i artikkelens hovedoppslag, uten å sjekke dette ut først. »
Ifølge klageren er heller ikke påstanden om at den faste vikaren er blitt forbigått, sann. «Kommunen har pr. idag ikke inngått avtale med noen om å være fast vikar for sjåføren på bibliotekbussen. Dette ville jeg også kunnet opplyst dersom jeg hadde vært forespurt? Flere vikarer har gjennom tidene vært benyttet, hvilket også framgår av artikkelen. Noen mer enn Mathisen som her framsettes som skadelidende.»
Klageren kan ikke se at Finnmarken har vært opptatt av å gi leserne en korrekt framstilling, «men har i sin iver etter å lage en sensasjon, gått langt over streken i forhold til Vær Varsom Plakaten.»
SPØRSMÅL TIL AVISEN:
Sekretariatet fikk i telefonkontakt med klageren bekreftet at det i etterkant av artikkelen ikke hadde vært kontakt med redaksjonen, med henblikk på å få de faktiske forhold presisert. Ut fra dette ba sekretariatet avisen vurdere om den, på selvstendig grunnlag, kunne finne det riktig å bringe en slik presisering.
Klageren opplyste i brev til PFU at Finnmarkens redaktør hadde kontaktet ham, «med forespørsel om en minnelig løsning på min klage. Jeg ble bedt om å komme med forslag til korreksjon på avisens innlegg den 31.12.99, noe jeg ba om betenkningstid på. Etter en times betenkningstid ringte jeg tilbake til avisa og ba avisa lage forslag til korrigering, og fakse den til meg. Dersom korrigeringen var akseptabel ville jeg ikke gå videre med saken. Det kom ingen korrigeringsforslag. Derimot kom avisa med et nytt innlegg».
Vedlagt brevet følger kopi av et leserinnlegg på Finnmarkens lederside 13.01.00, om » Bibliotekbussen i Nesseby «. Innlegget ble innledet slik:
» Dette foregår frekt og freidig rett for øynene på flere vel vante storbilsjåfører i kommunen, undertegnede inkludert, som er arbeidsledige og uten inntekt, skriver Åge Holm i Nesseby om valget av sjåfør for bibliotekbussen. »
Og klageren skriver: «Avisens innlegg er av en slik art at jeg anser det som helt utelukket at Finnmarken ønsker en minnelig løsning, og opprettholder min klage til Pressens Faglige Utvalg».
Finnmarken s redaktør bekreftet i svarbrev at han hadde hatt kontakt med klageren. «Etter en diskusjonsrunde fikk Olsen tilbud om å komme med forslag angående en såkalt minnelig løsning, for å unngå en PFU-behandling.» I første omgang tydet det ikke på at klageren hadde latt høre fra seg igjen, men redaktøren fikk senere vite at klageren hadde ringt avisen i hans fravær.
Om leserinnlegget 13. januar skriver redaktøren: «At Olsen ikke likte innholdet, som er en kritikk av saksbehandlingen, står for hans regning. Under ingen omstendigheter kan heller ikke en kommunalt tilsatt – som utsettes for kritikk – kunne forlange at avisa skal stoppe en samfunnsdebatt, selv om den ?fornærmede? har innklaget avisa til PFU. Slik saken står, ser heller ikke undertegnede annen utvei enn at PFU vurderer klagen.»
TILSVARSRUNDEN:
Finnmarken har i sitt tilsvar ikke ytterligere kommentert den opprinnelige klagen. I stedet tar redaktøren igjen for seg klagerens reaksjon på leserinnlegget 13. januar. «Undertegnede var klar over at Olsen kanskje ville bruke leserbrevet i sin argumentasjon for sin klage. (?) Innholdet i leserbrevet fra Åge Holm inneholder heller ikke påstander som kan være injurierende for noen, heller ikke kommunale tjenestemenn. Tvert imot, Holm setter søkelyset på sakens kjerne.»
Klageren hadde så langt ikke noe å tilføye.
Finnmarken har senere likevel kommet med kommentarer til selve klagen. Her medgir avisen at man i ettertid kanskje kan bebreide Finnmarken for bruken av en anonym kilde. På den annen side påpeker avisen at klageren fikk komme samtidig til orde med sine synspunkter.
Og dessuten:
«Reidulf Olsen sier han ikke fikk kommentere alle sider ved saken, samtidig som han hevder at ?? Vedkommende det siktes til var riktig nok inne i et vikariat for noen uker i november måned, og gjorde en god jobb for oss ?. Dette må kunne tolkes dit hen at journalisten ikke feilinformerte, og at Olsen fikk kjennskap til vedkommende person det handlet om . Videre sier Olsen at kommunen ikke har inngått avtale med noen om å være fast vikar for sjåføren. Muligens riktig, sett fra kommunens side. Imidlertid har Per Mathisen arbeidet som sjåfør i flere perioder, som vikar. Selv har han oppfattet det som en mer eller mindre fast vikarstilling. Klageren fikk da også anledning til å redegjøre for kommunens praksis i forbindelse med vikarbruken .»
Klageren sier i sin sluttkommentar pr. telefon at det var via den påklagede artikkelen han fikk kjennskap til opplysningen om pensjonisten, ikke av journalisten. Han opprettholder derfor klagen.
Finnmarken har intet å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel i avisen Finnmarken, der det framgikk at en pensjonist skulle ha fått jobben som vikar på den kommunale bibliotekbussen i Nesseby, mens den faste vikaren angivelig gikk arbeidsledig. Klager er kommunens ansvarlige sektorleder, som mener Finnmarken brøt god presseskikk ved ikke å konfrontere ham med disse påstandene da avisen tok kontakt for å spørre ham om vikarsituasjonen. Hvis han hadde fått spørsmålet, ville klageren ha avkreftet at en pensjonist var ansatt i vikarstillingen. Ifølge klageren er heller ikke påstanden om at den faste vikaren var forbigått, sann.
Finnmarken mener klageren i tilstrekkelig grad fikk komme samtidig til orde, og ble gitt anledning til forklare vikarsituasjonen. Avisen viser også til andres reaksjon på kommunens saksbehandling, blant annet i leserinnlegg. Det eneste avisen i ettertid ser at den kan bebreides for, er bruken av en anonym kilde.
Pressens Faglige Utvalg mener Finnmarken var i sin fulle rett til å sette søkelys på vikarordningen for bibliotekbussen i Nesseby, men utvalget vil generelt mane til tilbakeholdenhet når det gjelder bruk av anonyme kilder.
Selv om påstand i noen grad står mot påstand når det gjelder hvilke spørsmål journalisten skal ha konfrontert klageren med, konstaterer utvalget at de opplysninger klageren gir i reportasjen, ikke gir dekning for avisens hovedpåstander i tittel og ingress. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre en det er dekning for i stoffet.»
Finnmarken har brutt god presseskikk.
Fredrikstad, 22. februar 2000
Catharina Jacobsen,
Thor Woje, Gro Holm, Kari Saastad,
Helen Bjørnøy, Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen