Når bildet blir en snubletråd
Tenk deg om to ganger før du publiserer et illustrasjonsfoto. Og hvorfor må Durek Verrett tåle å få helseopplysninger blottlagt i Se og Hør?
Se og Hør gikk fri for sin omtale av Durek Verretts helsetilstand. Mer om det lenger nede i bloggen. Først retter vi søkelyset mot billedbruk som bærer galt av sted.
Det er ingen forskjell på bilder, tekst eller lyd når det gjelder krav til aktsomhet. For en desk er det nyttig å minne seg selv på dette. Det ble godt illustrert i to saker under septembermøtet i PFU. Punkt 4.12 i Vær Varsom-plakaten (VVP) presiserer at de samme aktsomhetskrav gjelder for bruk av bilder som for skriftlig og muntlig fremstilling. Punktet henger ofte sammen med punkt 4.10 om å være varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.
Både Utrop og Dagbladet ble felt på begge disse punktene.
Nazi-bilde ute av kontekst
Avisen Utrop var klaget inn av SIAN for å ha brukt et foto av amerikanske uniformerte nazister som gjorde nazihilsen. Fotoet ble brukt som illustrasjon i et leserinnlegg, der forfatterne oppfordret Riksadvokaten om å etterforske og finne ut om SIANs ytringer er innenfor lovverket i Norge. Bildets sterke symbolkraft tilførte innlegget et innhold som ble problematisk, ifølge PFU. Utvalget kunne ikke se at bildet fra USA hadde tilstrekkelig sammenheng med leserinnleggets innhold.
Utrop gikk ellers fri på klagepunktet om rett til samtidig imøtegåelse. PFU påpekte at en organisasjon som selv deltar aktivt og bruker sterke ord og virkemidler i offentligheten, må tåle motstemmer og stor takhøyde i den løpende debatten.
Les mer om saken her sak 105/22
Her ser du opptak av behandlingen:
Følte seg knyttet til ulykke
Dagbladet ble felt for å ha brukt et foto fra et treningssenter på Romerike i en Facebook-post om et dødsfall på et treningssenter i Mexico. I Facebook-posten gikk det ikke fram at ulykken skjedde i Mexico. Klageren, som var én av to kvinner som var avbildet, innvendte at publikum ble lurt til å tro at dødsfallet hadde skjedd på det norske treningssenteret, under hennes veiledning. PFU var enig med klager i at bildet ga et feilaktig inntrykk, og Dagbladet røk på en fellelse.
Det samme bildet ble også brukt i en nettartikkel, men der gikk avisen fri fordi konteksten var tydeligere på at dødsfallet hadde skjedd i Mexico. PFU merket seg også at bildet ble fjernet samme morgen som klager tok kontakt.
Les mer om saken her – sak 121/22
Se opptak av behandlingen her:
Utfordrende om privatlivets grenser
I klagen fra Durek Verrett mot Se og Hør måtte PFU gjøre vanskelige avveininger. I utgangspunktet er helseopplysninger private. At en person er kjent, åpner ikke for at mediene kan omtale alle sider ved personens privatliv. I den presseetiske vurderingen av om disse opplysningene likevel kan publiseres, er det to forhold som særlig vektlegges: Er de relevante for offentligheten, og har den omtalte selv bidratt til offentlighet om helseopplysningene?
I dette spesielle tilfellet konkluderte utvalget med at klagers sykdom var relevant å opplyse om sett i lys av at han hevder å kunne helbrede seg selv, og at dette er knyttet til hans kommersielle virksomhet.
Les mer om saken her – sak 123/22
Se opptak av behandlingen her:
Identifisering i en tidlig fase
Er det berettiget å identifisere en kommuneoverlege med navn og bilde idet det er kommet varsler mot legen med påstand om brudd på taushetsplikten? Det var et tema som ble diskutert lenge i PFU-møtet.
Et flertall i utvalget landet på et nei. Alle kan i prinsippet klage på alle, og et varsel betyr derfor ikke nødvendigvis at noe klanderverdig eller straffbart har skjedd. I dette tilfellet mente flertallet i PFU at Agderposten kunne omtalt saken uten å bruke navn og bilde på legen. Utvalget pekte også på at saken var i et tidlig stadium av en automatisk utløst klagehåndtering, som man ikke nødvendigvis visste substansen av på publiseringstidspunktet.
Agderposten fikk dermed kritikk på punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten.
Les mer om saken her – sak 120/22
Se opptak av behandlingen her:
Russebuss-omtale gikk fri
VG var klaget inn for en av sine russebuss-saker i mai, der avisen omtalte ulike selskaper som tilbød såkalte «kjøp-og-salg»-avtaler når russ skal leie seg russebuss. Selskapet Bussfix mente omtalen rammet dem hardt og at det framsto som at de forsøkte å lure russen til å ta en tilleggsrisiko. Etter klagers syn hadde ikke VG innfridd presseetikkens krav til opplysningskontroll, kildekritikk og samtidig imøtegåelse.
Utvalget fant imidlertid ikke at det var dokumentert feil i det publiserte, og pekte på at VG måtte kunne formidle Forbrukerrådets advarsel til russen. Det handlet ikke om sterke beskyldninger som utløste klagers rett på samtidig imøtegåelse. PFU merket seg også at Bussfix fikk uttale seg om årsaken til at selskapet tilbyr avtalene, samt at selskapet fikk komme til orde i etterkant med utfyllende kommentarer. Avisen gikk derfor fri.
Les mer om saken her – sak 114/22
Her ser du opptak av behandlingen:
Kommersielle lenker i redaksjonell sak
Hvor tydelig må merkingen av annonselenker være i redaksjonelle artikler?
Dette var temaet i klagen mot VGs «Strømguiden», som viser de billigste strømavtalene i ulike deler av landet. Oversikten inneholder annonselenker som gir VG inntekter når lesere bytter strømavtaler gjennom lenkene.
Ifølge klageren bryter avisen god presseskikk fordi den ikke har skilt godt nok mellom redaksjonell og kommersiell virksomhet. Han mente det er en reklamesak som burde være merket som det på fronten.VG opplyste på sin side at publiseringen er redaksjonelt styrt og baserer seg på prisinformasjon fra Forbrukerrådet. Avisen understreket at annonsørene ikke kan påvirke plasseringen i listen.
PFU understreket behovet for at mediene skiller tydelig mellom redaksjonelt stoff og reklame. Det er helt vesentlig at publikum ser hva som er kommersielt innhold. I dette tilfellet tvilte ikke utvalget på at tjenesten er redaksjonelt styrt. Derfor trengte heller ikke publiseringens fronthenvisning noen spesiell merking, slik kommersielle publiseringer må ha. PFU pekte videre på at lenkene er merket med «annonse», og at avisen tydelig forklarer hvordan det kommersielle fungerer. Utvalget falt derfor ned på at det er et tilstrekkelig skille mellom annonser og det redaksjonelle i Strømguiden.
Les mer om saken her – sak 172/22
Se opptak av behandlingen her:
Andøyposten gikk fri
Vær Varsom-plakatens 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger, er sentral i presseetikken. Andøyposten var klaget inn av en logoped fordi en tidligere kollega i et intervju hevdet at hun hadde sluttet i jobben etter ett år, fordi hun syntes den ble for strevsom. Klager mente avisen burde sjekket med henne om dette stemte. Avisen var enig, og publiserte en beklagelse. PFU ga redaksjonen ros for dette, men mente samtidig at påstanden fra den tidligere kollegaen ikke var en så sterk beskyldning mot klager at imøtegåelsesretten ble utløst. Den var heller ikke så rammende at avisen var forpliktet til å sjekke den med flere kilder.
Les mer om saken her – sak 125/22
Her ser du opptak av behandlingen:
Kritikk for bilde av sportsbil
Mediene skal i tråd med VVP 4.7 være varsomme med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold.
Trønder-Avisa fikk kritikk for bruk av et bilde som utvalget mente var et for klart identifikasjonstegn. Mediene skal videre utvise særlig varsomhet i saker på et tidlig stadium. En identifisering skal begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. I dette tilfellet kunne ikke utvalget se at det forelå et slikt behov. Utvalget merker seg at Trønder-Avisa har tatt bort farger og sladdet enkelte deler av bildet, men fordi den avbildede bilen er av en så sjelden type burde avisa tatt ytterligere hensyn.
Les mer om saken her – sak 149/22
Omtale av rettslige prosesser
Bladet Vesterålen var klaget inn for omtale av en dom.
Ved omtale at rettssaker og dommer må mediene alltid vurdere hensynet til de involverte opp mot hensynet til offentligheten. For den som er involvert i en rettssak, vil saken i seg selv være belastende. Et sentralt presseetisk spørsmål er derfor hvor langt man kan gå uten at involverte påføres en ytterligere belastning?
I klagesaken mot Bladet Vesterålen fant PFU at avisen hadde gjengitt for mange detaljer i beskrivelsen av hva som skal ha skjedd. Avisen formidlet også private detaljer som skulle vært utelatt, da de ikke var nødvendige for å opplyse saken: at en mann var dømt for vold. Opplysningene var rammende for klager, og ikke i tråd med VVP 4.3, som påpeker at mediene skal unngå omtale som kan virke stigmatiserende, og ikke fremheve personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.
Les mer her – sak 152/22
Fædrelandsvennen frikjent
Også Fædrelandsvennen var klaget inn for omtale knyttet til en rettssak, og klagen aktualiserte spørsmålet om hvilke opplysninger og detaljer som var nødvendige.
Her kom PFU til motsatt konklusjon, at Fædrelandsvennen ikke hadde brutt god presseskikk; omtalen var ikke spesielt nærgående, artikkelen fremsto saklig, og PFU kunne heller ikke se at det var publisert opplysninger som bidro til en identifisering for en videre krets.