TAUSHETSPLIKT

Vi trenger en helhetlig gjennomgang av alle taushetspliktsbestemmelsene i det norske lovverket.

Regelverket rundt taushetsplikt er fragmentert og uoversiktlig. Praksis viser dessuten at det er vanskelige å praktisere. Utvalget viser til at behovet for en gjennomgang har blitt fremhevet ved flere anledninger:
 

Ytringsfrihetskommisjonen foreslo i NOU 1999:27 punkt 10.4.2, pkt. 10 å endre forvaltningsloven § 13 flg. i lys av grunnloven § 100 (5): ”[Bestemmelser som anbefales opphevet eller endret] Forvaltningsloven § 13 flg. og andre bestemmelser om taushetsplikt for offentlig ansatte (det bør framgå av forvaltningsloven og andre aktuelle lover at taushetsplikt ikke kan pålegges i strid med forslag til Grl. § 100, 5. ledd), jf. kap. 6.2.4.1.”Utvalget viser også til følgende utdrag fra denne innstillingen, i punkt 6.3.5:

«Vanskeligere vil det være å legitimere en omfattende taushetsplikt i det offentlige ut fra effektivitetshensyn og styringsdyktighet – dette gjelder enten man ser plikten i forhold til 2., 3. eller 5. ledd i vårt forslag til ny Grl. § 100. Det kan i mange sammenhenger være mest bekvemt for forvaltningen at man unngår offentlighet rundt saker under forberedelse eller offentlighet rundt interne debatter om vanskelige eller følsomme saker. I en viss periode kan det være legitimt å planlegge og diskutere uten offentlig innsyn, men bare fram til et visst punkt, og neppe med straffesanksjonert taushetsplikt. Det er viktig å ha med seg i dette bildet at befolkningen ellers har en legitim interesse i så mye informasjon som mulig også fra lukkede rom i forvaltningen. Jo mer allmennheten vet – også om det som ønskes skjult – jo mer effektiv og reell kan den politiske debatten bli.

Særlig problematisk blir det dersom politisk uenighet – ut fra f. eks. effektivitetshensyn – forsøkes skjult med å pålegge taushetsplikt. Etter kommuneloven § 31 nr. 3 kan møter i folkevalgte kommunale organ unntaksvis lukkes under henvisning til «offentlige interesser». Dette medfører imidlertid ikke at deltakerne får taushetsplikt om det som forhandles, utover den generelle taushetsplikten som alt følger av forvaltningsloven § 13.»

Offentlighetslovutvalget fulgte opp i NOU 2003:30, se punkt 5.1 (s. 48): ”Et samlet utvalg vil framheve at det er behov for å gjennomgå bestemmer som innskrenker anvendelsen av eller gir adgang til å gjøre unntak fra offentlighet som finnes i andre lover med sikte på å vurdere om disse er nødvendige, eventuelt om de kan gjøres mer presise og tilpasset dagens syn på offentlighet. Etter utvalgets syn er det særlig et behov for å gjennomgå det store antall taushetspliktsbestemmelser, som i enkelte tilfeller er svært vidt utformet.»

I regjeringens kriminalitetsforebyggende handlingsplan ”Gode krefter” er ett av tiltakene for økt trygghet (tiltak 29) en gjennomgang av taushetspliktsbestemmelsene: ”Det igangsettes et interdepartementalt arbeid for å gjennomgå regelverket for informasjonsplikt og taushetsplikt og dets betydning for praksis. Regelverksforståelse og praksis i ulike fagmiljøer skal kartlegges, jf. regjeringens strategi for forebygging.”

Justisdepartementet gjentok dette senest i St. meld 7 (2010–2011) ”Kampen mot organisert kriminalitet”, punkt 8.1: ”Departementet vil dessuten og mer generelt vurdere bestemmelser i norsk lovgivning for om mulig å lette det tverrsektorielle, kriminalitetsforebyggende arbeidet. Ikke minst de økede utfordringene den organiserte kriminaliteten utgjør, nødvendiggjør en kritisk vurdering av skranker for informasjonsdeling i samarbeidsrelasjonene. I denne forbindelse viser departementet til handlingsplanen «Gode krefter» (Justis- og politidepartementet 2009), der tiltak 29 er en gjennomgang av regelverk «for taushetsplikt og informasjonsplikt med sikte på å lage en veileder».”

I statusrapport for regjeringens arbeid med kriminalitetsforebygging fra oktober 2011 står det om tiltak 29 fra ”Gode krefter” at dette arbeidet er ”igangsatt”.

Samme henvisning er tatt med i ”Handlingsplan for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme: Felles trygghet – felles ansvar (2009).

Sivilombudsmannen har flere ganger påpekt at opplysninger hemmeligholdes på feil grunnlag fordi forvaltningen tolker taushetsplikten feil, senest på Presseforbundets høringsmøte om offentleglova 24.1. i 2013, der ombudsmann Arne Fliflet uttaler:

– Når det gjelder taushet, kan det virke som om det er en kultur i embetsverket som går lenger enn taushet som er beskyttet i lov, og som handler om lojalitet og taushet om det som foregår i egen virksomhet .

Se også Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2011/1374: Sivilombudmannen ber Fylkesmannen gjøre en ny vurdering fordi det er begrunnet tvil om det foreligger taushetsplikt. Det samme gjelder sak 2011/1273.