Miljøopplysninger er definert i lovens § 2 (1) a, b og c .

Dette omfatter for eksempel analyser og beregninger om utslipp eller annen naturpåvirkning, også mer spesifikke oppllysninger som stoffer, energi, støy og stråling.Planlagte og iverkatte tiltak eller aktiviteter i miljøet vil typisk være graving, oppføring av nybygg, oppdemming av vassdrag, eller avfallsdeponering. Med andre ord kan du ringe utbygger av et nybygg og kreve informasjon om hvilke natur- og miljøkonsekvenser oppføringen har. Eller du kan kontakte ansvarlig for mijlødeponering og be om eksakte tall over miljømessige konsekvenser av deponeringen. Se flere eksempler på hva du kan kreve innsyn i på Miljøklagenemndas nettsider, se oversikt over vedtak.

Er du på jakt etter informasjon om produkter, vil all informasjon om produktene som harbetydning for miljøet, være omfattet av miljøinformasjonsloven. Egenskaper ved produktet, som feks innhold som kan påvirke personlig helse, kan ikke kreves etter miljøinformasjonsloven, men etter Produktkontrolloven.

Miljøopplysninger fra et offentlig organ: Send innsynskravet til virksomheten som har informasjonen sammen med en henvisning til § 10. Får du avslag, sendes klagen til samme instans (altså den som har nektet innsyn), så har de plikt til å sende den videre etter en fornyet vurdering.

Miljøopplysninger fra en privat virksomhet: Send innsynskravet til den private virksomheten, sammen med en henvising til  § 16. Får du avslag, sendes klagen til Klagenemnda for miljøinformasjon (Miljøklagenemnda) som er en uavhengig klagenemnd som behandler alle klager over avslag på innsyn etter miljøinformasjonsloven og produktkontrolloven fra private virksomheter.
Det koster ingenting å få behandlet klager over avslag i Miljøklagenemnda eller offentlig organ.

Avgjørelser etter miljøinformasjonslova.

Kilder:
Sigrid Anderssen Cabot, 2005: Miljøinformasjonslova – overblikk og kommentarer
Regjeringen.no