Utgangspunktet er at man ikke kan filme eller gjøre opptak i straffesaker. I sivile saker gjelder ikke et slikt forbud. Du kan søke om tillatelse til å gjøre opptak, og i noen tilfeller vil opptak være vernet av ytringsfriheten.

1. STRAFFESAKER

I pågående straffesaker er fotografering, filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn ikke tillatt etter domstolloven § 131a. Dette omfatter også fotografering/filming av siktede eller tiltale i eller på vei til eller fra bygningen der rettsmøtet skal holdes. Merk at forbudet ikke gjelder lydopptak. Dvs man kan ta lydopptak til privat bruk/ informasjonsinnhenting, men altså ikke publisering.

Søknad om tillatelse til å gjøre opptak:

Det er mulig å søke om tillatelse til likevel å gjøre opptak for fremvisning under hovedforhandlingene, jf. domstolloven §131 a andre ledd.  Se også forskrift om dettefotografering, filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn under hovedforhandling i straffesak. En slik søknad skal inneholde en beskrivelse av hva som er formålet med fotograferingen/opptaket og hvordan fotograferingen eller opptaket er tenkt gjennomført under hovedforhandlingen. Videre bør en argumentere for hvorfor rettsaken er avbetydelig offentlig interesse, ettersom dette skal tillegges vekt for tillatelse etter forskriftens § 3b.

Les også: Mediene ber om unntak fra opptaksforbudet i 22.juli-rettssaken.

Skal man alltid følge et foto/film-forbud?

I utgangspunkter bør man følge forbud, enten de følger av loven eller er nedfelt av retten. Men vi har eksempler på at bilder har vært så viktige for dokumentasjonen, at forbudet må vike for ytringsfriheten.

Dette skjedde for eksempel i Valebrokk-kjennelsen (RT 2003:593) der Høyesterett (under dissens) konkluderte med at TV 2s publisering av domfelte på vei fra rettslokalet etter at dom var avsagt var vernet av informasjons- og ytringsfriheten i art 10.  TV 2 ved daværende sjefredaktør Valebrokk derfor ikke kunne straffes for å ha brutt domstolloven § 131 a. Avgjørende i denne saken var at domfelte viste en reaksjon som var av offentlig interesse ettersom den underbygget de personlige egenskaper som hadde vært et viktig tema både under etterforskningen og ved pådømmelsen, og fordi den viste det motsatte av hva domfeltes forsvarer hevdet var tilfellet.
Også under Orderudsaken (Pågripelsesfotosaken Rt-2004-510) ble dette et tema. Dagbladet og Aftenposten publiserte bilder av Veronica Orderud på vei ut fra rettssalen. Redaksjonene mente det forelå særegne forhold fordi pågripelsen skjedde umiddelbart etter fellende dom. Her kom Høyesterett til at det ikke forelå «helt særegne forhold» , og redaksjonene ble derfor dømt for brudd på domstolloven § 131a. Avgjørende for HR var at bildene ikke viste noe «helt spesielt, feks knyttet til politiets framgangsmåte ved selve pågripelsen.» I denne setningen ligger en innrømmelse om at spesielle omstendigheter kan gjøre fotografering lovlig, men i denne saken konkluderte altså likevel HR med at det ikke forelå slike spesielle omstendigheter. 

2. SIVILE SAKER

I sivile saker er det ikke et tilsvarende forbud. Dette betyr at for sivile saker kan man ta opptak, både lyd og bilde. Hvis retten nekter dette, må det forankres i domstolloven § 133 ( at det forstyrrer rettens «orden og verdighet» ). Kjennelse om at retten nekter opptak, kan ankes. Anken sendes da til den retten som har nektet opptak, så skal de sende den videre til overordnet instans hvis de fastholder.

Se nyhetssak: Tillatt å ta opptak fra sivile saker (her ligger også et brev fra Presseforbundet til Borgarting lagmannsrett med argumenter som kan brukes i en anke). 

Les også: Åpen rett med referatforbud – dette må du vite!