Fengslingsmøter
Fengslingsmøter er som hovedregel åpne, men det ikke er lov å referere fra forhandlingene. Retten kan oppheve referatforbudet. Pressen bør få mulighet til å uttale seg hvis dørene lukkes.
Fengslingsmøter skal være åpne, dette følger av domstolloven § 124(1). Det skal ikke refereres fra forhandlingene i fengslingsmøter, jf. domstolloven § 129(1)
Hvis noen av partene ber om lukkede dører under et fengslingsmøte, skal retten ta stilling til om vilkårene for dette er til stede, se domstolloven § 125. Det mest vanlige er at dørene lukkes av hensyn til etterforskningen («vanskeliggjøre sakens opplysning») eller privatlivets fred.
Vi har laget flere egne maler som enten kan være muntlige innlegg i retten eller som skriftlige merknader i forkant. En overordnet mal finner du her. Vi har også en egen mal for saker med unge siktede.
Hvis dommeren ikke ønsker å gi media mulighet til å uttale seg, vis til følgende fra Den norske Dommerforeningens håndbok for dommere, s. 29: «Utvalget anbefaler at dommerne gir tilstedeværende journalister anledning til å uttale seg til spørsmålet om dørene skal lukkes, før spørsmålet om å behandle saken for lukkede dører forhandles bak lukkede dører. Det samme gjelder for spørsmålet om hvorvidt referatforbud skal ilegges».
Det er fast praksis at pressen får tilgang til fengslingskjennelser.
Fengslingskjennelser kan gis ut til mediene etter prinsippet om merinnsyn. Dette gjøres av mange domstoler i dag, bla. Oslo tingrett. Får du nei, bør du klage, og vi har en egen mal om dette.
Vi har også en egen mal om omgjøring av forbud mot gjengivelse.