Slik får du innsyn

Hovedregelen i Norge er offentlighet. Det betyr at dokumenter og opplysninger i offentlig forvaltning, og rettsavgjørelser, er offentlige, med mindre det finnes spesifikke lovhjemler som begrenser innsynsretten. Det er de som nekter innsyn som må begrunne avslaget, ikke du som må begrunne hvorfor du ønsker innsyn.

Innsynsretten i offentlige organer følger av Grunnloven § 100 , offentleglova og flere andre lover. I tillegg er innsynsretten beskyttet som en del av informasjonskravet i EMK art. 10 om ytringsfrihet. Å unnta opplysninger kan derfor utgjøre et ulovlig inngrep i ytringsfriheten.

Det er en viss rett til innsyn i informasjon fra private virksomheter som følger av miljøinformasjonsloven og åpenhetsloven.

Innsynsretten gjelder

• Saksdokumenter: Innspill, notater, rapporter, utredninger, høringsuttalelser og andre dokumenter som ligger til grunn for politiske eller administrative beslutninger.
• Møter og referater: Møter og dokumentasjon fra møter i folkevalgte organer og rettsmøter, styrer, råd og utvalg.
• Korrespondanse: Brev, e-poster og annen skriftlig kommunikasjon inn og ut av offentlige organer.
• Kontrakter og avtaler: Avtaler som offentlige organer inngår med private aktører.
• Register og databaser: I noen tilfeller kan du ha rett til innsyn i offentlige registre og databaser.

Unntak

Det finnes noen lovbestemte unntak fra innsynsretten. I offentleglova er disse samlet i kapittel 3. Unntakene skal beskytte viktige samfunnsinteresser og private interesser. Vanlige unntaksgrunner er:

• Taushetsbelagte «personlige forhold»: Opplysninger om enkeltpersoners private forhold (helse, økonomi, familieliv osv.).
• Taushetsbelagte forretningshemmeligheter: Opplysninger som kan skade en virksomhets konkurranseevne.
• Statens sikkerhet og utenrikspolitikk: Dokumenter som kan skade Norges sikkerhet eller forhold til andre stater.
• Interne dokumenter: I noen tilfeller kan interne arbeidsdokumenter i offentlige organer unntas.