Dagbladet klaget hit over at avisen var nektet innsyn i vedlegget til et brev fra SINTEF til departementet. Brevet gjaldt evaluering av den nylig innførte prikkbelastningsordningen. Avisen klaget også over behandlingen av innsynsbegjæringen. Det tok fire dager fra innsynsbegjæringen ble fremsatt og til avisen fikk innsyn i brevet fra SINTEF. Det aktuelle vedlegget fulgte imidlertid ikke med. Avisen ba derfor departementet oversende dette. Avisen fikk da opplyst at vedlegget var unntatt offentlighet etter bestemmelsen i offentlighetsloven 19. juni 1970 nr. 69 § 5 annet ledd bokstav b, og at meroffentlighet var vurdert. Tre dager senere rettet avisen en skriftlig henvendelse til departementets saksbehandler. Avisen fikk da skriftlig avslag, med henvisning til lovhjemmel, bekreftelse på at meroffentlighet var vurdert og informasjon om klageadgang.

Avisen klaget hit over at avisen ikke fikk innsyn i dokumentet, og anførte at bestemmelsen i offentlighetsloven § 5 annet ledd bokstav b, ikke ga hjemmel for å unnta dokumentet offentlighet. Avisen klaget også over det var nødvendig med så mye kommunikasjon for å få svar på innsynsbegjæringen og orientering om klageadgang og bekreftelse på at meroffentlighet var vurdert.

Saken ble herfra tatt opp med departementet, som ble bedt om å redegjøre for anvendelsen av offentlighetsloven § 5 annet ledd bokstav b som unntar fra offentlighet dokument som er utarbeidet av særlige rådgivere eller sakkyndige. Det ble herunder bedt om kommentarer til i hvilken utstrekning departementet fant hensynene bak unntaksbestemmelsen relevante i denne saken, jf. også NOU 2003:30 Ny offentlighetslov s. 126-128. Departementet ble også bedt om å gjøre rede for sin meroffentlighetsvurdering.

I sitt svar opprettholdt departementet at det var anledning til å unnta dokumentet offentlighet etter offentlighetsloven § 5 annet ledd bokstav b. Departementet var imidlertid etter en fornyet vurdering kommet til at dokumentet burde gjøres kjent. Til saksbehandlingen uttalte departementet at det i utgangspunktet hadde gode rutiner for behandling av innsynsbegjæringer. Departementets informasjonsseksjon formidler informasjon om hjemmelsgrunnlag og klageadgang på et standardskjema som oversendes bestilleren. På bakgrunn av ferieavvikling hadde det trolig skjedd en svikt i departementets interne rutiner i denne konkrete saken.

Ved avslutningen av saken uttalte jeg:

«Jeg har merket meg at departementet etter en fornyet vurdering av saken mener dokumentet bør gjøres kjent.

Når det gjelder saksbehandlingen av innsynsbegjæringen, har departementet i sitt brev hit vist til at informasjonsseksjonen i departementet vanligvis formidler informasjon om hjemmelsgrunnlag og klageadgang på et standardskjema som oversendes bestilleren og at svikten i departementets interne rutiner i denne konkrete saken trolig skyldtes ferieavvikling. Jeg antar således at saksbehandlingen i denne saken representerer et enkeltstående uheldig tilfelle, men ber om at departementet gjennomgår sine rutiner for å sikre at disse også fungerer under ferieavvikling».