Stavanger Aftenblad vant over lagmannsretten i referatsak
Stavanger Aftenblad har fått medhold fra Høyesteretts ankeutvalg i sin anke over referatforbudet og beslutningen om at dommen unntas offentlighet. Ankeutvalget fant ikke grunnlag for å nekte mediene utskrift av dommen, og mente dommen kunne publiseres i anonymisert form.
Stavanger Aftenblad anket kjennelsenfra Gulatings lagmannsrett ved hjelp av Norsk Presseforbund. Avisen mente det ikke var grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen i domstolloven § 124 første ledd om at rettsavgjørelser er offentlig, og at mediene følgelig hadde krav på innsyn i rettsavgjørelsen etter straffeprosesslovens § 28.
I kjennelsen fastslår Høyesteretts ankeutvalg at det skal meget sterke grunner til for å gjøre unntak fra hovedregelen i domstolloven § 124 første ledd om offentliggjøring av rettsavgjørelser. Dette gjelder også straffesak der tiltalte er endelig frifunnet. Videre viste ankeutvalget til at formålet med offentliggjøring av rettsavgjørelser er å sikre offentlig kontroll med og mulighet for kritikk av rettergangen, og at prinsippet også er reflektert i EMK artikkel 6 nr. 1 og i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 14 nr. 1.
Tiltalte ble i lagmannsretten under dissens frifunnet for overtredelse av straffeloven § 193 første ledd. Lagmannsrettens avgjørelse inneholdt etter ankeutvalgets syn ingen nye personlige opplysninger som kunne tilsi at saken ble unntatt offentlighet i sin helhet i medhold av domstolloven § 130 første ledd bokstav a av hensyn til privatlivets fred.
Ankeutvalget avgjorde derfor at offentliggjøring av rettsavgjørelsen måtte skje i anonymisert form av hensyn til de berørte i saken.
For kravet om utskrift av dommen viste ankeutvalget til straffeprosessloven § 28 annet ledd første punktum er enhver kan « kreve utskrift av en dom i en bestemt straffesak så langt som det ikke gjelder forbud mot offentlig gjengivelse av dommen, eller, dersom det gjelder slikt forbud eller utskrift nektes etter tredje ledd, innsyn i domslutningen ». Utvalget fant ikke at noen av alternativene i unntaksbestemmelsen i tredje ledd kom til anvendelse, og konkluderte med at kravet må tas til følge.