Kritisk til hemmelighold av forurensningsrapport

Sivilombudsmannen er kritisk til Nærings- og handelsdepartementets hemmelighold av rapport om forurensning, og ber departementet vurdere saken en gang til i lys av miljøinformasjonsloven.

Som følge av en klage fra frilansjournalist Bente Bjercke, har Sivilombudsmannen vurdert Nærings- og handelsdepartementets hemmelighold av en forurensningsrapport.Dokumentet er et vedlegg til en aksjekjøpsavtale. Departementet mente vedlegget måtte unntas fordi det inneholdt forretningshemmeligheter, og kunne ikke se at innsyn etter miljøinformasjonsloven skulle gi et annet resultat da de aktuelle opplysnignene ikke kunne regnes som miljøinformasjon.

Med hjelp av Presseforbundets Offentlighetsutvalg påklaget Bjercke vedtaket, først til departementet, deretter til Sivilombudsmannen. Hun mente de aktuelle opplysningene ikke var forretningshemmeligheter, og at dokumentene inneholdt miljøinformasjon som samfunnet har krav på etter miljøinformasjonsloven. I tilsvarsrunden viste hun blant annet til at det ikke kunne tillegges vekt mot offentliggjøring at offentlig omtale av at en virksomhet forrurenser eller lager miljøskadelig produkt, vil ha konkurransemessige negative konsekvenser.

I sin uttalelse fastslår ombudsmannen at deler av de opplysningene departementet har holdt tilbake, er forretningshemmeligheter som det er grunnlag for å holde tilbake. Når det gjelder rapporten med oversikt over forurensning på det aktuelle gruveområdet, må dette regles som miljøinformasjon etter miljøinformasjonsloven § 2. Ombudsmannen kan ikke se at departementet har godtgjort at dette er opplysninger som det er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde. Å vise til at opplysningene «åpenbart» vil kunne misbrukes av konkurrenter, er etter ombudsmannens vurdering ikke tilstrekkelig. I uttalelsen vises det også til saken mot Løvenskiold-Vækerø som ble behandlet i Høyesterett i år (Rt 2010 s 385) der retten mente det ikke var godtgjort at offentliggjøring av opplysningene i seg selv vil få konkurransemessig betydning. «Dommen underbygger at det ikke er en tilstrekkelig avslagsgrunn å vise til at innsyn vil ha en negativ virkning. De konkrete virkningene må beskrivers og begrunnes», fastslår Sivilombudsmannen. Departementet kritiseres også for ikke å ha vært inne på spørsmålet om offentliggjøring av de etterspurte opplysningene vil kunne føre til økonomisk skade eller tap for den opplysningen gjelder.

På bakgrunn av dette konkluderer ombudsmannen med at det er begrunnet tvil av betydning for saken, og ber Nærings- og handelsdepartementet vurdere saken en gang til. Journalist Bente Bjercke er meget fornøyd med utfallet hos Sivilomudsmannen.

– NHD er en versting i å unnta saker fra offentligheten. At de nå også skyver miljøinformasjonsloven foran seg for å beskytte en næringsaktør som forurenser en nasjonal laksefjord, synes jeg er betenkelig. Jeg mener at departementets bruk av offentlighetsloven er i strid med den åpenheten et demokrati skal ha. Vi er et uavhengig graveteam som jobber med denne saken, og vi er glade for at vi har fått sivilombudsmannens medhold for vårt innsynskrav, sier Bjercke til presse.no/offentlighet