– Forslaget bør avvises

Forslaget om å endre offentleglova slik at byrådsnotater og sakslister til møter kan unntas som interne dokumenter, fikk skap kritikk fra presseorganisasjonene under høringen i Justiskomiteen i dag. Pressens Offentlighetsutvalg anbefalte komiteen å avvise forslaget.

– Vår anbefaling til komiteen er at forslaget avvises, hvis ikke må det sendes tilbake til Justisdepartementet for ny og grundig behandling, i lys av det evalueringsarbeidet som pågår nå både for offentlighetsutvalget og kommuneloven, var hovedbudskapet fra leder for Offentlighetsutvalget Siri Gedde-Dahl og jurist i Presseforbundet Kristine Foss til forslaget om å endre offentleglova.

Her er innlegget som ble lagt fram for Justiskomiteen:

* I 2011 gjennomførte vi i POU en undersøkelse av åpenhet i alle landets kommuner. Ett av resultatene var at 82 prosent av kommunene har lovstridige reglement om taushetsplikt for kommunepolitikere.

* I høst gikk Oslo Redaktørforening gjennom retningslinjene til kommunene i Akershus og Oslo kommune, samt Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, og fant at 17 av 22 kommuner enten mangler retningslinjer for folkevalgte, eller hadde retningslinjer inneholdt ulovlige begrensninger i ytringsfriheten.

* Rett før jul avdekket Stavanger Aftenblad at 106 av 140 undersøkte kommuner har retningslinjer som pålegger lokalpolitikerne taushetsplikt utover det som følger av loven.

Med andre ord: Det går mange folkevalgte rundt og tror de ikke kan snakke om saker som behandles bak lukkede dører. Konsekvensen blir at samfunnet mister en viktig kilde, og folkevalgte går glipp av en opplysende dialog.

Hvorfor er dette relevant for Justiskomiteens behandling av dette lovforslaget?

Fordi det viser at lokaldemokratiet i kommune-Norge har betydelige utfordringer i dag når det kommer til åpenhet.

* Det er i dag et hemmelighold langt ut over det lovpålagte.

* Politikerne kjenner ikke loven.

* Derfor er det grunn til å rope varsku når det kommer et lovforslag som gir kommunene enda større rom for hemmelighold.

9. april avga POU en uttalelse der vi advarte mot lovforslaget.

Vi mener det bryter med demokratiske spilleregler og grunnleggende prinsipper om åpenhet, fordi:

* Å gi byrådet muligheten til å rubrisere alle dokumenter og sakslister til forberedende møter som «interne» – betyr mer hemmelighold av grunnlagsdokumentene i en sak.

* Byråden kan da lukke alle innganger til en sak på det tidspunkt der ofte de mest reelle drøftelsene skjer –  når muligheten til å påvirke er størst – og – når allmennhetens interesse i innsyn er størst.

* Kommuneråd og fylkesråd vil på sin side miste sentrale kilder til utfyllende opplysninger, relevante kritiske innvendinger og alternative løsninger – før saken kommer for langt og standpunkter «låser» seg.

Handler ikke bare om «enkelte ivrige gravere»
Dette handler ikke bare om”enkelte ivrige gravere som ikke blir fornøyde over at ikke alle dokumenter i en sak vil være offentlig tilgjengelig”, slik saksordfører Peter Christian Frølich har uttalt.

Byrådet forvalter fellesskapets verdier. Når mediene graver i deres saksdokumenter, er det på vegne av folket, i kraft av oppgaven som opplyser og uavhengig kontrollinstans.

Velgerne har krav på å vite hva byrådet driver med, og gjøre seg opp en mening på et opplyst grunnlag – også i saker som ikke blir noe av eller saker som behandles bak lukkede dører.

Behovet for å verne diskusjonen i byrådet har vern i muligheten til å lukke dørene. De faglige vurderingene som ligger til grunn for diskusjonen er det ingen grunn til å verne om. Tvert imot.

Det er grunn til å stille noen kritiske spørsmål når byrådene påberoper seg å være «administrative» i disse møtene, å ha overtatt rådmannsoppgaver:

* Glemmer politikerne da hvilket parti de tilhører og hvilket program de er valgt inn på?

* Diskuterer politikerne sakene utelukkende på et strengt faglig grunnlag?

* Går byrådene fra hverandre etter møtet uten å vite hva de andre byrådene mener om saken?

Det mest sannsynlige er at det i disse møtene, der ikke en gang saklisten lenger skal være offentlig, foregår politiske sonderinger som binder opp politikerne og reduserer senere vedtaksmøter til sandpåstrøingsorganer.

Flere ordførere har gjennom årene forsøkt å skape lukkede fora for politiske sonderinger, forut for vedtaksmøter. Et eksempel er den tidligere Larviks-ordførerens «Dialogforum», med muntlig saksbehandling og håndsopprekninger som senere bandt opp politikerne. Dette har ikke tålt kritisk søkelys. Og det har vært ulovlig – av gode grunner.
Om sammenligningen med r-notatene:
Forslaget er omtalt som en ”harmonisering” med reglene for r-notater. Forskjellen mellom regjering og byråd er at regjeringen ikke har et lokaldemokrati å ivareta. Lokaldemokratiet bygger på en nær og tett dialog med innbyggerne slik at de kan ta en aktiv del i styringen og utformingen av offentlig politikk.

Vi mener dessuten at regjeringens hemmelighold ikke er noe å strekke seg etter. Tvert imot bør vi se kritisk på økt hemmelighold også rundt Regjeringens saksbehandling.

En undersøkelse fra den rødgrønne regjeringens tid, viste at tallet på r-notater økte dramatisk. Det ble tolket som økende grad av hemmelig saksbehandling i regjeringsapparatet og holdt frem som en udemokratisk trend.
Om lovprosessen:
Vi mener det er grunn til å stille spørsmål ved at man foreslår en endring som har konsekvenser for kommuner med parlamentarisk styreform, når det samtidig pågår to parallelle prosesser med evaluering av offentleglova og kommuneloven.

Begge skal se på bestemmelsen om interne dokumenter og om det er knyttet særlige innsynsutfordringer til kommuner med formannskapsmodell og de med parlamentarisk styre.

Dagens rettstilstand går 25 år tilbake i tid, og den har vært tema for flere utredningsutvalg, lovproposisjoner og behandlinger i Stortinget underveis – med samme resultat.

I tillegg har altså Sivilombudsmannen og deretter Lovavdelingen i Justisdepartementet (internt notat til politisk ledelse datert 10.01.2013), konkluderte med at kommuner som unntar disse dokumentene som interne i dag, bryter norsk lov.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fastslo i februar i år, i en klagesak på nettopp det byrådhemmeligholdet som ny foreslås legalisert:

«Det er lite heldig dersom saksdokumentene til det møtet hvor antakelig den mest reelle drøftelsen av sakens realiteter skjer, skulle kunne unntas offentlighet ved å anføre at drøftingsgrunnlaget ikke er ferdigstilt. Det må antas at rådens vurdering og innstilling påvirker eller avgjøres gjennom de drøftelsene som skjer i det forberedende møtet, og at det er på dette punktet allmennhetens interesse for innsyn er størst».

Slik vi ser det skal komiteen i dag ta stilling til et forslag som er stikk i strid med formålet med offentleglova.

* om å styrke informasjonsfriheten

* om å tilrettelegge for en åpen og gjennomsiktig forvaltning

* om å styrke tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten.

Prinsipalt er vår anbefaling at forslaget forkastes.

Subsidiært er vår anbefaling til komiteen at det utsettes og sendes tilbake til departementet i påvente av de utredningene som nå pågår, både i av kommuneloven og offentlighetsloven