Dyster utvikling for pressefriheten globalt

Pressefrihetsindeksen utarbeides hvert år av Reporters Without Borders (RSF), og publiseres på pressefrihetens dag (3. mai).

Utviklingen i verden er fortsatt foruroligende.

– Pressefrihets-rankingen er dessverre dyster lesning, som den har vært de siste årene. De aller fleste land i verden har dårlige eller svært dårlige kår for journalistikken. Det har også en klar sammenheng med tilbakegangen av demokrati i de samme landene. At Norge topper kåringen for syvende år på rad, er bra, men vi er i en veldig liten gruppe etter hvert, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen.

Blant de 180 landene som evalueres er situasjonen «veldig dårlig» i 31 land, «dårlig» i 42, «problematisk» i 55, og «bra» eller «ganske bra» i 52 land.

Med det er situasjonen tilfredstillende kun i sju av ti land.

– Det er noen lyspunkt, som at EU har satt en tydelig dagsorden for pressefrihet, særlig de siste årene. Vi ser også at infrastrukturen i økende grad er viktig, og da er det bra at det jobbes med bedre regulering av tek-gigantene og av deres innvirkning på demokratiene og mediene, sier Floberghagen.

Situasjonen er best i Europa, men den påvirkes i negativ retning av krigen i Ukraina. Russland er nå nede på 164. plass totalt, ned ni plasser fra i fjor.

Det er ikke bare krig og uroligheter som truer pressefriheten. Ifølge RSF rapporteres det i to tredjedeler av landene at politiske aktører i landene ofte eller systematisk er involvert i «massive desinformasjons- eller propagandakampanjer», og forskjellen mellom sant og usant, ekte og kunstig er i fare for å undergrave journalistikken.

RSF peker på fremveksten av kunstig intelligens som en særlig utfordring.