Tilbake til "Klag på 1-2-3"

Du får ikke innsyn i andbudsdokumenter

Klage på avslag på innsyn

 

Det vises til avslag på krav om innsyn i sak/dokument… Vårt innsynkrav er avslått med henvisning til offentlighetslovens § 23(3), dvs. innsyn i tilbud og protokoller i offentlige innkjøp. Vi vil med dette påklage vedtaket.

Formålet med dette unntaket framgår direkte av overskriften til bestemmelsen:

Unntak av omsyn til det offentlege sin forhandlingsposisjon m.m.” Med andre ord skal unntaket sikre det offentliges interesser i en pågående forhandlingssituasjon. Privatøkonomiske eller andre private hensyn, kan følgelig aldri begrunne unntak etter § 23(3).

Vi minner også om at unntakene i offentleglova aldri skal benyttes i større omfang enn i de tilfeller der det foreligger et reelt behov ut i fra de hensyn den enkelte unntaksbestemmelse skal verne. Dette er et grunnleggende prinsipp som både følger av plikten til å utøve ”meirinnsyn” (§11) og som Stortinget vektla i sin behandling av offentleglova i Innst. O. nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.2:

”F l e r t a l l e t legger til grunn at lovgivers intensjon var og fortsatt er, at man på tross av mulig hjemmel til å nekte innsyn likevel skulle vurdere å gi innsyn dersom det ikke ville være betenkelig. F l e r t a l l e t legger til grunn at forvaltningen har en plikt til å vurdere meroffentlighet. Det må i denne sammenheng tas hensyn til lovgivers intensjon om åpenhet som hovedregel. F l e r t a l l e t mener at forvaltningen må ha vurdert om det foreligger en mulig skadefølge hvis den likevel ikke finner at meroffentlighet kan forsvares. Terskelen for å nekte innsyn bør etter f l e r t a l l e t s oppfatning være høy.

F l e r t a l l e t registrerer at meroffentlighetsregelen i gjeldende lov foreslås videreført. F l e r t a l l e t er tilfreds med at meroffentlighetsregelen foreslås styrket ved at det blir presisert i loven at forvaltningen ved meroffentlighetsvurderingen skal foreta en avveining av hensynene som taler for og imot offentlighet, samtidig som forvaltningen oppfordres til å gi innsyn dersom hensynene som taler for offentlighet veier tyngst. Etter f l e r t a l l e t s syn er det meget viktig at meroffentlighet alltid blir vurdert, og at det selv om det er adgang til å gjøre unntak likevel gis innsyn i tilfeller der det ikke er et reelt og saklig behov for å nekte innsyn. De foreslåtte presiseringer vil etter f l e r t a l l e t s syn ivareta at loven praktiseres i samsvar med disse retningslinjene.”

Vi vil vise til at bestemmelsen avslaget er hjemlet i er en bestemmelse som kun gir rett til såkalt utsatt innsyn. Det vil si at det ikke er hjemmel for å unnta dokumentene for innsyn etter at valg av leverandør er gjort. Vi viser her til ”Rettleiar til offentleglova”, s. 141 punkt 8.8.4:

”Tidspunktet for val av leverandør er eit tidlegare tidspunkt enn underteikninga av kontrakt. Dette inneber at tilbod og protokollar vil vere offentlege i den fristperioden som gjeld for dei andre tilbydarane, som får melding om kven som vil få kontrakten, til å fremje klage eller kome med innvendingar elles mot valet av leverandør. Sidan unntakshøvet er avgrensa på denne måten får òg borgarar og pressa moglegheit til å kontrollere slike prosessar og eventuelt påverke utfallet.”

 

Vi vil også minne om at bestemmelsen kun gir unntak for tilbud og protokoller. Det er ikke anledning til å unnta andre dokumenter etter denne bestemmelsen.

 

Vi tillater oss også å minne om at den nye offentleglova har et klart mål om mer åpenhet rundt forvaltningens saksdokumenter. Dette følger direkte av lovens formålsparagraf, § 1, og er uttalt både i lovens forarbeider og i Justisdepartementets veileder, punkt 1:

 

”Det mest sentrale føremålet med den nye lova er å styrke retten til innsyn i saksdokument

i forvaltninga. Den nye offentleglova utvidar på fleire område retten til innsyn

samanlikna med offentlegheitslova 1970 ved at lova omfattar fleire verksemder, og

inneber ei utviding av kva slag informasjon det kan krevjast innsyn i. Vidare blir høvet

til å gjere unntak frå innsyn innsnevra. Dessutan blir rettane til den som krev innsyn

under sakshandsaminga av innsynskravet styrka.” Samtlige bestemmelser i offentleglova må tolkes i lys av dette.

 

På bakgrunn av ovenstående ber vi om en ny vurdering av avslaget.

Hvis avslaget fastholdes, ber vi om en utvidet begrunnelse for avslaget i tråd med offl. § 31(2), der en både begrunner hvorfor en mener § 23(1) gir hjemmel for unntak, og angir de hovedhensyn som har vært avgjørende i vurderingen av å nekte innsyn.

Vi ber samtidig om at klagen oversendes klageinstans ”uten ugrunna opphold”, slik som er kravet i offl. § 32. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å bringe saken inn for Sivilombudsmannen.

 

 

Med hilsen

 

 

 

Tilbake til "Klag på 1-2-3"