Avslag etter § 12c – «den vesentligste delen av dokumentet»
Viser til vårt innsynskrav med saksnummer …………………. og avslag på dette mottatt (……………dato…………….).
Avslaget er hjemlet i offentlighetslovens §12 bokstav c, som gjelder unntak for resten av dokumentet der de unntatte opplysningene «utgjer den vesentlegaste delen» av dokumentet. Vi ønsker å påklage vedtaket.
Det er kun anledning til å gjøre unntak etter offl. §12 dersom dokumentet inneholder opplysninger som lovlig kan unntas innsyn. Unntaksbestemmelsen som avslaget viser til, er knyttet til opplysninger, ikke hele dokumenter. Dette skriver Justis- og beredskapsdepartementets om §12 i Rettleiar til offentleglova (s. 69, punkt 5.2):
«Ved praktiseringa av § 12 er det viktig å vere merksam på at reglane i den nye lova som knytter unntakshøvet til opplysningar, er innførde for å oppnå auka innsyn, og at det klare utgangspunktet er at resten av dokumentet skal vere offentleg. Offentleglova § 12 må ikkje praktiserast slik at dette utgangspunktet blir undergrave.»
Når det gjelder unntaksbestemmelsens bokstav c, er dette en snever unntaksregel som kun gir adgang til å gjøre unntak for hele dokumentet dersom de opplysninger som er unntatt offentlighet «utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet».
Rettleiar til offentleglova utdyper hva de legger i begrepet «vesentlegaste delen» (s. 70, punkt 5.2):
«Ein kan her både leggje vekt på omfanget av opplysningane det blir gjort unntak for, og på kor sentrale desse opplysningane er.»
Dette må forstås slik at de opplysningene som er unntatt, for det første må være lovlig å unnta for offentlighet, for det andre må omfanget av opplysningene utgjøre den største delen av dokumentet og for det tredje må det skje en vurdering av hvor sentrale de utelatte opplysningene er sett opp mot helheten i dokumentet.
Vi minner om at Justisdepartementets lovavdeling i sak JDLOV-2015-7630 uttaler at mottaker kan ha verdi av dokumentene selv om relativt mye er sladdet:
«Sjølv om relativt mykje av rapportane er omfatta av teieplikt, kan det liggje sjølvstendig informasjonsverdi i det som står att, og mottakaren kan ha nytte av informasjonen.»
Sivilombudsmannen skriver i et brev til Kommunal- og regionaldepartementet med saksnummer 2012/3391 at den generelle regelen i offentlighetsloven må vike for den spesielle:
“Bestemmelsen i 12c er generelt utformet. I en situasjon der reglene tilsynelatende gir anvisning på ulike løsninger, må den spesielle regel gå foran den generelle (lex specialis-prinsippet). Hensynet bak bestemmelsene og sammenhengen i regelverket tilsier at § 14 annet ledd pkt a) går foran den generelle bestemmelsen i offentlighetsloven §12 ), og departementet bør legge dette til grunn ved behandling av fremtidige innsynsbegjæringer».
På bakgrunn av sivilombudsmannens brev minner vi derfor om at offentlighetslovens §12c ikke kan benyttes i de tilfellene der en spesiell rettsregel i offentlighetsloven oppstiller eksplisitt innsynsrett.
Avslutningsvis vil vi påpeke at det kun kan gjøres unntak fra offentlighetsloven der det er et reelt behov for unntak som veier tyngre enn det generelle hensynet til offentlig innsyn. Dette er et grunnleggende prinsipp som både følger av plikten til å utøve merinnsyn etter Offl. §11 og som Stortinget vektla i sin behandling av offentleglova i Innst. O. nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.2:
«Flertallet legger til grunn at lovgivers intensjon var og fortsatt er, at man på tross av mulig hjemmel til å nekte innsyn likevel skulle vurdere å gi innsyn dersom det ikke ville være betenkelig. Flertallet legger til grunn at forvaltningen har en plikt til å vurdere meroffentlighet. Det må i denne sammenheng tas hensyn til lovgivers intensjon om åpenhet som hovedregel.»
Vi minner også om at formålet med offentlighetsloven er å legge til rette for en åpen og gjennomsiktig forvaltning, og med dette styrke demokratiet og ytringsfriheten. Det er i lovens forarbeider lagt til grunn at formålsbestemmelsen og prinsippene bak den har rettslig verdi ved tolkning av lovens enkeltbestemmelser (se Ot.prp.nr.102 (2004–2005) s. 24).
På bakgrunn av ovenstående ber vi om en ny vurdering av avslaget.
Dersom avslaget opprettholdes, ber vi om at vår klage oversendes klageinstans «uten ugrunna opphold», med kopi til oss, i tråd med offentleglova §32 (1).
Mvh