Presseetikkens nettverk

Historien om norsk presseetikk er et eksempel på at «alt henger sammen med alt». Det var utgangspunktet for mitt møte med Svein Harberg (h), leder for kulturkomiteen, på Stortinget denne uken.

 

I Dagsrevyen 5. november i år ble stortingsrepresentant Svein Harberg sitert av nyhetsanker på at «skjult reklame i norske motemagasin er ikke noe problem» før innslaget om det som har vært ett av dette årets store presseetiske temaer, nemlig tekstreklame generelt og i motemagasiner mer spesielt

Oppgitt på Fb

Litt oppgitt la jeg ut følgende på Facebook samme kveld:

Norsk presse har en viktig formidlingsoppgave når selv Svein Harberg, lederen av kulturkomiteen på Stortinget, ikke synes det er så nøye om moteblader følger presseetikken, jfr NRK Dagsrevyen i kveld. Norge har verdens beste presseetiske system. Alle ansvarlige redaktører er forpliktet til redaktørplakaten og Vær varsomplakaten. Alle NJ-organiserte journalister er forpliktet til Vær Varsom-plakaten. Alle utgiverne slutter opp om presseetikken og VV-plakaten. Det samme gjør Fagpressen og lokalradioene. Dette samholdet sørger for at norske forbrukere får bedre journalistikk og bedre produkter. Og hvis man synes at pressen/mediene har gjort en feil, eller man mener seg krenket, kan man klage til PFU – en klageordning som er gratis, rask og åpen for innsyn. Det gjør ikke pressen perfekt, men man skal lete lenge for å finne en bedre ramme om en profesjon som også skal være fri og uavhengig. Dette faglige rigget blir stadig viktigere – og verdt å ivareta – i en verden der alle typer innhold – sant og usant – og skjult reklame flyter fritt.

Meldingen førte til en rekke likes og kommentarer – også fra Harberg selv. Han skrev følgende: Jeg har ikke sett innslaget på Dagsrevyen, men dersom NRK har sett bort fra min forutsetning om at det nettopp måtte komme fram at det presseetiske må ligge i bunn, og dersom de har klippet bort alle gangene jeg sa det, må vi se på presseetikken flere steder!!

Møte

Som følge av ordvekslingen på Facebook, inviterte jeg meg selv til Stortinget for å snakke mer om presseetikk. Harberg fulgte opp – og vi møttes mandag denne uken. Norsk Presseforbund jobber kun med presseetikk, ytringsfrihet og tilgang på informasjon. Som følge av at vi ikke driver med politikk, er Stortinget og politikere derfor ikke noe vi har særlig befatning med i det daglige.

Men mitt anliggende var å slå et slag for det som – så vidt jeg kan bedømme – er verdens beste presseetiske system. I den nye medietiden er det viktig å kjenne til bredden og styrken i dette snart hundre år gamle pressefaglige arbeidet. Pressens Faglige Utvalg – som vurderer saker ut fra Vær Varsom-plakaten – er en ren selvdømmeordning, hvilket betyr at vi har en fri presse i Norge. Svenskene forsøker å etablere et tilsvarende sterkt system som vi har – og står midt i et tungt og langvarig arbeid. I Norge slutter alle redaktørstyrte medier opp om Vær Varsomplakatens bestemmelser og PFU – og samtlige bidrar til å betale for Norsk Presseforbunds virksomhet fullt ut. Det vil si at NP heller ikke er statlig støttet. I Danmark blir Præssenævnet til sammenligning ledet av en høyesterettsdommer og ordningen er forankret i medieansvarsloven http://www.pressenaevnet.dk/Tilmelding.aspx – de har derfor ikke den frie posisjonen som norske medier har.

Alle er med

Alle medlemmer i Norsk Redaktørforening er tilknyttet Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten

Likedan er det for medlemmer i Norsk Journalistlag (NJs vedtekter) Vedtektene sier klart at «Medlemmene i NJ skal arbeide på grunnlag av retten til fri informasjon og hensynet til faglig integritet i samsvar med Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten».

Vedtektene for utgiverne som er samlet i Mediebedriftenes Landsforbund sier tilsvarende i punkt 1: MBL «skal bidra til å styrke og verne ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten, som grunnleggende verdier i et demokratisk og åpent samfunn. MBL skal styrke og verne de publisistiske verdier som representeres av redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten (MBLs vedtekter) .

Presseetikken – som omhandler hele den journalistiske prosessen frem til publisering – er derfor grunnfestet i den enkelte mediebedrift; via hver fagorganiserte journalist, via redaktørene og gjennom utgiverens tilknytning til MBL.

Når presseetikken skal endres, tilsier det følgelig mye forankring og samarbeid. Slik det for eksempel blir nå som styret i Norsk Presseforbund har vedtatt at reglene for nettopp tekstreklame/skjult reklame skal gjennomgås og oppdateres. En arbeidsgruppe på ti personer skal først skal bli enige om hva som skal endres, dernest skal forslagene forankres i de enkelte organisasjonene – før resultatet til slutt skal vedtas av NP-styret, forhåpentlig i april. En del av mandatet til arbeidsgruppen er å vurdere om det er mulig å slå Tekstreklameplakaten sammen med Vær Varsom-plakaten. Tekstreklameplakaten kom for øvrig lenge før VV-plakaten, og var slik sett starten på bransjens presseetiske arbeid.

Troverdighet

Også Forbrukerombudet jobber med saker som omhandler skjult reklame som følge av at ombudet håndhever markedsføringsloven. Men i mediebransjen er skjult reklame et spørsmål om fagetikk, rett og slett fordi kampen mot tekstreklame er det samme som kampen for faglig troverdighet. Også derfor er det viktig at de samme regler gjelder for alle som tilhører samme bransje og samme faglige system. Mandagens møte på Stortinget avdekket for øvrig ingen uenighet om at presseetikkens grunnleggende regler må gjelde for alle redaktørstyrte medier. Så er spørsmålet om leserne helt av seg selv forstår hva som er reklame og hva som er redaksjonelt innhold – eller om det må tydeligere regler til.