PFU: Meninger om meninger

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandlet onsdag flere saker som gjaldt menings-sjangeren. Både lederartikler, kommentarartikler, leserinnlegg og minneord var klaget inn.

Det skal være stor takhøyde for meninger i mediene. Mye må aksepteres når ulike syn skal komme til uttrykk. Det er imidlertid svært viktig for mediene at publikum forstår når det dreier seg om synspunkter, og når det handler om fakta (VVP 4.2.)

Meningsstoffet kan som regel deles i to: Stoff redaksjonen selv produserer (lederartikler, kommentarartikler, skråblikk, karikaturer etc.) og stoff som tilflyter redaksjonen utenfra (leserinnlegg, leserkommentarer, minneord etc.).

Når det gjelder innsendte meningsytringer, stilles det normalt ikke like høye krav til kildekritikk og opplysningskontroll, som til stoff redaksjonen selv produserer. Men det betyr ikke at slikt stoff går fri fra presseetisk kontroll. PFU har mange ganger understreket viktigheten av å ha gode rutiner for etisk vurdering av innsendt materiale. Spesielt må man være oppmerksom på hvorvidt det fremmes sterke beskyldinger mot noen, eller om innlegget inneholder opplysninger som kan krenke menneskers privatliv, etnisitet etc.

Minneord

Moss Avis fikk tilsendt et minneord av en som kalte seg venn og turkamerat av avdøde.

Dette ble publisert uten videre kontroll eller samtykke fra nære pårørende. Klager, som var datter til avdøde, reagerte sterkt. Det ble opplyst at skribenten ikke var venn av familien.

PFU understreket at det ikke er et presseetisk krav å innhente samtykke før publisering av minneord, men her må mediene opptre varsomt, både med tanke på avdødes ettermæle (VVP 4.3) og hensynet til nære pårørende i sorg (VVP 4.6). I dette tilfellet hadde avisen handlet i god tro. Utvalget forsto at nære pårørende kunne lese minneordet annerledes, men for PFU fremstod omtalen som varm og respektfull.

Les mer: Moss Avis

Lederartikkel

Helgelands Blad påstod på lederplass at det hadde foregått et «hemmelig» møte mellom enkelte parter, før det formelle møtet. Avisen hadde ikke vært der, men flere hadde observert partene komme ut fra samme rom. Klager avviste et slikt møte, og viste til et tilfeldig sammentreff og en misforståelse om romfordeling.

Ut ifra det materialet som ble fremlagt PFU, mente PFU at redaksjonen ikke hadde gjort nok for å sjekke opp fakta. Det ble kritikk på VVP 3.2 om kontroll av opplysninger.

Les mer: her: Helgelands Blad

Kommentarartikkel

Sandnesposten hadde problemer med å få kilder til å stå frem og fremme sine syn på nyhetsplass, og valgte derfor å omtale saken på kommentarplass i stedet.

Det er ikke noe krav i VVP at kommentarer må ta utgangspunkt i tidligere nyhetsdekning. Men mediene kan ikke benytte seg av kommentarsjangeren for å omgå presseetikken.

PFU mente at de aktuelle partene i denne politiske saken måtte akseptere å bli omtalt på den måten de ble i artikkelen. Det ble i stedet vist til tilsvarsretten (VVP 4.15). Men PFU reagerte på måten en tredjeperson ble dratt inn i omtalen. Det ble vist til anonyme kilder, og PFU mente at spekulasjoner omkring ikke-offentlige personer, ikke kan fremmes på et så tynt grunnlag – heller ikke i kommentarform.

Les mer: Sandnesposten

Leserinnlegg

Et leserinnlegg i Fanaposten gikk derimot fri. Innlegget var et motsvar til et leserinnlegg i Bergens Tidende (BT).

Innlegget i BT var skrevet av en mor som ga eksempler på det hun anså som urimelig atferd fra foreldre på foreldremøter. Det påklagede innlegget var skrevet av en far som hadde vært på samme foreldremøte: Han var sterkt kritisk til morens fremstilling.

Klager var skribenten av BT-innlegget. Hun reagerte på at innlegget i Fanaposten gjennom sin kritikk av henne samtidig identifiserte en tredjepart; en far og et barn med problemer.

PFU mente omtalen ikke var identifiserende for andre enn den kretsen som hadde kjennskap til de bakenforliggende omstendighetene. For utvalget var det også av betydning at innlegget ellers ikke inneholdt spesielt følsomme detaljer som utfordret hensynskravet i VVP 4.8 om omtale av barn.

Les mer: Fanaposten

 Bildebruk

Gudbrandsdølen Dagningen (GD) benyttet et arkivfoto til å illustrere en kommentarartikkel om ulv. Bildet kunne ved første øyekast se ut som om det var en ekte ulveflokk som gikk forbi et hus. Faktum var imidlertid at ulvene var oppstilte figurer. PFU reagerte på at GD ikke gjorde leserne oppmerksomme på dette. VVP 4.10 ber mediene være varsomme med å bruke bilder i en annen sammenheng enn den opprinnelige, og PFU mente at GD hadde satt et arkivbilde i en ny kontekst på en måte som kunne villede leserne.

Les mer: GD

Beklagelser

Flere artikler i Bergensavisen ble klaget inn. Bergensavisen innrømmet å ha gjort to feil: redaksjonen tok ikke med alle sentrale opplysninger da det ble laget en sitatsak fra Bergens Tidende, og redaksjonen ga ikke Bergensklinikken mulighet til å svare på alle anklagene i en artikkel. Avisen publiserte to beklagelser.

PFU mente at den første beklagelsen veide opp for overtrampet. Dette gjaldt fakta i en sitatsak. Det andre overtrampet, som gjaldt imøtegåelsesretten, mente utvalget var såpass alvorlig at beklagelsen ikke veide opp. At ikke den angrepne ble kontaktet, gjorde også at artikkelen manglet en sentral kilde for kontroll av opplysninger. Det ble et 3.2- og 4.14- brudd.

Les også: Bergensavisen

Fotballtidsskriftet Josimar ble felt på hele fire punkter i onsdagens PFU-møte. Mye gikk galt da de omtalte at en fotballspiller var anklaget for voldtekt, vold og trusler. For det første hadde ikke bladet tatt kontakt med fotballspilleren før publisering, jf. 4.14 og 3.2.

Da Josimar beklaget dette, lenket avisen opp til spillerens tilsvar som kom i form av en pressemelding. Til slutt i beklagelsen skrev imidlertid Josimar at redaksjonen har dokumentasjon som tilbakeviser fotballspillerens versjon. PFU mente dette var brudd på god presseskikk fordi VVP 4.15 sier at tilsvar ikke skal utstyres med redaksjonell, polemisk replikk. Pressen skal ikke bruke sin publiseringsmakt til å slå ihjel argumentene til den som har tilsvarsrett.

Josimar røk også på enda et brudd  fordi bladet ikke fulgte opp da anmedelsen mot fotballspilleren ble henalgt. VVP 4.5 ber mediene omtale rettskraftige avgjørelser i saker som har vært omtalt tidligere.

Les mer. Josimar

Dobbeltrolle

Bladet Vesterålen publiserte et annonsebilag fra Sortland Næringsforening. Redaksjonelle medarbeidere stod bak annonsebilagets tekster.

PFU mente dette var en dobbeltrolle som satt journalistikkens integritet og troverdighet i fare. Dette fordi publikum kunne stille spørsmål ved om journalistene er uavhengig i forhold som angår denne aktøren i fremtiden. Avisen ble felt på VVP punkt 2.2. Avisen ble også felt på VVP 2.6 fordi tekstene ble publisert i nettavisen og framsto som redaksjonelle tekster. Heller ikke annonsebilaget var tydelig nok merket som kommersielt stoff.

Les mer: Bladet Vesterålen

Retten til å forsvare seg

NRK ble felt på 4.14 i en større dokumentar som omhandlet Drammen sykehus. Legene på en avdeling ble utsatt for sterk kritikk og fikk ikke gode nok muligheter til å svare på anklagene. De ble ikke forelagt alle de sterke beskyldningene som skulle komme mot dem, og den som svarte på vegne av dem ble heller ikke godt nok sitert.

Les mer: NRK

Saklighet og omtanke

BT og Aftenposten omtalte en konflikt knyttet til arven etter foreldrene til en funksjonshemmet mann. Det gikk frem at slektninger av den funksjonshemmede mannen var kritiske til advokaten som var testamentfullbyrder og bobestyrer. Reportasjen omtalte at advokaten på et tidspunkt ble fratatt bevillingen. Advokaten reagerte på flere forhold, spesielt at tapet av bevillingen ble brakt inn i omtalen, ettersom begrunnelsen for at han mistet bevillingen, ikke var knyttet til behandlingen av dødsboet.  PFU kunne forstå klagers reaksjon, da enkelte avsnitt underkommuniserte denne forskjellen på de to sakene. Klager fikk imidlertid mulighet til å imøtegå kritikken. Begge avisene gikk derfor fri.

Les mer. Bergens Tidende og Aftenposten