Hvordan skrive om mobbing uten å bryte god presseskikk?

PFU felte to lokalaviser, men ga samtidig tydelig beskjed: Ikke slutt å skrive om mobbing!

Tusenvis av barn oppgir i undersøkelser at de blir mobbet, til tross for at skoler og myndigheter er lovpålagte å forhindre det.

Mobbing er et samfunnsproblem som pressen må dekke. Noe annet ville vært en stor unnlatelsessynd.

Samtidig er mobbing et krevende område presseetisk sett.

PFUs bekymring
Vær Varsom-plakaten sier at mediene skal ta særlige hensyn til barn, og i mobbesaker gjelder ikke det bare barna som mobbes. Også barna som anklages for mobbingen må ivaretas.

En rekke medier er blitt felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) på bakgrunn av dette, senest i forrige ukes PFU-møte.

Utvalget slo ned på klare presseetiske brudd, men i diskusjonen uttrykte flere av medlemmene at pressen ikke må la seg skremme av fellelsene. «Vi må passe oss for ikke å være så strenge at ingen tør, vil og orker å skrive om det», uttalte redaktørrepresentant Tove Lie.

Lokalaviser som ikke har de samme ressursene som de store mediehusene, ble nevnt spesielt.

Birkenesavisa brøt god presseskikk
Ett av mediene som ble felt i forrige uke, var lokalavisen Birkenesavisa. På PFUs bord lå et leserinnlegg fra en tenåring som fortalte at hun var blitt utsatt for grov mobbing, samt en nyhetsartikkel om en annen mobbesak.

Artiklenes detaljrikdom gjorde at flere kunne forstå hvilke barn som ble anklaget, konkluderte PFU. Utvalget reagerte også på at redaksjonen ikke kontaktet de anklagede barnas foresatte. Dermed fikk de ikke muligheten til å forsvare seg, ei heller gi korrigerende opplysninger.

PFU var ikke i tvil om at det var brudd på god presseskikk, og felte avisen på tre punkter: 4.8 (om barn), 3.2 (om opplysningskontroll) og 4.14 (om samtidig imøtegåelse).

Samtidig var altså utvalget opptatt av at lokalaviser som Birkenesavisa ikke må slutte å dekke mobbing.

Følgende setning ble lagt inn i uttalelsen:

«Mobbing er et samfunnsproblem som det er medienes oppgave å sette et kritisk søkelys på, selv om dette kan være krevende, særlig i lokalsamfunn der alle kjenner alle.»

Vær Varsom-plakaten som verktøykasse
Heldigvis er det nettopp presseetikken som kan hjelpe oss til å dekke mobbesaker på en etisk forsvarlig måte. De samme punktene som Birkenesavisa ble felt på, kan sees som verktøy for å få det til.

Et gjentagende problem i mobbesaker som blir felt i PFU, handler om at mediene ikke har tatt høyde for at også barn har rett til å forsvare seg. Barna har (via sine foresatte) like mye rett til å imøtegå sterke anklager som det voksne har.

VVP 4.14 krever at den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få muligheten til å imøtegå beskyldningene i samme publisering.

Dersom Birkenesavisa hadde innhentet de anklagede barnas side av saken, ville redaksjonen samtidig sikret bedre kildebredde og opplysningskontroll, som VVP 3.2 krever. Og slik kunne også avisen fått et bedre grunnlag for å gjøre artikkelen mer varsom med tanke på at anklagene gjaldt barn (VVP 4.8).

Det sier seg selv at det er enklere å forstå hvilke detaljer som kan publiseres dersom redaksjonen har vært i kontakt med dem som rammes.

Mobbing som motiv
Også Frolendingen ble i forrige uke felt for å ha omtalt påstander om mobbing. Avisen skrev at mobbing var motiv da en tenåring ble dømt for grov vold og trusler.

Avisen hadde lagt for stor vekt på mobbeanklagen, uten å ta tilstrekkelig forbehold. Påstanden var rettet mot en ung tenåring, som endatil var den fornærmede i voldssaken. «Det påkaller varsomhet», skrev PFU og felte på VVP 4.8.

PFU uttalte imidlertid ikke at avisen burde holdt seg helt unna å omtale det angivelige motivet. Det var måten det ble gjort på som førte til fellelse.

Det er som oftest det presseetikken handler om, og det settes på spissen når det gjelder barn.

PFU behandlet også følgende saker i forrige uke:

Navnelikhet skapte feil
Agderposten publiserte i oktober en artikkel om et «mystisk bilvrak» som var funnet i et vann i Arendal. Avisen skrev at funnet «kan kobles direkte til en tidligere ansatt i et konkursrammet bruktbilfirma». Det viste seg å være feil og noe avisen ikke hadde dekning for.

Feilen skyldtes at avisen ikke oppfattet at det fantes flere personer med lignende navn, og dermed kontaktet en navnebror av bilens eier. PFU understreket at «antakelser må kontrolleres før publisering», og konkluderte med brudd på Vær Varsom-plakatens 3.2.

Les mer: 256/23 – Advokat pva klient mot Agderposten

Redaksjonens rett til å vinkle
I en artikkel om søstrene Katrine og Merete Berg-Hansens engasjement i en nyåpnet bruktbutikk, omtalte Namdalsavisa samtidig skattetall, og at familien Berg-Hansen topper skattelistene i Bindal. Denne koblingen var søstrene ikke orientert om på forhånd. De forventet kun omtale av den nyåpnede butikken.

Utvalget oppfordret på generelt grunnlag mediene til å være så tydelige som mulig om premissene, men landet likevel på at Namdalsavisa måtte kunne gjøre en slik koblingen. Utvalget viste til at det er redaksjonen som avgjør hva som skal publiseres, og minnet om at skattetall er offentlig tilgjengelig informasjon, som mediene må kunne omtale.

Les mer: 304/23 – Merete og Katrine Berg-Hansen mot Namdalsavisa

VG felt for vektervideo
VGTV publiserte et nyhetsinnslag fra fadderuka i Trondheim. Videoen viste at flere vektere la en mann ned i bakken og holdt ham fast. Kilden som filmet hendelsen, uttalte seg kritisk til vekternes opptreden.

PFU konkluderte med at klageren, som var en av vekterne, skulle fått svare på beskyldninger om utilbørlig maktutøvelse. Redaksjonen skulle gjort mer for å komme i kontakt med vekteren eller forsikret seg om at han fikk en reell mulighet til å svare på beskyldningene via vekterselskapet. Det ble brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14, om samtidig imøtegåelse

Les mer: 181/23 – Geir Arne Torgersen mot Verdens Gang

Sperrefrist klokka når?
Helgelendingen skrev at Mattilsynet hadde friskmeldt Fustavassdraget for parasitten gyro. Problemet var bare at vedtaket ikke var formelt vedtatt på publiseringstidspunktet, og at redaksjonen hadde avtalt med tipseren om å vente på nettopp dette.

Avisen mente å ha forholdt seg til et avtalt klokkeslett, og det var vanskelig for PFU å vite nøyaktig hva som var avtalt. PFU understreket imidlertid at det er medienes ansvar å sørge for at premissene er klargjort (VVP 3.3), og avtaler som gjøres med kilder, skal overholdes. Kjernen i avtalen mellom tipseren og avisen var at artikkelen ikke skulle publiseres før Mattilsynets vedtak var klart. Det ble brudd på VVP 3.3.

Les mer: 003/24 – FUSAM SA mot Helgelendingen

Utrop felt på tre punkter
Utrop omtalte påstander om at en barneskole i Ullensaker kommune hadde segregert klasser basert på foreldres økonomi og etnisitet.

PFU konkluderte med at Utrop ikke viste tilstrekkelig hensyn til barna, da avisen pekte på hvilken skole og hvilket trinn det gjaldt. Utrop ga heller ikke tilstrekkelig anledning til samtidig imøtegåelse til rektor, og siterte en kilde feil. Det ble fellelse på VVP 4.8, 4.14 og 3.7.

Les mer: 307A/23 – Ullensaker kommune mot Utrop

Omtale av samlivsbrudd
Avisa Oslo publiserte et intervju med en profilert person som hadde fått et nytt verv. Der ble også intervjuobjektets skilsmisse et tema.

PFU konkluderte med at påstander som fremkom i forbindelse med omtalen av samlivsbruddet brøt med kravene til opplysningskontroll og eksmannens rett til samtidig imøtegåelse (VVP 3.2 og 4.14).

Les mer: 013/24 – NN mot Avisa Oslo