Hvor mye kan en nyhetsjournalist mene offentlig?

TV 2 var ikke åpne om at en journalist hadde samlet inn penger til ME-forskning. Det førte til fellelse i PFU.

Mange journalister er samfunnsengasjerte, men som journalist er det viktig å vite at det man ytrer seg om offentlig, kan skape begrensninger på jobb.

Samfunnsengasjementet til en journalist kan føre til at folk mister tilliten til om hen dekker en sak uavhengig. Det finnes derfor regler i Vær Varsom-plakaten (VVP) som regulerer dette: VVP 2.2 og 2.3.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandlet temaet i en klage fra Harald Eia mot TV 2 denne uken.

Harald Eia mot TV 2
Eia mente det var brudd på god presseskikk at en journalist som tidligere hadde samlet inn penger til ME-forskning, skrev en nyhetsartikkel om sykdommen.

Den innklagede artikkelen handlet om en kvinne som var blitt frisk fra ME etter å ha fått behandling for kreft.

Behandling av ME er et omstridt tema. Hva slags sykdom det egentlig er, og hvilken tilnærming man skal ha til den, har vært gjenstand for skarp debatt de siste årene.

Eia stilte spørsmål ved om journalisten har tatt standpunkt i debatten. I tillegg til pengeinnsamlingen, viste han til en uttalelse som journalisten ytret på Facebook i 2020.

Kan bli tatt av saken
I VVP 2.2 står det at journalister skal verne om egen «integritet og troverdighet» og «unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet».

I noen tilfeller vil en journalists samfunnsengasjement kunne skape så stor mistillit til journalistens uavhengighet at hen ikke kan dekke temaet på nyhetsplass og samtidig overholde disse kravene.

Samfunnsengasjementet kan rett og slett føre til at journalister må tas av enkelte saker eller stoffområder.

PFU konkluderte med at det ville vært for strengt i TV 2s tilfelle.

Fire-fem år siden
Det var fire-fem år side pengeinnsamlingen hadde funnet sted, og det var en enkeltstående aksjon.

PFU var likevel i tvil, på grunn av journalistens ytring om ME på Facebook.

Men det var bare én Facebook-kommentar, som også handlet om journalistikk, noe «journalister og redaktører åpenbart må kunne ytre seg om», ifølge PFU.

PFU landet derfor på at journalistens engasjement ikke var stort nok til at han var presseetisk avskåret fra å dekke ME på nyhetsplass.

Manglende åpenhet
Derimot reagerte PFU på at det ikke kom frem i den innklagede artikkelen at journalisten hadde engasjert seg, og det er her VVP 2.3 kommer inn.

Dersom man går fri på VVP 2.2 vil neste punkt i plakaten kunne kreve at man viser åpenhet om engasjementet.

«Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet», står det, noe som ofte forveksles med et krav om å ha med alle nødvendige faktaopplysninger.

Det er altså ikke fakta i selve nyhetssaken det siktes til her, men opplysninger som kan brukes som argument mot at mediet dekker saken fritt og uavhengig.

Tanken er at dersom mediene er åpne om slike forhold, vil det øke tilliten til at de har forsøkt å lage fri og uavhengig journalistikk. I det minste gir det folk grunnlag for å gjøre seg opp sin egen mening.

Ofte vil et slik åpenhetskrav innebære at mediene må opplyse om forholdene i selve publiseringen – det er gjerne ikke nok at informasjonen finnes for eksempel andre steder på mediets nettside, selv om det også kan ha betydning.

PFU fastslo at TV 2 burde ha opplyst leserne om at journalisten har engasjert seg personlig i ME-saken.

Les PFUs uttalelser her.

Nyhet og mening
PFU skiller ofte mellom det som publiseres på meningsplass og nyhetsplass i slike saker.

Samfunnsengasjement og dobbeltroller kan bli et presseetisk problem også for journalister som produserer meningsjournalistikk, men reglene praktiseres ofte strengere i nyhetsjournalistikken. I kommentarer og meninger er selve poenget å ta standpunkt.

Samtidig er det ikke alltid et vanntett skille mellom sjangre.

I 2019 gikk VG fri i PFU for TV-serien «Homoterapi» der Morten Hegseth var reporter samtidig som han fortalte sine tydelige meninger om saken. Ettersom det var åpenbart for publikum hvilken rolle Morten Hegseth hadde i serien, var det uproblematisk for PFU at han både intervjuet og mente.

PFU vektla at Hegseth «ikke har deltatt i VGs nyhetsdekning om samme tema».

Redaktørens ytringsrom
PFU behandlet denne uken også en klagesak mot Nidaros som gjaldt redaksjonelle medarbeideres ytringsrom i presseetikken.

Sjefredaktør Stig Jakobsen hadde kalt fotballagent Jim Solbakken for «Svindler-Jim» på Twitter, og PFU tok Twitter-meldingen til behandling selv om den ikke var publisert i Nidaros’ egne kanaler, men på redaktørens personlige profil.

Publiseringer i personlige kontoer kan behandles dersom det «er åpenbart» at de er «del av den redaksjonelle virksomheten».

I dette tilfellet var det en ytring fra en sjefredaktør, som hadde opplyst i profilen om sin rolle i avisen. Ikke minst hadde Nidaros nettopp dekket nyhetssaken som redaktøren kommenterte.

Presseetisk grenseland
PFU konkluderte imidlertid med at Twitter-meldingen måtte aksepteres.

Normalt krever påstand om svindel både samtidig imøtegåelse (VVP 4.14) og skikkelig opplysningskontroll (VVP 3.2). Det innebærer at den som blir anklaget får forsvare seg, og at mediet synliggjør dokumentasjon for anklagen.

Nidaros gikk likevel fri.

PFU uttalte at Twitter-meldingen var i et «presseetisk grenseland», men utvalget leste den som en «slengbemerkning» og «en negativ personkarakteristikk, fremfor en konkret påstand om svindel».

Det gjorde at den heller utløste tilsvar i etterkant, jf. VVP 4.15.

Ekstra takhøyde på Twitter?
Et interessant poeng i uttalelsen handlet om den presseetiske takhøyden på Twitter.

PFU påpekte at takhøyden er større på meningsplass enn i nyhetsartikler, noe utvalget har fastslått en rekke ganger før.

Men utvalget skrev også om takhøyden på Twitter spesifikt: «det korte meldingsformatet på Twitter har betydningen for den presseetiske takhøyden», uttalte PFU.

Les PFUs uttalelse her.

Etterlysning av barn
PFU behandlet en sak bak lukkede dører som gjaldt Vær Varsom-plakatens «barnepunkt», VVP 4.8.

Stian Eisenträger, ansvarlig redaktør i Forsvarets forum, klaget inn syv lokalaviser for artikler om en savnet jente på tolv år.

Politiet hadde gått ut med både navn og bilde i en etterlysning da jenta forsvant, og avisene valgte å publisere dette. Flere av avisene brukte også navn og bilde de senere skrev at hun var kommet til rette.

Særlige hensyn til barn
Det finns et eget punkt i Vær Varsom-plakaten som krever at mediene gjør særlige vurderinger når de omtaler barn. Mediene skal «ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet», står det i VVP 4.8.

Vurdering skal gjøres uavhengig av om foreldre og myndigheter ønsker publisering, selv om deres meninger selvsagt spiller inn.

Legitimerte behovet for å finne barnet i dette tilfellet at mediene publiserte både navn og bilde?

Nei, sa PFU.

Internett og ettertid
Det kan finnes tilfeller der det er så viktig å finne barnet raskt at det veier tyngre enn belastningen som medieeksponeringen medfører.

Men i dette tilfellet hadde ikke redaksjonen godtgjort at det var nødvendig å identifisere jenta med navn og bilde. Slik PFU forstod det, forelå det ikke noe varsel om en akutt fare for henne. Politiet opplyste at det ikke var mistanke om noe kriminelt.

Et godt signalement ville vært tilstrekkelig for at publikum kunne bistå med opplysninger om den savnede.

PFU reagerte spesielt på at mediene brukte navn og bilde da de skrev at jenta var funnet, fordi da var det i hvert fall ikke nødvendig.

Utvalget reagerte også på at avisene lot artiklene med navn og bilde ligge ute i tre måneder etter at hun var kommet til rette. PFU pekte på konsekvenser eksponeringen på internett kan få for barnet, på både kort og lang sikt.

Les PFUs uttalelse her.

Nyhet i underholdning
PFU behandlet et kryssord denne uken, det første siden 2004.

Vest-Telemark Blad publiserer hver uke et kryssord som ofte inneholder et bilde fra nyhetene, med en tilhørende løsningssetning.

På PFUs bord lå et kryssord med bilde av en låvebrann. Eieren av låven opplevde det som et overtramp at familiens tragedie ble brukt som «helgeunderholdning».

PFU uttalte imidlertid at avisen måtte kunne bruke nyhetsbildet i kryssordet, fordi publiseringen ikke var gjort på en respektløs eller presseetisk krenkende måte.

Ingen hadde mistet livet i brannen, og løsningssetningen var et sitat om samhold i bygda fra gårdeieren selv.

PFU understreket at aktuelle hendelser ikke er forbeholdt nyhetsjournalistikken. Også underholdning må kunne ta opp det som skjer i samfunnet.

Les PFUs uttalelse her.

32 fellelser
Hele 32 aviser ble denne uken felt for reglene som det syndes mest mot i norsk presse: kravet om samtidig imøtegåelse (VVP 4.14) og opplysningskontroll og kildebredde (VVP 3.2).

Hvis noen utsettes for en sterk anklage med faktisk innhold, kreves det at vedkommende får vite om anklagene før publisering og muligheten til å forsvare seg. Forsvaret skal publiseres samtidig med anklagene.

Nidaros skrev om en kvinne som hadde brutt ut av Jehovas Vitner. Kvinnen fortalte om et vanskelig forhold til både menigheten og familien.

Nidaros hadde kontaktet menigheten, men ikke familien.

Selv om ikke alle påstandene var like konkrete og etterprøvbare, påpekte PFU at det handlet om sterke anklager og personlige forhold. Familien skulle fått mulighet til å forsvare seg, og det ble fellelse på VVP 4.14.

«Tvillingpunktene»
Nidaros ble også felt på VVP 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde, et punkt som ofte går hånd i hånd med VVP 4.14. Den som utsettes for en sterk anklage, er gjerne en sentral kilde for å kontrollere opplysningene i saken.

Av den grunn kalles VVP 3.2 og 4.14 av og til for «tvillingpunkter».

Nidaros’ artikkel ble publisert i 31 andre Amedia-aviser gjennom konsernets stoffutveksling. PFU understreket at den enkelte redaktør har det etiske ansvaret for sin avis, selv om artikkelen er laget i en annen redaksjon.

Alle avisene må nå publisere PFUs uttalelse, og det kan ha vært ny rekord i antall fellelser på en gang.

Les PFU-uttalelsen her.

Øvrige saker som ble behandlet:

• Med Israel for Fred mot NRK. NRK gikk fri for en formulering om at Israel «stadig nekter å slippe inn byggematerialer» til Gaza. Les saken her.
• Anne Brit Reigstad og Olav Reikerås mot Bergensavisen. Avisen hadde ikke gitt en Sp-politiker samtidig imøtegåelse og ble felt på både VVP 4.14 og 3.2. Les saken her.
• Filter Nyheter mot Document. Document hadde ikke gitt samtidig imøtegåelse til Filter Nyheter da de publiserte udokumenterte anklager om samrøre med kilder. Fellelse på VVP 4.14 og 3.2. Les saken her.
• Sykehuset Innlandet mot Gudbrandsdølen Dagningen. GD gikk fri for publiseringer som inneholdt anklager mot ledelsen ved sykehuset. Les saken her.

 

Se PFUs behandling her: