Forholdet mellom medier og kilder
PFU behandlet i sitt augustmøte flere klagesaker som gjaldt pressens innhenting og bruk av informasjon fra kilder.
Mediene må ha et korrekt forhold til kildene. Det handler om medienes tillit og troverdighet. Det betyr selvsagt ikke at mediene skal la seg diktere av kilden, eller unngå å stille kritiske spørsmål. Mediene skal behandle sine kilder skikkelig. Tydelig og etterrettelig er to stikkord.
Sofie mot VG
Den mest omtalte klagesaken onsdag var klagen fra Sofie mot VG. Klagen gjaldt både en nettartikkel og en granskningsrapport, begge publisert i VG. PFU mente VG hadde tatt i bruk uakseptable metoder for å få et sitat som Sofie ikke ønsket å medvirke til, og som hun heller ikke kjente seg igjen i. Det førte til en feilaktig fremstilling av selve saken, en feil som VG rettet og beklaget altfor seint. PFU mente VG påførte klager en ytterligere belastning gjennom arbeidet med og publiseringen av rapporten. Totalt ble det brudd på fem punkter i VVP.
Minstepensjonist som kilde
En minstepensjonist var kilde i en artikkel om eiendomsskatt i Åndalsnes Avis. Hun ble avbildet både på forsiden og inne i avisen med titler som «-Lever på billigmat» og «-Jeg har ikke råd til ordentlig mat». Klager skriver hun opplever omtalen belastende fordi hun er fremstilt fattigere enn hun er. Hun hevder hun ikke har sagt det slik. Avisen innrømmet at det ikke var dekning for tittelbruken inne i avisen, men mente premissene for intervjuet var tydelige, og at klager visste hvilken sak hun deltok i. Kilden hadde heller ikke spurt om sitatsjekk.
I mange PFU-saker står det ofte ord mot ord i hva som har blitt sagt i intervjusituasjonen, og det er vanskelig for PFU å konkludere med hvem som har rett. Men PFU skrev følgende i denne uttalelsen: «Hvis en helt uerfaren kilde blir svært overrasket over hvordan egne uttalelser gjengis og fremstår i publisert form, kan det være et tegn på at redaksjonen burde ha gjort mer for å forsikre seg om at kilden hadde rammene og premissene for intervjuet klart for seg.»
Det ble imidlertid ikke brudd på 3.3, som gjelder premissene, i denne saken, men en fellelse på 4.4, som gjelder dekning for en tittel. Et tittelsitat skal gjenfinnes i stoffet/brødteksten. PFU mente også at avisen gjennom titler og presentasjon ikke hadde opptrådt i tråd med omtankekravet i VVP 4.1. Det ble både pekt på klager som en uerfaren kilde og den belastningen feilaktige uttalelser om ømtålige forhold påførte klager.
Skoleelev som kilde
En mindreårig gutt var kilde i en artikkel om eksamenstrekk i Bygdeposten. Gutten var avbildet gråtende på forsiden og inne i avisen med tittelen; «Steffen gråt for tysk». Han reagerte på fremstillingen av seg selv, og mente han aldri hadde sagt ja til et slikt oppslag. Han hadde sagt «samme for meg» da journalisten spurte om et intervju.
For PFU var det imidlertid uklart om klager, i den situasjonen han var i, var klar over at han ble tatt bilde av gråtende og at dette skulle brukes. Når journalister snakker med unge, uerfarne kilder må man være ekstra tydelig, også på bildebruk og kontekst. Når omtalen i tillegg gjelder en sårbar situasjon, der klager er hovedperson, forsterkes kravene til varsomhet fra medienes side, også med tanke på presentasjonen. Bygdeposten ble felt på punkt 3.3. og 4.1.
Personlige historier
Når et intervjuobjekt omtaler episoder fra sitt privatliv kreves en presseetisk årvåkenhet, spesielt hvis omtalen rammer tredjepersoner. Klassekampen ble felt på grunn av en kildes påstand om sin tidligere ektemann. Den tidligere ektefellen klaget til PFU. Han mente det påståtte var feil og krevde samtidig imøtegåelse. Det ble en klassisk PFU-fellelse: VVP 3.2, kildebredde og opplysningskontroll, og VVP 4.14, den samtidige imøtegåelsen.
Kommentarsjanger
Tidsskriftet Brannmannen gikk hardt ut i en kommentar på Facebook med støtte til en av kandidatene til brannsjef-stillingen i Bergen. Den andre kandidaten reagerte, og mente omtalen av hennes kompetanse var misvisende og feil, og inneholdt sterke beskyldinger hun skulle fått forsvare seg mot. PFU viste til den pågående debatten om ansettelsen. Det var tydelig for alle at kommentaren inneholdt subjektive ytringer og ikke en beskrivelse av faktum. PFU mente dette var et angrep som utløste tilsvarsretten, VVP 4.15, retten til å ta til motmæle etter publisering, og ikke imøtegåelsesretten, VVP 4.14, retten til å ta til orde i samme publisering. Les mer.
Identifisering
Hovedregelen er at mediene skal navngi kilder i en sak. Man skal imidlertid være varsom når det gjelder omtale av barn (4.8), og personer som omtales i forbindelse med klanderverdige og straffbare forhold (4.7). I en klagesak mot Dagbladet, der klagerne reagerte på identifiseringen, mente PFU at navngivningen måtte aksepteres fordi det fremgikk av artikkelen at klagerne ikke hadde gjort noe galt. Det var andre personer som ble anklaget for inhabile ansettelser, og PFU mener Dagbladet måtte kunne fortelle hvem som ble ansatt på inhabilt grunnlag. Dagbladet gikk derfor fri. Det samme gjorde NRK i en parallellklage. Les Dagbladet og NRK
VG og Journalisten gikk også fri i en klage som gjaldt identifisering. Les VG og Journalisten
Små feil kan ramme hardt
Dagens Næringsliv (DN) skrev at et selskap var saksøkt av svenske myndigheter. Det var feil, det korrekte var at det var sendt et varsel om søksmål. Rent bokstavelig kan feilen se liten ut, men feilaktige opplysninger av denne typen kan ramme næringslivsaktører hardt. Klager fikk imidlertid slippe til med et tilsvar i etterkant, men PFU mente dette ikke veide helt opp for overtrampet. Kritikk på VVP 3.2.
Sjekk av faktasjekk
Estate Media publiserte en påstand om at Maxbo ved Sinsenkrysset var pålagt å lage 88 parkeringsplasser til sykkel. Faktisk faktasjekket påstanden og fant ut at den ikke stemte. Ingen hadde pålagt Maxbo dette, det var kun et forslag. Estate klaget Faktisk inn til PFU fordi Faktisk utelot fra sin artikkel at det kun var bruken av «pålagt» i tittelen som var feil, ikke saken som sådan. PFU merket seg at Faktisk underspilte nyhetspoenget i Estates sak, og forsto at klager skulle ønske at dette kom bedre frem. Men mediene har rett til å velge vinkel i en sak så lenge Vær Varsom-plakaten følges, noe Faktisk hadde gjort.