Et presseetisk skjønn
Regler kan være enkle å forholde seg til. Skjønn er vanskeligere.
Noen av sakene Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler kan kalles enkle i den forstand at man raskt ser om Vær Varsom-plakaten (VVP) er brutt. Har man ikke kontaktet den som blir sterkt kritisert i en sak, kan det være relativt enkelt å konkludere med brudd på VVP 4.14. Er det større, opplagte feil, som ikke blir rettet, er det et brudd på VVP 4.13.
I andre saker må PFU vurdere ulike hensyn opp mot hverandre: hensynet til pressens samfunnsoppgave, informasjonsansvaret, versus hensynet til berørte. Ofte vil sakens alvor, omfang og karakter vurderes opp mot omtaltes rolle og krav på presseetisk vern. PFU skal ikke beskytte det kritikkverdige, men PFU må vurdere om en klager er påført unødig belastende og skadelig publisitet.
Omtanke i presentasjon
En klage fra Lasse Kjus mot Finansavisen var en vanskelig sak. PFU mente det var presseetisk akseptabelt at Kjus ble identifisert i forbindelse med omtalen av et selskap han var deleier i. Det publiserte var heller ikke feil.
PFU mente imidlertid at Finansavisen opptrådte kritikkverdig i presentasjonen saken fikk. Artiklene på både nett og papir ble frontet med et stort bilde av Lasse Kjus. Bildene gjorde at Kjus ble koblet svært tett til problemene selskapet sto i. Dette til tross for at han ikke kunne sies å være ansvarlig for de omtalte problemene. PFU viste også til formuleringen i bildeteksten om å «kutte svinger», som kunne leses som et hint til Kjus sin måte å opptre på i forretningslivet.
PFU mente den omfattende bildebruken og bildeteksten var problematisk, og at presentasjonen skapte en uforholdsmessig sterk kobling mellom klager og det potensielt kritikkverdige. PFU merket seg også at Kjus ikke var kontaktet før publiseirng. Det ble kritikk på VVP 4.1 som handler om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentajson.
Omtale av barn og unge
En annen sak, som heller ikke var enkel, var en klagesak mot Dagbladet., en barnevernssak. PFU var ikke i tvil om at Dagbladet hadde satt søkelys på et svært viktig saksfelt.
Saken var imidlertid følsom og en person tidlig i tenårene var i en sårbar situasjon. Den omtalte var anonymisert for en større krets, men PFU mente det ble publisert nok kjennetegn til at det var mulig for en begrenset krets å forstå hvem det var. Av denne grunn, skulle avisen vært mer tilbakeholden med detaljer knyttet til tenåringens situasjon og historie.
PFU mente at den indre krets kunne bli kjent med forhold fra tenåringens historie som ikke nødvendigvis var kjent fra før, noe som kan gi en belastning for omtalte, på både kort og lang sikt. Det ble brudd på VVP 4.8, om konsekvenser medieomtale kan få for barn.
Feil og rettelser
Når det gjelder feil, og rettelser av feil, må PFU utvise skjønn. Noen feil er av mindre betydning for berørte, og konsekvensene kan enkelt begrenses ved at feilen rettes og beklages. Andre feil er så store at rettelser og beklagelser ikke veier opp for det opprinnelige overtrampet.
To klagesaker i PFU-møte på onsdag illustrerer dette.
Dagen publiserte en feil og rettet. Avisen gikk fri. PFU mente rettelsen var god nok, vurdert opp mot feilen. Feilen var ikke spesielt alvorlig og heller ikke særlig krenkende for den som var berørt av den.
Avisa Ruijan Kaiku publiserte også en feil, og rettet den opp. Likevel mente PFU at det var et brudd. Dette fordi selve feilen var såpass stor og alvorlig for den som var berørt, at rettelsen ikke veide opp for overtrampet.
Polemisk hale
Et forhold som var enklere å vurdere, handlet om publiseringen av en redaksjonell kommentar til et tilsvar publisert i tidsskriftet Arkitektur N, en såkalt «hale». Slike «haler» kan fort ende med et brudd på VVP 4.15, spesielt hvis «halen» gjendriver innlegget eller tilsvarets meningsinnhold. Ettersom det bare er redaksjonen selv som kan imøtegå et innlegg umiddelbart, tilsier god presseskikk at meningsinnlegg skal få stå uimotsagt idet de publiseres.
Arkitektur N ble felt på VVP 4.15.
Identifisering
Haugesunds Avis omtalte en mann som var gått personlig konkurs og skyldte flere millioner kroner. Mannen var anonymisert, men omtalt som en tidligere revisor. Klager reagerte både på det han mente var identifiserende omtale, og på en påstått avtale mellom ham og avisen om når artikkelen skulle publiseres. PFU mente anonymiseringen var god nok, og kunne heller ikke se at noen avtale verken var etablert eller brutt.
Tøff vinkling – men innenfor
E24 publiserte en artikkel om en investor som hadde fått aksjonærer til å investere stort. Aksjonærene hadde ifølge E24 tapt alt, og E24 omtalte hvordan pengene forsvant.
Det var imidlertid ikke slik at selskapet var konkurs, men det var et tap på 97%. PFU mente at ingressen var tøff, og på grensen, men mente likevel at det i dette tilfellet var akseptabelt. Det kom tydelig frem i artikkelen hva som hadde skjedd, og klager fikk gode muligheter til å svare for seg. Les mer
VG var også klaget inn for en henvisning til artikkelen på E24, men gikk fri. Les mer